Aleksander Aamodt Kilde

Viss brokleder var en verden skjøpviner, så vil det ikke være en som trevst, norsk gideret selt, som holder for i der jeg må stå opp til om å renn, spise grå, brøder ikke merk. Nei, brokleder, vil det være en betong kross av en typen, som ikke har sett 80 taler på å bare väkter på i 10 år, og som elsker og kaste seg ut for snødekter stup, som han bare kaller for løpet bur. Han ville kjørts kjip og kan nå det mulige, og risikert livet med hjertighalsen for å vinne. Brokleder, vil det være Alexander og mot Kilde. Toppideret suttøver og globale, toppalpenist, fart stemmer, lagkaptein, fotomodel, middelertidig skadeutsat og bærer og gode holdninger, Alexander og mot Kilde velkommen til frikles. Dette skal jeg begynne med å fortelle om at jeg har fått tilbakemelding i mitt tidligere möte med oppenister, at jeg har fremestår som noe Starstruck, og dette har chefstadsantene i kompanier gjør han som har fortalt med. Og det er med det seriøt jeg tror han er helt rettig, så jeg skal prøve å være litt mer nett på i dag, og ikke la meg overumpel for mye og du er der, for det seriøt jeg stod pris på, og grunter deg oppen av det jeg er ekstra interessert i alpint. Så for meg så er det stort at du er der. Takk for det, det er trekk til å trengere hvert som bellig nervøs, jeg synes du klarer veldig pint. Jeg skal prøve å se opp meg som en fotomodel, og ikke en oppenis. Ja, veldig lättere. Det er veldig god tid. Det er tippet at jeg gjennad i titelen er du setter surst pris på, når du skal omtalde så følgelig. Ja, helst at den kommer først. Ja, det er veldig bra, det bynter med toppalpenisk, men næssigenen tar vi fotomodel hygge. Ja, så jeg ønsker at vi skal gå for det. Så da tar vi det her fra. Ja, gode slag. Du da jo ingen tydel om hva du er mest jentvård, det er så følgelig i karrieren din, og alt det fantastisk du har fått til i bakken. Men jeg lyst er så følgelig å begynne litt med hvem du er sånn fra oppvexene, fordi du kommer fra Berum, 1492, og det er mye forskjellige i barnetiden og ungdomen. En veldig fokuseret på familie, gode hverdige fortelligt om oppvexene. Jeg fokuseret opp minne første 12 år i Lommodalen, sammen med en kjære familie, vi er familie på fire, men hun, vi har egentlig alltid at hun, så det har vært en stor redale. Også frittet vi nærmere bilen, og så årslå, næt 10 år, nær var 12, alt det vært veldig aktive jæng, og det med Lommodalen har vært en veldig fin oppvexene, skinskjært, natur. Det har hadde hjemme, skinskjært, det er ganskjønn. Det er nikk, jeg hadde denne fin, og det er for å sitte man i målet her i dag, og som top apnis, og lever et liv som er litt ekstra delenert, jeg tror det, det hadde de mye målame åkser opp og Lommodalen la til rett for det, for alle del. Men også med familie med driv, store broer som er seksuelere, han var også evre apniset. Han var god, han var god, og gav seg egentlig på toppnivå etter kolders, fandre å til denne universitet, og kjørte på ski egentlig framtid siste åre der. Men så valgte han en annen rettning, så han jobber i pariet og bank nå, og er jobber sammen med meg også. Så han er litt mænger til for meg, med på utseurspitten, og hjert med litt på den fratten, og han har jo greit på idretten, så han vet det hva han snakker om. Ja, ja, absolutt, og vi drødde jo malt, og han vei begger voksåp med Jurbein til Legger, og det er så han sko, det er utfordringene, og det er han om å spare med det, kan være veldig fint, så han har vært en støttespiller på det han brabasset. Men det var også innom tun, bende, hockey, fotball, og sikkert noe mer, då? Ja, det har vært mye idretter, prøvd mye for kjellig, og så har det jo alltid vært det å være aktyd, og jeg er digget å være ut og leke egentlig, og hva har det gøy men jeg gjør da. Det trengte ikkje være så veldig mye spedsvikt, og det har bruket kroppen, og det kunne være parken, og skrive på skrive, og huske huske, og også organisere idretten. Fotball var vil kanskje vi siden alt pinte, så var meg seriøst, og så var innom benni, og var litt innom hockey, var innom tennis, og innom tun, som vi ser. Med all sidaet? Den kroppen du har i dag, jeg har blikket sånn helt underbussendt kompatibel med fotball. I dag, noe, jeg har blitt for tog i hockey, for det er. Det finner tifte. Jeg har lettere å være til 80 kg, og jeg er litt på tog, men hva får jeg etter alt pindga ren, kanskje du blir mer fotballvekt da? Det er en ting som er litt spennende å spørre deg om. Du satt så jo mer eller mindre etting alt pind fra 15 år siden, og fram til det så var det veldig alt sida. Det er en diskussjon som pågår igjen, to tryt om noe er der det man må fokusere mot en end i idretten, hvis man skal bli skikkelig god, og du viser jo at det kan man egentlig gjøre ganske sent, er det noe du tenker reali forstået? Jeg kommer veldig om på idret, du driver med trøy. I tunn, for eksempel, så spesielt ser du det veldig tidlig, for det er det å innne alle tunner som måde, og har det i aspektene som er veldig ekstra emme, som kroppsmessig. Men i alt pind så er det veldig mell sida i trøyningen og i idretten i seg selv da, så det er handler om å måtte gjøre så mye som mulig utfordrer i forskjellige beveggelige som menter i kroppene. Så jeg er veldig dra på å holde på med så mye som mulig og forskjellige ting, bare for å bli kjendt med kroppen siden. Og byggen er en grundmøn for at forskjellige rettninger. Ja, det finner tid. Jeg har den forståelsen av en beveggelse, for den er veldig vanst og får vi så holde på med en ting, da forstår det den ene enkelt beveggelse, men hvis sida på forskjellige rettninger kjører slå hjul, rulle, altså bare romfølse, kraftsperskelse, det er noe man trenger. Og til den idretten du har så fortball, det er helt elut på. Hvorfor er det så noe at fortballes ville reikje oppsøke sprint miljømer, og lærer seg å løpe riktig og utviklen muskletur som gjør at du kan kjøpe det 10 del på 60 meter. Det er veldig åpeng. Ja, kanskje vi må pitt til denne etlandset. Det kan være det gjøre, jeg typer det har mye løpstrenningene. Ja, men at du får det jo veldig stor forskjell på, når du ser en en som virkelig kan sprint. Ja, og som håper med det hele tiden, og en fotball spiller som å ha en rask. Ja, han kunne høre enda rasker, hvis han hadde lært seg de mikrobeggelsene og trent opp den muskletur som skal tilføre