Aleksander Aamodt Kilde: Tilbake til skolebenken

I jeste stålene i dag sitter denne å være fremste for å kjøre i Alpint gjennom tidne. Han har vundet verdensköpens samlagt, storm i 2021 verdensköpseire, med Dallir fra Ål og VM, flere særre både utfor åsjupige køppen. Siste vinter kjempet han sette bak i verdensköpen etter 684 dager langt skademarrerit for å sjake av et fall i venge i 2024. Det var rørende å se. Han har også kjent for å være en annorges roeste idresodøere på Styrkeromme. Det er utrolig hyggelig å se økensjæst, for det gjennom mine tol og etter seg som sportformalist, så er han lett blant i hyggeligst utørende. Jeg har fått lov til å jobbe med, velkommen til Guklø og Alexander og mot Kilde. Ja, dette er rødpør. Det skulle jeg bare må driva blø. Ja, takk, takk, takk. Hyggelig å se det. Takk for det. Vi setter prisport å ta det tid til å komme innom. Hvordan går det med det? Nå går det veldig bra. Det er faktisk om du deler å være i mye Norge. Jeg er mye på det svoet, men jeg har jo vart det selv. Det er for å greit, men man kjenner den om han kommer hjem, at Norge er ganske nøys faktisk. Hva er du sammen med når jeg er ute? Det er egentlig familie og venner, og litt enda er det ting når man ser rettret, det ting når man bare opplever når man er i heimene i heimene. Exant, hvor du er på skor, du drar inte byen, du har det i det ting, du har det før, det er mange ting som bare. Hva har fått den til denne her? Nå er det egentlig grønt, og har blivet varmere luftet av soldat kjinnet. Nej, livet leker nå. Deilig. Du er som du ser mye på i reise, for ikke er så mye i Norge. Du har jo en partner, så hun har frandre sin av hver. Frøy, sammen. I teres, vi har jo vært gjennom det her, i samt teres, og nilsiak, og bare okay, blir det dagens bygda, eller blir det bergen, okay, det blir urslo. Kona, jeg har vært blir det målde, eller blir det mås. Det blir mest som syvligs måset. Jeg har kasselene av urslo. Har dere hadde den samtalen? Ja. Ja, vi har aldri taget opp hva spørsmålet det er, eller? Hvor skal dere båda? Hva borde det? Har det begyntet dere? Det er jo noe vi tenker på ofte. Men vi er egentlig veldig pricksibler. For vi er en til helt for barn og de skal på skole, så må man finne noe som måtte er litt mer stabilt. Men fram til det, så vil jeg påstå at vi kan være en anskeprisibler. Vi har muligheten til å være nørge. Vi har muligheten til å være USA. Vi har muligheten til å være også på en neutral basi i Strikets. Akkurat nå, så tar vi det klinke nummer å. Deilig. Men bortse fra Norge, du som har reis så mye med jobbenden, og som gjør det fortsatt, og som noe har fått et tettere forhold til USA. Hva får vi litt sted i hveriden, og hva er det bortse fra Norge? Er kolderad, og har jeg fått et ganske nær forhold til la. Og jeg har familien fra før. -Hvorfor? -Jeg har jo noen med. -I dikter? -Ungker du? -Jeg har det blitt fettendt i pappa. -Jeg har vært spidsmiden med ham. Jeg har vært på tredningsammen. Det har jeg ganske tett forhold til. Og så er vi der mye egentlig. Jeg har vært der i siste tjerne, så jeg har vært der i måten på trent. Og så, naturlig, så er jo mye der da fra. Så jeg har vært mye der en sommarnaså, siste per måne. Så trives veldig åter, klima, fantastisk klima, og veldig bra å trenne, fordi du vet hvad du får. Men å vakre de måninger, så er det det opp til sola. Så det er nice. Og så er det. Ja, så mennesken der er egentlig, man skal se. Det er litt likendormen faktisk. Beldig sportig. Det er sier det på matet, det er det sier gjørslo. Jeg kan aldri løper noen til tanket, så det er som tredning og det er motion. Det er samman. God radde. Jeg nevnte det inte. Det var å røren og se det tilbake, jeg nye valgenskapen. Etter det alle disse dagene ute. Hva starter du snå på kroppen, formen og veien inn mot en ny winter? Fjordøre var jo specielt. Det var jo mye opp og ned. Jeg var superappet, man har kommet tilbake igjen. Forlanger kjippebeina, kjennelig dvignan, sikt det. Men så kom det plusyt til et punkt for det jeg kjente at det her er ikke her i forberedet for helt enda. Så derfor måtte jeg som bolde plugg, og så starte litt fra scratch. Nå har jeg fått litt tid. Jeg er rett og sett. Jeg troede det jeg ikke tidag på langere enn bare for å. Jeg tro på fjeller med min moro far og bare. OK, nå skal jeg bare ta fram det korte sjær, det er det lettere sjær. Tror du meg, da verkar det godt å gå på dem. Det var en veldig fin dritt, en kjøyt og da, klassis på dykter. Jeg prøvde veldig det. Entom man kjetter. For denne klassis, jeg tror jeg hadde litt for mye skids. Jeg hadde ikke det. Du skjøyte litt. Du skjøyte litt, for å starte på nå. Så klassiske, det