Go back

Aksjer, renter og olje med Haugland, Harper og Evjen

59m 22s

Aksjer, renter og olje med Haugland, Harper og Evjen

Diskusjonen dreier seg om de økonomiske konsekvensene av krigen og de høye olje- og energiprisene. Prisstigningen fører til betydelig inflasjonspress, noe som har fått Norges Bank til å skifte pengepolitikk og forberede seg på rentehevinger for å kontrollere prisveksten, selv om krigen også utgjør et kostnadssjokk som kan bremse økonomien. Norge som netto-oljeeksportør kan oppleve positive inntektsstrømmer til staten og oljeselskapene, men det er usikkerhet knyttet til varigheten og de bredere økonomiske ringvirkningene. Analysen ser på scenarier der oljeprisen holder seg på 100 eller 200 dollar fatet. Et langvarig 100-dollarsnivå kan dempe global vekst og øke inflasjonen ytterligere, mens et 200-dollars-scenario sannsynligvis vil utløse en resesjon. For norsk oljenæring kan vedvarende høye priser muliggjøre økte investeringer, spesielt i servicesektoren, avhengig av at selskapene føler langsiktig prisstabilitet. Samlet sett understrekes behovet for energisikkerhet og at Norge kan stå sterkere som en pålitelig energileverandør.

