#86 Marit Kolby Del 2 – Matindustri, Lettbrus & Energidrikk, Amerikanske Kostråd, Korn & Prosessering, Faste, IBS & Ny Studie++

Podcasten har nå fått vips. Detter et projekt, jeg legger det noen av et med tidig, og det innebør også reale kostnende, reproducijon, utstyr og dift. Det vil alltid være gratis og lytte, det er viktig for meg. Nu hvis du får være dia samtalene og ønsker å bidra til at jeg kan fortsette å øre det her, så har det noe muligheten. Du kan vipset til følgende vipsnommet 4.0.6.5. Eller søk av mann i krisse podcast. Jeg legger inn information i episodebeskriusen. Tusen takk for at du lyfter og tusen takk forstøtt. Du har litt etterpå, det er så noe mann gjen og da. Men for å spørre direkte hvor kynisk er matværentustrien i Norge, daglig hvervelder branschen hvor kynisk krisse unni. De gjør det som er deres oppdrag, de skal være bestmuller resultat til sinne, og sånne. Det er det som er deres rollet, og det gjør det i ønset. Det er alle farreste de som opererer inn for matværentustrien, setter hverdige basertebegrønsningen for seg selv. Nån får de gjøre. Det finns noen hedlig undtak. Vi har noen bra matproducenter. Det blir noen faller til noen, fordi det er enda man opp og eksluderer andre som er kjempe, frinke, men rørosmæri, for eksempel er en sådan noktør. Aldrig har gått på kompromik med koldtett og deres var der. Aldrig har tatt i bruk noen triks for å vanne ut i råvaren, prøve å tjeende ekstra på en snarvaj her. Du har ikke hel brugsel av alt det har vært skårene med det. Ja, og har tro mot sinne var der. Det er mange andre flotte brugselcenter, som lager koldtetsmåttvarer, hele veien gjennom. Vi har også så mette var det, for eksempel som lager kjøtprodukter og tjeke ting. Det er bare de lager produkter som er laget for både er nære osmen, også for å gi os matglæde og eksempel i varet og traditioner og slikting. Og så har du mange selskaper som gjør begge delen av hende, som både har utnyttet muligheten for å drive med utre processering for å maximere profitt. Men samtidig også når at her har vi mange koldtetsbeviste for brukere som overodike vil ha disse produkter, de vil gå etter ekte varas, så da gjør de begge deler. Exempel har typen som eksempel på deg, jeg kan tilgjelige det. Eller tine. De gjør begge del, så de tilbjer begge segmentelige hendene, så det er begge de segmentene. Så da er existerer det begge deler samtidig. Det er jo for så vite greit det, jeg tenker det er fair enough. Det er jo ikke sånn, at det matenduset er en skal pålegge seg selv, og bare leverer tipt opp kvalitet. Og at vi skal forbye andre ting, vi skal ikke dit. Men i om at vi har det som ekanisme nispel, så tenker vi at vi tränger noen matter og hjelpe for brukerne til å velge kvaliteten når det er utet av deg, når det skal ha mat som skal mette og er nære. At man da ikke blir forledet til å velge etterland som egentlig gjør det mot satte. Så da er vi å komme med behove for markking, mat med enhold til proseseringsgrad, så nå kan man bruke det også. Og det begynker at disse andre tingene vi har, som vi vet, er viktig med maten. Næringsstoffen, og man skal ha litt å soke. Og ikke så jeg alt for mye salt og slikking. Det begynner jeg over det viktig. Men vi må ha med dette med proseseringsgrad også. Og det har vært vanskelig for næringsvitenkapen å ta en ny dimension, fordi det innebærer egentlig litt på det digmer skifte inn for næringsvitenkapen. At nå det holder ikke med å vi har fokusert på næringsstoffen for å kalere det, har det som fakt grei. Og så kjønner man at det er næringsstoffen for en liten brikke i det brusselspillet proseseringsbrikke, næren taglys mye viktere. Og da kommer det så når man da er velger mat med laver proseseringsgrad, det kostelt som er råvare på det, så kommer næringsvindhold til oss selv. Vi har gått feil inn i det, vi har trott feil, sette feil ting, satt feil, kriterer for sunnetformat. Og nå har vi gått eksempel på det, og det er jo ingen uenig, at om at socker er problematisk, i syssper hundere er en herringsværk om socker er problematisk, så vil hundere svarer ja. Det kan jeg nesten sige sikker til. -Jeg er fljonig til det. -Ja. Men det er mange ting vi er veldig enig om. Men så var jømandet når man skal reduceres socker. Er det så når vi jobber for å få næse socker med en totalt sett? Eller skal vi bare begynne med kunstresøtning og opphøret holde konsume av veldig problematiske ellende produkter, men med kunstresøtning i stedet. Og vi har gjort det siste, og så har jeg en herringsvittenskapel legget i merte, for den har hadt lasse fokus på, men det kaluerier. Det kaluerier som er problemet. Og det har blitt veldig mange følt og veldig feil. Det er med kunstresøtning, der er en av hver fortrokket lett brusselenge, men her er en av hver sett start. Man vet for ikke hvor så kvensene av alle kunstresøtningen er, hvor du dålig du kan skjære. Det er det bynet å vise seg. Det er det som er tittresandet. Det er jeg tror kanskje en av denne episodeer. Jeg har jo som kjentat magutfordringer, og har vært sikkert tatsen kolo skoppi og gastroskopie og somferinger. I de samtannene får man noen spørsmål fra disse gastrocyrgen, og det var matvandet din. -Hva får du det? -Ja. -Jeg har faktisk en tvømskilt. -Nei, og så kommer det enda videre fra enda. -Nei, og så har jeg nemt bruset. Og da er faktisk to av de helt uavringer, og da har vi kalt tid til at jeg kan boire i vorefor. Men begge de jeg har sagt, hvis du på døde de skal ha brus, så får du ikke sokke brus. -Har du det? -Det er fantastisk. -Jeg er helt enig med disse. -Hva tog en på alle er ires. Det var litt det litt interessant. Det synes jeg er kjempeinteressakt, og jeg mener jo det samme jeg mener, at man absoluttikk skal drikke brus. Jeg er tenker, at hvis det var en ting jeg skulle skjønne til ekne, så nymnest vi ingen tryllest av, og bare fjerne fra vore existens her