skjer gentre. Det er noen skjært. Det synes jeg var det gøy. Det er litt skidsspeceifikt, for det er mye skidsplittninger og bra treningletret. Så jeg fikk skjørt på det, men jeg klarer ikke å gå med laveren 150 bils. Jeg er kjennæret. Jeg prøver, og du har 50. Har du jo sånne to eller? Nei, nei. Vi har oppe på sånne tre. Det er litt hindig. Jeg har hundra 190 maks. Så var det sånn, hundra 5. Det ligger jeg sånn. Det er veldig hundra. Ja, det er sånn. Prøver det så bra roende. Det går ikke. Jeg er på nøyne og grønner dere oppen. Så du kom det på langere skjipikoppla litt av, hvordan gikk veien videre derfra? Ja, det var det jeg måtte prøve å finne litt hva jeg ville gjøre. Hva jeg kint på i det å knyde forstyr til. Hva er det til, hva er det til? Jeg er kruppe med på det, jeg er hodet med på det. Det i tiden var jeg også en del av det. Prøver å finne litt ut av hvor det egentlig var og hva jeg egentlig ønsker. Og så becenter jeg med egentlig 17 av de tidagene på at det faller eller nå klinker vi til med de kloppleg. Og så syktur er det vi fram til den november nede, som kommer. Med på måte bygge fra scratch og så fra oppen det vi sverer på plassen. Så vi er på gode veien nå, vi har hadde mye trening på kvittfell. Vi lå trent til der fikk veldig fennende skida i det å være på nå. Med mye utfører var mye hopp, mye forskjellige underlag. Fikk litt selt litt debakene i det slet. Det var helt flere som mange dager har katt på tre år. Så det var ekstremt. Og det var det sånn at jeg kan nå. Nå er vi faktisk inne på nå. Og nå begynner det å komme så bra. -Så bra. -Då var de dagene, og så er det jo den forsikkene. Det er jo imatt at det skade i venstre skulder og høyreben, så er det jo den diagonalen. Den har vært der den som er det dyrt for det den har det som ikke hadde. Det var jo ikke så mycket vett nøyaktig hva som skade, hva du fik i vegen der var det som skjeddde. Jeg fik skulderen kraft ut og ledd, så der røker jeg egentlig alt. Og så hadde opprasjon på den venstre skulder. Og så ikkje jeg nette, jeg hadde 110 kjentet i timen, så det var jo mye krefter. Så jeg kjener helt kroppen, men man skal kjøre det. Og når jeg trepp for nettet, så går kjja så byer kjget hasson, og så faller den av. -Venstre skjjer bøyres av høyresjøle, så. -Ja. Så jeg misste, jeg har faktisk en kjip på benen, tro jeg husker ikke. Jeg misste være for en kjip, og den kjien, den kjepare, kuttene, hva som var i gennivet. Så det var jo det som var kritis der og da, for det var det jo mye blå. -Det var jo. -Nei på det du alder, men det var fapt. Og den var frit på rettig bernsykkes. Det var fantastisk for en kjyrger der, som bare dider Magic, var inn og fixer trikse. Så leggen er noe byener å komme, men jeg hadde jo nervisk alder, så tænner jeg bare hang. Så det en sekundermutere var jo så vittløsene i lang tid. Jeg satte ulysser, og jeg tykker at det var noe grøy. En ulysser var ikke en ulyssjære på noen av. -Ja, i gennivet. -Jeg var litt sånn. Uten var min reddenengel. Det er noe flotte. Det er sykt. Det er sykt, jeg faktisk verket er jukkele tok, og det er sånn du ser å tuker. -Ja. -Om er det en nesene? Ja, så det var jo, det var sånn nytt for mellene. Så jeg er ble litt så nysik på alle som faktisk komprasjer og meg exent. kommer til å ta et herne til å byen og byen og byen og byen og byen og byen og byen og løfte armen. Leggen kom bedre tilbake, det var fortsatt ikke i følelser i leggen, men det er også en storisk følelser, men noe av byen og byen er funksjonen å komme ganske bra tilbake. Så når ting spuntet blir bra da, så var jeg på tur over dammen til USA, og hadde at den kjempet bra som regjeme, at store steg kommer til USA, kjett litt sånn, det er et land som ikke stemmer i skyld her nå. Og da etter noen uker, så med litt regning og litt vil og litt fram og tilbake, så dro jeg innom en legge der borte på stedmen klinik og fikk en liten konsulter, hvor du går inn og sjekker da, og da skulle han sjekke både hvor han funksjonen mør og kente på, og den var jo både hoven og rå svagt, som er tenk på ekseptomalt, så tog han ut. Veske fra Skullern, man den var bare puste, så var den heftige infektjoner i denne, så man satt seg beine og så man gav din i beine, så det var dem at vi inn og renser to ganger, antibiotika hadde jo sånn peklen, sånn du får når du har kraftpandling, for å kjøre egen intervene nøss, og det gjer en burde. Det var det to uker med det, og så dro jeg hjem, og så vi gikk igjen helt bort, og fikk en kattebud igjen, og så var det tre måned med det, så jeg syns i lang periode med bare smæk smæk smækta, og det lærte jeg med jo, det var. Og så har du det med en talte, og sånn du