å holde beckene der det skal være og så videre så videre. Ja, så har den kunnskapen jeg bare påstis på dem. Det må være enormt viktig, men det holder jo veldig mye på i sidavelst. Ja, jeg ikke sa ofte rett fram. Det er kanskje når du løper utenball. Ja, det er det. Når du løper medball så er det jo ikke du løper ikke som en sprintere. Ja, det kan enda mitt indrykke av feil, men for den tiden som jeg gikk opp så var det jo ikke så mye som krysspeiling. Nå, ikke sant. Nej, jeg går på engang. Jeg tror hadde jeg vært fotball spiller, så hadde jeg vært mer løp om det. Ja, for det er fremst opp for meg som en visstlig del av fotball. Men så ser på de beste verden, og så ser på hva kan ta dem når du er i går og har land, så virker som de jeg går til å løpe. Ja, det klivene det er. Ja, hva skal du gå? Ja, hvordan har jeg jo helt ekstremt, og han får noen fort. Om det ser du også på hjemene, at det er jo enormt raskig spillere som kan løpe, men noen får du bare å andre må jobbe med det. Men til idret som generellt får du fleste, så handle du det i større grad om socialisering. Da handler om fysiskt renning, da handler om selvfølgelig mentale læring og alt det her i kjønneforening. For å bygge sig selv til det livet som kommer, så må de også videre. Og så er det noen for i forsel i idretter, som blir så gode, at de kan leva det. Når du var det du kjønte at du hadde en realt sengstill å bli kikkelig gode, og gammelål du da? Ja, det var vel, når jeg bydte å forresultate i verdenskøpene. Etter det er Europakeppet. Ja, eller kanskje akkurat da, og så under Europakeppet, han er vant en samlagt Europakeppet. Så kjønte jeg at jeg hadde en fartig med som var bra da, og som jeg kunne leva i etter tid. Men for mine er det alltid spørsmål om marginereksant, for man leve jo i en beredden hvor marginer er ekstremet. Så det skal jeg så litt til, for at man ikke klarer det, og så skal jeg så litt til at nå skal jeg klarer det da. Men det tippet jeg riktig er for meg, og det er litt grunn til det, er noen kanskje fordi jeg har alltid troet at jeg kommer til å bli gode. Og den troen jeg levde på, og gjorde jobben, og jeg hadde mot versionen, og en passion bag der som er helt vetsetlig, for jeg kunne komme til den i bra det. Men du var sånn cirka 2021 når du fikte en. Så at det virkelig er sønt at det kan gå veien. Ja, den ångelige bekreftelsen kom jo da. Men så hadde jeg også noen bekreftelser før det. Det var jo. Nå jeg var tollår, så var jo første internationale sayer, som jeg kjente at dette er risulør igen. Det er den som påmåttet er grunnpillaren for motivationen midre. For den følelse neden jeg vant til ikkje internationale rennen, det var den som dro meg, klart det. Ditt jeg er i dag, som i prøstrumgen. Og så er det jo ting som er skerende veiste. Og så møter man sin idoler, og så ser man hvor kul det er å leve segen, og så jobber man med mennesker som er fantastiske og i en gruppe og et team som bare har samme vilingsfide. Så du tar på motestegg, forsteg mot noen som hele veien i menning, fordi du får mestring, du får tilbakemiddling på dette, er du god til? Ja. Og så ikke minst kanskje denne gode følsene av at du kosteligt. Du vet hva de i barmerkstraeningene koster gjennom hele sommerne høsten, så kommer du på sige selvfølgelig åfte, og så pludselbjønner denne, og så jørst virke jo. Ja, men akkurat det er det, og så er ingenting som man gjør som kommer omlattet. Og det er det som spørsmålet er det de skal svare konkret på. Fordi du vet ikke akkurat i norr du fant totalt du kan leva det. Du baker det vende på en lukken. Det er bare en grind, ikke så. Du bare gjør jobben. Jeg gjør jobben, og så tenker jeg jo ikke på resultatene egentlig. Men sånn når du husker det bak i følge, du blir superstyrende og kjente alle, og har et globalt merkesvardige dag. Så når du var 14-15, visste at du skulle på et viktig renn om det var nationalt renn, eller om det var krets renn, eller hur skulle du at du hadde næreført engang når du står på start? Ja. Absolut. Det var sånn nærefør som man får helt enkelt anledninger, liksom. Fordi du setter deg, det er veldig som du skru på en briter. Den briter nærefør, det kan være O-L, det kan være veien. Det kan også være holden pressnationen for en tidning klasse på NTG, for eksempel. Men det er det at du ville være, du har et mål, og du har på måten en vision på hvordan du ønsker du skal være, og du har brir du nervus, fordi du er ki på fotel. Så den nervisiteten er egentlig bare når du skaper deg selv, fordi du er lyst til å leverere, og du vet noen er lagt backt. Ja, lagt backt. Fordi du, det er jo ikke noe stort hemmeligheter, du fandt jo veien inn på landslaget, etter at du gøyte opp å kjøpe den, og da ble du tattig mot deg et lag som har vært stert i aciden, orikristanfyrset og den tiden der, og jeg har vært veldig interessert og fascinerert over det lagets øvne til å fokusere nettopp på laget, selv om det er en hyper individuell idret i prestation. Hvordan var det for deg når du kom til unne vingnet i Kjettlandere og lasset og hele nengen deg? Ja, så det var en helt unike opplevelse, og det er en opplevelse som man veldig kjellende får. Det er jo figurer jeg har set opp til, det er nemt noen Starstruck til rydag. For meg så var det samme, at jeg var en del av det, jeg var rundt i 24/7, og den følsen i starten var jo litt spesiell, men jeg det gall jo, for jeg ble en veldig pot her når man gjør jobbet. Men følte jeg trygg? Jeg følte mellig trygg, fordi det var så åpne henne. I Kjettlandere og Akselens vindal var det jeg gjør denne først. Blasse og kjettle var litt forgammelig. Det galser jeg er akkurat før jeg. Ja, så det var det aksel som var måtte kaptene og kjett til visekaptene, kanskje det var. Ja, det var veldig ganske lykte vi lesi, som i min ene, så er det spilt sinne roller på litt forskjellige måte. -Ni var jeg gleder i sidestilt i sånn måte i internt? -Ja, ja. Det er veldig siden, så det var en begge hadde en liten tung tilbakemelinger, og det ble litt på veldig to. -Ja, så følge det. -Jeg er kommet inn som en liten gutt fra jævlig som London. -Ni var du lika med. -Jeg var ganske, jeg var binder av en gang. Jeg var særknaget eller sjoft på siden. Det var en bra opplevelse, første samling jeg hadde, var jeg jo ikke til med det. Og det var vi jo. Det var fem møkker skjøvare ned de ser amerikan. Det