Transkriptionen undersøger begrebet passiv-aggressivitet i skandinavisk kultur, hvor det ofte udtrykkes gennem indirekte, skjulte eller umærkede kommunikationer, ikke direkte kritik. Eksempler fra svensk podcast, politisk debat og familieforhold viser, hvordan mennesker kan føle sig passivt og aggressivt, især når de undgår direkte udtryk og i stedet bruger skuldsignaler eller forsvundne påstande. Sverige er blevet fremhævet som et land med tydelig passiv-aggressiv stil, hvor folk undgår konflikter og anvender indirekte måder til at udtrykke sig, mens Norge og Danmark også viser lignende mønstre. Der findes kritik over, at dette ikke er en personlig mangler, men en kulturel og samfundspraksis, der kan føre til manglende respekt og åben dialog. I politikken og valgprocesser er passiv-aggressivitet synlig i samarbejder og konflikter mellem partier, hvor indirekte udtryk og afvigelser er almindelige. Der er en udtalelse om, at dette er en del af en større samfundsstruktur, hvor mennesker undgår direkte konflikter for at undgå åben kritik. Der er også tale om, at passiv-aggressivitet er en problematisk form for kommunikation, da den ofte føres til manglende forståelse, mangel på respekt og en svag politisk udvikling. Transkriptionen konkluderer med, at passiv-aggressivitet ikke er en enkelt personlig fejl, men en bred kulturel og samfundspraksis, der kræver mere åben og direkte kommunikation for at forbedre samarbejdet og den politiske udvikling i hele Skandinavien.
Du lytter tapet et.
Et helt fantastisk fint inspireret på græmpet for hjemløse synes at være total kollapsed med i danske kommuner.
På samme måde er der forgoet et moral kollaps med kokeringen til den norske ulymelse af et svitsk valg kollaps.
Norsken, svinsken og dansken, nyildesenvik og salindabok af helsen præisland.
Jeg tror, det rimelige er efter at vendt til at du valde modraterne for i socialdemokraterne.
Det er en meget passivt og aggressiv magdalene andre som det er, at vendt til at vendt til at volkte modraternestal.
Det går en runde for at finne i statsminister.
Jeg folken, som jeg skal nære, er så en kassen som svensk politik er omdagen.
Man må ikke lige afklara for danske lytter, at venstre på tiden svarer til det parti.
Vi har på den udræste venstrefløj indhedslisten.
Og talmanden er en slags formand for parlamentet med mere central og maktvulposition, end man har i Danmark.
Som peker på alle gårunder og som deres statsminister.
Men du er det enige også i, at han var passivt og aggressiv.
Det var en værre klem.
Med og aggressiven passiv, kanskje.
Ja, kanskje med og aggressiven passiv.
Men om man skal snakke med om det er svensk og valgen, kan jeg i grunden være passivt og aggressiv?
Vores satt fra, at det er omtrented værster i vett både fra andre og norrige er det selv.
Hvor er det egentlig?
Jeg hørte for i uges episodeen, en svensk podcasten Alex og Sigge.
Og der brukte de masse tid på næfte op og dykke nær i denne följen og det og må ta passivt og aggressivitet.
Hvor er egentlig passivt og aggressivitet?
Ja.
Som jeg ensker, er det sådan en indirekte vrede.
Altså, som kommer af konfliktaxt.
Altså en masse sådan indirekte kommunikationer, skultesinaler og sådan noget ikke.
Altså, ja, sådan noget.
Ja, det er fint.
Jeg gør det bare selv.
Den typesättninger.
Så sådan noget ikke.
Det er vel, jeg vil ikke her i den samme definition.
Ja, slenn.
Jeg tykker at begreppe det så svårt der, for at både ordet passiv og aggressivstelle til det.
Og jeg håller nogen ikke rigtigt med, at det er værster som fint.
Jeg tykker nogen at offensiv og aggressivitet er værster.
En passiv, aggressivitet, det er brug, liksom på hur stor den her aggressiviteten er.
Og vil ikke have frågårde handler om.
Men kan du gønne med den historien, som spora an til, at Alex og Sige snakker om passivt aggressivitet?
Rett og slet, da Jan Gejå blev, han blev interviewer av bl.a. etc.
Så står han her og skal lage kaffe.
Og pludseligse uttaler han dette om Alex Sjolman som er nene af disse to podcasterne.
Hør her.
Problemet med Alex Sjolman er, at han vågar ikke andre end at sige ved det begåning til de ting mer becentligt en det privata.
Han skriver om sin familie hela tiden.
Han senede, at det kunne lømme, det er en han da dem hans hund.
Og jeg var veldigt nær og nej, han var sådan.
Vi visste, at det fandes nogen familie ved den klar, det skriver en romanne om.
Gratis.
Jeg tykker inte det her er, det er så en sarskildt bra eksempel på passivt aggressivitet, eftersom Alex Sjolman inte var i rummet.
Det har været nånting, som Jo Saar Lita anpassant til en unge journalist.
Det er også forvående med at han gör, eftersom Jo og Alex Sjolman er venner.
Han siger, at Alex Sjolman er begåning.
Jeg tykker, det her begreppet er et eteknepigt.
Jeg tykker, at det er intressant der er eksempel. Det er en her siger den andre i den her døvom, som siger Eklund.
Siger Eklund, han berættes om sin frumalen.
Hon fråga kan jeg gå ut på fredag, og han siger, ja, jeg gör det.
Det er vel hjertebrat nån av os, har du morse om, har du køn.
Og så siger hon, du så passivt aggressivt sig.
Og han siger, men jeg kender mitt aggressiv, og har behov til taget.
Jeg mener, at det er bedre at hon går ut, og har kul, end at vi båda sitter hemma, og har det kædeligt tråkigt.
Det tykker jeg et bedre eksempel.
Ja, det. Så han mener, hvis de begynder at blive hjemme, så har de det kødeligt.
Det betyder den kæmpe mærkelse sværdige.
Men måske skal man bare lide, at han skulle gøre det herfor, hvad hedder det danske lytter?
Jan Gillio er jo en svenske stjerne for færder, som i hvert fald mennesker -
- fra min kender og sjungkender, fordi han har skrædet nogle -
- altså bestselende krimier, som var piskog.
Av Aleksion, man er måske i denne tid, stedet og tid størreste littere af stjerne -
- i hvert fald sådan, som vi ser det her i Danmark.
Det er så svenske stjerne.
Det månge er bra på fatter i Sverige vil jeg se.
Men han er et stort mål.
Alex begynder os absolut se.
De to klager jo, kan man sige, fordi hvad hedder det i?