på yra, så var det alle søte dricker. Da hadde vi hele i yras på forlskning blitt så utrolig mye frisker. -Hva er det på hende? -Den har så ure legnet. Ja, de søte drickerne er en veldig stor del. Ja, dette problem er her. Det mange grunder til det, blantant, at det er en nøyden problem, og en skider ikke. Vi tar med alle, så søte de drikk nå med å uten kulsere. Alt er samme kottgurige. Men grunder til at hvis jeg må velge med dem peste og koler, så vil jeg ha koler. Når minne barnen veldig kjellengang er blant for brus, de kan få det til bussdag, for hvis det ønsker det, så er det sokke brus. Jeg har betet med hva ender jeg gjør ikke drikk kunst i søte av brus. -Hvorfor? -Det er fordi det ser ut som det er litt verre for oss, og det ikke kunst i søtning. Vi vet at vi har et evolutionert apparatt for å håndtere sokker. Det er ikke minst en bevisthet. Det er ikke høyden, og det drikk i sokke brus. Jeg tror det fleste har det ganske som godt i rygraden. Det er ikke helsegost. Det er det man sitter med i gras skola, så vet man at dette er en utskjellse. Det er det jeg velger denne utskjellsen. Jeg vet at det ikke er bra for meg. Det gjør at man automatisk begrænser det til veldig mange vil gjøre det det var for. Nå har ingen spærer å skitte i det. Det jeg friviller, kan jeg bare gjøre. Men problemen er meden kunst i søte av brusen. Det har blitt en sannighet i går søjne. Den er helt upprolemattisk. Man kan drikke helt opp til akceptabel, daglig, indtakad, det ser kunst i søtningstofene. Da er vi opp i mange liten verdag. Da har det måte i tilslag som frikort for overkonsum. Og så har det jo samtidig disse brusproduzene. Det gjør er å heile tiden. Det er det vi må twike på oppskriften, for du nettet prøver for meg overkonsum. De prøver å få sektet på det. De som er sorgbare for det blir jo så hektet. Det har jeg alle læst i søtningstoriet. Det er en eksempel til meg. Det man også ser og noen er helt oppnø om det er å lere litt av. Det er veit at det er litt fungredig. Det er her, men noen er oppfordresjøv. Det er en avhengig et avhengig, som kjuler det. - i pse-maksikaffekoppen går seg på kveldringen. Jeg lyg å troke ned, og handle store mengde pse-maks. Jeg har en tvangspræg forhold til det. Det er gjør og er ting med folk. Det er helt åpembart at det ikke er bra for oss. Det er en stor mengde. Det er gjør og laget for at vi skal overkonsumere det. Og så får de folk til overkonsumere det. Og så har du da til meg helsepersoner, som legger til mer av det overkonsumene. Og det er kjempeproblematisk. Men jeg har puttet meg noe pengene siden inn i et sånt cykt system. Og det tror jeg også mange ikke har vært beviset hette rundt på mye pengene. Man egentlig bruker på noe som er utelokken i skadelig. Og der klarer jeg at det har penget fra matbudsetter som man kunne kjøpt. Bra matfor, ikke sant. Så det får tænke jo bra mat. Og det får tænke jo så vann. Det ser vi også at de sen dritte veldig mye. De dritte lite vann. Og så tænker folk at jeg har med denne brusen inn noe. Men det er ikke samme for kroppen. Den oppfattet ikke brus som vann. Det har ikke samme effekt på kroppen. Og det kommer jo med en masse andre stoffer som også har en biologisk effekt. Så det er ikke bare det. Det er ikke bare så at jeg kommer såker, ikke såker, kalorie, ikke kalorie. Her er det andre stoffer også som sammen påvirker vår biloggige. Og du var inne på vi vet ikke alt om dette her. Det er helt dritte. Vi vet ikke alt om de kommer naturiske vekten her. Og ingen har jo testet det her. Det er ingen som har testet den effekten av det. Det er på 2 forskjellekunstisetningstoffer typisk aspartam og altså sulfam kvafel. Eller cykrelose eller vad de har bruker. Sammen med dette karamellfaldgistoffet. Karamell hører så veldig finter ut. Men det har ingenting karamell hører. Den kjemenske processen hvor dette feldgistoffet lages. Og kombinere det med disse syrener. Og det er salitiskola drikkene. Ha jo en innhold av syrer som ser ut som deren skal problematisk effekt på bainmetabolismen var. Så han den engelske legen klystfentalekin. Han er veldig tydlig på dette han. Han ser at European out your skeleton, syren. Det er litt sånn. Hva med kombinationen og få alt dette inn i store mengder i steden for brus? Nej, i steden for van, varsjeme kroppen orde. Det her er et giga experiment. Det her er gjennere som folk blir tur på meg for å snakke om det. Det er en kognitiver, så mange kigger inn. Det er så mange trofet av det. Det er så trivelt. Men kan jeg bare se en ting der? Ja, jeg har også drukt mye lett brus. Jeg har vært der selv. Jeg har rationalisert bort at det var problematisk. Det er absolutt ikke problematisk. Det er også for øyn oppfor. En annen som den prøver å ha gemannesten. Det er den her se ungdomen med disse energi. Det er også så veldig vondt. For det er noen jeg har løpet til den. Det er det som er utskrykken. Hvert av oss fram kylpus har stået nå nye. Det er kalltransplantationen. Det er det vi sitter snart. Det spørte hva er. Hva tror du? Han er forskjør. Det er det jeg har drivnet. Hvor trykker du skån mest? Det er jeg mener. Jeg skriver ikke om han sa det som den overlegenden de her. Høyt er oppe. Det er det som er skidrikker. Det er en tarjende dødare. Det er så mange ungdomer som går heller i seg denne drivnet. Det er en slut trykker. Det kommer til å få diverse tarjende problemen. Det kommer til å ta på grånen. Det er det jeg kattas trofas. Det er en pandemida. Det er noe. Det er noe som er interessant. Det er det jeg har gjort med jordrelser til Kostå. Vi er en veldig stark kobring til mentalhedsproblemer. Det er en angst og kombinert angst og depressionsliddelse. Den er ganske stark. Nå er det som kjenentiner de populasjonen som er undersøkter. Det er jo et veldig høytintak av brusene og skidrik. Det er en land sammening. Det går vi. Det er noe for dørelsen. Det er ikke