begynte vi første to ukening i Portio. Og der er det. Jeg hadde ikke kjørt så alt for mye utført, før jeg vet å bli med deg i gutta. Og de hadde vi kjørt velke oppen i prære år. Så jeg kom inn, og det jeg kunde var det kjøret en rass swing, og var de sindig surpegge, men utfør det hadde jeg gutt. Så jeg var jo på treningene her. Jeg var så nervøset, men jeg må til å steppe oppgge med. Så jeg klarte, hva er det rask, men det var sånn. Det var kjøntet at 10 % derførte. -Jeg var enklighet nytt for deg i det. -Jeg måtte pushe deg på det nivå i fart. Det var læres opp mat av de langere kyrvene, bare de har på de langere kjia. -Var jo en ny opplevelse for mye del? -De synger litt dørende folk tror. Jeg har de synger jo en besikklikke, men du har fart. Så det må ha, det må ha oppen, hvis fart, bare at det skal flytke. Men når du kommer oppen i hvert er jo med edemagisk. Men fordi det er jemmen, så er ikke noe kjia å kjøpe på betikken. Det kan prøve en gang i nye, men det er morsområd til å kjøre med åke det kjøret. Og så var det valgere en av dag 2015, sykjø. Da tar du din første medalige brongse. Og da er det jo aksel å kjette litt mer for å rånda på balen. Det er en hanske häftig historisk begyvene, bare nulmen på balen og din første. -Det er rett med det husker det. -Ja, det husker jeg som skal høre det går. Det var en radag. Første frem, så. Så er det kjørt ganske disen på trening over tid. Jeg vet ikke bare på den begreffelsen på at nå er det oppe. Alt var lagt til rette. Vi hadde trenervår, så hadde en løpe som var med enn for en rasksving. Og når en til rasksving, så hadde jeg ikke en nøkkelport, hvor du må treppe hvor vi vinnne. Men det er en jævn rett med på løpet. Og aksel og kjette ill, og meg, vi hadde en veldig god plan. Jeg startte med fire, så jeg var først ut av strøde. Og så trepp jeg egentlig veldig bra på planen, gjennom før kjørbare solid. Så de stopper og starte å bare hadde dette planen, hvor vi funker. Det kom ene et ene andre innforan, men så var det ingen andre som klartede. Og ras, så var det jo en to treld. -Helvildt. -Ja, man får litt fristingere og hække på det. Det var en vinterådegh, og det var å starte på min succeste. Bessiglig. Siden dag har det vært en sånn. Det har vært fantastiske å drive med den i drøtene. Egentlig før, men da får man virkelig veldig bettet dette når jeg kan la. Det er også helt oppenbart at du har fysiske forensättninger som jeg passer godt til den i drøtene. Det fikk jo tidlig kallende av denne hulken. Den er en testen på olympiat oppen. Den har jeg hørt om i alle de år selvfølgelig. I huskige feil var det helt landere jeg hadde veldig rekordende her i en god del år. Så kommer det veldig grader. Jeg vet ikke hvor andre rekkefølene har vært her, men det var ingen seglig tvil om at du kan husere rekordende her. Og jeg husk jo at du tråkkade ut av bindningen på en nørum styrke. Det jeg har førstått underveiser, er at du måtte lære det og holde igjen, for å ikke legge for mye trykk og dermed friksjonen for å være rask. Ja, og så begynner jeg på holde igjen blir det kanskje ikke riktig i denne forstaden, for jeg mener at det er mer den å prøve fynball langsen, og finner på måtte tajmingen på når jeg skal putte i den trykkene. Så for meg så var det enn hul eller hundere da, og vinner med noen så kom den hundere på centen i fel tidpunkt, mitterslag eller så slår jeg ut da. Det har vært en lang processenkelig og det har jeg jobbet med på tjat. Det har været smart i linjevalg hvor man skal putte trykk i svingen. For det trykker jeg har du. Det trykker jeg har med noen. Det alle fleste har det, men hvis du har for mye, så bruk man ofte fel. Så da gjenner han grader å kjenne og forstå på tusen delse kunder når du skal være kattemik, og når du skal trøkke til hundere på centen? Ja, det er så fielig. Alt mitt i mellom. Så skal man behandle snøen inn i mellom. Det er en beste venner, og det skal være noen jobbet med. Andre ganger så må du bare klinke til og bare kjøre på det. Det har kjønne når du skal gjøre de forskjellige tingene. Det er litt akunstene, og det alle beste i verden er å oppe dem for andre ingen. Det er faktisk veriflexibel i brukasynen kvalitetere. Jeg får det at det er veldig. Jeg har vært lult noen ganger på når jeg ser det førstelige samlinger om du ble fett i styrke grittet i oblikst. Eller om dette er utlokkene, er det resultat av 10.000 erad time med knepet og andre øvelser. Har du alltid vært en solid type? Ja, så bra, men se at jeg fald til grittene var litt. Men jeg ser på en måte som er greit nok at jeg er mange som ligger nødvendig. Det er ikke en arbeid å jobbe harte å fullpakke, men det er forskjell på å gjøre det, men jeg gjør det med en passion, og gjør det med noe man har lyst til å gjøre til steggæle. Og det er alltid vært en fordelig for meg, fordi jeg har likte å gjøre det, bare aktivt med nødvendig, og trevne, og utfordrer meg selv, da det har jeg alltid synes av at gæle. Så jeg går gener, og når man klarer å mikse de to tingene sammen, så blir det totalt akkurat. Fordi at openister generellt får jo en etemitsyn av en veldig utpregat, kompletter, balanceret, fisikk, der det fortsatt gutte er og togge, men der er samtidig utholdene, der er raske, spille fotballen, men derfor eksempel det går over raske, når fort i bevegelsene. Og så har man jo veldig god kordnation, barengse, alle disse tingene som kanskje er litt mer som turn. Så du får en pakke som er noe annet i mange andre direttet etemitsyn, og hva er det med egenskapene deres og den typen trening deres gjennomførre til det? Det ser du på alle som du konkurrenser, en alpenisterer med, så gjør det alltid veldig bra samling med de andre direttet. Det er jo som axel har kjett el ofte seg, og fortsatt sier er at alpenisterer ikke best i noe, men det er gode alt, og det er jo litt en filosofin vi har den. Vi prøver fortsatt å være veldig alt sige, det bruker kroppen over på de forskjellige tingene, og så løfte knebe en ting, det er veldig rett oppe deg, men løfte knebe når du skal ut til sier samtidig. Det er jo tingene som å kunne, og så har det jo kordination som er jobbet veldig mye med, bare langs, kombinert med kraft, og den kraftutviklingen for å lande sabil på en boom, for eksempel. Det er jo det er sånn et ting som er jobbet veldig mye med, og vi får også gjennomsporten, fordi