Jan Gillio har lidt op alt det i nogen senden skrivet eller talt særlig meget om sig selv -
- og sin familie og forhold mens Aleksion, man nærmest ikke gør andet -
- og på den måde kan man jo sige, der er sådan et stil eller et indholdsklagemælgen -
- de to, at de er så bedste venner, vil gøre jo egentlig om, hvad hedder det interessant -
- hvis man kan sige sådan om hinanden.
Men må jeg ikke lige venne tilbage til egentlig?
Jeg tror jeg måske rette lidt her der, fordi Jo, jeg skriver et en bog, som er et onskam -
- som han lører om hans misshanden.
Men då var han ferdig med, det er väl det, kanskje som er på engere, -
- at den bør det være ferdig, måske skrive om familien under først og skrive om familien.
Man har skredt den ene bog, men det er en fantastisk bog, -
- som jo også var forlæggeligt for en fantastisk film, helt vildt god bog.
Men noget andet og så, at du sagde her, som reaktionen på hilde, -
- definitioner af passive aggregation som det værste, -
- at aktiv aggregationen i virkelødene er værre ikke, -
- så kommer jeg til at tænke på noget, jeg har set en analyser af -
- en expert i sverge, James Savage, -
- og han har en siddeheder til lokal Sweden, -
- hvor han analyser på sverge og svændske fredlødene.
Og han siger, svændsker hedder direkte konflikt, -
- og det er måske derfor, at de er mestre i den passive aggregation konflikt.
Og så kommer han min om eksempel på, -
- som svændsker borg.
- Her er samme af mye favorer, passive agressiv, -
- Swedish words and phrases.
- og mækningsværd, -
- this literally means remarkable.
- That could sound like a compliment, -
- but it's really, really not.
- It means you've pooped in the blue cupboard.
- Var god ok, -
- this literally means please, -
- but this isn't a request, -
- it's an order.
- Oi, -
- this means oops.
- This means oops, -
- but if you collide with someone in the street, -
- and they deploy an oi, -
- they are absolutely blaming you.
- Det er event, vi svændsker siger, -
- det er om os själva, -
- at vi har en fantastisk affærdigheter i passive agressivitet.
- Jeg vet ikke, om man mætter det med andre länder og kultur og stærmen.
- Det er mycket møl.
- Jeg tycker, -
- det er klart, at jeg också råker ut på passive agressivitet.
- Det er obehageligt til det, jeg håller helt med om det, -
- og jeg tycker ikke, om jeg er selvmærket, -
- at jeg mændrer.
- Men jeg tycker också, -
- at det er noget, -
- som man slunger ut mot mændekurser, -
- som er skuldtynnda redan, -
- fra en början.
- Så det er agressivt i sig selv, -
- at siger, -
- eller passivet agressivt i sig selv, -
- at siger, -
- du er så passivt agressiv.
- Men man faktisk kan ikke alt kæmme sig agressiv, -
- överhuvudtaget, -
- derfor det er ganske svorte, -
- hvor det er egentlig en, -
- var en andre mænder kan uppfattar om en.
- Og når man siger, -
- så passivet agressivt, -
- eller du sender ut någonting omvendt vettet, -
- så kæmmer man sig, -
- har denne personen på, -
- at den kæmme mig, -
- bedre, -
- jeg selv vil gjøre.
- Men man sætter på, -
- man får hørt, -
- at man er passivet agressivt.
- Hur skal man svare på det?
- Kænne ette, -
- om det er faktisk ressentt, -
- veldig ofte, -
- i alt for nogle del af mig, -
- hvis jeg bliver beskyldt for at være passivet agressivt, -
- så kan jeg, -
- hvis jeg går til totalt mot en grepp, -
- så er det jo, -
- fordi jeg faktisk var ganske passivet.
Og det er jo en enormt ubehagelig sidd, hvis jeg selv.
Jeg har egentlig mer respekt for ikke aggressivitet som blir voldsom.
Jeg mener ikke at jeg like bære vold.
Jeg like bære hvis noen ordentlig jeg er sint.
Og så sier jeg det i stedet. For å se den, men jeg er ikke sur.
Men det håller jeg meg om.
For det er den følesen der, altså de der giftpillene som sendes i en retning.
Og her tror jeg det er Alex Kjolmann som får telle at han nylige har vår på sveld, Svensk TV.
Og så sier han om filmen til Ruben Östlund.
At de var bedre før han ble satiriker.
Under der så er jeg spørsmålet er der aggressivitet, eller er det musundelse.
Altså noen ganger så kan de da stickene.
Sånn, de kan jo og være der, fordi de er faktisk litt musundlig.
Som bringe fram det der svarte. Nå skal jeg ta han.
Absolut.
Men jeg sidder livet eller tænker på at det er også interessant om det her afspeiler.
Personlig, karakter, træk, vær også træ. Eller om det er også afspeiler.
Kulturer, altså nationell kulturer, ikke at noen fundamentale forskel i vårs tre nationals måde at han tier konflikt på.
Det er spændende hvis det er sådan.
Trunt det man skal dra for store slutt satser om hva det ser oss tre eller nation's drag her.
Men jeg tycker at jeg begreppet passiv og aggressivitet, at det slunger småt noen som kanskje ikke all kjennes og aggressivt.
Og det er aggressivt, passivt og aggressivt i seg selv.
Men der er flere også som har påpekt at svenskene er passivt og aggressivt.
Det er lest en nattikelig fra svenska dagblad. Du får noen oss inn.
Vi påstår det selv om.
Du såer det, men noe. Tobion Elenske som skrev en krønika for en dansk mångårsiden i kultursiden i svenska dagblad.
Og der har han skrivat alle svenskere passivt og aggressivet konflikt i rädda som vi er.
Han mener at det svenskene manipulerer omgivlsene sine med over passivt og aggressivet.
Det er en veldig poäng som toglen Elenske gjør er at den som er passivt og aggressivt, det er ingen ansvar for sitt kjenslo yttering.
Det er jo alle lesanten, for den som faktisk går i konflikt. Den tar jeg ansvar for sin brede.
Ja, men noe vi er det, når du kan likte ut, og det er intervidoelt.
Jeg tar et lobeget begge delen.
Ok, jeg har bloket en vanlig norsk setning. Det går vindt, det går vindt, det går vindt.
Og så kjenner jeg så noe. Det har ikke noe alls vindt, men det går vindt, det går vindt.
Ja, men det er også kjenske for meg det er passivt og aggressivt.
Og jeg pratar etter en del, jeg pratar, jeg kjenner ganske mange år, men då.
Og det er for meg så det er ganske norsk, faktisk.
Nej, jeg skal ikke ta, jeg skal på ingen, jeg kan snakke dem i negen passivt og aggressivt.
Men jeg bruker ikke. Vi säger, det går vindt, så går det vindt.
Det er nåt annet. Det går vindt. Det er et helt annet omfall.
Du kjenner igen hva har jeg samt?
Ja, helt sikkert. Jeg blir også alt for vi har omkring.