Transcription

8224 Words, 43216 Characters

Norwegian
(Maske) (Sjøvende mars) (Sjøvende mars) (Sjøvende mars) (Sjøvende mars) - som er framtkontraktet eller enn hver tid i market. Men hva skjer med olie med leveringen for en mitt tid, - og hva skjer med ting som raffiner i kapacitet, - og alle disse tingene her som gjenn påvirker. Hva som er tilgänglig av det man trenger, - og dyrsel og bensin og sånne typer ting. Det er mange ting jeg har gjør at man kan bli fintet ut der. -Pennelene måtte. -Så lagt av vi å sette størsbegereser i framtene, - som er naturligt at det er faktisk fortsatt. Det er et logistikk problem, dog et enormstortet. Men har jeg sett siste ukak, at også vaken i Nåkurven har økt. Så fem års kontraktene opp og olie har vært å tutsjep på fem årsøtte. Det så har jeg siste unge i din version av krena i 2-2. Så vi er tilbake til livsstesten i våene vi så. Hva med bevegels i de store oljeproduzenter, når vi har på börsen som ekvinor, vår energi og akge bepe, henger reaktioner vi har sett i de saksne i mars, henger på grep med alt som har sett. -Vil se at det er en mismert smel om hvordan aktsnere er gregert og hva vi ser av dagens olje og gaspris. Man kan regne på det på mange julige måte, en måte å se det på og se på hvor mye har ekvinorla. For eksempel aktskursen har økt med 120 sidden krigen brøt ut. Pøvvonger henger på hvor mye er nåverdigen av øktintjenning fra de høre olje gasprisene og prøv å analysere det på olibasis, så er det ca. 20. braks. Det vil jeg se at du får at markene forventer at der skal være i 34 år. Det er også veldig mye mer komplisertet i en sånn så. Men det jeg vil se, er at i aktsene priser man i dagens oljepriser, at det er enkje enkje skal bli enda høre i det korte billere. Det er at du skal ved høy olibaser over lang tid. Prøvd og regne på hva slags olibris som har for å få riktig en se ørendingsmultripper på det her, for det var vi har sett hilde. Så høyene uttag mellom 100-100 sidde olag på fat. Da snakker vi i en ebjør i result. Vi er jo da i det dag, men at du skal være da i ebjett. Det var et veldig aggressivt antagelse. Vi har jo salg på ekvinor og vår å holde bak i beøpe. Vi må jo fulle deg fra dag til dag, men vi føler nok at vi ingang er en til krigen. Så som på å vinne på, så var de allre fleste både i noe reggige og utfrøgige unge vekt sektorn. Når det utbyte i krig på en måten, så blir urslobjørs og spesielt odaksene en safe haven. Det blir da typisk, og det er overkjøpt i den perioden. Det er der vi føler noe, at det har blitt fattet trank til døra. Og at det kan bli tilstvandet trank til døra på vi utvisste ting det jeg skal løre i de. Så føler jeg hva man skal tenke om disse aktsene. Det er aving. Vi kissen har jo man seg for seg for å holde og gasprisen. Det skal vi høre mer om etterpå, så da får vi også ta litt mer. Om dette er steffen, men kjester jeg over til deg, da har det store utslag også i ulike deler av rentermarkede, som på den amerikanske tjeringen på nivåer, vil ikke ha sett sin sommerne i 4-nærmerskje, 4-on-hal. I starten har økjen, så var det så skal store beøgelser i norske rentermarkede, og så på disse forventningen til central banken, så priset man plutsler i nesten tre renter, så er det noe foran ørgysbanker i år, en sånn 180 grader snuopprassjon, og så kommer det noe beslutningen på at hvarsdag, uendere 30-4%, men noen må vi belagos på to hevinger i år, så prøv å forklare oss være som skjer. Ja, det viktig å påpeik at den snuopprassjonen i renterforventningene, og i noe spanksene egne renterforventninger, fordi de har noe godt fra så seien som i januar i år, varsla at det mest sandsynligere, det de troede mest på var eint etter to kutt i 2016, til å på tohsdag og varsla at det renter, vil trullige da, stigga på etter de nærmaste rentermøtene, og vera 25 eller 50 basispunkter høgere i dag, ved utgangene åre, altså eint etter to rente hopp. Denne snuopprassjonen her er ikke en respekt resultat av Iran krigen. Det må unnsstrøkast. Det var et resultatet at Norge Spank og Markede hadde fått besked om at det er unnsåligere enn flasjonstrøkke i Norge skjøkonomier. Det her er i man producererter, enn flasjonstrøkke, en innlandske priseksen, er da jennstridig høg og var jo så masse som nesten et halvt procent på enn høgere, enn Norge Spank hverventa, for januar og februar, som er der i talene har fått inn noe i det siste. Det er viktig å ta med seg her at vi kommer inn i mars med alle redde, litt forhøyt, eller noe hva skal vi si, 40 i priseksen, og så bare pråser det med det som nå skjer. Ja, så kommer dette på toppen av det hele, og som du og EG på påpeikter, så Norge er jo et netto-oliexportør, og vil jo oppleve seg noe ståsentralbanken for at de lømme av mars. Det er tilbudside-sok for veldig mange, her kommer det et kostnalssok på grund av krigen, og spørsmålige kor lenge ville være, og ikke minst koster vil andre rundte fekt i ekonomien ble, for en ting er vi priserne på en narsgige stige kraft i en period, så er det ikke noe som at centralbanken må reagere på det må sätta opprentene, fordi dette her vil jo bremsøkonomien, det vil jo trekke en tjøpe kraftbord i bedryft, og husholdning sektoren har bidratt det at det blir dårligere fart i ekonomien, og kanskje ha høgere arbeidsledigheter, ikke så veldig godt grundlag, for det er andre rundtefektene som er typisk tenk at det er "OK, det høyige leverkostnader med vil ha mer lønsvext", det er en andre rundtefekt, at du får vedvarande høyig prisvext på grund av at lønsvexten og blir høyig som svarte høyige leverkastnader, og at bedryftene reagere med at "OK, høyige leverkostnader, det er kaste med på forbrukrande, men det blir jo vanskelig å få det, hvis det er svake etterståselig ekonomien, det må kanskje betryftene ta det på egne manginer, så det skapet i det andre rundtefektene. Så det er for en respons som centralbanken skal ha når det kommer tilbilside sjok, den er ikke gittet at rentene skal opp på dette, så lo marke dere at nå ser ut og priser inn, at veldig mange centralbanken skal heve en goddel på grund av dette, når det gjelder noe spank, så står det måven for å redde dette. Det er tilbilside sjok som er nettoppetsgreve et kostnadsjok for folk og bedryftet, men det er åg faktisk om det er genokken postivett og spørstysig impulser i noe regert. Det er jo da for oljeshelskapene, bedre priser, høyig har gjørt det samt. Det er utsikt at det kan bli mer gust på norsk socken, og med alt og typeringverkninger og teoljeleverandørene rundt omkring, og kanskje særlig hvis dette var vei ston, så kan dette uttje at aktiviteten der vil bli høyere, og også intektende til statskassen i noe reger blir høyere, og med seier jo alle regnene å press på politikrannet, og du blir vetet at saker får rundt og dødde ena skisjokkvirkningene på folk og bedryftet. Vi hjelper det soli pengene. Da vet vi om det er en hent i en indekning. Det kan jo henne hadde i kultan å plassere i budgetten, men det vil jeg helt så for i trurer. Så på engene at dette er absolut kan gi fyrt det er en videre oppretolse av en prisvek som aldri er det var for høyere. Så Norge Spank ville nok uansett om det ikke hadde vært krig i Iranakot når jeg har vært slå rent dering, men nå er det usikret om