med en talte i sommerverd i ulike processer. Ja, og så du går så opp og nede, du får den nere følgelsen at nå er vi på noe, og så får du en hammer i allsikte, og så må du gjøre det sammen endelig. Og det som hadde vanskelig starten var å acceptere det. Jeg slet ungkelig med det og bare tenke nå har jeg smibindensninger og det er greit. Jeg tenkte litt sånn, nå har vi smibindensninger, og så jeg er så drittlede, og det var lenge den følgelsen, og så måtte jeg å prate med litt mennesker og ta kontakt med de folk har jeg har rundt meg, og så prøver jeg å jobbe med en aksepte, noe er det faktisk. Nå fokker det jo noe som en alpenis som altså du vil ikke gjøre det. Så har du det å acceptere at ok, det er skorbenken jeg, og jeg gjør det andre ting, og prøver at vi har vært litt fallene til å å jobbe med deg. Også funker jeg til å jobbe med at du kan nå, så var det jo inn noen jobbe rasjonen med skolerne, så nå har jeg jo annet om minne skolerne helt allers, for jeg har ikke mange som har en hemmet skinger skolerne, men jeg. Så det er. - Hva har du det? - Ja, faktisk det. - Så jeg har hente at jeg har hente greift for korspondelsen. - Ja? Jeg har gjort det samme bare. Jeg har butatt noen i skolerne, og så var det. - Mennesker kroppen? - Ja, det er spredt. Det er så kult, eller sånn, at det går i annet. Så grint at jeg kan gjøre sånn her nå, er på grønne hemmespringninger. Hemmespringen flyttir armen, men det er en frem måtevaker på å bort armen. Det er helt sånn, det er spredt. Men hvordan mærker du nå at de dagene på kvittel og sånn, hvordan er det du mærker av, ok? Nå er det på vei et sted. Jeg mærker egentlig denne følelsen, du får denne flyten. Jeg vet hvordan det er, liksom til toppen i et så andre litt om å finne denne. Du klarer opp mot å bestemme over din egen bevegelse, igenom hele vinteren, så føler jeg at det er hangbar på. Jeg føler at det er litt som alt var et halvsken for sent, så når jeg gjorde en bevegelse så var det bare for sentet. Det føler jeg at Kine bare var en foran med hele det. Men nå er det sånn jeg var foran på typen å klarte opp mot å kontrollere ting til slutte. Og det er egentlig for meg så håndt, egentlig bare om repetition. Det å få mulighet til å trene nok og gjøre det man skal ut for det. For det var sånn, ok, jeg kom tilbake på den tiden her for et år siden, så var det jo et trentig å gjøre og ting. Men det var alt var begge en trentig, så var det som prøv å finne ut av hva som er begnensningene. Men nå kan jeg begynne jobbe med detaljer og gå omkling for ok, nå kan jeg bli bevegde da, og inn mot performensta. Og det er ganske digga å kjente på, for den følelsen jeg har hadt siden før kresje. Men vil ikke en følelse, er det jo jo kjøter du noe med prosjektet, frem mot november, til vinteren og hva er, måtte, hva er det nulte matet, følelsen du kan sitte igjen med etter vinteren? Er det det nærmøy, blik, er det prestasjon, er den følelsen, hva jaktur du? Jeg er kimp på være konkurrensdiktig, men jeg er kimp på å komme tilbake inn og være den Alexander som jeg præder være, den som Gagas, den som varmå kjempe om sære. Jeg vet at det er kantalitid, det er litt mer enking å sønne det, men samtidig så den følelsen jeg kan stå på å starte og sitte med siden at det er det rent før. Og faktisk mener det, og at det stemmer, for jeg gjorde det vinterer, og så har vi en gang, og vi må gå igasselig sammen, men da var han alltid i bakkode, så var den etter enda så at med deg, så du er ikke klar for deg. Men den følelsen jeg kan på å gjøre, og den har jeg aldri gjort dem egentlig, på Gudfell, så er det vi er. Ja, det er mye på noe. Så får vi se det, når vi kommer til å virkelig konkurrenser, så får vi se, men jeg er fattet litt mer over på noen. Vi græder oss til å se det, og følge det vinteren, men vassier om din kjærlighet av pinta, at du gjør det her. Det er det gøy, og det gøy, og det gøy, og det er fantastisk, men det er det gøy mest. Jeg har været på et tur med kører som på måte gjør akkurat sammen, og vi, det eneste mål vart, er å bli litt veldig. Og den følelsen vi kjenner, og det er så edder seg. Jeg kommer når du større på måningen, du har det trinke å tenke over hva du skal gjøre, og det er det som du står opp, du gjør din rutiner, og du drar det tilbake inn, og så er det sammen med timet. Det er det gikk. Nå får jeg litt frisninger, og jeg syns faktisk det er det gikk i mest borten. Komke ranger, det er greit. Det er dritt gøy å vennne, og det er det man gjør og derfor man gjør det der, og syns det gøy. Det er den så på sliten prosentel av hele livet som oppnister, og i restover kjenner det litt trev, og det har kjennet på at man bare når mål