Men jeg tror, at man er meget, meget forbeholdende med å uttrykke direkte kritik inn nå.
Så fylde jeg i ånte hele det med noe men generelt. Det er meget varsom.
Man vil heller bare la det fede ud, endelig som å konfrontere det.
Man har et eller andet samarbeid med i forhold til, ja, noget man er ut tilfredsmede.
Så tingene slutter plusligt inn nå, er mine farring.
Slutter plusligt. Det var det pluslig slutter. Det var det tillsammel.
Det er også en liten inn nå, om man takker nye til at hva er med på det uppdrag.
Det er en som lang. Du får man inga svar.
Det var det godt å ha det. Det var syn, det var det.
Det var en ikke personpluss. Det var passivt.
Jeg tror at de skal være relation for det oppeheter ligger i avvisningen.
Det føler det bedste at man ikke svar, fordi du har jo avviset noen.
Det kan jo føre til problemen.
Rett for avvisningen er næstor.
Du hører Norsken, Svensken og Dansken.
Kan den have en hel tidlig passivt agressiv statsminister også?
Korser er egentlig der i Sverige.
Kan du ta seg gjennom muligheter nå?
Ja, vi hadde en veldig konfliktfielde valg rørelse. Det var passivt agressivt.
Det var rett agressiv, rak den om.
Nu står vi i denne situationen, at den rødgrønne siden 4-4 partier har vår nytt utsjerelse som vinnere.
Men de kan ikke gjennas om hur det her er i gang samarbetet skal gå til.
Det er for at vanspartiet krebe med ministerpostrum mener at deras mandat er riksdanska reaknads på samarbetet som alle andre mandat.
Og sentpartiet kan ikke tænke så sitte i regjende og kan ikke sitte i samarbeget.
Så det her er jo det som på samlåde nivå.
Det er faktisk det. Men igen, blir du nye valg til slutte i Sverige?
Vi bruker ikke til ekstra valg i Sverige. Det er veldig to vanlig.
Det er trågjente. Men frågan er i hur det skal gå til.
Så sentpartiet som er det her, er Sveriges mest marknadsliberal av parti.
Med forsenkninger på landsbygden, det er et originellt parti.
De drømmer om en mitten regering.
De lever i sin egen värld. Det finnes ingen mandat til en mitten regering.
Så lenge de gjør det. De vil sitte i samareringsvanspartiet, så blir det her svårt.
Samtidig som vanspartiet og krever ministerposter, vil ikke de aldri tidigare har gjort.
Men der du ser, fordi det har også vært mit bullminsen regeringen.
Jo, det har de gjort. Men det finnes inga andre partier som vil bilda den mitten regeringen.
Det finnes ingen annen som vil. Krista-mokraterna vil inte liberalerne, vil inte moderaterne, vil inte uten din centipartiet som vil.
Og kanskje magda, men man får ikke med seg de mitten partier som finnes på den borligasiden.
Den centipartiet er sagt, de kan bildere regering med alle utom Sverdermokraterna og vanspartiet.
Så ser det inte den svenska rikstand ut.
Det blir litt knepigt når man lever i så olika virkeligste beskrivninger.
En så den danske centra gang starter jo også med in personens ønske om en centra gang.
Eller antar var jo innlig i utgangspunktet fullstentigt avvisende.
Og for det er det vallersløgerasmusen, jeg ikke med sitt lille partimå der er den, som satt blod.
Det afgår en makklin partiet i den nye konstruktionen.
Den regeringen vi har, der har jo vanstenet ganska stort inflytende.
Det er det sente partiet inte vil her.
Men den far i regeringen.
Du kan ikke jemføre det riktigt.
Ja, men jeg får stå det ikke helt heller også, fordi Magdalene andre.
Sånn har jo vært veldig tidlig lenge på at du ønsker seg en sånn regering.
Det er skriven om i selbografien hele hjertet som kom i november 2025.
Politikkens grev om Magdalene andre, sånn at hun blir statsminister for den ene dag til den andre.
Men hun mångler mettefredriksens ølkosset talent.
Just det, hon.
Folkligheten. Folkligheten.
I hvert fall informt for at du er felsk folkligheten eller paskere folkligheten.
Men jeg bare på skasijen, fordi jeg har skrivene igjen og vantiller sin hette på politiske drøm.
Om å gå mettefredriksen i bedre som politikken skriver.
Enten i stil med den SVM regeringen som Danmark har hadt med sosialdemokraten og venstopatiet moderatene.
Eller mange andre bered av taler.
Og da skriver en vore land, har brugt for en svarlig samarbeid som står over taktiske låser.
Så vi kan møte de historiske utfordringen vi står over for.
Jeg er derfor jeg vil se flere store avtalar hen over mitten.
Skrive Magdalene andre og sann i denne boken.
Vist, men hon kan sitte å ønske hva hon vil, og det kan sente partietogsjøra.
Når de andre partina inte vil, så går det jo inte det her.
Og det er det som er sosialdemokratis til lemma, skal jeg se.
Jeg er forsket på dem. Det er min drøm han som handlar om deras oppfattning om sig selv.
Og det er at de har en idé om sig selv. At vi fixer, vi bestemmer.
Det går fit, det går fit, det går fit, det går fit, det går helt fit.
Sen ser Sveriges är inte ut som på 50 och 60 och 70 tal ut.
Den Sverige är ett annat land, och det är samma problem som alla partier har runt om hela Europa nu.
Att det bryts upp på grund av de högre populistiska partierna som plötsligt kommer,
vänsten som växer och då blir de väldigt pressade.
I Sverige har blokpolitiken extremstark och de kan om Centerpartiet och Socialdemokraterna kan lägga ihop sina mandat.
Pågängen är att deras mandat räcker inte.
Vi må för, vi går vidare, ta en rättelse med man rätt uppnån och upplysningar för följa episoder om Mohamöde Abduk-Kardir Ali.
Som står långt ned på valglistan, men personstämma att han fick partiet eneste mandat i valkretsendalerna.
Vi sa att han var blitt näkta upp polstillatelser på urna hjell.
Det riktiga är att han tidigare blev näkta svensk stadsburgerskap som han senare har fått.
Vi sa att han hade budsamme kriminell i bolänge, i följe expressen och till 4 budden på samma dressen som kriminellte personer,
det var märsdag och icke i bolänge.
Om talte vi det som ett faktum, att han var blitt tillbudet en gott betalt jobb i vänsterpartiet,
det var en ubekrefta medieoplysning som partier avist.
Politeer ett de forskarfortsatt möjlig, ulåvlig påverkning av stämmivningen,
men det icke flast slott att pengar blev brukta och köbestämmer eller att Ali var involverat.
Han är inte förmält, misstänkt eller, och sel avisan än vär inbladning.