kvittet blir eien eller torrent dering er relativt, og det er faktisk kan jeg nåt menn og flere. Ja, det er pubblesert. Norge Spank, sitt første diskussionsnotat, som du og flere andre har rettelist, jeg læste det og synes det var interessant. Relativt lett løst, så absolutt hvert en titt for alle som jeg ikke har sett på det. Jeg har fesset mer egentlig to ting der når du går på innrättningen av pengenpolitikken og det er ene hver en setning med at melle minusvurdering er at renten fortsatt virker instramene på norske økonomie, men så skrev det også, eller menn og var gjennom at det var behov for mer instramene pengenpolitik. Det er det det netto på å få klart. Det viser også litt til lemma de store. Ja, det rent nær, alerede instramene, men. Og vi er nok nøtt til å stramene enda litt mer for at det ikke skal bli ena være. Ja, jeg tror det er som virkelig kjeddene i marsprøttene marsmetet var at Norge Spank skifte fort i risikosteringen. De har en god stål, hvor jeg ganske overbeviste om, eller jeg faller, jeg har trug å ta at jeg har et kontroll på prisfeksen. Jeg har hann av overfraøg, men han var på vei videre med prisfresser, hva så pass avtagene og at den kunne sjoge at inflationen nådde måle i sluttene av horizonten. Og dags for så følte de seg tryggene å ta kyttere ent og to ganger i fjord. Nå er de slett til seg til tryggene på at dette har en god idé i utgangspunkten. De ser det at inflations forventingene kan have feste seg på et forrøkt nivåer de bruken del plassere forten på å vise at de har forventingene å søkelse. Blant næringslivsleder arserligere, og husk det en næringslivslederene som setter priserne. Det er det ganske viktigere forventer og prisfeksen. Og med ser å gage de samme forventingene å søkelse. De har planen om å øke priser. - i alle fall i samme tempere som vi har gjort i forgåene år. De har planer om å øke prisveksten i forhold til det som har vært tilfellig åre bakos. Det er gjer jo alla merene i tryk av at økonomisk akturer er næringslivet. Plån legge for at denne prisveksten må forvente og følge med på lasse - med må å øke prisene i dette tempere. Næringslivsleder har mersølfåventet. I forhold til økonomisk akturer er noen spanksene i noen åsøkkelse. Næst og så kommer priset å lønsveksten i Norge til å være næsten 4 % år. Det har noen spank ågn å tarte innne veldig. Det blir en høgere lønsvekst ikke bare år, - som det er at det får venta, - - men noen næst og der oppgivs det at lønsveksten i hele prognoseperioden ser. Ser at dette er mørt til marien stride. De har rettset skiftafot, de har fått kalleføter, de har opplevdett, - - at de nok har feilvurdert det gjennstrydigheten i inflationen. De har sett at de måtte ha rare lute her. De er nytt å få rent opp og stramme at det er takte her for å få bukt med dette. Mm. Jeg betmer som er ikke en annen ting. Det skrev å med aktiviteten i Norge, - - det skrev at analysen indikerer at de feikten på Norge, - - økte den ski prisenes samlet sett er begrenset, - - men kommittene har opptattet at det er en risiko for at krigen blir langvære. Det er det vi alle er på måtte opptatt av. Det er det kjørste. Det er det har laget to scenario for åle prisen. Det er det sær på konsekvenserne på vekster renter, - - hvis åle prisen går i hundredollar - - og holdes her der ut, kjususiv. Og hvis åle prisen går i hundredollar - - og holdes her der i et år for å se og gradvis faller litt tilbake. Kan vi ikke ta utgangspunkt i de tåsennarne, - - så starte vi med hundredollar scenario. Hverdere ser av effekter da på vekst å rentere? Det står må over for et energi-prisksjok som er langvære - - og som vil ha en stag fratorisk invirkning på verden. Då får du denne kombination av at inflation øker en god del - - og dette legger en damper på økonomisk veksten. Vi som er bruket, som det tommelfing regler - - som alltid er usikre, men som kan brukes nettet på en scenario - - fordi det er jo sånn at med altre har sett hundredollar fat i en period før. Skalte bak et tjute i tallet og ha adnaha sett det før. Nå var jo prisveksen i utgangspunkte, merjenstride og et større problem. En denngongen. Det gir jo et spesiell baknet borg for centralbankene som står for ettersokker. Men EMFTA, interna som har det penget forne, har en tommelfing regl som siger sånn - - at vi står en 10 % økning i energiprisver, som variet år - - kan inflation økke med 4-10 delar. BNP-veksen avtamer 0,1-0,2 % på engang. Vi ser på hundrede betyr det at det er om 30 % oppgang i energiprisene - - så kan vi gangre opp. Då får vi global BNP-veks som er utgangspunktet - - som blir 3,3 % i år og næst år. Ganske disent veks i vansøkonomien - - at den kan komme så lågt nere som 2,8 % - - og det er svagt veks. Det er i 2001 var det svagt veks i 2008. Det hallere var veldig på veldig krav utslagende med finanskriset - - det var rundt en type veks. Den låg økonomisk veks, samtidig som inflationen kan stega - - ganske betyrlig å mot den 4-5 %. Då har med denne stag fra sjående å må huske at dette var global veks. - Det ville slå ut veldig for kjellig. - Jo, det, jo. Men global BNP veks blir dampet med 0,5 % - - forhenter så vi gjør at amerikanske centralbanken - - holder uendret i stedet for å kute. Men se urossåen, Riksbanken og Norgebanken - - vi sætter oppe her, når det er litt mer - - det som kanskje tidligere har vært anslått. Ok, Paul, å sådde 100-ål er fat med disse konsekvenser på økonomie og renter. Det klarer vi lakser market og absorberer det. Jeg tror 100-ål er nok infordes som er mulig å tole. Spørt må være høyt målige å føle det som forgjøringang - - en sånn type stag fra sjonsenario. Det beøver ikke noe dvendig så veldig mye over 100. Det har sett tidligere at en dobbling åle prisen på ett år - - så har det stort sett ent opp med recession USA. Så da måle være litt over 100 i hvert fall for å komme inn på det scenario. Og så kan du også se at det amerikanske økonomie er noe mindre - - sensit åle prisen, det har vært i de tidligere tilfærende - - hvor vi snakker om en dobbling har blitt til recession. Vi skal ta som gitt at åle prisen stiger nok til at det går inn i en sånn - - typ 70-talstype scenario. Så kan vi å lette seg hva som skjedde på 70-tals. Det var ikke noespeceret guntstiføyre aksemarkede. Så det fikte både en svak utlyckling i interning. Så det var da da åleere etterspørtelsveks. Det gav en topplinjeveks som var litt orler en inflation. Kostnaden økte mer i takt med inflation, så da fikte det en ganske våld som - - marginskviss. I tillegg så fikte det å höjre renter som reducerter på emeltippen. Så det hadde egentlig en flatt utvikling på S&P5 under det fra - - sånn rundt 1968 til 80-talet. Så det var liksom over ett 10 år med noen avkastning i aksemarkede. Så det kan se over den perioden, så hadde det egentlig bedre avkastning - - med å ha pengere i banken i tillegg til at det ikke hadde noe - - og valgte elitet med pengere i banken. Så risiko justert så var det jo vessentlig bedre av - - pengere i bankene i markede. Så det var egentlig den dårligste perioden vi har på börsen - - siden anvældens krig, så kom vi inn i noe som blingene søttetitale. Så er det absolutt ikke noe guntstig. Er det sånn scenario steffen med 100 dollar - - fat i 2007? Er