man har satt seg sammen med timet, og vi har en sattesjjøn og et mål. Ja, det er man sammen, når man har lagt opp og der og forlikke. Forlikke og stedene samlinger, helskapet. Det jeg måtte kunne jobbe sammen mot å nå det må det man har satt seg. Ja, det er man sammen. Ja, og trodde det der er en samme konkurrent. Det syns det litt. Ja, det er ikke det vi drar. Det er mærke noen jeg er YouTube henne er K og M og Døm, og tror jeg er det gi meg så mye å bare bör i Milieu, og kunde litt som var sånn si hei og bare "Ohh, det var lenge seg, det så bare får den karinene". Men ja, hvordan tror du liksom ikke det når man helper, bare skal jeg slå. Men når man tar et steg ut og så får dindelå, når du vil skabe og søtte hei måsjett på seg, men så kjenner man så ekstra på at man samler å bör i en del ades. Så det har jeg måle mening med det man gjør da. Ja, jeg har vokst opp med bare kunde kjøret på siden, og bruker gruppen sen. Så når man får det litt drivet fra seg, så er det veldig lätt og miste perpes, da går du innen som føles jeg at du var det enkelt driv med. Og da jeg den føles jeg er livsfalle, for da vokter du på morgen, så har du egentlig ikke noe måle mening med det du gjør. Så hvorfor vokner du bli sånn? Det er veldig drassigst. Ja, det er den følesen, kanskje noen man legger opp det. Og det har jeg lyst til å spørre deg om senere om, men den følesen av den identiteten du har levt med hele livet. Den blir jo pludselig bare et satt i sida. Og så i stedet for at folk kommer å se hvertag. Vi rattere enn du er helt råd hvor de får det til, så får det spørsmålet om hvor de går med skuldene. Ja, hvor de har det egentlig. Det er veldig vant å sida den tusen takk og det er det de liker ut til. Ja, men så får det den følesen av at det er litt andre oss. Ja, ja. Det er jo mange av lyttelene våre som kan kjenne seg gjennig ikke det å få solvårlig skavet som du fikk, men det å bli skada da. Og måt akzeptere, ok? Nå kan ikke jeg løpe lenger. Eller jeg kan ikke trønne styrke på den måten, men jeg kan ikke gjøre den øvelsen, eller jeg kan ikke konkurrere sånn, eller jeg kan ikke være med på dette lenger. Hvordan fikk du den aksepten som du sa til å slet med å finne i starten? Jeg prøvde at fokus på tingene jeg kunne gjøre det noe med, og så var det der og da så var det for meg å prøve å finne en purpest. Så da var det for meg å bare er det noe skolet jeg kan gjøre. Er det et landet jeg kan starte med som er en utfordring som jeg kan gjøre på lenge, og som kan kanskje endre litt på den livsstilene jeg hadde. Så det var en klutkundespunkt med ren, og så prøv å legge litt med det som skjer etter etter karrieren. Det synes jeg funker greit, men det funker ikke bare greit en par åde, og så blir jeg utområde. Jeg var så kimp og jeg kjente litt som jeg samler. Hva så skoer du og hva skal se etter karriere faktisk ut, hva er det du byter med? Jeg var på London skole over kundammyks, så tok jeg det var at du kjører om den kurs. Om en de var finans. Det var veldig bare å få en liten oversikt på hva som faktisk er, hva de forskjellene er og så. Veldig enkelt, tror jeg, for det er det som er toppnartsin for en de, men det er der investeret mest, og det er der jeg må ta ha en litt kunskap. Og så tenkte jeg hvorfor ikke, og så passade jeg gert at jeg var helt bervig for meg, og så var det. Jeg var andres, og jeg var med lersing. Og så var det sånn jeg, jeg har jo kjøt sin videre igjen, så har man jo ikke satsene å prøve å lære tingene med en bok for. Man har jo okay, man har andre set i bakken, og man har prøvet på tingene, og man har gått til cirkrum, og det er så mye å kjøre oppen. Og det er lære, man har fået på maten en liten insikt i hvordan man noen tærer ting, men når du kommer til det jeg skulle lære ute fra det å lese, det var en synes, jeg siste. Ja, så det var mye koppelig på hva her. Ja, det var spennende. Hva det prøver? Ja, det var inden vi var i ruke. Det var som dyken om det var 8 uker, så var det en kallerene som var fredna, så skulle du være i en yrkens tema. Ja, og det var en oppgave på riken, og så skulle du reinen ut og verdien på en enn da, og så skulle du sætte det sammen i system. Ja, så det var, jeg hadde oppgave var i ruke, og det synes jeg var litt næs. Hva hadde man mandat hyskje noen at det var som fredna, så hadde du frihelgen, og så skulle du prøve det. Kult at du fannt projekte der. Men vi har mange hester i store, så ser jeg at jeg lærer mer av motstanden, endte å få det ting. Lærer mer av motgangen av å vinne. Hva lærte du mest av gjennom den par åme? Så jeg lærte, og det er veldig sikkert om meg har sett denne, og det er veldig viktig at man klarer å acceptere