Så är det sagt, men detta är ju en saga som på ingen mått.
Det är slut, så vi kommer uppe och tillbaka med nån mer, och vi vet nån mer.
Vi gör vi.
Vi har kommit för en tukens hiss, och det är en hiss rosa den yrken.
Ja, jag har läst en bra bok.
Vasa testamämte är en historia om det svenska språket och den skriven av Patrick Hadenius.
Den börjär med Sverige och Danmark på 1500-talet och hur den gemensamma nordiska språket går i sär av rent och skärt maktbjär.
Den är lättlöst, välmattad och väldansiga.
Du må kommer nog en exemplar nästa gång år, så det kan jag göra.
Det kan jag göra, absolut, absolut.
Väckansdis är en vardagsiritation från Stockholm och närmare bestämt kollektivtrafiken.
Det är väldigt trångt på bussar och tunnelbanan, men trots det finns det folk som lägger sina väskor på särten eller sätter sig längst ut och blockerar särtet till fönstret.
Eller åkerperar området för barnvagnar och blir sur när någon kommer upp med ett barn i en vagn.
Det är dålig stiltig jag som behöver bli en gammaltant och som inte skäms för det.
- Och du har sån? - Ja, min hiss går i denne ut i ett fels nordisk projekt som jag älskar.
Det är ett nätverk, där heter nordisk nätverk för sangen i skolen.
Det är en hel masse kultur- och skoleaktör som har trots sammen och ett fels med morantum.
Som handlar om att nån barns synger sammen så tränas en nån viktig kompetanx och språ.
Måde ävnen till att lyta samarbejde och tillid.
Det gär man såg vi här sangen med fokus på den nordiska, jag älskar det här projekt.
Mera sådan noget, när politikerna är så nöjlende med att få skabbt en ordning nordisk union.
Min dis i denne utgår till Skrelespan reddit.
Jag menar att en värder använder den här Skrelespan som reddit är medskilt i Ulbradelsen.
Och det är, for eksempel, den prominenten podcast-vipseraden.
Vår man dökar ned i kontroversielle historier och ryckter om kändedanskar och så delar man ufiltrarat eller.
Den ena kändte förvärder kan trinja inkbär som baserar en hel bo på släder som hunn har samledat på reddit.
Ja, du hälte.
Min hest är gått en unge mon David Fjörthoff, daglheim som är både elev och grunder.
Han hade lyst på att finna en jobb, men det fontaniska.
Så lant ser hon också unge henne för koblo ungdom med äldre som trenger hjälp.
Han är ingår kärtighet som funnits där och nu ska vi kämpa en som heter Blant äldre.
Här sätter han som en och så unge 15, 16, 17 år gamle.
Unge människor som kan möte äldre och hjälpa till med uppdrag och göra tjänster och verksamhet med det, når de trenger det.
Som du projektar älskar.
Min dis, jag vet inte om du är klar över det, men teck miljardär en Alex Karp, som är vd för Palantir.
Han har köpt ett stort stycke fjällnar mark i Harrydalen.
En av 15.000 hektar markn. Lätt och slätt. Jag sa en av köpte jongens i Sverige.
Och så vi är 15.000 hektar.
Jämtland och Harrydalen tillgör ju egentligen Norges, så jag är följ att det är egentligen vårt i tillägg.
Han är från förflera ändå Marie Norges knyttat en bolig tromstör och hittar i hafjällars kursöne.
Det är ett virkelig sekanska här.
Den svenska dokumentaren det omöjt bara, det är U-Målbara på Dansk och Nåskar, Nils Petar Lövstedt.
Det är en uvanlig sterk måltarkelse, både som film och som inlägg i svensk välfärdsdebatt.
Den kom i 2024. Nu har filmen hatt premier i Norge och den är på väg till Danmark, men var hon eller filmen om också?
Ja, den handlar om människor som arbetar med människor, alltså människor som har till uppgift att vårda, våra barn eller sjuka, gamla, utbilda och så vidare.
Och då är frågan hur mäter man omsorg.
Och hur vad är vår syn på deras arbete och deras syn på sitt eget arbete?
Ja, när jag ju sett, vad säger ni?
Det kan ha ju siden svenskan och kalterfilmen av en komfort kärlig exberäv till omsorgsabäder och beskreven som finns stämt och rasnepolitisk.
Göteborgposten kallte en viktig film om den tysta kunskapen som det är vanskelig definera och värdsätt om en som är nödvändig för att omsorgskap fungera.
Jag har varit med med en kollega som kollapsade i barngrupp, så vi fick inga ambulans.
Vi hade typ världens pussta förskola, för det är ingenting vi kan skryta med längre.
Kommer jag till jobbet och hitta min kollega gråttande.
Stäng fastgolan och visa att nu är nog räckerna liksom.
Vetskapen av att den kollega påavdelingen kommer att vara hemma några dagar och göra att hon bryter ihop.
Alla som jobbar i förskola med förträtta för att bli sikt på resten av sommaren, blir det inte ännu.
Det blir därför lagen är där, för att vi har en jävla makt.
Den här filmen handlar om Sverige, men den är ju allmän gilltig för alla som inodend och som arbetar i valförsäkter.
Vad säger ni som har så?
Det är en massa i verkligen, så syns jag att det är meget svärt att framstilla den här filmen på rätt färdig vis.
Som man liksom gör den rätt färdighet, för de, om man ser om sågsfärden eller välfärdsindustriken eller välfärdsområde.
Så tänker man med det samman, det är en trist och kedelig film.
Det är en meget langsom film, men den är extremt smuk och bevéende.
Grunden till att den är så smuk och bevéende för mig är att potraterna är så dyp, att de här mennesker som arbetar med mennesker som du så fin beskriver det åt sig.
Alltså det är simplement personer som har dedikerat dags liv till andra personer.
Enten som lärer eller pedagoger, forskollelärer, det visste i Sverige.
Eller som arbetar in för andra områder, välfärdsområde.
Och det är så smukt som har opleuvat fyllest gärne, ett liv kan opleus.
Norrman har givet sig händ till andra menneskagsutvikling eller tryggsel.
Jag syns det är så bevéende. Och jag såg den här filmen med stor beägglighet och stoltet over att tillhör en nation,
hvor vi sätter sådan nåt så höjigt.
Och så är det honom med den intuitiva kunskapen som mennesker har av vad man andra mennesker är egentlig tränge.
Som vi har fått system och så på en landmåtebritten är, för det som vi möter där och väldigt ofta,
vi säger ute i jobb, forskällig städer och möter folk som i åbenten på sikhus eller som lärer eller andre,
Somskål.
og så vet i alle fleste hva som skal tilfå at den andre skal ha det bra.
Og så har vi alike veldig systemer som gjør det vanskelig.
Og det kommer åg frem i denne filmen.