det det som å til for at oljecellskapene skal - - øke investeringsplanen, så det månner. - Jeg tror vi må ha en stabilitet. E-prisa, vi må ha visibilitet. Oljecellskapene er jo langsiktig. De har budgett priset som de føler seg til. Føkerigen har de i vart på sånn med de 60 og 70. Ett kvartal med E-pris kommer ikke til å endre det, men hvis man ser - - at den E-prisen blir vedvarnet, så har vi budgett priset nøkerdilsvarnet. Så da kan man bynge budgettere med 75-80. Da tilladt jo det samme med økning, at du investerer mer i ny prosjektter. Letter mer. Så har vi jo sett at forveret 100 dollar scenario i to år - - da vil vi være kanskje at oljecellskapene ser som fjepriset ut - - som har vi å huske på som påvinnet på at - - et scenario hvor du har hei oljepris, høyereinter, - - da har du for de store set oljecellskapene skal lave p-multipler. Du får en komplersionsfaktor der. Da vil jeg si at det som blir tilsankt av for at aktspøyere perspektiv - - det er oljecellservis som har egentlig vært - - sånn flettis, siden krigens startet. Kvart får man et miljøene neste to årne hvor investeringen skal øke betydelig - - da kommer det oljecellservisaktene til til godet - - og det er ikke priser i så som vi ser deg i dag. Det er jo heder ikke vårt beskæs, men det vil jo være nobslig på idé seg menta. Så her er klart vi kan sitte det her, gjør så mange scenariovelser vi var i vilve. Men det er klart oljecellskapene må jo følelt trygget - - at de har disse langsiktet prisen som relativt synger - - laffere at de skal trykke på økt investeringsknapp. Så det er spennende, men så har vi jo et tillegg et ekstra bakt teppe - - da med at verden bare trinjer mer energi, ska ai store en fortsette må vi ha mer energi - - så ikke minst etter med energi, sikker ett og at den krigens kjynliggjør - - at det jo har en veldig stor verdig å produsere energi i land som er - - og reine som trygge. Så jeg har en forskjellstein for det man vet jo aldrig noe jeg trykter, eller ikke. Men det må jo være ekstra gulvet til nå, for disse noe skolecellskapene - - og virkelig børste støva med investeringplaner som er høyrende det har vært fram til nå. Ja, det finner det, vil jo bli, så de har jo mange lund som er projekte å ta - - selv på 60-70 på 8.90 urendere, så blir det veldig å indavlere. Det jeg som kanskje kan hyskje på også, er at tenker på olje-servisverdigigheden. Så er det egentlig ganske som fulg utløst på søbse kapastet - - både når det er utstyr, så det vil se julet der på avbyn - - installationsfarteligende. Så er man egentlig utsoldt kanskje til om 2018. Så man gjer litt begrænser av hva vi har med kapastet som jeg har gjort - - og til å gjøre ting, men jeg klarer at man vil nok ta opp - - projektet og skuffen som tilgjører at det var litt mer begravd. Sette de i mere livet, og så vil det la eksikvere - - på inn i denne stet 10-året. Det er typet i et sånt scenario. Hvor underinvestert er egentlig olje og energiner? Jeg vil si i et scenario hvor USA og Israel ikke nå dert er eran - - og hur mistredde av apent. Så. - og vil jeg si at vi var de kva til investert inn for rolig å gass. Men det vi ser noe er at det er noe i konsentasjonens risk, når det gäller volumer av oljaggass fra mitt døsten. Vi har også vært avangene av dere, og har vært avangene av Russelang, - og har vært avangene av USA. Vi er jo veldig avangene av nationer og regioner, som er noterlig i skjuset av billet. Det er kanskje trodde vass av billet, når det gäller vi også. Klar, så det er jo er jo at EU må jo syrge for å bli mer selvforskjent. Det virker jo som et vet man går her og investerer innne med deg grønt, som er prøv å ta ut litt gassens børselve og bli grønneret. Oljen og vanskeligere oposuitetereret, og der er det egentlig bare noe urygge, - at det er visegrad UK som produserer olje. Så det står enda viktigare at vi har gir full gass på noen socken, - for å skvise utvenset drape oløgas som vi har til lengeligere. Tiller det nukken kjester, hvor vi ikke nereleisert EU blir advart av amerikaner, om at forskjendingen av amerikansk flyttene naturgas, hvis det er far og ikke EU-pollet har noen vetere, hans avtal med USA, så det er jo masse ting i spiller. Det nett oppdelen er å utsikte for oljemotoren i Norske økonomier. Den var jo mass tanker her om at den sko dabbav, den har dabbavkraftis i utoppen, og det var rettingen rymlig klare etter olje skattepakken. At det skoen på ny dabbaviderer av og bli en stadig mindre del av Norske økonomier, tror jeg det vanskeligere er at ikke den trenden faktisk kålet seg, fordi at økonomien vokser år for å ha typisk, mennes du, det skal gå til å hengre med i den typen veksen om jeg på en modenfase på et fsokkel. Men at dette ser starker ut nå, det er jo noen og noe spank nå trekker fram, og massstrukturellt som støfjen snakker om her, at det er kanskje noe som kan bidra til en rett og slett mer vennligst instiltholdninger, politisk risiko og knyttat. Det er å tjøre igång med investeringer som tidligere, kanskje ble sett og som et risikabelt. Ok, kort også, da har vi betet 200 dollar scenere, hvor olje prisen styrt 200 dollar holder seg der i etter, og så får vi en gradvis nedgang. Vi er bare i middelbart, tenker åke, da er resession, loket vi dører på en skjumme i oss som har vi nede kjellern og start på nytt. Ja, det er jo nettopp, det er dags for olje prisen går så högt. Her på engat bakgrund for et sånn scenario er jo at det har skjed betydelig ødelegelse av produktion og exportinfrasstrukture, som gjert rett og sett er alt for lite olje til engle på markere, og at dags for etters person må ned, så då er min i denne Demand Destruction Mode, der olje prisen må gå skjøgt og dette vil være reiston i dette scenario her. Så då er jeg på engat, at det er egentlig etters person må ned. Det er ble med veldig stor sensibilitet en global resession, og kostordene globaler er kaffbetyrer i tall, så kan du bare skå på kan man sett tidligere, og når den globala finanskriser 2009 var det dagligast året, då var det et fald på 0,3 % i globalt denp, så dette er jo veldig svagt. Men ikke så dårlig som om en panemie, så fald bland, så kunne du vinne med 3 %. Det var en heiltanstørelse, men det var jo helt extremmt, specielt, det er socke, det har ting bare stengt denne. Så jeg tenker noen, at dette her kunne være en plassig mellom, det ser to tallene her. Men på engat globalt benp, med stor sensibilitet ville falla, på grunn av det kraftige kostnadssokke. Og i en sån scenario så er det vanskelig, men i det 100-då lassen har rustagfrassjon, då antagels ligger innbaktad forventingar om økterentas, drammare pengenpolitik, så er det her ganske sannsindia centralbankene vil sove at dette her trenger med bare hjelp til økonomienne, så dog vi rentene i alle fall i festungene, kommer ned over alt, inkludert i Norge. Ja, vi begynner å bygge for min tid på det pole, det er 200-dål er det veldig retts. Heisen er rett ned i aktsmarked også. Ja, så er det da du kan se at det får den typen 70-talsenario virkelig duker opp og kanskje enda litt være enda, hvor det kommer først inn i en resession periode, da skal jo inntjeningen falle ganske kraftig, fra dagens nivå, og prisingen skal komme ganske kraftig ned, så det får en