fungerer. Det begynner å tulle til det. Det er veldig fin justerte. Uke system i tarmen. Det er det. Det er jo menneske og mikroganismer i samspill. Det skal fungerere oppretolle vår normala fysologi. Her er det så mange ting som kan gå gjerne. Når det går gjerne får det en direkte påvirkning både på vår fyskegelse og psykisk else. Jeg har tenkt at det er veldig interessant. Men også viktig å få en god studie på plass her. Jeg har gjort noen intervention på nettopp den gruppen her. Hvorfor er det så noen at vi ser som mentalhedsproblemen og stjunger? For det går det virkelig feil vei. Det er en av det største årsaktene til sykfravere. Men vi ser det tidligst hos jungen. Det er mentalhedsproblemen i økre og stjunger. Vi har en kjempefri enk forskere på øyskolen som heter Annik en grønsta som forsker på sykfravere. Og hun har jobbet med disse talene. Det er som det som er tylig blir sykmelte i sin karare. I sykfravere har veldig dålig. Og hvis det blir i hverne sykmelte. Så skal det mye mer til for at det blir fullstændere versert. At man kommer tilbake til et fullstændig fungerende arbeidsforhold. Som ved var rinne videre i voksneleve. Så det er så sorgbart i den par runne. Vi må gjøre et land på samfunksnivået for å hjelpe vår ongevoksne til å ikke etablerere vaner som saboterer. Helt så det er for godt. Ja, for det er det vi ikke gjør. Ja. Det var jo i researchen til denne samtalen her. At jeg har noen ting på en lenset serie som da, skulle vi til den hette "The lesson nutrition series". Så da er vi inne på dette med å stå til ungdom. Og hvor katastrofaldene uttryklingen er på verdensbasis. Uttryklingen med langt 10-19 år er enorma at man da saboterer egne som ser finnefølgende systemer. I den perioden er kritisk. Det er lenge en av liven å røre tit i 19 år. Men da har du skjed en positiv ting, det må vi nå av i fått noldersgrense på salgene. Det bort å egentlig være alle søt og drikker, men det er jo ekstra illeksant for de at de har jo et koffegjene. Og andre oppkvikene stopper som gjør at de påvirket jo hvor nye brobjologi samt på en måte som er dramatisk. Og så så er det forret en artikel i nationen. Jeg tror det er en leder i nationen som snakket om helseministerens helsetale. Det er en sånn sånn sånn årlig helsetale som halt og sånn og avholt nye. Og jeg har ikke fått studromet å høre på den talen. Det skulle jeg absolutt gjort nå i sjenne. Det er en løde artikel, og det er det som var veldig kult var at han var veldig tydelig på at dette tiltaget for å regulere disse energiidrikne. Det var et viktig å riktig tiltaget, og så ser jeg en et noen mener at dette er for farble. Det er jo helt tydelig at vi tiletter at ungdomene var det tyller i seg et land som gjør den psyke og så måske ta kontrationen til oss av den fraden. Brem er det siden interesse vi skal beskytte, og hvis vi ikke vil gjøre når vi regulere dette er det å bare den industrien siden vi beskytte. Og så åfra. Og ungdomen var sin fysisk og mental helser på det. Altredere går ikke an. Det er en positiv utvikling. For det er jo litt sånn. Ogdom er i mitt nattel. Ogdom er frisk, så har man en energi ut av noen av lær et nattel. Og ikke får man en energiade med det. Det er ikke for å to på nattet, og ikke til å oppsivre det som blir man trøtt. Så ikke vil jeg lova kallet med en energiidrik, eller for jeg må få ikke en energiade. Også er det litt langsiktig, så får man jo det motsatte. Men det vi trenger over til det er å masse ungge influensere som på måtte setter nysdomen derfor var som er kult. Og at det blir så utkult og dølt å gå med denne dystet i månneste boxen som en slagsand for lengelsergruppen. Og at det blir det sånn. Er det ikke færlig med det? Er det der fortsad? Har du måne større? Det må jeg bare måtte få til. På samme stedning som rykken. Ja, eg gikk sant. Når de er litt utfordringene, og for eksempelet selvskaps som reddbullet, så står det på ennsbasis, og sponsorer aldri kule, som er på sosiale medere, så bør eg nån snabbskatt, og se på det. Alle som sponsorer reddbuller, er dyrk, noe drikk reddbull på disse videoen, og da har det så fyrt. Men det er også typisk sånn. Det er nå som virkelig lendset ser den her tidlig på, man må inn og regulere denne industrin som muligheter du gjør det sånn og ting. Vi må rett og slett. De som arrangerer som sportsarrungser mange rett og slett sluttet, og selle seg til disse selskapen, så må vi rett og sluttet og sige at det er greit. Vi ser det også i. Det må. Det er jo gennomsponsa av disse producenne, av problematiske ting. Ja. Og det er. Og det er greit. Det er ikke sikt at alt skal gennummer regulere seler, men jeg tenker at akkurat sporten og vartfall sport for ungdomna, bør holdes fri forståend. Det er enkelt at jeg kan jo folk være litt aktivistisk. Vi trenger faktisk mye mer aktivismen og når man ser sånn og ting, og vi har jo kvinalen og overalt for å hendve nås tid seg producenne. Så når man da for eksempelseret så sportsarrungser mange som er. som er sponsor av energiderik, sånn. sånn noe mellinger så hitet det helt ugratt jeg drever håll på mig, til sportsarrungskjørende for eksempel, eller den tv-kanalen eller vader som bringer dette her. Vi trenger mye mer at grasrota engasjerer seg og ser i fra. Det er en stær graserot på veldig seg. Men det er det språke disse snakker. Det er sånn, hvis det får veldig mye negativ omtale, der da det reager på det. Vi føler det, fordi det er helt ene. Det er en grasrot, det er en befolkning over en viss alder, som byener å bli opplyst. Ja, eller det seg mente, eller jeg vet ikke helt, og det eksisterer veldig sammen, liksom ikke noe kunnskap eller bevisstet rundtet dette. Exist sammen eksisterer, men de som har veldig mye bevisstet rundtet dette, og her kjenner vi å til at det står ulike etter else fra før. Men jeg tror at de bare kommer til å bli mer forstærka. Og at man bevegger mer og mer fra