den krever som gjør er fysiskt. Du er pludselig sørre ut av det, og du må hente deg selv igjen i positionen, og du må bruke alle unge færdeter, og da kan det ikke bare være særkig knebe. Da må du også ha en god godball langs av kombinationen og rommfølse, som er en viktig greie. - Og så må jeg gjøre noe? - Det er man noe, du må ha hod på place, men her er det jo litt sånn, det er veldig mange som gjør idret og repeterer, og har mål og et sætter jeg sætter deg. Men jeg tror det er veldig mange som gjør det for lite, og har for høresen noe noe. Og her handler de repetition og automatisering, for jo mere ting du gjør automatisk, jo bedre blir det, for jeg kan noe fokus på det ting som gjør de faktisk i rasket, i alt pinsamling. Så hvis jeg ser på det alle beste veldig, så har det jeg kjørt med på skigenen til alle preste. Ja, det er klart det. Men uansett så er det også noe du må gå trinne i stigen. Man stiller ikke i kidsvillet i strøyfe på sitt førstørend, og for dindel så vet jeg at du også trekker fra en bormi, og som er ekstra grevne. Og veldig ofte det gjør jeg vil også med tjeetill Jansre, da spør jeg liksom hva er det du har mest redde for når du står på toppen, og så vidare, og så vidare. Jeg har ikke tenkt det stille deg i det spørsmålet, fordi jeg tenkte det stille deg det hele redd av anspørsmål, i samme retning. Hva synes du, at jeg burde ha stillt det spørsmålet om som du ikke er lei, og så har du på. Du synes ikke til hva er det du redd for? Jeg har ikke sånn hva er det du redd for, og så når du står på start, jeg har hørt kjettlandere i et anten podcast til at han er redd for hann hva er redd for, og dritset, ikke livere, og så var han selvfølgelig hadde du respekt for skade og død, og fartet og kreftene og slagene og det der. Men i ettergang sånn som jeg förstodde, så var han mest redd for egen du ikke livere, og dritset, og ikke fort i det som er målet, svekte støtt oppe at det svekte selv, svekte de 50.000 tilskjørene. Det er det som har vært svare mitt av, helt hel delig, for det er bare så mange som legger denne som i tidere synser på at du skal klare gjennomføre, og det er frikten at du står på start og ikke klare gjennom for at den planen har lagt. Blå klæder, sponsor, frikløs, med Jan Hammersmark. Men når vi ser forfeller den gode følelsen, når du lykkes, du kommer i mål seg grønt og tal, få gjulet og krikker, du ser kanskje en vel fra laget i publikum som viftet mærmene kjenner. Det du er med i opptatt av en andre er å prøve å ikke tryne for det som er mølke siger at du er ikke bare lykkes til legger denne. Hva er det? Er det det øyeblikket? Er det to timer etter på? Det er jo kjenner på at i dag lykkes vi, og for å ralbe øpe rundt på pressegoforanks og premjøtterlinger, og intervjuer. Alle ser at det er så slitsom dette, om de har vinner et rett av de store retne, og sånn på vilke tidspunkt av den dagene er det du lykkes minkk, og så er det mest. Det er i øyeblikket. Og så er det det jeg prøve å være i en uda. Jeg skal første særmene når det var i Garmers utfordr. - Kjusøysten? - Ja, jeg starte at tredve. Og da var det sånn jeg på vente, tykke. Hva så kommer inn å se grønne å ta det, og jeg visker hva jeg skal gjøre ikke. Det skal jeg gjubbe på. Det er veldig stor, det er kjert oppgået. Og det er. Det er skjere som jeg har klarer ikke helt å ta det i inn. - Du klarer ikke å regi seg det sånn? - Nei, det klarer ikke være i helt i nye. Du blir bare det blir så fortisk mot det. Men så har jeg en annen hendelse som var litt mer erfaren, jeg har begynnet å være litt flere flere den. Det var jo i kittspyrlig ikke gjørlesfølge da, lo er sikkersengen, men åre før. Så knakke jeg hånden av på trening, hålte på å gå inn et dagen før, og så kom vi lør deg inn fra topen på om. Og jeg hadde egentlig bare lagt planen og den planen var bra, men jeg var jo billig nervøs, fordi jeg hadde rett med dagen før. - Du kunne ikke stakke så mye som du ville. - Nei, jeg så var det jo idde at jeg hållte på å gå inn ette, så hadde jeg bare lagt en planen og det var litt investeret litt i denne her, så tamte jeg fart i nye mål. Og så kom jeg og så vinner jeg det herene. Og da var det litt tilbake til den 2016, men jeg klarte jeg samtidig at jeg bare hadde inn og mell. Forda jeg hadde fart i før, det var det bare litt mer hånd. Ok, nå er det moment for den nytte denne følsene, og den dagen, beste dagen er ikke mykker det. Jeg får det det er jo trolig viktig å klare å ta det med seg, fordi jeg skal jo stå i radar med på byggget det som kommer senere, og hvis man bare tøtser innom å løpe videre, så inkasier man ikke din refleksjon og de gode følsene som de gir og har jobbet hatt lenge. Egentlig, så fra du, du har vildt litt eller offre mye de to dønner, og så satten. Og det er den følsene man da sitter den nett på, som man skal ta med seg videre inn og videre er ofte dagnetter, da kommer det nye konkurrensene. Nå kan jeg tilfølge denne samling, men veldig ofte så er det nye konkurrensene dagnetter på. Men det må få lov å spørre det du trenger ikke å sa på det, hvis du ikke, men på en sund dag som det, og du vet at du ikke skal på den dagnette på, tar det den liten feste av det. - Jeg var innom efter kine. - Det var det. Det er jo litt sånn når man vinner ikke et spil, så er det inn på lov om det. Jeg skal ikke se at det var der lenge, men det ble litt færing den kvelden. - Det fikk nye til litt. - Jeg fikk nye til litt, og det er sånn helt familien var den her. Det var bare ramene å være satt i 100 % riktig. Så det var en radag. Det er litt tidaget når man lever for det, og tidaget når man gjør det jobber om for. - Hvis du går tilbake til bare litt mer om pressen for bunnet med risiko, da? - Ja. - Hvorfor upplever du at Börmy og spesielt skummelt? - Börmy har elementer som er innforsisporten jeg skal bruge taler. Det er høy fart. Det er iset det. Det er mørt. De tre tingene kombinert, men jeg tager jeg det. Det er som en tal poje kjenning, for du kommer på morningen. Du skriver gjennom løpet, og det er litt sånn som du skriver gjennom løpet, så du klarer ikke helt om å ha kontroll, og så jeg så på kjenlig livet. Men jeg klarer ikke å ha kontroll, når jeg skriver gjennom løpet. - Det var sånn jeg følte den kvitt. - Ikke sant. Det er det som man kan relatere, og det må skrive da Börmy og så her. Og så har service-mangelet