doble hitt på det der, og da hjelpredikk at åle sølskapende tjenere bedre penger, alt antkom til å slitte og blive, til at å risse kvape titten blir å vesendlig svækket av et slik scenario. Hvor langt du nå er vedståendstøendstøendstøendet, gav det mulig å sjeje en gang, hvor mye anlegger infrastruktur må bli ødelagt, hvor lenge må ha urmuster i det være stengt, for at man kan komme litt, er det mulig å sige noe. Kvalificeret dem? Jeg tror. Man vil man jo oppnå til et tap i global lager, så kommer det at jeg til hette nivå hvor det blir litt ubaglig. Man får rettrykkere veier til å holde i produkter, rykter på ingen veiden, og så produkter vi det bedyrre. Vi har sett det i jettfyrre redde, fordi jeg har vangerer, og så blir det kanskje litt konserlig hjert, brett, brant, brant, friselskaper. Så man vil jo bare se det, accelererer i omfang. Jeg tror vi har støyremustretet, for å bli stengt i en måal med at åle til. Da brikk jeg overrasker, kan vi lokalte på din nivå. Og vi har også sett at det har blitt solt olyg i kassig døbøy for 160 åle i pfatt. Det fysiske markede og fjutsjutsmarkede er litt frahkobrad, når det gjør det regionale forskjader. Men jeg tror. Så der er vi nærmere, enn vi kanskje liker, og tro, men så er det en ansak at det skal holde så der i et år. Ja, for det er klar til å ha vil, man vil jo både få effekter på spørselt. Så vi var i lagene, og så vil man også få tilbud til det fektig. Man får jo en daglig stimmulertende tilbud fra Vreuasa, så vil jo det sammen balansere markede for å overtee. Men det er jo to faktorer, høyermusrede, vil jeg bli stengt. Eller om du får urdlagelsa på infrastruktur, det vil jo være med lang vari. Høyermus kan jo ja lenge litt åpne, og så har man løsstermen, men hvis man gjørtlaget, oljefelt, eller. Af nylkapastet, som slår ut, ekscentat med noen fatt per dag over flere år, da er det et längre problem å løse. Da vil jeg ta dagligvis måneder i rår. Men da klart mange bedrifter i ulike branser, som nå står i litt krevene situationer, og jo lenge dette var i mitt østen, og med krevene, hvis situationen blir, jo har nemt et drivstoff priset i fly, på, vi hørte på Norvitsen, som var her på huset i går, altså Torsdag, da den olje S&B-konferensen gikk a stable. Da sa jo gjer Carlsons for det rett med viss sesefeil, at de har vel en 43 % hedge på drivstoffe nå. Jeg tror til 640 dollar tonne, og det er de vurderer, som det har andre flyselskaper. Det er jo om skal de sikre mer, og det er samlet det kan gjøre nå på tusen dollar tonne. Så det er jo sånn veldig, som man må ta rundt om kring ulike selskaper nå. Jeg tror for flyselskap, så er det en vurdering, hvor mye man skal hedger av en stund, og la en logik, men så har det jo også tenke på hva er det konkurrentene gjør, fordi du hedger at på en relativt høy pris og så kollapser alle prisen. Da har blutt siss, og kommer det til å komme veldig dålig, ut relativt til konkurrentene. Som sånne er i Norden, så virker som sass og herjjett en god eller mindre nå idgjen. Nordidgjen kommer jo godt ut av dette. Det er hvert fall på kort sikt. Sass har kanskje lert en del avganger, det gjør at Nordidgjen får bedre utnittelsøss, og det er klar i å egentlig tjenere litt ekse, og kanskje på dette er hvert fall på kort sikt. Men hva nå idgjen synes der, så er det litt skummelt, og herjjett veldig mye, hvis de vet at sass ikke har herjjett nå, de trenger bare å være litt bedre en sass til å komme noe lundegreigt ut av dette her. Men blir jo overprisene veldig hei og jett fyldprisene. Velde hei, det kommer jo til et viss nivå, hvor det blir soppas demand destruction, at oppsige alle taper, da nytter det ikke å ta market sånn, det er fra sass hvis egen oppsige kunder svekte soppas mye. Så det er en balansengang, som ikke er helt enkelt å løse for de i selskapene. Hva er det for å skjytte inn? Hvis nacket veldig mye oppsige hern, og hundrat å hundre, men det er også trøy, lysade på oss i fer og se, at det er jo et neltidig snarere å ha, at du kan få en avtar det, det er det skalering, hvor du kan få en sønsjon lettelse mot Iran. Og da snakker vi fort ned på å søtte i løren, da vi var i forkønt. Hvafor nå er lärt med, og dette åldig markede, å lakse næssistet i jeg, at man skal ikke hundre i halverisken med Trump, de halene er prøvvænske fete. Så her kan jeg alt se, men det er sånn på dine på, at det ville jo se veldig dumt ut for noe vi gjen, hvis det hedger på en hei pris, hvis du får et sånn scenario, for å si så blir nært det her. Hva er et sånn best case, hvor fort kan vi komme ned i en til 70-80-odel? Jeg tror det kan se, for å si så fort du hvis alt legter etterfor det, hvis du får en avtar det, som vil ikke være gunkretet, så er de PT, så vil ikke. Det er vart du som synes. Men hvis de er rann skolier, blir han løk og merke hjelket på åpne merke det. Hvor mye stredde det å oppne? Vil ikke jeg lagt ut minere som trengs er ryddesportet og alle disse tingene her? Ja, man har sengkat den grep politisk risikon til et minimum. Da er vi å tilbake, gante det vi var i forklant av denne kligen. Det er at olje merke det er fundamentalt sett er oversuppliding. Gas merke det på satt og viss var jo også på veidigt. Nå har vi jo slott ut en del en geikapositet i kathar som vil andre dagligvis forlenge strømmeten i gasmerkede. Men klar til vissa alle de 15 boken til Trump snorren som jo ikke dag vilket som synes gjelder. Men hvis det skulle gjøre det, tror jeg fort man gjennig på unger ått igjen i en forhold til sikkort period. Og er egentlig fysisk jordmerkede, så har man jo noen såvjølig hage lager i hele mitt østen. Det er jo proppfølge. Og det som vil skje dag, er at du vil tape av de lagerene, fylde det på tankskip og få de sent ut egentlig robot til å. Men ikke. Kom tilbake da i balanset, den robotet, og så skal vi se olje og produktveten. Er det følgelig spest å holde en knap på ting, skal normalisere så her, og mykkels så alt forlenge. Men det er jens, så då ser vi trenger jo ikke noe på å ske krimvien og jeg har dette her. Ok, vi får dra det tilbake til Laksermarkede og så skal vi runne av med hører litt fra vær av det her. Om veien videre basett på det vi vet i dag, Paul. Jeg læste dette tidligere uken, at Barkles, løftet sitt 26-small for SMP 500-indexen. I folger åjters dette her, så er henvis det til at sterkere interningsforventninger skapvei marketsrissekor, som jeg snakket my om mitt østen, og jeg drevende for styrelse og stress i amerikanske private credit. Jeg vil stille seg litt nedleste, da. Nå har jeg ikke lest rapporten av det med å undersreke, men i lyset alt som kjere, er det så positivt for interning til amerikanske selskapen? Det synes det er virke litt rart det også, så vi får ta det hållbeholdet. Nå vil jeg lest rapporten, så kan det enda at det er etterrandt, som virkehert får i oss. Men du kan jo se at denne å se på SMP 500-stermaten har blitt oppjustert og et normalt. Og så pleier SMP etter å bli litt nedjustert i en om året. Det har jeg som en bra moment i SMAT-nakerat nå. Men når det ser vass som har lagt til grunn i de forventningene, så har du Eps veks på 16%. For i litt kontekst er historisk snitt veks på SMP 500 interning 7%. Så det overrede på et nivå som er dobbelte av vass som