andre, og så har man en etter punkt, når vi får kvar masse både økonomisk og mennsklerresurser til, og ta bare på da seg selv og barnas inn og del i også andre tings og såmere skjerre meg ikke sånn, og skjer meg sånn, og det ser jo det alle redde. Det er å grasrot på veldig, så som har startet på Oslovest og som sprers seg utover, liksom med veldig ressursterke aktive og foreldre som klarer å gå inn og faktisk ender å plakse. Så her har vi veldig tydelige skiller, og jeg tror at de bare blir sterkere. Og da trenger man jo faktisk samfundstil takt, da jeg skal bare få tjerte den retningene her, så at alle kan få lov til å kanskje her med slitta mot disse skadelige industrinene, disse industrinene som lager, så får jeg også overkonsumere skadelige enten der, måtte å drikke produkter eller medie produkter eller vade her. De må være moti veien, og for deg å mennes stemme, du har at man vet jo at partlantinspont, og i hvert fall er det, så kommer det å ta kommendringer. Så er det jo på alt for altså sier av pinbaken, når du sikkert en som ikke har hjelmda, ikke så alt om du har blitt enorm, som du har vært. Folk rødt gyr ikke på riktig nedsommende, det er nesendligt som det er sett ned på. Du har det til meg skjermet, du nønner de foreldre nedsommende ressursterke veldre, så har det bare sprids seg og folk som er inn og på de stiner. Du har jo på meg 8 og mange medie. Det er så viktig det man gjør, om du påkrester alle opptrynene, folk, det er bare som etnondtidspunkt så kommer gøy vinst. Ja, liksom det blir jo litt sånn, det blir drevet av de som er opan eksempa de syte ingene. Men jeg tror det er det hjelper mye som sosialt press, at det blir klint å tait og. Man røker ikke inn på restauranget lenger og folk jemmer seg og bort i sammenhenger. Jeg håper det blir sånn med skjermåsø, at det blir sånn. Skal du kanskje du på dødlig måte til en telefon samtale? Men du er på restauranget eller ut i sosial sammenhengen, men da går det, da snikler det ut, liksom, og månesten bare ta denne her, isten for at folk liksom sitter med de seg skjermene hele tiden og la det sabotere det sosiale samver og. Den samtale om det, men sikkane ut og spiste med noen kompisere, da er det jo litt etter å tro på et klantitspunkt, det kommer at når vi er ut og spiser, det er ingen samtale nå. Nå, liksom, det blir helt. Det blir ingen i leksempa, men det er ingen som er oppen, men det er ingen som har opptatt at de er begynt til at de er ikke sammenhengig. Ja, ja, ja. Opptatt av samtale, og liksom, var det en man vet, hvor skavlige den skjermen, eller skavlige kan man jo. Ja, for mange så er det, man vet, hvor mye den sucre energi, som det bidrar ikke med noen på stift, han har noen teknologiske nøvviner som har gjort livet, når man lettere ut og det er så bidrar ikke sosal med det med noen smerst i min bok. Nej, ikkje. Kan du plasper eik viktig butskap som vi prøver å prædikerne litt her nå, da? Ja, men. Ja, og det er en viss om. Men missen ambivalentse. Ja, ja. En viss om nyrre og nye det, at det er ønske meg mindre av det, så er det et sted hvor jeg kan spre minne butskap. Så. Ja, absolut. Men det er vart fall, det er det hjelper som jeg takk på dette med energidrikker og slikting, så hjelper det veldig, hvis vi kan få reduceret en sosial akcepten, for det er noe av det som jeg har problemet, ikke bare med energidrik, men også med brus, at jeg blir en enorm sosial akcept for det drikker brus, norssmelst, overallt hele tiden. Det er jo helt nyt i vår humanne evolution. Vi har jo aldri oppom, men det er der, for det må vi på en la motorgrein reversere. Der ganske mye har gjort det i svefårvik, alle de søtedrikkene, altså, ti badags. Ja. Allright, det er en glimde noggang til näst av amerikanske kostolsråde. Ja. Det er jo spennende. Det er jo spennende. Det er jo sånn som representert for 25 til 23. Det er jo et stort etter riktig. Det er jo mildt sagt interessanger. Absolut. Jeg har jo aldri antatt det i ble til å gå til mått av deg. Ja, absolut. Jeg synes det er helt fantastisk, at jeg har dette veldig tydlig budskapet, spids ekte mat. Ja. Det er det første gang vi ser det i vart fall fra USA, det er jo blitt, det er jo andre kosterod som jo bygge på det samme principøy. Men det er så spesielt her, og det er jo fullst en del om enning. Ja, det har vært spyr om i den måtene. Ja. Så det er jo veldig spennende. Jeg må blette en leste de forstjøenspennes som sokerker bare i USA. Dissel, liksom, altså, det landet der står på fjorden, og det kommer til fett med sokker og alldere ting, og vi har bratet om, er det der han præsenteret disse, så det er veldig kult. Ja, og jeg har tenkt mye på hvorfor de faktisk gjør det, for jeg klarer at de har jo akkurat i samme sterk kreften, og kanskje enn de sterkere også, for dette mange av disse selskapene er jo USA baserte, altså de store selskapene som lager ulterebrose og serte produkter, så det er jo ikke så noe at de ikke har den industrie påvirkningen. Det har jo masse industri påvirkning. Så tenker jeg hvor den turtede egentlig. Og jeg tror jo at at de handler om der litt som vi snakket om for latinamerika, hvis da man ser en helse påvirkning, så er sjov masse og sjov ødelægene, at man bare inser at dette går ikke lenger. Og så tenker jeg at det er bare minne speklerasjoner, men Trump vil jo gjøre denne vare leder for varendes for mektiskelene, og man kjønner jo ganske fort, hvis man bygger å se på helse til standen til amerikanerne generelt sett nå, at det er jo ikke noe mekt i land, hvis du har rekryter som ikke klarer å løpe om det. Og vi ser jo faktisk noen av de tenensen i Norge og så noe, det har sett noe oppslag om det, om rekryter som ikke klarer å løpe nesten ingenting om, eller vel de lave andre som klarer å løpe inn på kravet på 3.000 meter, og slikket ting, for fythiske formen er i flitt fall. Ja, jeg så det var en litt inslag her, og det