å ta kanten, jeg har miste med meg. Det er en hverste følse, når vi skal sette ut for det er i 127-metter i timen. Det er jo forstårlig for mindel, men så. Det er bare med spesielt der. Ja, det blir et ekstra, men jeg tror hele samtidig, at. Hva skal vi sida? U av henge av vilken bakke det er i velke uppsirken kuse og i mesterskap, så er det jo. Det er grunn til å lage respekt for alle. Ja, ja, og så utfor i seg selv er jo. Du vet aldri noe i kanskje, men du vet at risiko nærer er alltid. Vi har sett om det er et kvitt følger, og så har det elementer som alltid vi har vært utfor. Men så er det litt og nære merføring, mer repetition, med vite bare man skal til en vertid. Der er det ofte å gå bra det, og de gangene du går bra er, og de gangene du. Klar, det var jo av dem på. Og ikke sida, så er det så mannke de skal spørsmål. Heller i det selv med greppelig seg. Og så sida, at det her har jeg ikke fyrt kontroll på. Så kommer det en føring med repetition, og. I starten så er det jo ikke noe vitser sida, for jeg vet at det ikke har det. Så det er mer da det er for det var lurig. Det kan også gå godt. Ja, ja, men også prøver jeg å forstå litt hvor man er. Fordi det er ikke så noe som har kommet litt ikke i spørsmål, så er det en annen å skreke til å vinne denne. Nå starte jeg første gangene her for å bare skap med sida eller føring, og få en følgelse av hvordan det er å kjøre spørsmål. Så kan du se det om allvendig, så er det aldri det større igjen, men du gjør deg lika var. Det er det som er litt av. Det er en skrueløs opp i hundet av folk, men. Ja, men det her er jo det reglige press du står i. Venge en trettene av noe var. Da er det jo det jeg har mellet at du titt ross for din erfaring. Titt ross for at du er verdensvester for salpenist som vinner og presterer hele tiden. Stille da opp der. Der var det en østeriker med hett reinstladder som misstalivet hittet nitt igjen. Det har vært sykt noen dager. Det har vært mye renn på kort tid. Det har kommet litt kritikk i etterkant til å ha en stor totalblastning. Og så er det jo det som du i de fleste slags bog burde vært med reddefor som faktisk er. Hva ser det? Det som ser det her er at jeg faller og går i nette i høyaltet. Det kan bli slutten. Ja, det var i næssisse swing, så knecker jeg det til å høyte sammen. Før er noen kli store impact, 90 grader inn i avnet. Og da forskjellige er benet og så har avnet, avnet er det som henge i store søler hvor du ikke skal gå igjen om, for det baker farlig å ende. Så da går du egentlig bare inn og så kattet på de serer du ut igjen. Og det var det som skjedd med meg. -Ki på løvelse. -Det var til meg kjytte å se på. Det var tilfegrær, så for meg så er det som faller seg selv. Neste som. Det er mange som har vært inn ulike til det, men det blir som slå motion-effekt i det du faller. Og så spider opp i det det var det kommet i nærmen og du vet kanskje. Så for meg var det sånn i starten, bare å inn og hva skjer det. Og så bom. -Hva så var det ferdig? -Mørt. Ja, mørt og. Fondt, smerte. Og inn og ut og så oppe heller, og så bløste du å vokte meg på cykelset, klokket til på grøylen, og hva er det som jeg klart skjed? Vi fikk så jeg bygner legenden, men du har sett litt sagt at det var skulderen som har vondt. -Det legende så ikke bra ut. -Nei, jeg tror det er en krikskade. Ja, det var i krigene med denne etter. -Tap det egentlig mot med egne ski. -Ja, for det var storkantene som skall. Storkantene traff. Det nikk av foten og sløysand, har på legenden. Og den kute jeg så pas dypt at den kute nerver det, og det var litt akkurat at jeg ikke kjenter noe i legenden. -Tro jeg. -Messens yle. Ja, det var det jeg skulderen du gav råndet, men jeg lå jo på vakken og så. så at det hangen sett bit ned. -Ja, det var helt forberedig å se på. -Nei, det var helt for færdig å se på. Det har vært hundreganger være opplevde så fyrlig. Men det er jo tross alt, noe som kan skje i en soppas heftidret. Og så vokner du til å selv bli veldig godt at det er helt sparsjonell og familie, og Mikael har du kroppet hvert og det er et apparatt. Men tanken dine, det er jo veldig lett å nå i bakspeil og jætter tid, etter på klokskap, du vet hva som er satus nå. Hva tenker du i første dagene? Bortsett fra det er vundt og hipt, men den på fremtid? -Nei, jeg tenkte at det var syneskjøl på ski. -Ja. Det var jo egentlig en litt realt tanker, men den kan bare gå høyimpakt. Det er nå som har soppas i større konsekvenser, så jeg tror jeg er faktisk ikke kort å gå igjen. Mye morer har fortalt det etterkant, at du satte med at det ikke skal på ski. Det er første dagene. Det er huske jo. Det var jeg la der, og jeg tenkte at dette var sykult. -Nei. -Den føles nære eksikker på igjen. Men så får man jo små dripte av ting som er positivt, kjende framgång. Når det gott fem månte kjert, og sitter her nå med litt annen mindset. Det som er det ikke å tenke på at det ting blir som ofte bra, så skal det bli okay på måte. Det har jeg sagt med min forløvdom. Hun har sagt det er en om ting i livet som har vært tøft. Det har vært veldig gode samtalepartner. Hun har alltid sagt at det kommer til å bli bra. Det er tøft nå. Det er ikke så finne man ting som måtte være, og det er helt sprøtt å ha greppet på farting. Det er ganske vil, når du har blitt utsatt for den vittige påkjenningen, den skaden gir egentlig helgroppen, og så to stort skader du har med banker. Når du begynner å se om, er det mulig å få stricke sammen i topperes livet igjen her nå? Så henge den ene tå, så den funker ikke. Det er mange små ting som du har lyst til å miste masse muskelmasken. Det er fort gjort det jeg prøv å se at synke sammen som en tåre vårt byldt og dyrekke selv med lydnet. Det har jeg vel aldri fått noen til et bra sted. Men man skal få lov til å sørge og til å håndtere seg selv. Men på etter antispunkt må man å jo føre å bedre ut av den grøfte og komme seg et skrit videre fra, og det er klart du. Ja, så har jeg vært mye supporten som har det veldig viktig for meg. Og i sånde samlinger som det her, så ser man jo på satt hel som en eksempel i det støver ingenting å stoppe det til på følelse. Men her så var helt aving av støtte, familie, venner, supporten jeg fikk generelt i hele verden og jeg var på veldig det. Jeg skulle melding på Instagramen, men jeg har fått en del meldinger, så jeg har det. Jeg har fått med