er oppsynnormalt og enda litt til. Det er ganske agressiv forventninger der overrede. Da kan du i først sånn gang tenke av det, kanskje litt mer sånn synlig. Et smat med kommer litt nærmere historisk snitt, eller at det går enda lenger under historisk snitt. Og så kan du se, hvis vi nå begynner å se at konsens og stestemater på BNP-veks blir justert litt grann og ned. Hvor i sånn synlig er det at du får faune veks- og växoventninge ekonomin, som til sånn til å få stigende forventning til interning, blant bedriftene som er i den ekonomin. Det syns jeg virker også litt sånn långsjott, så det er klart åle selskap kan få en fordel fra dette her, men åle selskap er en liten andel av indexen. Så flertal av bedriftene kommer til å oppleve hyrre kostnader. Hvis holdningen har noe som er budset sansyn nivås, så er ekonomin ikke helt sjønne nå antenn at det er mer sansynlig at det er det gæstematen å bynner å tende det kanskje litt grann og nedover. Så er det viktig poäng som vi har vært litt innom i tidige senninger dette her med IT-selskapen og AI-investeringer, fordi IT er kanskje den sektorn som har bidret mest til oppe i steringeste mater. På enge her som vi har snakket om før, at når et selskap øker KAPEX eller øker investeringer, så er det noe som gir en middeletid i bus til interning på indexen. Grunnen til det er at hvis Microsoft kjøper for en video, så bokfører en video hele det salge på en gang, mens Microsoft kapitaliserer den kostnaden og så sprerer det ut det koster over typisk en fem årsperiodet. Så det i taget av bare 20% har kostnaden det først åre. Så netton av intekten som en video bokfører og kostnade som Microsoft bokfører gi den plus i reinskapen når det som samler det, så spesert den når det ser IT-selskapen, og det er det å oppjustert KAPEX-guiding og kvartalet i kvartalet, så har det IT en som buss i interning. Og det tror jeg er en viktig del av forklaring hvorfor interning har hatt hvert bedre en annen. Nå ser vi at IT-selskapen byner å slitte på börs, som får det topp på Magnussen 7-Akser, og en god eller mångter siden. Og jeg vil ta i det rentet, gjør det litt til at fordagsieret i sin investeringene, så jeg tipper at neste kvartalet kan ikke nå økne i KAPEX og første gang på flere kvartalet, kan vi nærmere slutten åre, så kan vi kanskje nå å KAPEX-kutt muligen. Og da byner å få den processen litt i revers, for da pludselig så byner det en video og ikke bokfører like med intekter som før. Men som Microsoft fortsetter da om å realisere det i kostnaden som ligger på Balansen. Det får en period med katchet til å få de to postene til å gi evnis ut. Det kan gjøre at byner å få helden ned justeringer i intjenning på indexnivå i hvert fall hvis den KAPEX-børlgen byner å dabbe litt av. Det er jo nå som. Jeg kan ikke søn at baklig sikkert har tenkt på dette her, men i hvert fall det gjør det ikke sånn helt åpen, bare at den oppgang vi har sett i intjenning, det du hendet hvis fortsetter. Men du har sett noen interessanger på ingre fra D-Pollen, når det gjelder forventet KAPEX til disse haiperskelerne, det siste talene jeg er så er vel at forventningen for 2016 og 2007, er at 8 disse haiperskelerne utger hele 40 % der KAPEXen på SMP 500. Og så er det 42 % den også som er forventningen i 2007. Så det er jo. Ja, det er jo ganska vanvittig mye. Ja, så den oppgangen viser i investeringen fra IT til en vissgrad, presser ut litt investeringer i andre bromser. Så som samlet det er ikke det at av den KAPEXen fra IT er som kommer i tillegg til å være alle andre gjør til en vissgrad, så blir det til at det får prispress i en del av de type oppsyn inputtene som de bruker i sin investering, og det gjør det litt dyrre for andre selskap til å gjøre den investering som de har det tenkt. Så har du bort IT, så har du vært noe ned justering i KAPEX i de andre sektorne. Så dette er bare noe som du plusser på den eksisteren investeringen som venting, det har jo vært noe av å sige det der noe negativ effekt fra den voldsom investeringer, fordi de har i dag hjertet litt mer betalingsvilligheten og andre selskap, på det skvise ut litt investeringer om de plasser. Og når de er løre, ja, så får du bare ta med, fort sætter selvfølgelig å holde døye på det, selvfølgelig å bygse min tid på det i dag, men det vi har sett i nukken på, det er jo at selvfølgelig softfører selskapene. Det er fortsatt unni press, og softførende ekstenbortius har denne, og flørte med bunnen fra noen nukkesiden, så det er på inn måte å overrøyne skikkelig til fremstort. Nej, softfører har fått den i rundene, som du ser, og det fristet sengelig litt å toke dette, og så noe som vi har sagt om tidligere, at den perioden med litt stabilitet var nettopp, at specielt hedgefondet har hadde en lång semmikundaktes short software, som har vært en veldig populært trade, at du fik litt stabilitet i den, når de da bynte å reduceret og ta og eksponering, da må de kjøpe tilbake noen av shortene, og ta litt ginset i lång positionene, så da fikte de som en perioden med selvom börsens samletset, så var det litt shortindekning som bidr, til å holde softfører litt stabilitet i en yke eller to, men mulig noe er en reload som gjør at softwareen kommer under litt mer pressponyt. Bra, vi skal gå inn for landning rundene, med litt spørsmål til hvera dere, eller spørsmål her, vil ganske åpent, men i lyset alltid vi har snakket om. Det virker for meg, som at den langsiktige konsekvenser uavhenge av utfall av krigene i ran og konfliktene i mitt østen. Det er at det bare øker denne trenden og fattene av globalisering i revester. Enda mer fokus på ennær kisikret, enda mer fokus på teknologisikret, enda mer fokus på matsekret. Så tenker jeg bare at dette her er pristrivene, og så er det gjell søkende, vi skal have funnorsere spennelene og forlås investeringsøkenden. Så det får ta litt forbehold selv, men der står vi jo nå i dag, så var det ikke for hver en videre, hvor den ser ut for økonomien videre, som i hovedszenare ser det. Vi kommer inn i januar, ikke sant, og bare ganske positivet. Vi såker ikke lømme det. Nej, og vismer og unngåer det seg stag fra skjords, og i tjebinstretession-szenarienne, som jeg har bor inn på her tidligere, visner for en løsning, og en negang i olje prisenetet, når man alltid våre etter kvart. Så er det jo ingen tvil om at. Det lukte lenger. Det her er grøntere i lenger. Det er at dette håper om at det egentlig er rentene å være på vei ned, som kanskje mange har hatt, er at håper om at alle faller nyrent oppgang, at den skal unngå det. Det må noe anså som stadig mær svagt. Det er en verden situation som der investeringsbehovedsort, og nå siker jeg bare om et investeringsbord, basert på en ønske blandt selskapene. Hvis dette starter som står bak og pushet for av cykres med si årsaker, for svarseven, for opp teknologi selvstendigheten, for opp energi-sikkerheten, starter vil står bak, og tver politisk ønske om å få opp sikerheten rett og slet, og dermer støtte oppe innvesteringse aktivitet. Det er å nå ikke som kommer til å bietratt å holde dampen opp i økonomien. Det er ikke uten kostene for de fleste landse betyr det at den må låne mær. Statsjelløy, alle redder høyeg i mange land, til sklanet og untakende ramene. Den