At man hele tiden blir bett namens om å gjøre ting som man vet nesten er skadlig.
Man har til nok til snakket man gjør at folk blir en som man gir folk nye personer hver dag.
Man får siden bygget relation, fordi det er som er som skal løp rundt.
Men udover at der som er der skal løbe rundt ikke og at der så føler jeg tidsmæssige økonomiske forhold,
så er der også det intuitiv forhold som er så mega centralt i kontakten.
Men melden statens repassen tanter og borgerne kunne man sige ikke den intuitiv kontakt.
Og det er jo den man liksom får en fornemmel seg at ikke kun politiker men også en bedesmenn fokker med,
når de begynner råd med det for at la strukturer systemer og hvad det kan gå i særing, optilinger, kvalificeringer og sådan noget.
Fordi det er nemlig som du har sier hilde her. Det er noe grunnlegge som er intuitivt.
Som som som den bare ikke kan måles er veis og som på innan måde hele ikke lenge har noen vært i som er entragget i.
Jeg blir så i ryg glad at det tycker som ikke om denne filmen, fordi jeg tycker at det er helt enig dokument.
Og ni ringer inn det som er problemet. Hur kan man värdera om så? Hur kan man sette et pris på at de som arbetar har to lammod og empa ti?
De måste lære sig der gränser, stel akrav, en extrem social intelligensværme og holsinne, for eksempel.
Ja, verkligen. Og de får veldig dåligt betalt, og de lider alt mer her i et diska stressen, at de kjenner at de inte rekker til.
Og så får de skolkjenslor og sen lennar og myrket eller kjempa videre om å lytte det.
Jeg tycker at en fantastisk film, og jeg tycker at den ringer inn også, at det finns jo så mange som arbetar innombranser som er betydligt mindre viktiga, men så kjernen har mycket mer.
Derfor er de innombranser, da man kan visere på en produktivitetsøkning, om en spelbranser. Det er en eksportvara, og vi har økat produktivitet, vi bør snotere oss.
Man kan inte säga som vi har økat produktiviteten innom denne barnomsorien, vi tar hand om dubbel som mange barn nu på lika så personal som får ut, så det er en helt annen matematik, og det er der som politiker eller vi som skattebetalar eller sådere, de ser at det budget så inte riktigt.
- Men det er ikke noe om vi kan ringa inn, eller det har noen. - Ja, og så er det også en matematik som de som centreres om kring tillid, ikke, altså tillid med dem der arbeidar med områder, dem der har behov for dem der arbeidar med områder.
- Det er en også tilid fra kollektivet, rettidig med de personer som har de her og en ansvarsområd. - Ja, det. - Kan vi ha tilid til dem som mennesker og deres erfaringer og qualifikationer som er arbeidet ved kontakten, kan vi ha den tilid til dem?
- Det er ikke behov at det bliver nors i det anfaring, men så avte gøy fra stedens. - Men det er ikke så en helt enkelt heller, for hvis Emma Holken har en danske forfatteren, har jo prøvd å skrive fram at den skal blæge en annen type værdige på omsorg.
Jeg tror et av de store problemen er at dette arbeid kommer historisk fra nors som var gratis. Og hvis du plutteslig skal begynne å betale masse ting fra nors som du egentlig i hermetejen kan få gratis, det vanskelig ta høy pris fra nors som mennesker har krav på.
Og det er liksom, kanskje er hvis en sykeplere blir dubbelig så god til å sitte og se en døende patient, for eksempel. Kuska det målist, så det er fordi vi har så få begreper til å snakke om at den læreren som du møtte i kjetteklasse, som gjore deg i stand til å takelig livet, som gjore deg i stand til å få en ram jobb en lang gang i framtiden.
Som gjore et starten kjente pengar på den. Det er en enorm vanskelig reine stykke.
Ja, som i mitt tilfell må skje redde staten fra en hel masse potentielle ulgifter.
Nemlig. Den lærer. Så lører det for å høy hut.
Jeg tror hilde, du er helt røfter i der at dette er kjense som tidigere. Det har vært helt gratis. Det er kvinner yrken. De skal bare et kall.
Man skal bare have stolt og tacksam at man får ta hand om det her og ikke krever så mykje.
Og det her er jo også branscher som er samhällskritisk at de som arbeider, kan jo ikke gå i streik riktigt,
derfor at noen måste ta hand om de gamla människorne, annars du dör de og så.
Så at de er jo veldig pressade av dels samhällets verwendlinger på de skal se på sitt eget yrke, pressade statsbudgetter,
men også at de faktisk har det her ansvaret for, men skal det et enormt ansvaret som de har?
En enormt ansvaret. Men det vi bare har forsetter skal fungere.
Det er ikke forstår jeg at vi bruker enormt mye pengar på velførd, særlig norge, mye mærre, enig de marco og Sverige.
Og så kjenner det like vel som at folk løper forter har mindre og så vidare.
Det går ikke helt opp.
Man er bare løre på.
Men kan du sær for seg en situation, der barn og høkken kan sannne faktorer til barnets framtidig og arbeidtiv,
hvor hvis det skjørte seg bra?
Ja, jeg ville synes det var yderstvart færdivet sæsjon og det for min klasse, der sent den faktorer til alle mine nuberen arbeidskyrer.
Du lyder til noe skin, swinskun og den skin.
Men har så noe vi snakket om sång? Du har det en liten hjerte sak du ville ta opp.
Ja, hvis jeg må komme med et konkret eksempel for noe tiden standmarker ikke, så kunne jeg godt tænke meg bevægmer en lille smule på hjemløse området.
Hvor vi jo, i den fældes nordiske onn, har laders inspirere af Finlanden i forhold til den her housing-first strategi, som man har udviklet i Finland som handler om at hjemløse skal bare have et sted og bo lynhordigt.
De skal ikke kvalificeres til den boelig, de skal bare ind og bo, og så må man tage det andet siden hen.
Det har gjort at man i Finland har få folk agadere, og får skapte nogle meget mer stabile livsførelse fra en hel masse mennesker.
Det har man så i Danmark ting genialt, det kan også spars fra en masse omkostinger, så man liksom går i gang med projektet.
Men nu viser det sig på Trossanen en miljard tung investere en i udvikling af denne strategi, så står man nu med endnu højere hjemløse talt enn man gjorde tidligere.
Det har vi gandtervisen i miljøensten avdekket. Ja, for de udvikommunene når embedsmentene begynner blandelse i det her, så kan de ikke finde passende boeliger til de her mennesker der skal agadere.
Passende boeliger på den måde, at de embedsmentene siddere som jeg forstokte og arbeidde udfordringen nogle systemer som de pleier brud, og derfor er det ikke noen lødhørhed i forhold til de hjemløse geografiske behov.