hadde det jo en historisk graf også, samlingligt med resultatet fra 70-80-90-20-20-19, og det var jo den grafene jo ikke ben. Nå, eksempel, og dette har jo gått mye mye lenger i USA, hvor det da har også i blandt og så bare noe onge, så mye omfattene else brødværmer som følger kostolle, at det går jo bare ikke lenger. Så jeg tror at det handler om det, selvom jeg har ikke sett noen artikulære det, og så det er jeg, men jeg tror at det handler om at hvis du skal være en mektid nation, så må du faktisk ha friske folk. Og dette er litt interessant, for det det har jo faktisk vinst en kjørt til, en gang for mange, mange årsiden, så sa han etterlandt om at helfene, - så i Citizens iste begynst asset enn i countrykenne, eller enn. Nu skal dere akkurat sittate, men når du er rundt der, og det tror jeg er overset. Og det er også overset i Norge, og så hvor viktig det er med friske innyggere en frisk popularsjon. Og ikke minst oss som jeg tænkte på "Nu har vi og inn i totalberedskapsåret i 2016". Og for der er ikke mer fokus på det, og så hvor svarbare er ikke vi som nationen, når vi er en sjuk på folkning. Og det er vi faktisk, vi har omfattende helser problemer. Og så er det noen som ligger opp på så, at vi aldri vært friskeren før. Og måle da bare på, for eksempel, dødlet, og dødlet, og hjertokøysteiktøm og krefter, så sikkert ting som vi har blitt godt og behandle. Men hvis du ser på noen totale cykdomsbyrden i Norge, og ikke minst koppelere den opp mot syke fra hvera er. Og med de sin bruken, så er det ikke not til å penge bruken opp tilfølgelig. Det er følgelig. Vi bruker på helservæsene vårt på ting som kunde være et forbygget, så går det kan opp opp. Så vi har en friske på folkning, for det har vi virkelig ikke. Og det går fail-why. Det er det noe. Det er et syltjunt argument, og så skulle du brukere det at folk lever lenger og muligheten går ned. Vi har kommet veldig langt når du kommer til medicin, ikke at man folk holder så vi lever med den der en livskoliti. Og nå har du det løttene økten. Nå er du vært over det løtt nå nå. Vi vet ikke at det er helt akkurat hvorfor det er skjer, men det kan jo også være et resultat av. Så langsiktig livstil, som ikke er forenlig med gode helser da, og oppover i livet. Og nå skal vi å få den eldre bulgen. Og jeg ser jo litt for meg skrek på hva som skjer, hvis vi skal få en bulge med syke eldre. Hvordan skal det egentlig gå? Når vi aldri er det noe er så presset på helservesen, er så presset at vi toer ikke en så søsong med litt økt forekomst og lustvæssykdomere og sånnne. Så ja, og budgette er sprinkt av redd og sånn, hvordan skal det gå? Vi blir jo nøtt til å gå til roten og problem og bynne forbygge. Det er kunst fjiler med at vi må dit. Hvis det har vært en fin start og endret kostet, så å få til en kopia av amerikanskald? Ja, jeg tror det er noe av det som mångler i din orske kostet. Men er en helt klar og tydelig precisering at kostet er å være råd og basert. Det er nære det på ekte. Det er noe næringsrik ekte. Vi har en tydelig kommunikation rundt det. Vi kan ta det ikke alle som hører på og som har les i amerikanskald kostet. Ja, så skal jeg hele se det. Jeg er enig absolutt alt som står det. Det er mange ting som viser jeg i forklåter ut for meg kostet. Så hadde jeg sett litt andre ut. Det er ikke hensikst messet. Det er det vi vil bare er. Det finns ikke nå fast et kostet. Det er helt kjansløst. Det må bli over og over og når kjenne er linnende. Når sjertke brote skal få klarer i amerikanske kostet og strådene, ambefaller og i-trylde. Mere protein og maskeprodukter, fulfett melk tilbake skorer og kraftereprodukse og utre prosessert mat. Det er en toning af fulkorn og planterbrote. Det er å musikke. Må jeg siden ørder med? Ja, men da sikker jeg at det var fulkorn. Det har jo fortest en ganske her i ambefallet. Det er noe litt reducert i forhold til før. Men det er vel, jeg vil sikker at huskefelen har særnt på 24 personer om dagen. Du kan være forholdt til de siste mye. - Du har noen til 24 personer av fulkorn. - Ja, det tror jeg. Men greie, det som er greie, har en de som er viktig, er å dette principet at maten skal være råd. Det er fulkorn, du kan lage sex som du kan skrive fulkorn på. Det er enkelstor i mengden sukker og en land, og det er omfattende prosessert planter. Og så har du pütet av noe avverin i det. Og så får du lov til å kalle den fulkorn. Det begrepe fulkorn har jo trolig missbrukt. For å drive med det vi kaller for helsevasking. - Det er noe verdig fulkorn i det etter. - Absolut. Absolut. Det kommer å kjeve den på. Vi er en befolkning til at det er noe talet på korn opp å etter. Og vil fiske. Og da er det noe til å kjeve det. Det kan være bra mat for oss. Men da er det noe til å kjeve det. At korn når det males tilmel og spises som brød, det er veldig klik det beste. Nå, en skikkelig klik kan spise. Det er bør vi kan ha så stor med engadere i kostole. Det er børlig smikke dominere. Det har absolut simplass. Og korn i totalt sett. Som en kombination av forskjellige hele korn. Exakt ha vyrgrin, ha vyrgrøt og bygggrin og slikketing. At man kombinerer det også med noe brød av bra kallitetet og sånn. Og knekebrød, det har absolutt en plass til kostole. Det er for de som toler det godt. Det er ikke det jeg har fått. Kludderer til fordøyelsensin og spiser sånn produkter av gode kallitetet. Det er mange som toler det. Det kan have kjempe og helse på kanske. Store mengder korn også. Vist det bra kallitet. Men problemet, som i USA, i mye større graden i Norge, har de kornproduktene brødene. Det er en god en retning, hvor kalliteten er helt krise. Men det har også god til feilretningen i Norge. Exakt på brødene har blitt mer og mer omfattende processer. Om man har tilstet ingre denses, ikke gjør nå noen ting godt for helser. Men som eglig bare gjør nå bra for bakin usrien. Og så har man trokkes fra den en