det utfordringen man får. Og det er veldig veldig ofte er en utvei, så lenge man har vil litt løp å finne. For det er også veldig lett å tenke at dette får ikke dill, i sinne for å tenke at dette skal jeg få til. Ja. Og den forskjellende er slet litt meg på mot å balansere osjonlerere da. Det var veldig ofte det satte meg selv at dette fokke jeg til, ever. Hvis jeg klart å måtte å skru om den positiviteten, er det den negativene holdningen til den, til noe som var mer konstruktivt. Så hadde jeg også en mer fremgang, og det var mer jeg snakket med meg skjer på en litt mer positiv måte, som gjorde at jeg da faktisk klart å gjøre noe med det. Og så var det jo, hvis man skal se rejent fysisk på det, så var det jo de begrensningene jeg hadt, noe gjennom siste to årne, har jeg vært i delet. Og det har vært hun modet, og så modet har bare virkelig stor på processen og bare en dag så kommer det til å bli bedre. Den har vært rikt for meg, og så bør det være skikkelig to modet, og det er jo som fokker til meg, og det har vært to modet. Og det er jo veldig riktig, og det stemmer jo, men det er veldig lett å siden, og så blir man utom modet, og så gjør man det dumt, og så må man være enda mer to modet. Og så er det to modet spreden, og jeg har vært påkente på den. Ja, det er sånn jeg godt oss. Men dere har jo, hvad skal vi si, det er jo risiko sports. Du har jo ikke noen første som går i nettet, og skal ha det her. Det er heftig, det er heftig. Og da har jo det en ekonisk världenske på den måte, at dere riser jo veldig veldig ofte tilbake til de samme stedene. For eksempel Axelund Swindald, din till det lagkambrate, og gode venn, han hadde veldig stykt fall i Beaver Creek, og så må man ha kjørelære dem, og det er etter på eksempel han er tilbake. Så vannt veldig henne å rette det. Hvordan ser du på den, og skulle rettune nere til vengende vinter? Ja, og den Axel-hyskje jeg sa til meg, det er han gjorde den feil. Det var bare en procent eller veldig løpet. Og det er jo litt det samme som jeg skal tenke på, at den svingen jeg falter, det er bare en sving av mange. Så det går jeg annen om vi ser på den måten. Han sier og sådanne veldig greu tal. Jeg er kanskje litt motsatt, jeg er så greu tal, og så jeg må finde min veldig selvfølgelig. Men jeg har jo tenkt på det, at det er jo selvfølgelig en liten del av uthelt løpet. Og at det kan være med på, ja, hvis det er litt en svingen, så kan det ikke være noe problem. Men ja, det kommer til å være feil, så det er noe vært. Jeg tror på mindre lærer prøve at vi sålser og prøve å se for seg litt hvordan den feil sånn er, da. Og kommer tilbake til vengen. Hva er det jeg kan se på meg? Og så er det jo forskjellige scenarioer, da man spiller og har forskjellige scenarioer ihold til tilheltig. Ja, når man er kimp og priserer, er det kimp og gjørting. Og da har jeg haltet for at man kanskje er vegin til at man neilerer det. Så har jeg prøv å være da ofte det du spiller igjen om de scenarioen iholdet, og mer er klarer du opp mot at fordøye det som er kjere, når du kommer det tror jeg. Men sånn du ser at fordøye seg på de første man tror kan du ikke hva som først du tror du kommer til å du ikke får dindelda. Det er jo det man månterer først. Det jeg må tertig kan lønne er kulde skal tilbake det vengen, der er det jeg bare. Der er det ikke jeg spiller på det, ja, det er det jeg skal spørre. Vi sender begge, vi sender en fotograpp, og ennre fotograpp. Vi sender en fotograpp. Stil det jeg har spørsmånden her. Ja, ja. Helt sånn tenker jeg. Ja, gode tv. Besiktig, eller så jester du. Ja, men jeg så får vi satt på det. Og så er det jo. Og så er det jo det som jeg har sagt mye om i laget. Vi har jo. Vi har inn på det jeg har prøv å komme den sere godt med varandre. Jeg tror det blir kj. At man har åpent om følelges det ganske tidlig. At man er åpent om å knjøre det sammen som et team. At man har den supportet man trenger. Det synes jeg er det jeg som skal kjøre den løpet. Og det jeg som har det i dramatiske opprevlesene er prøv. Men jeg tror det så lenge jeg klarer å ha et team som påmåttet er så nærmært som ule. Både mentalt og fysisk å tilstede verre så sånn ting. Så tror jeg jeg kan gjøre det litt til det på mellem. Og også for dem å ikke være for en nervøse. Vi har inn på denne avbra å måtte skapet et område hvor kommunikation måtte er kýda. Og det jeg tror jeg er litt sånn som må overallte i forholdet det som er. Og så er det å forventningstyring og det jeg måtte snakke sammen og gjøre ting på en riktig måte. Inne av det i lagen og reisert 150.000 sammen. Så her er det noe man må alltid bare holde inn og bort. Og bare kjønne forstå at det er okay. Etterrøkta