Altså de gange placeres det stedet hvor de studerer eksempelvis ikke, fordi der er en del at de mange ny hjemløse unge mennesker som har diagnoser.
I Danmark ikke som faktisk gav mistand til at studerer, men ikke i stand til at ministrer deres er liv på et praktisk nivå.
Hvor mange er der i den målk? Ja, altså det stedet noe til over 6000 hjemløse i følge de registrerer.
Men hvis man skal komme mens er jøs, hvor det engad det er, skal man gange taler med tonenhal, sier eksperterne ikke.
Det vil sige vi har 15.000 hjemløse, og den største andel noen senden er unge mennesker, men de er ikke noe så blad de hjemløse ikke.
Det er et viltel for en nation som Danmark, at vi har 15.000 hjemløse, mange er med unge med sykeske diagnoser som autismel er spæres.
Ja, det er en liten nation, men det er veldig dryk nation, så det er en ohyggelig siffra.
I Sverige, så vi rækner en liten orden jeg har taget reda på. Men en lytt statistiskascentralburen er senast i siffran 27.000 hjemløse. Men den siffran er tre år gammal, så det var innan inflationen og alt oppe dette drogegång.
Den siffran som grippe taget med i också av alt er at närmar 10.000 barn i Sverige har minst enn frelder som er hemmeløs.
Vi lømmer bort at mange av de har barn som er hemmeløs og som placeres noen annen stans.
Men det er veldig høyt. Det er veldig tøkt.
Det er jo ikke det jeg har vært til å overrækne ben, og man har tidig å lage det.
i sakt alla fall att i Sverige har haft fler hemlösa fallandet till vår befolkning.
Eman Norriodamark har haft.
Men det här är ju det här i naturligtvis stor problem och de flesta hemlösa Sverige.
De kommer när villaner de här stora mental sjukhusen veckon varje och de där.
Och då liksom var tanken att de skulle få egna liv och klara sig.
Och så att de närmlig institutionerna var inte bra heller.
Men de kom liksom i situationen inte fanns några bostäder och fanns ingenting.
Man ska ner på om sorg i huvudvetaget som vi just har pratat om och så handlar det om i kläm.
Och frågan är i vissa är ju också så sjuka så frågan är om de klarar ett eget bonde.
Lånden kanske måste ha någon form av struktur och kring sig stadigvarande hjälp från samhället.
Men det där är varför jag garanterade är att den yderliga omsorg och stadigvarande hjälp, de kunde få.
Kan de slett inte mot trafisk, de inte har ett steder bort.
Så därför är det centrala lite som i processen där att man först givat med jämhavsingen först.
Och så begynder man att arbeta med mig.
Lig nu ligger man ju bara skubba udgiften och på hospitalsvesten, på sygärd trin, på härbärorne, alltså jämlöjse boligernet.
Och det är idiotisk, för det gör det bara meget dyr och det är innehållande form för hensynslöshet som vi kan vara bekendt.
En orga listadtal när jag ligger runt 4200.
-Jämlöjse. -Det var ingenting. -Nej, alltså det är, men det har lika väl våra ökning bland voksna jämlöse.
Ett coronarorne, så har det vokst kraftig faktiskt.
I Sverige växte en ny grupp av jämlösa efter finanskrisen 2008.
De människor som blev barn med sina arbeten och inte hade råd och har kvar sina lägenheter och skilsmässar och sådär.
Det var det helt fungerande personer som plötsligt hamnade på härbärgen och sådär.
De säger forskare att det räcker med att det sover utom just två nätter.
Och sen är det väldigt svårt att komma tillbaka till ett liv där det inte är jämlös.
Så det häng, det är ett litet litet bara några timmar egentligen så kan avgöra hur det ska bli.
Så fort du börjar så är det svårt att gå till.
I Norge säger det typiskt att den overlata ansvar för denne gruppen till en geor tjerkenspimission frälses och med en rödekors för ansvar för det jämlöse.
Så jag har liksom starten gitt pengarna så får det åker bara att fixa det.
Och hvis det är det idag säger, detta har jag väntt väldigt ner på en sån situation.
Hvis det har blivit sista åren utenhus så är det liksom, ja men därför har jag bara finnat hus.
Punkt om, säger det offentliga.
Så sån är det, men det kan bara anbefallåg viste gåran och se uten för Norge.
Tv ser en lys som handlar om speciellis eller läggar som är en speciellisering på psykus.
Där har overläggighet kattinkar andersen, verta en ordlig läge som har kortsa och trend och de som ska spille läggare den nydlig serie.
Men nu säger jag, och så är det en av tingene, det har fått mest klag i påhandelsanläggande.
Är att kålingarna ringer allt för lite på vaktende som de läggerna har på Dramasserin.
Hvis man skulle ha gjort det sån som där i verkligheten säger kattinkandelsen, så klarar man inte att fullföra en dialog.
Det blir helt kaotisk att se på.
Norskin svensken och din skol.
Mette Fredriksen har kommit sig igen fra USA till Köbenhavn.
Han har lagat "boller" i Karri till sin familje läseget politiken.
Och då kan det bara precisera att det är köttboller i Karri som Mette Fredriksen lagat.
Det är fiskig boll när jag spissar när jag valgade.
Det är väl ett inga gottans.
Så tror du, Mette Fredriksen att boller i Karri är en god ting når jag har äntligen kommit igen med en viktigaste avtal.
Nu har jag nån signärt i hela sitt liv.
Sejundsel.
Det är klassisk Mette Fredriksen. Han har varit och marsierar och höjer det på de stora globala senare.
Så ska han ge mig i illustrariet, hon är ett helt almindeligt menneske.
Det gör man ju bäst med Markhalselet.
Men den har hon brugt det och vad det så kunde vara.
Stäckt flask, men vi har ju aldrig de här debatter omkring vårs enormesvineproduktion.
Det vill skriva sig in i, och därför väljer han så följlig boller i Karri.
Så man är mer uskylte i rätt, kan man säga.
Jag hedder boller i Karri, men det, det är för, det är den där typen Mormor Karri.
Som luktar är Uri, den kan jag så plöta en äg spise.
Jag syns det i hel min kropp luktar, hvis jag har spist boller i Karri.
Det måste vara en pakistanisk komplex.
Men nu kommer jag med och så är jag avtalen.
Gjulanspasten skriver att det grannlandsavtal utlöst ett dansk kloppat journalistik.
Var bete er där?
Ja, det betyder ju att den samleddanske journalisten var extremt begrejstöd.
Alltså, inte kunnför arbetetsgruppens, alltså inbildsmändens prestation.
Ja, också för politikernes och för vårs national kollektiv prestation.
Den kultur prestation, det var att vinner over amerikanerna i den här sammenhink.
Och det är väl att märka för att man har lest arbetalen i sin samtlig punkt och detaljer.