kommer til å øke der og det betyr at det egentlig er til kvartemobulaget, og på startet og på betala mær, regersant for forlån av pengene. Så det er strammerbesmarkede og regersant. Det er aldriene befolkninger rundt omkring i veldig vågenverdensteller, ikke minst i Europa, og du har en innvandringspolitik som er veldig stramme i USA, som helre ikke det utsiktet til at skal bli så veldig med til å løser i Europa, ikke sant med den politiske situationen. Vi lo har holdet press oppe på lønskosnader og på materialer, råvare priser. Det er rettysløtt som at kostene har presset. Vi vil vanskelig for centralbanker rundt omkring og holde inflationen i er. Renten vil bli holdt opp i restriktiv territorium, ganske sann synlig. Men mindre med å få veldig dårlig utslag for verdenstekodmin, for eksempel som følg av det som skjer nå i mittesten. Jeg har støfordet helt rikkelett med ologas produsentene, som du har vært inne på. Det er flere måter, og ser det på som gjør at disse aktsene ser kanskje utet og ver på den dyresiden samtidig, hvis vi ser det for at det er en portefølge perspektiv. Det er også ganske mulig føle og finner gode argumenter for å beholde det som en del av en som typ eksponering, som en del av portefølgen. Det er også hvert feedbacken fra din vestorne vi har møtt. Jeg har kjøpt å være en jorslåsist uka og ingen vil ta noe risker. Det er veldig vanskelig å si hvor utfølgelig av denne krigen og konflikten måde gir. Det gjør litt rest i å markere den neutralen, når det er en lille oljeakser. Da kommer de jo frem og stor unjevekt, så det har jeg opp mot last ofte aktser i merdontier. Framtid med en fornomen i kvariet i det, tror jeg det som er blitt lidsen rangepagende på oljeaksene. Vi står nok på en forten at oljeaksene priser i en høyere oljeakspris ender vi sa i dag, så får vi en oppgang i oljeaksprisene. Så tror vi at oppgangen er oppse på denne saljeaksene er litt mer begrænser. Men jeg tror nok at vi må få en høyne fast endring i vår ansiktversjon ser ut, før en vestorne jeg tør å ta faktisk i grep, får det er at skjert får risken og får det bli ligende på failsy av skaden og derlig oljeaksene. Men det å kanskje bynne å gjøre hjemmeleksensin litt ekstra godt, var gjellere potentieale for leverandørene er ingen. Det er det sikkert mange som har bynt med. Jeg tror det der mennesker jeg at det er fokuset. Det er det potensere dopsi, kvarter skal investere sprett i alt og energi, spesielt både oljeaks og grund og energi. Der har jo som sagt aktsnøertfølge siste månen vært mer replettis. Der har man ikke sett at hjertlat inn av hverkjædet samme prisbildet. Så hvis man prøver regnepålet så er vi imprisert oljeprissel, langtøjerer i oljeaksene, en i olje serviceindustrin. Hvis man slår børspål, på hans er det ut? Ja, vi snakker om globalisering, overreudende teg, så er det en år som har vært ganske for åksje, så det globalisering blir tilstvarned negativt. Det har jeg at den fordelen at et er vært som det har vært mulig og ouds. Det er den av produksjonen som har en kjærlig sånde lavproduktivitet. Det blir jo til at bedriften drives mer effektivt end i orie tid. Så skal du sette den processen i reverse, trekkerting mer i enn så blir det utvande. Sånn sin nivis, marginer og produktivitet, hos de fleste bedriften er det som har hatt noe fordel av dette. Så vi kan si når det gäller orslo børs, det kan skikke det er hvor det har vært mest omfattende outsourcing, det har vært en del. Spesert dem med mannifakturing processer, hvor du gjør det som en enkel del, når du gjør det i kina, så den mer komplicererte, der du gjør det hjemme. Så hvis du har en tenker litt av hvordan dette vil slå et litt på lenger sikt, så er det sånn at du skal ta ting med det i en house, så jeg kan kreve det investeringer, det er binnere kapital, det at det har vært en faktisk om kapital, dette businessmodeller, har vært en faktisk som spesert, det er at multiplen opp på amerikanskakser, så det er en vridning mot kapitalet i teselskapen. Det blir jo mer kapitalintensiv med at det investerer i datacenteret og så vidare, men hvis du i tillegg skal ha mer i en house inne for manufacturing og så vidare, så blir det faktisk en ting som gjør at bedriften tenger mer kapital alt og antlikkt, så skal du ha en litt lavere multipler hvis du er kapitaltong for å til kapitalet lett, og i tillegg kan du få noe lavere marginer som en del av dette. I sum så er det vanskelig å se at dette er en oppostig på indexnivå, så er de der klart det blir jo enkelt det vinner å ta per ut av en sånn endring. Nå kan du ha torsje og børste, så verden du dominert av energi og olje, så det er der ikke kanskje likere eller vantig for å til den tematikken, så det er kanskje mer aktuelt når vi tenker på Europa og USA, når vi tenker på en endring i strukturer, market og prising. Ok, da har vi slått i elene timelere, vi toler det inn i pasken i åveg det. Jeg har det spørset på litt rannet om jeg hopper det. Vi får hoppe, da jeg klart å henge med folken, så får dere som fortsatt gjøre. Så kan jeg bare minne om at ja, det ser også veldig mye spennende rundt av. Ja, ja. Da kan jeg skje det som får mest om meg som jeg tar hjemme nå, men det kommer også nyet i rundt for eksempel, børste noteeringen av SpaceX. Det er varslet at jeg kan komme når som helst nå. Mørst kan også nylig lettet på sløere om nyesvare planer, som heter "Terafab projektet", jeg knytte til "Chip-produktion" i hele verdiskjeden, og det omfatter egentlig alle disse store selskapene av en spåde, SpaceX, Tesla og XI. Detta her er ganske spennende, det skal vi se nærmere på i neste episode, som kommer mot slutten av påskaffären. Inte i dag, så setter vi strek, så da gjenstår det bare å si tusen takk, for at det var med alle tre av sysk menn ikke med enst tusen takk, folken, til alle dere som hørte på, og har en riktig god poskefære. Denne sendingen ble publisert i podcasten utbyte. Innold i sendingen er ranset som Markus Føringsmaterialet, fra denne bie og enn og verre genereldsparveletning. Sendingen skal ikke have fått et sommer tilbud om å kjøpe eller særligge financerer eller instrumenter, eller som investeringstroddivning til passeten enkelt i vester situation. En av vester som har vofør ådere asperciom og informasjon som isperkontaktene finner aktsroddivere. Det enn be på et av seg ikke nandsverveikken for derekte, lekte lekte tap som forgein alle i sendingen legistig grunn, for det er med ensteringstroddivere. Hur skal de store skapkastning aldri er nå gørend til forfremtidig avkastning? Avkastningen kan bli negativ som følg å kjurskap. Brukapen unover forberreende frem tidig avkastning er heller inga er antif for frem tidig avkastning. Innoll hysenningen bygger på informasjon fra offentlig til englige kjilder som den beser på som politie, men som ikke er uøringen verifiser, følg i denne inga er antif for ålt i nyaktighet og fortestendet. Alle utalser her reflektere den bes, den enkelt ansatte, eller andre treterpartsvurderingen på tidspunktet for den aktuøldes senningen, og kan etter i enres uten emre bör se. Hittlig informasjon om ladde ant, kjildebruk og interessekonflikter er et lenge på den bedre åtte nå, og til å få etter noe, skrøst rekke mest til pinsektisk lemme.