meg det, og det er de tingene, det er små tingene i hver dag, hvor folk ser at dette er tøft, men jeg tror på deg. Og den tror jeg er det nær levt på opp mot det, men jeg har så prøvd hver i realistisk det. Men senest det er vel to dagersiden, tre dagersiden, så fikk jeg så følgelig med meg at nå har Alexander Wartbors i en, på snø, Inders. Og det er en av videosnyttyr, det ser du sånn jeg kan stoppe på sikkert. -Det funker. -Ja. Jeg tror det har kjere Inders, kommer aldri til å følelse å bra igjen. Det var helt nydelig. Samtidig litt skummelt, litt uvandt, og så litt rart. For det er ikke krøp på en annen leders. Jeg har kroppen responsere ikke på samme måte, som jeg gjorde syska gana. Jeg er så på sikkert, og det er fem måneder inn. Så i første runne så var det litt sånn, ok, blivandt til hvordan den nye kroppningen er. For det er den responsen, og det er som faktisk kjer ned i leggen. Det er ikke så kontant som jeg har mandt med. Det har vært gutta, men måle er å få den tilbake til døven var. -Jeg på følelse. -Jeg er på følelse, men også miskyldkraft og kontroll. -Kanskje mer det der. -Følelsen er ikke der. Jeg har ikke noen. -Sjert nødlig. -Sjert nødlig. Sensurisk nærvana. Jeg er ikke der. Men det spillingen har aldrig vært bra, men det merer den følesene av å få kne inn i riktig position. Klar, å stå i motetrikke som du har i mitt navunen, og den har litt fravarne. Men det er noe jeg klarer å bygge på. Ja, men på sånn hele grundløgnene, så kan jeg få se at jeg lade en nemlig merke til med så videoen. At du har helt per veldig å finne knær i karting-søngningene. Ja, så du åpen bare ikke mistalt. Nei, nei, nei, nei. Da har du et veldig godt øje. Men samtidig så er det det deres små detalene. Ja, som jeg er merker, hvor jeg kjører at vi skal ørke farten med 90 km/h. Og det skal være en geikraft der på 3. Så vet jeg at det er vanlig, det er klart ikke det nå. Men det er ikke rett, fordi jeg har 10 til å jobbe med dit. Og så er det ble spørsmål hvor fort nærvera ting responderer. Men det var en veldig, veldig god start. I de trommet med de føles som du har med å jobbe deg gjennom. Så har jeg jo som sagt på Lindmo, hvor det hadde en fantastisk ydmyk fortelling fra deg selv. Det er ikke noe pint, det er ikke noe gjør det i. Det er beinnart arbeid, det kommer seg tilbake fra en sålvårlig skade. Du kjenner jo folk som har gjort det samme flere ganger. Det er kanskje aksel mest alle. Du vet at det er mulig, men det skal jeg gjøre. Og så bynner du å lurer på om det går. Du vet jo enda å enda ikke om det går. Du vet jo om du kommer tilbake som verden spester fartesalpenist. Og da er du en lidenskap og nene siden som alle kan forstå at må ligge i bunn for å bli så god. Men det andre er at dette er også leverbrødigt. Det er din forretning, der du leverer, det er det som har jobbet med den. Hvordan er baransen der som når du lurer på femtiden? Jeg stiljer meg spørsmål hver dag, hva er det som skal til? Hvor mye må jeg gjøre? Jeg er nok ikkje nok. Er det et normal utvikling? Det er en braskutvikling i en treigen. Det er spørsmål som går i en hold med ett hele dag egentlig. Så er det andre om prute herringene. Prute herringene er å bli bra. Framtid nå har prute herringene ikke ble ble et endret. Jeg har jo prøvd å komme tilbake på beina og leve som en normal person. Men det syste jeg økner, så har du endet så lett å bli til at jeg nå er jeg faktisk nydelig støvere. Nå kan jeg legge press på meg selv, når jeg legge tryk på kroppen, og når jeg utfordrer kroppen i en. på et idre slidne må. Jeg vil ikke et normalt nye må. Den føles jeg er fantastisk kvinn. For det er den bekreflysten jeg har søkt etter. Kan jeg komme tilbake en som middelig støvere enn? Jeg har en veldig lang veien, det er fullt klar over. Men samtidig har jeg vært på ett høyt nivå før. Så jeg vet hvor jeg må. Og jeg kjenner at det bygges sted på stem nå som gjør at jeg er en dag, så kommer jeg til å være oppe. Nett oppfor det at du legger ikke alt i den skålene av du må være klar til sølden. Nå er du klar næste til sølden. Men du skal tilbake. Den skal jeg. Det er mot version no. 1. Det er det jeg tenker på denne liggende opakalen, og står oppe på morningen. Det er det arbeid. Det er en utfordring som jeg aldri har fått på før. Jeg grøy utfordringer og det er på måten nå som kommer strakar. Og da er jeg bare ett tan. Det finnes mange måtte røre på. Men jeg kan påfald til så fort og mulig. Men har du ligget vaken på næten av bykjømralet og grubralet og ikke fått sove? Ikke så minne siste tiden. Ja, men da har jeg det finnet et vært det, hvor man vågner av smertet egentlig. Og så ligger jeg å tenke. Hva er det jeg hållet på? Hva er det som egentlig skjer nå? Så er det spørsmål om man har egentlig ikke spørst i det selv, men som er lurt i noen med dem. Hvafor får gjerne til det processere? For det skjer så mye på natt av når man ligger der alene når jeg alt er stille. Vi skal egentlig save for det er bedre for deg. Hjelp, vil jeg ikke være superstjerne? Nej, det kan jo være glemmer alt. Det er en smertene av den følesen av å ikke kunne gjøre det man ikke diggere. Og da har jeg jo trikså selvfølgelig processere, kom du seg gjennom, holde fokus på det som kommer. Ta et skrift av gangen, ikke la så overumpelig for mye. Ja, de føles når de river og sliter i oss når vi blir det til vil. Ja. Og da er det metoder, fra min del, så handler det veldig mye om pust. Og det har jeg jo bruk til det med takkupen av nervisitet, og når man skal gjennom føle nå som er viktig. Så det var jo pust, veldig veldig essensiellt i denne samlingene. Så da var det egentlig bare fokusere på pusten, og klare kontrollereden. Og pulsen prøver å gå inn i smerten og bare acceptere at nær er. Og så prøver jeg å finne en måte og bare bride dem til noe som. Det tenker jeg en dette far ikke gjort noe mer. Men den er der. Og bare bruker pusten, og ikke når jeg klarer å slappe på andre steder. Og det samme må jeg gjøre mange som sier til de som ikke får save. Ja. Det kan bruke fokus på pust for å komme inn i sendmodus og skrua. Så jeg har også valgt som tro på det. Det ser du også når man skal gjøre noe i en veldig kalt van. Ja. Så før jeg var av og er den viktig for å unngå panikken. Fokus er på pusten. Ja. Og så er det rolig å se litt etterverd. Ja. Så har du dere med en kule bad og restutussjonen i