Och det är att man kallar kloppat journalistik, i känner kloppaten, går jag igen.
Ja, det är en sådan hat som du liksom kloppa på, det är man som äg.
Det är en hat som tar på när man ska vara hyper nationalistisk.
Alltså, glöm med allt vad det är.
Och i kofobie eller avbehöver det nationell kritik.
Så är man en klop hat.
Men du grät ju nästan hassarna lycka över det här avtalet.
Om jag får säga det själv, så sa jag att det är inte så att vi har ett väldigt stor behov i Norden och särskilt ni Danmark.
Att säga att vi har vunnit över Ustål att ni har gjort.
Att det finns en mental önskan om det.
Ja, alltså, där är ju liksom två trin i det här.
Det ena är vad heter det lycken begrej strängor här.
Ingoden, obnoden avtalet och den redan är så den rejäl avtalet.
Och jag menar ju faktiskt liksom flertal att göra i dag att det är en riktig god avtalet.
Alltså, grundländerna är första främst superglade för att få en god den här avtalet.
Och därför, alene därför, var det och grundtidig jubel, för det skulle gå i så många anterrattningar.
Men jo, helt klart, det var följserna där trevligt med oss och mer specifikt med mig.
Men det var ju en väldigt historie i Fräadsbräva där nöken som nästan är möjliga och får klara.
Men där Fräadsbräva är vi i en mullvarp.
Har klart att få den största Trumpisten på Grönland, Johan Bård, Jonas Bård som i klistare.
Han vill köpa eller få investor att köpa ett gigantisk områden här i Havn i Nuck och utveckla det.
Och in i den historien så verkar det som att han vill åg nästan lagen privat Havn för den amerikanske militärer.
Och så, vad ska vi se?
Ja, det är en helt sindssyg, sa i det här alltså.
Det är sindssyg med den här mullvarp, som Johan Bård har tagit kontakt till Johan Bård.
Men det är også sindssygd att det är den här Trump-faden som han har hållt och faktiskt involverar både Trumps och aktisk komisärtomdans.
Men också Grönlandske parlamentariker i utvecklingen är något som faktiskt är, vad heter det?
I strid med Grönlands kloggivning, det är helt sindssygd.
Men pröj här, något ännu mer sindssygd, är att den enda tjuvår i teologiskt studerande Christian B. Ur Silva är mullvarpen.
Och Christian B. Ur Silva är faktiskt casen i Vikantavisens historie om unge diagnostiserat hjemlöse.
Ja, han är både involverad i den storte batom hjemlöshed i Danmark och Diregnose, han har cell Asperger, Asperger och Syndrom.
Och involverad i salen om kränk Grönland och global stor politik.
- Ganska wild. - Ja.
- Du läste det du har gått så? - Ja, det gjorde jag.
Det var en väldigt sammanträffande att den här mullvaden i Grönlands caset också är den mannen som finns på ett harbar i en artikel i Vikantavis.
Det här är lite knepigt för svenska lyssnar att hänga med på, tror jag.
- Jag funderar ju väldigt mycket över den här unga mannen som alltså inleder.
- Det är en av slags mullvadsarbete med en Grönlandska färsman som är godvän med Trump om man ska trotsaken.
Han vill alltså då hjälpa USA att få. -Miljitara handbaser eller handbaser i alla fall på gröna. -Opplisten är utvikling.
Ja, utanför avtalet som Hassan sitter, har det prisar.
Jundra, den unga man är väldigt sköre och borde alltså på ett härberge.
Jag kan fundera över hans säkerheten nu.
-Det har jag ljut på. -Het siger.
Jag hoppas att man sprygger i frihett. Vi har en god plan.
Jag hoppas att det är inte allting som har det med sina kjällorna, men man hoppas att det blir bättre än den här gången.
Men det är något annat vi inte är inne på i forhold till Christian Ursilver.
Det är att det här illustrar är ju en enorm resurser som vi fullstämtig och glivar.
Vissa vi kan gå och se är jämlös som folk där bara ska på pensionen vilket kommunerna försöker med Christian Ursilver.
För det första har han ävnerne till att det är tillbliat kontakter och ingår samarbejder.
Men så prominenter och vad har det politisk aktio mennesker som den vi har nävnt i den här sag.
För det annat så har han målet som så många mennesker mangler.
Viva hans motivationer han ser, jag bjuder mig om den målet USA har agerat på och för Danmark och Greenland.
En grundlägg ner rätt färdighetsföljse, och så har det där också spännande.
En fler är den typen mennesker.
Absolut. Du lyssnar på Norrskan, Svensken och Danskan.
Skandinavisk familjeterapi.
Under oljemässen ärna skimässen som det är nog hette i Stavanger.
Så fanns Stavanger aftenblad, kuka insbord på runt 21 procent av 53 testa toaletter.
Det är lite intressant som det är faktum att man har fået en kokin på en av 20 procent av 53 till toaletter.
Varför har man haft en oljemässen till en energimässen?
Det är Greenwashing. Det är en förvånad över att hitta så mycket kokain på toaletterna.
På dag var det lite sån kärn.
De lade ett jord i en motsvarande undersökning i svenska riksdagen för några år sedan.
Det upptäckte man att nästan alla partier på deras toaletter,
så hittade man spåra kokain samtidigt som det är de som har varit ansvar att komma till rätta med jenkriminaliteten.
Som om deras egna linor inte har någonting med sjutningar och sprängningar att göra.
Att det är ett fall till kokain är alldeles som brukar koka in.
Det är blivit satt i skammig kroken, men jag vet välgångar i sino-sondet som får ha en pass i många rättningar.
Det är en surgammal moralist och det är jag jobbade område.
Det är också verkligen om man ser vad kokain handeln är för någonting.
Man är med på och finansierar världens mest brutala kriminalitet.
Det är man. Det är man disk.
Inne på oljumästen energi-messnundsjöl är det så många.
Det skulle lyckten att ha ett fot och på trätt av alldeles som var där inne på de två lättanden.
Det hade varit ganska göj.
Där är en annorlunda fall på väg ut, visste jag åren och får sätta i det.
Men den svenska filmskaperna är Engel Rasmussen som har både av Don Marks i 2010.
Han har lagat en film i Wall Street Journal om kokain som flyter i Europa, via Spania.
Vi smugglar in via en enorm med spidbåter som lagis i Portugal, smuggles over.
Rättes lätt rätt igenom Gibraltar Strädde.
Han är med på färd med 200 kilo. Den typ är större.
Det blir ett kvart. Det är nog så stor problem kan man säga.
Den uppfordringen till att läta sig fram till den en danske skapte filmen är det sista år eller ute på dem.
Faktiskt går det ut på en låt smäfsyns. Det är väldigt kul bra diamanter och kärsebär.
Men Jon Olavnilsen och Engen är en slags liten hyllaste bärgen och vad tror du om det?