ingrediensen som er viktigst for brødbakingen og det er tid. Det er en for hevetid i gjør jo nætte på et vitole brød. Og det er det som. Ja, det er en regnsprocess. Det er en stoffe i kornet som er vanskelig å ta det for vort for dølesussystem. Og derfor er det mange som reagerer på disse brødene som er optimalisert for hastighet. I den fornæring, men siden man da byttet i brød som er optimalisert for næring, som er langtidst hevet, så pludselig å ta det i brød. Som det er reggert på tillere. Jeg tror at mye av det er for dølesusplagenet er rundt og kring. Skilvis er rett og slett at bakin industrien ikke optimalisert for. næring og tolrungse. Der har du gått til feilrettning og traditionellt sett, så har du brød bakin, hver noe som tok mye tid. Man har bruttlatten da i en fra hevesel, en lenge drængte for å. for å maximere potentie alle og gjøre det bra og enkelt og toler. Så da har du også sett noe byn og så baker brød. Det er ikke branschen å skrive om dette selv. Vi går vid noe. Har vi gått for langt over på denne omfattende processering siden? Vi nøtter å reverseere litt og så se på om det ser traditionelle bakinmetoden. Vi må vi tilbake til det, for det er der. det er det som på måte er redningen for brød. At man baker brød på måte som gjør at folk toler det. Det synes jeg jo er alt for lite kommunisert. Det er litt at den effekten er der, fordi det er så mange som snakker om det og opplever det og bør det å vende mot bedre kvalitetbrød. Det gjør at man har de mye bedre med brødene og har mye og går glippe eller fordelsesproblemen blir reversert. Her trenger vi også noen gode studier på dette. Det mangler også. Det har jo noen dagen at de har gået i bakstubbe eller veik mer opp. Det er som jeg på gjerne hvor du får kjøpt alt det har bakke veien på 15 kroner. Det er bare som en halvstek fra just der oppen. Det er noe annet i ingenting. Det er noe jeg syker feil med med annen, og det er litt om innhold og kvaliteten på den produktionen. Det vet man ikke under, så elm vi om. Det dette har jo også vært problematisert hvor Rikskemerker Alexander Santor var jo toptoppt. At markningen er så dårlig, og det er nesten mulig å få takke informasjonen var der de så produkte innholder. Det stemmer og dette er jo ikke bra. Her er det jo et smuttull i importverne. Vi har jo tol på import av produkter som vi kan producere seg. Vi har en proteksjonism over Norske landbruksvarer. Men så gjerner ikke den for import av färdig, frist og dejprodukter. Det kan man snikke det inn uten at det blir tolbelakt. For de dag er et konkurrensforterin. Så tar man da inn importerte, kornbaserte eller mellbaserte produkter. Og så saboterer det egentlig for Norske landbruk. Det er ikke sånn for dag for det konkurrensfordel i forhold til Norske landbruk med at de fremstår som billere. Det her er i kjempebrollen. Det kommer masse som bakvare både adårig kvalitet og som undergravel Norske bønder mulighet til å få sin rett medsige brasse på det. Det er mærke. Det er noen med det. Hvordan kan absolutt god produkter, kan absolutt være veldig bra matasom. Det er der ikke noen tvill om. Men ikke så sinnsøk store mängder og det er en interessant studer, som jeg kan nevne, for det er noe grunt at jeg ser at ikke det skal være så veldig mye det. Det er fordi jeg ikke er veldig næringsrikt. Det her har vi blant ansett i en dansk studer, som ble utført på kvinner i frukperalde, som i utgangspunktet hadde gå hjernstatus, og det er ikke så veldig vanlig, fordi jeg er veldig mange som går ut med Ellen D. Jernstatus, så ser det blant kvinner i frukperalde, som er jo prolematisk både for mor og barn, for de barn har de skal få. Og det gjorde denne studien, disse kvinner skulle da spise den ombefaltet mängden grovt, brøve i en viss period, og den huskige sønne ikke i varheten, men trodde jeg var sånn tre måneder, og jeg vil ikke relt feil. Det som skjeddde da var at disse deltagene økte sitt indtak av brøve, fordi det spiste ikke så mye brøve fra før, det spiste noe brøve, men da økte mängden. Det som skjeddde da var at dere se hjernstatus faldt. Så det fick jo da en dålig næringsstatus av å øke brøntake, selvom dette var da grovt brøve i en noll til kostrådexand. Det ser jo grunn til det, og da når du bliv for mye brøve, så forteringer det mer næringsrikt mat. Og det er ikke så bra. Det er noe grunn til at jeg mener, at vi kan hjernespisse brøve og konprodukter, men vi har skikkelig bra kallt etter det, og så må vi holde mängden næddes, soppas, og at vi får mye plastet av mer næringsrikt mat. Og dette var jo bare hjern. Vi trenger så veldig mye mer, men det er et veldig godt eksempel på fordieten etterparet næringsstoff, som veldig mange får forlite av, og så driv vi å kløre, og så gjør vi på for at vi har forstådår i hjernstatus. Jeg har kanskje vi skal spise mer næringsrikt mat. Tia fri jo. Ja, det er noen som er vondet. Her er kunde jeg sitte lenge, men jeg skal ikke gå innom et siste tema. Jeg hadde ingelig en set på riks og lengesideen om fasstet, men jeg har lyst til at vi skal penge litt innom det er likevel, for jeg har pratet til å få en generelt om fasstet og generell, helt seg i vinstet og optimalisering. Men jeg synes jeg skal gå litt mer inn i fortøgjøls og kommentarim. Hvor du får kandre være kunstig for folk, og fasstet hvis man har magu problemer? Ja, det er jo veldig spennende akkurat tema der. Det som er lekkult er at nå kan jeg vise det noen helt nye resultatter, som jeg har vært med en gruppe som har jobbet med dette her en stunno, og må nesten smittet med en fordrisd storidig. Det her er interessant, så hvis du spoler tilbake noen år, så er det jo et par andre folkpersoner som pratar sammen om dette her med fasstet. Og da har vært en del snakke om det i mediene, og det er en del snakke om at folk som prøver forstelle i sånn type, det vi kan kalle periodisk fasstet av henten helt halv