så sett vi oss ned, så tar vi en debrief og så får vi en liten hattvars og gønne på videre. Så forstår man litt hvordan man tenker hva som er utfordringen. Og da tror jeg, når du kommer til en situation som benge en dag som er en tuff citron for meg, så kommer de til å lage inn og sider riktig tingene. Ja. Fordi vi vet hva jeg vil høre. Så det tror jeg er ble veldig viktig. Og så er det jo litt sånn, vi kommer til et punkt om man ikke klarer å forbrede seg sånn alt for mye. Og til man må bare hanterer det tingene man kan hanterer etter set. Og da hanterer det tingene være. Så så med det er. Det er en ting du ikke klarer å kontrollere. Fordi det vet ikke spørsmål du kommer til å få. Men du vet ikke svar du har løsplag i. Ja. Da var jeg fokus på det i svar med seg om for spørsmål. Så er det en et eksempel. Du snakker å kommunikationer i timer, brief, debrif, etter økter, og sånn har det hvor de fungerer i en debrif. Fordi det er det. Hva slags regler og rutiner har det? Jeg er ganske fersk den, og vi har gjort det litt. Men vi har måtte satt det litt mer inne instrukturer. Sånn er det på måte en ting du kan øye bedre. Og så er en ting du klarer til å messere. Og så at man har en. At man har en. ikke en feedback, men en feed forward. Till neste støkta. Hvor du går inn noen tenkelig som dette er. Kim påbleverer på. Så tar du med deg inn i neste støk. Og så har du en ny debrif, en ny hattvård. Og tenkelig som ok, var det faktisk viktig nå. Klar, det er den oppgavende jeg har med meg inn. Sånn at man har sagt. Ja, man er beviset på hva man har Kim på for å tilå hva man faktisk har fått til. Det er veldig spennende egentlig. Jeg har vært med en lenge nå. Man har jo mye av de samtidig å inne seg deg tode. Og det er det som det har faktisk siden. Det har ikke hjelpet veldig. Og det hjelpet oss. - og så lager kompisene innom vi er mer enda utroer. Så jeg er veldig tråk på det faktisk helt ene. Herfor er jeg veldig. Jeg vet ikke om dere hadde noe av det. Heisne mentalt rendig. Da er dager på skie, hva er det? Når du stopper som rettrendning, så er det hva du skriver i det bedagbokkap. Da er dager på skie, er det bedagbokkap. Da er dager på skie, er det bedagbok. Vi spiller station. Det må vel være kittspillet. Signing kittspillet. I 2023. Det var den fetsedagen i myt liv, faktisk. -Kitspillet. -Det er skjukt. Selvføyder jeg så mange av jentig. Det er inn på Londoner, Afterske i Pøbben, hvor du vinner stod på øl og hold på sigret. Folk er ikke inn. Det er så bra Afterske. Jeg har vært kitspillet bare én gang. Det var at Axel er mitt på natt av en lap på de vippe festen. Da vokker jeg, Fillerske. Axeludsynt har vannet sert at han legger opp. Det blir en lang dag. Det er helt fyr for natte. Det har jeg kjønner at det var en råddaga. Det var den begynne bakken. Det er veldig sikkist. -Sikk bakken. -Den er en start. Jeg vet ikke hvor jeg blatt det, men jeg er 0,200 på fyrskunner. Jeg har fått stå på toppen. Det er en ting jeg har bratt. -Ja, det var det jeg menkte. -Den som overrasker meg med kitspillet er det mange helt sjukte. Det er etter Alex, det er kjørt. Du ser for at jeg er etter du har gått til skiden. Så går du igenom en interiuse og det er Alex, det er andre oppen. Men så er det bare ingen vei ut, så det går bare igenom publikum. Det er flere til tusen på tribunnelige som er noe svart. Alex har nettopp stått på skiden. Man blir byrte seg gjennom folk i mengden. -Veldig rart. -Det er veldig speciellt. Det er sånn jeg er børkastet i dyrlundningen. -Ja, det går bare igenom oss. -Hva skal du ta løvfart? -Ja, og så stopper du igen. -Nei, det har du vaktere som har bruttet. Det er det jeg har rett for de måkne. Det er bare øyn. -Hva er det? -Hva er det? -Vi er ikke så viktig. -Det er ikke sjuk. -Du skal gå igenom. -Jeg kjører det med en tur. Du skal gå igenom frågnensjæt. Det er en etter femilatt mot det. -Det er helt interakt ut. -Ja. -Hållalt skal du gå igenom hove tribunnelige på ullevålet. -Ja, det er veldig. Men okay, gå til treningssalt, fordi det er jo tre-kå. -Ja, det blir jo. -Ja, det blir jo rendreste. Helst så kall som mulig. -Er det for rask som mulig? -Ja, det er kallt. -Det er borgsjønne eller sånn? -Det er borgsjønne. Men du trener ja. Du trener ja, og da putter du det litt ullevunner. Men kog rangerse ser det skinnet uinnet. -Hva har du til denne speggen? -Ohh, det har vært mye greirisiste. Speciellen skal på gimmen, så her med en sånn tageragen og ballen, og strikke rann og greir, bare for å få igjen apparate. Og så har jeg alltid med drykkfrasken, waterdrop, lettere litt liten snak på det. For måtte jeg ta hvis det er en litt lengerøkt. -Ja, det er jo