-Det låter jätte. -Det gör vi.
Det är ett kärsebär borde och vi tog upp en håll.
Vi går upp med dörrar med smals som tog mig upp och boan och genom att fiala.
Om du på toppen sikorna till groven ger dig till en och la det gärna lever så.
Men Jon Olavnilsen och Engen är och gärna lever på ting i mån som kluserplatska.
Fortunt. När vi stäckar, diamandad.
Producent av härt äskillpöjstäkningar, Hans Christian Heide, takte svenskårsel, Lindaborg, Danska, Hassan, Preisler och Ege, Norskin eller Sandvik.
Norskin svensk och danskin är producerat av hilde Sandvik AS i samarbete med både åg för NRK, SR, Yle och Dair.
Exekutiv producent är oljan Larsen och redaktör i Ege, Sundvård.
Husk, du kan höra ykinsäpisodal på lördag som podcast i Sveriges radio.
Det är lyd, yra renon och NRK, radio.
Klippen i sänningen är från SVT, dagens nyheter, dialog och Sweden.
Urträller de felmunti ur matbörrar.
Här är alle. Efter mig är det oervejelse. Jag beslutade att ge feldomgår, dider och ny dreama-serie.
-Var du spärrar mig? -Ska du spärra om du med mig?
Jag lyssar skämsblid.
Jag förvänder att du accepterar min beslut. Det är min kår.
-Du blandar allting som. -Vad var jag gärna dig? Du har tagit!
Höst. Nån i en beslutning, splitter, familjen.
Viss farva för tänder med sig? Det är fann mig, ikke så.
-Kår jag tagit det går för miljö? -Frieda på DR-tv.
God morgon. Du har tänd för P-1, hvor vi lier om lite byder på 2 timmas P-1 morgon.
In till dem får du de senaste nödar. Det sörar radiovisen för. Klokken här och öde det.
Podcast Summary
Key Points:
Passiv og aggressivitet er beskrevet som en indirekte vrede, ofte udtrykt gennem skuldsignaler, umærkede kommentarer eller skiftende kommunikation, og ikke en direkte konflikt.
Svikende eksempler fra svensk podcast- og politikdebatt viser, hvordan personer kan føle sig passivt og aggressivt i deres relationer, især når de indirekte kritik eller forsvundet kærlighed anvendes.
Sverige vises som et land med tydelig passiv-aggressiv kommunikation, hvor folk undgår direkte konflikter og anvender indirekte måder til at udtrykke sig.
I Danmark er der en sammenhæng mellem politisk kommunikation og passiv-aggressiv stil, især i samarbejder mellem partier og i valgprocesser hvor der er en højt niveau af indirekte afvigelser.
Der er kritik af, at passiv-aggressivitet ofte ikke er en personlig mangler, men en kulturel og samfundspraksis, der kan føre til mangel på respekt og åben kommunikation.
Eksempler fra film, politik og debatter viser, at passiv-aggressivitet er en del af den skandinavisk samfundsstruktur, som ofte er tæt på at være ude af direkte konflikter.
Deres sammensætning af kulturer og politik viser, at passiv-aggressivitet er en universel process, ikke bare i Sverige, men også i Norge og Danmark.
Der er en mangel i at vurdere, hvilken effekt passiv-aggressiv kommunikation har på samfundsorganisation, værdier og politisk udvikling.
Summary:
Transkriptionen undersøger begrebet passiv-aggressivitet i skandinavisk kultur, hvor det ofte udtrykkes gennem indirekte, skjulte eller umærkede kommunikationer, ikke direkte kritik. Eksempler fra svensk podcast, politisk debat og familieforhold viser, hvordan mennesker kan føle sig passivt og aggressivt, især når de undgår direkte udtryk og i stedet bruger skuldsignaler eller forsvundne påstande. Sverige er blevet fremhævet som et land med tydelig passiv-aggressiv stil, hvor folk undgår konflikter og anvender indirekte måder til at udtrykke sig, mens Norge og Danmark også viser lignende mønstre.
Der findes kritik over, at dette ikke er en personlig mangler, men en kulturel og samfundspraksis, der kan føre til manglende respekt og åben dialog. I politikken og valgprocesser er passiv-aggressivitet synlig i samarbejder og konflikter mellem partier, hvor indirekte udtryk og afvigelser er almindelige. Der er en udtalelse om, at dette er en del af en større samfundsstruktur, hvor mennesker undgår direkte konflikter for at undgå åben kritik.
Der er også tale om, at passiv-aggressivitet er en problematisk form for kommunikation, da den ofte føres til manglende forståelse, mangel på respekt og en svag politisk udvikling. Transkriptionen konkluderer med, at passiv-aggressivitet ikke er en enkelt personlig fejl, men en bred kulturel og samfundspraksis, der kræver mere åben og direkte kommunikation for at forbedre samarbejdet og den politiske udvikling i hele Skandinavien.
FAQs
Passivt og aggressivt er en form af indirekte vrede, hvor en person udtrykker kritik eller frustration uden at sige det direkte. Det kan ske gennem skulte, tøven, eller ved at give en udført besked, som skaber følelse af at det anden er kritiseret, selv om det ikke er sagt eksplisit.
Ja, svenskerne er ofte beskrevet som passivt og aggressivt. Det skyldes kulturelle normer, hvor konflikter håndteres indirektert, og hvor der ofte er en forbedring af at sige noget med en tøven, istedet for at være direkte og tydelig.
I familie- eller vennerrelationer kan passivt og aggressivt udtrykkes f.eks. ved at en person siger, at noget er „passivt agressivt“, når de ikke siger noget direkte, men skaber en følelse af at deres andre er kritiseret. Det kan ske ved at sige, at noget er „værdeligt“ eller „passer“ uden at skabe et konkret forhold.
Passivt og aggressivt er ikke enkelt en dansk, svensk eller nordisk kultur, men det er et fænomen, der er almindeligt i mange nordiske samfund. Det er en del af kulturelle normer, hvor direkte konflikter er svært at håndtere, og det sker ofte gennem indirekte kommunikationer.
I politik og samfund kan passivt og aggressivt føles i forhold til, at partier og ledere giver indirekte kritik, eller at de tøver med at sige noget direkte. Det kan føres til at der er en følelse af at det er en form for kritik, selv om det ikke er udtrykt i ord.
Et eksempel kunne være, at en person siger, at noget er „passer“, men i virkeligheden er det ikke sådan, og de siger det for at skabe en følelse af at deres anden er kritiseret. Det kan også være, at en person siger, at de har brug for at gå på et møde, men faktisk er det ikke deres ønske, men deres andres.
Chat with AI
Loading...
Pro features
Go deeper with this episode
Unlock creator-grade tools that turn any transcript into show notes and subtitle files.