og fasstet avgere, eller de drivmer det. Det vi kallet tids på i en spicing, hvor det snøver i en spisevindodigt, og det har en større del av døgnets med fasstet, bynne rapporterer bedringer i fortøylsesprager. Det er jo typisk, det er mye av det vi går inn i sikkert betærelsen, som kalles i ritabeltøntynnerom, og det har mange masse forskjellige prager. Men det som også er greie, det er veldig tett kobla mot mat i en toldranger, så de som får sånn å prøve bynne nesten alle bynne, og justere prøve finutet. Jeg var her i agere på, fordi man opplever disse pragerne normand spiser, liksom relaterer timat, og både prager fra fortøylsen, og så får du dette var jeg alverden her i agere på. Og så har vi noe man inn i et tolig vanskelig tilstand, hvor man blir dettektiv, og det kjenner du sikkert til. Jeg har også jobbet som privatetektiv i mitt eget fortøylsesystem, de mestene med et voksen i liv, og kom ut på mye brinne spår der. Exakt, det er helt fantastisk hvor frysereene, da der kan være fantastiske, ironisk, selvfølgelig betydning. Men det var kvalst, så har vi da noen folk folk som snakker om dette, og så skal vi ikke prøve å få forskeit litt på dette her. Det er spennende. Vi må undersøke dette her. Så der er meg, og så er det en som heter "Askalabereverik" fra Oslo-Mett, og så er det "Morraine Molin" fra Høysgården Kristiana. Vi har alt på med dette ganske lenge, og prøvd å søke pengere, og søke pengere, og det har gjort i flere omganger, prøvd å søke til et litt som større projekt, og vi kan gjøre den randomes her kontrollert studie på dette her. Det som er spennende, at det får man nu avslag på avslag med begrunselen, at det finns ikke noen forskning som tilser at dette skal kunne virke. Man får ikke middeler til å forske, fordi det ikke er noen som har forsket på dette her. Så det har jeg oppom å måtte det første hinder. Ja, det er ikke en eneste begrunselning, men det er en del av begrunselning. At dette har jeg måtte så åpent, at dette tørrevik og satser på, er jo egentlig litt av budskapet. Så da har vi gått enda med par som det setback, så har vi tenkt på å kje, men både vi ønsker det gjøre det der jeg var gjør vi for nå dag. Og så blir det venende om at den er med vi skriver en hypotese paper, også en artikel, som måtte skal underbygge dette her, vi ten skal pløve å få med den. Og den jeg skriver, og den jeg håper med å beblisere en stund, og få et ekstremt med avvisninger på den fra tidskriftene. Og det er helt normalt, det jeg er som bebliseringsløp, men det som ikke er artielt normalt, er at jeg har fått så mye sintet til bakemellinger, fordi de som har drevet med fagfall i bulering, dette vil ikke høre snakke opp. Og så det vil, det er nøsens om for en fornærmelser, at det er påstår, at dette kan fungere på denne, at dette med fast det kan fungere på dette hele se problemet. Og så står vi liksom vår stampeligt i dette her, og vi får oss noen flere fag folk fra de som jobber med, som er noen typer for det hele se problematikk på lovisenbar, gjør det gjen valgøre og handla dalar, med en avleg og en annesviselog der. Og er interessert i dette her, og de opplever også de i sin verddag med patienter, at folk forteller om at de ikke er oerheter, men noen har nytt av dette her. Og så vi legger hodn og vår bløt, og vinner ut hva vi gjør. Men dette hele tenker prøvret og tenker smart, og så finner vi prøvret for kjørten pilot, og hvordan kan man frote det uten penger, og da må man in, da kan man for eksempel engasjerede på masterstudenter på klinskene herring, ved understett i Oslo. Ja, så da lagt vi en projektbeskrivelse, og prøvntertet den, og fik et par frinke masterstudenter med oss i forrige studioren, eller ennår litt lenge tilbake, når de i ble prøvntert for den der, og ønsket i så oppgave, når vi satte igjen det arbeide, Maria Kløvsen og Hendrixværdrup heter i studentene, så de har holdt på med dette her. Jeg har ikke sant. Så de satte deg igjen med Asker og Maria, og meg som veilædere, og vi satte igjen dette projektet, og hadde med magutta rum forbundet, som var veldig interessert i hårsning, så de hjelpos oss som er rekutterere, og sendt signe informasjonen, og fik hele overveldene respons, fra deres medlemmet, på for eksempel ønsketet var hermøt. Det som vi skulle gjøre som jo da var et tidsperensitspising for irritabel tar med sin rom. Så det jeg skulle gjøre, og det delgagene skulle gjøre, var det å lette fast de seisen de mredene, så har jeg et spisevindu på 8 de mere. Over en par od på 8 deuker, og så måte vi i bessyntomer før og etter. Vi hjelper. Ja, det er selv rapportering, men det er via et sånt balledert spørre sjehr, som brukes i kliniken. Og så stilte vi også noen andre spørsmål om deres fysisk og mentale helt. Det er etter tre egje processer, og så tar lang tid, de kjente for gjort såne ting, og så skal man analysere på daten, så skal man skrive dette her sammen, og så skulle de leverer i en sin de masterupgaver, og alt dette skal gå sin gang, og så skulle de da i etterkant, så fikte de noe middeler til å skrive sammen dette her til vittenskapelertikler. Og dette har vært da i process-lenge, men noen er den første artikern, som vi rapporterer på segrive effekten på, såne i bessyntomer, den er ute, som det vi kaller pre-print, eller den er i process med å komme ut, akkurat no, så jeg kan snakke om den, og for om oppar dagens liggende er ute, så noe at alle kan se på den. Ja, og det betyr ikke at den ikke pubiserte no, men det er en slags forrundspublisering, hvor man måtte kan se her å resultatere dette er det forløbe, det er ikke fagfull over dette enn nå, men man har en muligheter på måte er det første, som visste, fra om dette her. Så, og det er smagelig. -Elekt kult er at disse resultaten er jo kjempetidlig. -Elekt det marre. -Ja. De alle fleste har en veldig gode bedring. De som har bestbedring har ekstremstorforbedring. Det