egentlig det. -Ja. Du skal ta i påstyrker og med å sette det på det. -Jeg digger det som nevnte sippe oppe. -Ja. Det kjører jeg. Artister. Det er på måte 50 cent. -Gutta, boys. -Ja, ja. -Det er gutt av seg. -Ja, det er veldig øvelser. Eller disanser er det overraskende god. Jeg er jo kanskje også overraskende til å pålåre, men det er en knebe jeg er bra det. -Vad persen? -220 kilo. -Ein er det. Det håller jeg. -Det håller jeg. -Det håller jeg om. -Det er det. Som oppen er så træng man ikke det. Man trænger å være stærig, men du trænker 220. Men det er en kombination som oppen er sørre kombinationen, og du kan jo lefte 220 over det ble i berg. Og så kan du løpe 30 meter på under 11. Den kombinationen er unikta. Og den er det man skal kanskje ikke trængere over det, men det er det man skal øre. Hva som syper treningse er det åldre gjøre? -Kan du sømming? -Ja. Det er spesielt nå, men sømmingen er det byt oppen av oss. -Telig jeg søjer det. -Ja, jeg er klar. -Nei, jeg togte det. -Ja, og jeg er klar. Jeg er elendig. Men det var det mest irriterende du selvfølgelig gjør på at treningse enter. Oh! Henge på mobilen, kanskje først av alt. Jeg ser det som at det er sånn der helt utfra det du gjør, så det dyker egentlig bare ved det med. For det er det løfte litt bisepskull, så ser det sånn jeg skal holde det sånn. Det er sørres. Det er det bedre å lande og andre forplassen. Trener du hølser alene eller sånn med andre? Jeg trener en gode miksta, helst sammen med laget, men det synes jeg er skikkelig bra. Heldigvis klører jeg person med bra lag nå, men da gøy å trene med andre for å se å lære, og så lære borte. Hvis du må værige trener du for det som er inne eller uttapet, trener du for det med taller og for bra? Det er bra, man ser bra ut. Jeg var en utforskjøre, og så skulle vi se om det er bra ut. Du får det som du har vækta med med det. Men jeg tenker det er en gode miks. Jeg trener det, for det kjenner stiggut. Det er de gøyne følesene å være nå her i bruk kroppen. Så mest inne, ja. Men jeg liker det så bra ut. Jeg redd måtte ha ved et svarer, så jeg nekker så veldig mange opp i nister i denne plattformen, men har du trent vi stikker på strava? -Nei, jeg har strava, men jeg bruker ikke. -Nei. -Hvor de låger du treninger? -Jeg er låg i treningen på en plattform som heter "Visual Coaching Pro". Vi prøver egentlig å være for litt med digitalisering på det, for å ha mer oversikt når man er på tur. Hva er det man skal gjøre? Da kan man se på en av dem på videoen, hvor vi øver ser antalset Reptitioner kilo. Ja, det er egentlig veldig fint, men takk på at det er mye over dem, men å trener det er for meg selv. Så det bruker smart. Og så har vi å ha en rubberrida sammen med andre så veldig, men i nuggersjubben som er. en omkli råttas, så han trekk jo alt. Og det er som sette seg veldig helig. Jeg har et bra operatere, det er registreres. -Hva er det første du gjør til treninger? -Føy med næring. Jeg kjører ofte prøv å få gode næring alle først og så gode vilde, gjerne næpp i mellomøkne. Jeg kalter det går, fordi man skal gjøre ting, og hitt og sånn ting. -Hva skal de ikke gjøre? -Nei, men det er bare par god game. Så det er det, å få seg gode næring om å vese og så en liten vilde og så på næring. -Hva er gode næring for deg? -Vi skal lage en midt eller som hva går det for. Det kommer litt an på, jeg tenker jo næringen og spennende tema, og det blir å sakke mye om. Selv så er det jo som topperes over, så er det jo mye snakke om forskjellig ting. Bildig mye snakke om prøvdiner, som er veldig viktig. Men du må også ha det andre. Du kan ikke bare ta deg en kjett bit måte. Du må nå som måte for i gang kroppen også, så det er en god mix av venglig alt og det er den finne drømene vi har. Vore har grønt og så har du karbodater og prøvdiner. Nå prøver vi her i litt prøvdiner, takk jeg. Hva er det du får igjen om? Men jeg ikke nå ved gang, når jeg spiser det som er, prøver å få en vise og den næring vi har, og så spiser de lokalte. Jeg synes det er jo kult å prøve å være på mattenet beviste på hvor man spiser. Den nære kåler alle, så er han spiser fisk og kåler alle. Det er ganske langt denne. Og når man så er man ganske kresen bare ikke typisk må høre seg. Men han kom til Norge spiser en skreve, men det er jo, det blir ikke så mye børende. Da har du vel jo galere Alex, vi har slut å være besønn av at gästen på siddelig til rese. Nå har vi spent deg på hvor du har lyst å spørre noen. Så kan vi gå inn på tema, fordi du har vært igjen om din greier du har. Og så har jeg vært litt spent på å høre hvordan du klarer å komme deg igjen om. For det er jeg har mærket. Det er jo etter å være portet fra dette