sammodet? Ja. Jeg er veldig mye fokus på helstet, hvis jeg som er generelt i mærdag inn. Ja. Ikke bare også med, men også veldig mange. Og e-spadding eller kaldurs, eller i den banen, jeg har blitt veldig populert. Bryker du det? Ja, jeg har gjort det. Jeg har litt sånn av oppå. Jeg er ikke på ført meg den følelsen som mye siste. Ja. Det har vært mye andre. Den var gant å holde på meg, men mitt og foreldrer det. Ja. Ja. Ja. Jeg har gjort litt sånn av oppå. Siste det fantastisk, digg, når man klarer å håndtere det. Men jeg har sett seg opp i det valggaret, når jeg er 11 grader. Jeg kjenner den hockey spiller som bynter bruket, og han ser de veldig godt utbytale. Ja. Både mentalt, men kanskje det også er restutussjonsmess. Ja. Selv så har jeg ikke oppsøkt den muligheten. Nej. Du gjør ikke døler. Ja, da burde jeg trendt mer. Ja. Så nå er det siste jeg trendt all fordårlig. Ja, opp i ringen. Jeg må opp i ringen. Ja. Men i min bok så er du fortsatt pyr om. Det er jo sånn at du mangler å stå i mesterskapsgule. Jeg vet at du har lyst på det. Du er sulten. Det er en god nyheten som kommer nå nylig. Det er jo at nå får vi alt pinne ved hvem til nærvik, nye kjø. Da kan du fortsatt være med. Ja. Det er det du har glede. Det blir det. 6.30. Ja. Det er jo glimmeret med hensen til 40.30. Ja. Da kan det hende du på toppen. Ja. Hoppelig. Ja, så det er jo ikke noe grønt å gå från alt. Hva tenker du om. Er det noen deriver det? Mesterskapsgule. VNP-enbannet. På tens i elk noen kan vi designa det eventyr. Ja. Det har innen på noen der. Og jeg er jo utrolig kimp på. Nå er det jo first thing first da. Det har faktisk kommet i bakken det er veldig stoppen på åpenbart. Men så er det jo tingene som alltid har vært målet. Det som er målet til alle preste. Det er jo mesterskapsgule. Nå har jeg. Nå kommer det noen mesterskape på rappen. Og så er det nye kjøda. Det har det vært en ro avsittning, men. Men vet hva som skjer. Blas det så holde jeg på lenge nye kjø? Ja. Blas det hjemme før. Altså noen vet det. Men samtidig så. Gå jeg tilbake til den følsene og. Stopp på toppen og palen på et mesterskape. Hva har det vært magisk? Hva har vært så nærmig? Hva er det ganger nå? Ja det er noen der, det er det jeg skal ikke skje igjen. Nej, det er jo. Fertilig å se på det jo. Ja. Men vi må snakke litt om andre deriver som. Jeg har oppen vært minst like viktig og det er mykkelig. Ja. Nå er det jo for lova. Og det er. Hun er jo. Verdens mest vinner, alpenist, uabenge. Jeg kjøn i velkøp. Slå jo min gamle helt ingvar stedmag til lov med å. Hva er antal sayre? Så det er jo holdet opp på virkelig toppen i vår begget opp. På hverdeles framt for såviet. Det har jo selv den kvinne her på samestegd. Så det er avstand, det er tidsforsel. - og det er det som jeg har titt i social. hvordan funker det der i praksis? Ja, vi prøv å finne ut av fortsattet. Det er kanskje et sånn svarsmål som alltid går til å være der. Men vi bruker det vi rett veldig veldig mye. Snakker sammen med hver dag. Men det er prioriteringer fra begge sider egentlig, hvor vi forsvarer andre ser livet. -Ber den andre. -Det må jo være en fordel. Det er jo en elte ekstremen fordel. Det jeg har kunnet kjenner på, at man snakker med en som er det samme som deg. Og den treningen, den dagen, de treningen, den dagen må gjennomføres. Altan kan gå på sier. Og hvis jeg ser at jeg kan ikke vente på det for jeg skal trena. Som eksempel skal jeg være på at det er en skusine, som har vært veldig fin til hvem på. Men jeg er her og gjør trening, sammen med timme. Og det er for meg vikter det. Og da blir det prioriteringen som er tøffet, men så har jeg vært hvert år tid, men begge to forstående. -Hvorfor synes jeg ikke det er spørsmål vore for det. -Nei. Vi synes jeg er jeskjøp på. -Det er noe trene selv, jo. -Ja, ja. Det topp. Men samtidig ser det bare denne forståelsen. Ja, jeg var i andre plass. Det tror jeg også er veldig viktig for alle som hører på, at man i veldig andre plass er i veldig. Til å kunne gjøre ting man trenger, men også var det de rundte i kanten, for det er veldig lett å bli firkante på hva man ønsker selv. Ja. Men hun er extremt flink på å se hva det egentlig trenger, og hun er veldig flink på hva hun trenger. Og den balansene er helt essensierer, for at det skal funke med de måste. -Jeg også ser at det har mye humor. -Ja. Du slenger med løp på heltiden, når det er på etter alt som legger sutt. Ja, ja. Det er jo en veldig sånn lyst i toene. Det er kanskje fintene når man er rym med soppa skrevene ting på heltiden. Ja, det blir jo veldig seriøst mange timer av denne. Så liker du å løse litt opp i den når du første av muligheten. Og når vi er sammen, så klarer jeg hvert man selv 100%. Ja, det er det viktigste. Men du vet sånn, når hun er virkelig i en supersterne i stattene, det inviterer spald i store tingene. Du har vært med et par ganger. Har du mærka nå på når du blir jentkjent igjen og folktagkontakter eller sitter og se på det? Har du mærka at du blir litt mer sky, at du liksom setter pris på å være litt mer privat, at du blir litt mer lukke til istellingen, eller er det en greie som har helg greit for deg? Jeg tror helt i starten, når jeg bynte å få mere meg som et, så var det litt sånn eller mer ikke til det. Og jeg brydde meg litt om det. Jeg var litt sånn og hadde det til å rart uvant. Men snart blir det mer en sånn greie hvor jeg kanskje ikke observerer det som jeg. Det tror jeg egentlig er veldig sunt, fordi jeg går rundt og alltid til lyr på om ting om folk vet om det er eller se det, eller ta bildet, eller vil ta bilder med deg. Det har blitt for måten litt mer naturlig greie som gjør at man kan være seg selv og leve noen alt. For i bunden og grun så er det jo nødvendig og hyggelig at folk er interessert. Ja, det er det jeg har så ser på det. Det er så hadde ikke vært noen nettopp. Det hadde ikke vi ikke driv med det vi håper med. Så vi er helt aving av at folk er ble skjøy, og når du kommer med å skrepe til meg, så da begynner jeg smil med en gang. For det er fantastisk at den personen føler meg. Han kan være, ja, han har ikke legger hun, han og hun har sitt liv og sitt å håper med, men samtidig så vet jeg hvem jeg er. Ja, det er sånn veldig sett det var utrolig prisbar. Men i samme gata, når du blir laget en flott dokumentare om det, og forstår i familien, det er det jo alle