Podcast Summary

Key Points:

  1. Krigen har ført til økte olje- og energipriser, noe som skaper inflasjonspress og usikkerhet i økonomien.
  2. Norges Bank har endret pengepolitikken og forventer rentehevinger for å dempe inflasjonen, selv om krigen introduserer komplekse tilbakesidesjokk.
  3. Høye oljepriser kan gi positive inntekter for norske oljeselskaper og staten, men også redusert global vekst og risiko for resesjon.
  4. Langvarige høye oljepriser kan føre til økte investeringer i oljesektoren, spesielt innen oljeservice, avhengig av prisstabilitet.
  5. Scenarier med oljepriser på 100 eller 200 dollar fatet analyseres for deres konsekvenser for global vekst, renter og aksjemarkedet.

Summary:

Diskusjonen dreier seg om de økonomiske konsekvensene av krigen og de høye olje- og energiprisene. Prisstigningen fører til betydelig inflasjonspress, noe som har fått Norges Bank til å skifte pengepolitikk og forberede seg på rentehevinger for å kontrollere prisveksten, selv om krigen også utgjør et kostnadssjokk som kan bremse økonomien. Norge som netto-oljeeksportør kan oppleve positive inntektsstrømmer til staten og oljeselskapene, men det er usikkerhet knyttet til varigheten og de bredere økonomiske ringvirkningene.

Analysen ser på scenarier der oljeprisen holder seg på 100 eller 200 dollar fatet. Et langvarig 100-dollarsnivå kan dempe global vekst og øke inflasjonen ytterligere, mens et 200-dollars-scenario sannsynligvis vil utløse en resesjon. For norsk oljenæring kan vedvarende høye priser muliggjøre økte investeringer, spesielt i servicesektoren, avhengig av at selskapene føler langsiktig prisstabilitet.

Samlet sett understrekes behovet for energisikkerhet og at Norge kan stå sterkere som en pålitelig energileverandør.

FAQs

Krigen fører til usikkerhet i oljemarkedet, som kan påvirke både priser og tilgjengelighet av råolje og raffinerte produkter. Dette skaper logistikkutfordringer og kan føre til høyere priser på drivstoff og energi.

Høye oljepriser kan føre til økte inntekter for oljeselskaper, noe som ofte reflekteres i høyere aksjekurser. For eksempel har Equinors aksjekurs steget betydelig siden krigen brøt ut.

Et energiprisjokk kan føre til høyere inflasjon, men sentralbanker vurderer også de bremsende effektene på økonomien. Dermed er det ikke gitt at rentene må økes som direkte respons på et slikt sjokk.

En oljepris på rundt 100 dollar kan dempe den globale økonomiske veksten og samtidig drive opp inflasjonen. Dette kan føre til en utfordrende situasjon med svak vekst og høye priser.

Oljeselskapene trenger langsiktig prisstabilitet for å trygt kunne øke investeringene. Kortsiktige prishopp endrer sjelden budsjetter, men vedvarende høye priser kan føre til økt investeringsvilje.

I et miljø med økende investeringer fra oljeselskapene, kan oljeserviceselskapene dra nytte av økt etterspørsel. Dette kan være gunstig for deres aksjer, selv om oljeprisen i seg selv er høy.

Chat with AI

Loading...

Pro features

Go deeper with this episode

Unlock creator-grade tools that turn any transcript into show notes and subtitle files.