game i to år. Så er det veldig mange som har meninger. Og det er de meningene kommer fra Christoqveld. Tværst på alle områder. De er med deg eller Instagramer eller kommentarer eller vad som er. Så er det veldig lätt for at man blir påvrikt alle. Hvordan har det vært for deg igjen om det du har gjennom tyrre karrieren? Det er jo klart at det var uten noen presse ut fra folk skulle mer nå syns. Kanskje du har vært med noen min troverrige etta. Det var veldig sort og vondt. Men man kom til at jeg var så bare i hvert kjørd hva jeg hadde gjort. - og jeg kan se om jeg har spælert å vattet til Alderandræmpasjekt i uksynet. bare negativet folk og folk som skal ha mening om ting, den finns, og bare stenge den utet og virkelig som ta inn av hver seg de og ta til seg de personene som ikke blir betydende for meg, og litt til den. Og så fastvede, og bare prøve å stenge ut alle andre. -Jeg har kanskje ikke alltid vært likeledt. -Nei, det har jo ikke vært likeledt, og så skjer man noen overskrift, og så blir man noe søra og leiser. Men det er litt som fortsatt prøve å hente opp at vem jeg er og hva vilke verdier har jeg hva står jeg for. Men klart, man blir jo påvirke av hverute, og speselt med den telefonen som man har med seg i overalt, og kan bare gjøre en av tastertrykk, så kan du gå in når så om du føler brøller du liksom. -Jeg har vært litt i fasen som jeg har vært igjen om fasen jeg er i nå, og du går mot slutten av karrieren. Det er vi snakket om tidligere med en tanke på identifikation. Du tilreset som langleysløper. Hvordan identiviserer du oss selv nå? Hva er det du er nå? -Hva har du funktet av det? Jeg er litt spenn på den følsen jeg er i kroppen dagen. Hva er det som var jeg? Hva sier du? Hva gjør du nå? Så er det mitt, at det var sånn. -Jeg er litt deres skjør nå, Magnus. Hva har du vært? -Jeg er egentlig litt liksom som man blir jo på måte sett den på som langleysløper, og det var veldig sorte å vente og gise med langeren første gangen nå, fordi jeg egentlig ikke helt var ferdig, fordi jeg ikke skal konkurrere, og så var det som dremmene å bli mamma, så mye større så derfor jeg er opp, og det var derfor jeg gjorde kombekk i tronnene jeg mås notte. Men jeg er fortsatt som jeg har vært med meg før jeg er brind for trening for idret på måte å kunde gjøre på andre og ta kjende på den følelsen jeg skjører. Så mye større av de trening i meg i hver dagene, i alt andre man står i det. Men det er jo noe avgang å gå fra å ta priserutøver, som du ser, man får alltid rette lagt og alt andre dagene består av å stå opp og ta kaffe oppe noe ut og trende med laget og inn og såve et par timyr og så utet på andre ekte. Men så tror jeg jeg har litt rød på at veien blittet litt mens man går og så klarer man, og det er liksom denstige, men det er så mange stikk veier, og hvis man bare lefte øya og skjer opp og fram og benytte seg at det er muligheten man får da, så tror jeg at veien blittet litt mens man går også. Men det er noe bra, men du har en karriere, du har hatt en karriere som skal definere det resten av livet, du vil alltid være tid i langeren sløpet til det jeg sjoer, men når du er 65 så kommer du til å ha hatt en annen jobb længere. Ja, ja, en av de langere sløper. Tom Stiansen har vært programløder på TV, længeren har måret hennigst, det er ganske rart å tenke det. Jeg har faktisk hadde oppen iskt til sånn, men jeg tror bare er spesielt noen i dagens sampen, så tror jeg er veldig mange som sliter når det legger opp med alvin, så finner den identiteten din skal ha, og at det blir litt løst. Jeg tror jeg har en kjør samme linje, så jeg er så veldig med at man skal ha det samme røsje i seg, i alt annen man gjør det, men den føles en kjør jeg har aldri klarer å finne eller. Jeg var far ikke fennelig å kjøre, og jeg snakker meg mange andre å, så jeg er sånn spesielt om du ryser man får, når man må stå på startskudt eller når man klarer å gå over den mål, linje eller når man klarer å nå det måde på og perser på styrke økter eller på nototest, det er litt sånn som det er spesielt om man bare kan skikkelig. Jeg er klar å få i. - Men får det noe av det gjennom løpinderen nå? - Ja, det er jo. - Nå har du lagt opp i noe. - Du har begynnet ikke at det er det, så. - Nå løper du. - Så ja, men det er ikke lødt. - Nei. - Men jeg tror vi bare. Ja, det er mange mange veier til rom, og veien blir til litt nysen mange går, og bare prøver å finne ut et varm man ville. Du får komme tilbake, den dagen du føler jeg har fardet med nedovergjø, og så får vi legge på den. - Ja, ja. - Legge på den. - Ja, ja. - Altså andre om å måtte gille tusen dag for å tilfra. - Det er ikke mange. - Det er ikke mange.