med, og den var flott fantastisk. Jeg synes det var jæmpe bra gøy å se på fra insiden, men jeg kjenter på at ubehagda for det beretter du ut om ikke hemmeligheter, så er det du delig av hvordan du har det. Hvordan du ser på en helt annen måte når du sitter her og snakker om det. Ja, noe jeg så fielig så fin, men rundt den dokumentarna jeg egentlig bare viser med meg er, men jeg har ikke noe kjempe på legnene mellom. Det er mye kjere av meg, jeg takk da i vårt forhold, så er det jeg ikke noe legnene mellom, for da kan det begynne folk bare laget pektiver i storder, så mykker jeg samme. Hvorfor er det ikke bare å kontrollere hvor det er selv? Og sammen med familien, og jeg er en familie som er veldig åpnet til hvordan det pratar om valgt, gode og finne ting og så vanskelig og ting man ikke helt ønsker det bra til. Og i den serien så får man noe det veldig tett på da, og så var det jo flinke i kamera, men jeg hadde en kamera med som var veldig tett på. Og visingen skammer ikkje han bare filmet det som filmet skulle, og så klipper det jeg har limpte det som har ekte da, og det blir jeg veldig ekte. Ja, du vet jo hvordan det er, og det du har gjort, og det viser jo en, og sånn jeg sitter her med en av, så er det døkne andres enda jeg setter på kjermen, og det tror jeg er en. Ikke kallene er en skill, men det er jo klar å være ekte, og visen er en person man faktisk er, for det er jo legget ting på litt ekstra, det finner folk utavningen. Det er veldig skummelt, fordi det var diskussion, men jeg skulle bli med kompanei, da sa jeg å det til produksjonselskapet sier, fordi jeg kan ikke ikke bli diskussbil. Nei, jeg kommer til de måtte kjøre det lederskapet jeg har gjort, og disse sitt dette er meg på godt donter, og vi har kamera som bare følger på, og det er jo ikke noe omgjen, så det som skjer der skjer, men så har vi jo selvfølgelig det er jo ikke liv. Nei, så er det noe grippinger som skal øre, så jeg hopper at jeg blir kripp på så noe glem og okay, men du vet jo hvordan det kommer. Ja, så fydbecken er bra. Det er det funker jo, og jeg tror, hvis man skal prøve å være noe andre, så finner en veldig mange utav det fort. Ja, det tror jeg også, og det kommer veldig fin til å ha med en dokumentarn, fordi det er utsvinke, og så, men det som du gjør jo alle sammenengene da, du viser judmykket, du viser resultantskraft, mot stress, og denne karrieren faktisk kaste på det. Og så er det noe i nyrtid hvor virkelig jeg har fått testet at det er ditt ytterstik. Og så må jeg også se at du er en flott representant for den norske fragge, som du har både på hjelmene og på drakta, og representerer oss alle på et viss, som er stødig, bra noe som er ønsker og lennens rettning av. Hvis det er en ting som er litt trebbelt i dag, så er det noe direkkinga individuadismet, bynne å gå over til egg guismek, sånn. Det er veldig tilingene i nydeligisme, fordi folk må få lov utrykse, sånn som det er å vise seg selv på ekte, ikke spilisk utsvillig, jeg ikke livet alt det er. Men når du bynner å bli egg guismet, da har vi et problem. Det er det jeg synes er så fine at du som lakker på taget på et ekkingvakings, at du som representant for idret og norge bare de verdiene på en måte nør ekte, så selv om du er fotomodell for boss, og jeg er på de kuleste festene her og der, så er det gode verdierende i grubun. Det er ikke noe staffarser, det er ikke noe tull å tage. Det er hvert arbeid målvis det, og det behanderer de rundt av på en fin måte. Håper du egentlig lang i din egne värdering, og da selv? Ja, noe. Jeg blir jo litt reddvuligt her, noe, veldig fin år. Som tidig, så er det jo det som ligger i bunnen, det som er viktig, det å være bevist på hvor man kommer fra, og hva man har levt deg så lang tid. For meg så er det okay at jeg har ikke vært bedst i denne kompollag, og jeg vet at det ver er deg som jeg jobber for å oppretale et viss nivå. - Du vet ikke hvordan du har vært? - Nei, du vet ikke om det starter igjen en gang. Nei, og det er jo litt som en kulturen vi er borgstoppig, jeg er taget på ekkingvakings. Det er flatt frist ut, det er alle har noe de kan si, og man skal litte, man skal ha høre, og man skal stei han båt og måte. Det har jeg gjørt med til en person nære dag hvor jeg føler at jeg kan være med sellighet miljø. Nå har jeg også en viktig fint foreldre som kanskje har viset med hvor han skal si bunnen, men det er elke på oss som når man er i et miljø som har de samme verdene, så styrkest å bare. Og for mindre, så har det alltid handlet om å bare forstå hvor man er, hvor man er og bare som faktisk er viktig. Jeg kan stå på espis med bostres og ta selvfølg med en bap, og græt nok kult, det er kommet dit, det er vanlig til kult, men det er å lage, lage kompis. Pysna, de sponsoren vi har, de som faktisk er i hittene av muligheten, til å være på denne spids med oppe, det er de som er viktig. Og der det er alt det kommer til å falde tilbake på. Vi har sett hvor bra det går og når det går. Det er å bare vise den lovtheten og være der for det, og det er veldig viktig for meg. Jeg vet ikke noe bedre noen andre hvordan man spår fremtid. Jeg hadde en oppfattning at det er ingen som kan. Men hadde vi kundet det, så hadde bør som stengt dørende på sekunder. Så det kan vi ikke. Men det er jo signalere her nå som tid på at noe kan se på stivretning. Og så er jeg helt sikker på du er en person, som fortsatt ørykker og står i det ubehag. Og tade i nye barrieren som dyker opp gradvis for du kan sikre å få noe skader under vise her i opptrendningen. Og du tar litt veldig mye møller straen. Men du har jo en klok og erfaren med et veldig godt stett operativ og du limpet opp på denne teking og kings og overallt. Så jeg vågier meg på en spod om at dette skal gå en. At jeg på etter anden tidspunkt skal få krekan, men jeg har då sett et av de store renne og håper du lykkes. Måste lykke til med avstandsforholdet og som skal bli til brullet på etterverd. Vi spener. Og så vil jeg bare minne om en av de tingene som jeg er prædig å gå rundt og sitte i folk, det har jeg så litt hitt ut. Jeg kan alltid bli veldig. Ja, men det er set. Siste. Jeg var veldig en glad her. Jeg håper ikke at jeg var for det starstruck. Det var det absolutt ikke. Jeg synes det var en veldig fin bratt. Ja, veldig bra. Og en skjæd er veldig alt bestået. Tusen hjelpe takk. Takk for braten.