går på en slags symptom alvorlig et skalet, som går fra 0,500. Nuller så veldig ingenting, og du må være medlemmel om 300-500-4, og du har en av vårlig grad. Nå får du se hvordan det skåns i en mellom 300-400-boing. Så går fra veldig surplager til å bli helt bra. Det er mange som har en medmodrat bedring, og så er det noen for å få som har en forvaring. Det er viktig å se på ekstremstorforbedring. Men det er et av flere verktøy i kasset, som ikke har brukt i det hele tatt, og som man ikke har hatt noen. Man har sagt en måtsatte til denne baseringgruppen, at du skal spise ofte og litt på en antagelse, om det vil være bra og ikke beløste fordellelse systemet. Og her har jeg gjort en måtsatte, men fast det. Og så spiste å gå med noen å spise, så noe har det blitt lettere for deg. Og håller deg til dette oppleggende. Det er kjempegår resultater. Hvordan får du utvalget i den styr? Vi hadde 90-20 deltagere med, så det er en med enkel en veldig stor pilot. Så dette er kjempespennende resultater, som kommer til å dra på et lille viss for litt. Det har vi jo nå gjort for å skapa oss et slags vittenskaplig grundlag for å argumentere for igjen å søke penger. Men det ser noen om hvor treige disse prosesene er. Vi har hållet mange år, men ikke få penger til å forske på noe som vi visste at var relevant. Og så må man bruke masse tid og krefter på, og skal få til vei noe dokumentation på at dette bør det bli forske på. Så det her er jobbet med sånn et ting, det er ikke for lytområdet. Men det er vart fall spennende. -Nå må vi være. -Det er en given, når det er til slutt ender i noen. -Om nå har vi det tileggere positivt, for det man hadde en hønskommat, kanskje, var det tilfølge. -Om nå er dette en pilot som sagt, det er ikke noe kontrollgrupper her. Så vi skal å fortsette med dette resultaten, og da går vi til en studie som er kontrollert med kontrollgrupper, og når vi er logiske måalen og sånn, det er ikke så noe kostiummass. Det kan man ikke gjøre i en pilot man får ikke. Du får 250.000, du kjører bloprever og 950.000, du kjører avføringsprøver, når du skal leggen masser oppgavel. Så det må jeg komme i neste rekke. Men det er veldig spennende. -Hva er det på denne her? -Hva har vi håper det? Vi jobber med den, så vi ser for å være fremtid. Det er vart for å døkke så lätt. Det er ikke bare å forskje nede. Det er ikke bare å forskje det hele. Det er ikke det som er for å forskje nede. Det kommer fram til å ønske et miljøer, som alle de har gjort abermeningen. Det blir spennende til å se hvor den blir motat. Det er et vart å gå videre med en process. Men vi jobber nå hvert fall på dette. Det blir spennende å lese den prosjonen og se det i resultatene. Du spurte enkelt vuff, det kunne være nytte. Det handler rettelsklet om. Vi vet ikke alt om dette, men vi må ha mye på tesser. Studier som har gjort mest på dyren egentlig. Hvor man ser, hva ser egentlig? Når du faster dyren. Mange patter dyren har en likke fordøelse systemen. Det er bygget på de samme. Det er ganske litt funksjonell anatomik. Det var gjerlig så fordøelse systemen. Det er beskyttes av alle mikroorganisme. Hva skal man gjøre? Hva skal du ikke gjøre? Hva skal du gjøre? Hvorfor får det altet er til samspillende maten og holde organismen frisk? Det er ganske konservert opp i en av evolutionsen som i kaller. Det er ikke så stor forsel på hva som skjer. Hvis du har bott her i det beskyttende slimmløg i en mus, så er det egentlig ganske litt som hva som skjer. Hvis du saboterede beskyttende slimmløg i fordøelsen på et menneske, det er ikke så skapet simpelomationen. For eksempel har det gående med hva som problemer. Det er det som prøver ikke både det fysisk og det psykisk. Det handler om at både det er principet, at det og spise er en belastning for tørn. Eller for hele fordøelse systemen. Det kommer kemisk i stoppet fra maten. Det kommer kemisk mekanisk slittasje fra maten. Det er å tygge å spise og sende maten i fordøelsen. Det er på maten å skrape på innside nå fordøelsesysteme. Spitte inneholde stoppet som kan virke på fordøelsen vår, og vi skiller ut, ikke min saltsyra i magen. Vi skiller ut gall og vi skiller ut bygspitt og bakteren og vokser langs med hele fordøelsen. Det som summen av altet er en voldsomslittasje på selve fordøelsesysteme. På grunnene er det også fordøelsesystemet. Et system som fornyser veldig ofte i løp av de få dagere alle tørnselene. I det som möte maten av den delen av tørnene som de har byttet ut. Det skal drive omfattene repressione og vi liker holdet hele tiden. Det her gjør vi når vi ikke spiser og vi gjør det mest om natta. Det er børstøbilen kommer inn i bilder. Den er denne rensimekanisme. Det går mellomalt. Vi kjenner at nå romer det i magen. Det er kallet børstøbilen som er muskelsammetreckninger som skal rett til å sende bakterer de måtereste vekk fra tyntarmen. Son og tikkidisk er det ligende der og skaper bakterer vekst og betennelse. Det er en funktion som gjos stopper, hvis man spiser for ofte. Man kan stoppe denne processen. Vi har blitt tilmiddelig lert opp til å gjøre det. Vi ser jo kjenner i sulkningen. Jeg spiser når det passer og jeg kan sette meg denne og spiser med ordentlig gode med. Vi har blitt lert opp til at hvis det bare er romer litt rann i magen, så må vi adlide den. Den besjelen måtte med en gang. Da er det næsten bedre. Du bør det løper inn på delet du lukker og kaster det i dign. Det er en myfyns for det du må for alle deler ikke være sulkningen. Men vi mennesker det å være sulkende og påminn som at vi må ikke grømmere spiser totalt sett. Vi trænger ikke å spise akkurat når vi er sulkende. Akkurat som vi trænger ikke og såve med en gang vi kjenner oss bitter litt rannet døtte. Vi kan noen utrykke det på å ventet nå passet og såve. Det er mange andre biologisk behov. Vi børn til å undrykke litt. Vi kan ikke bare gå på do på gata. Vi må tisse litt. Vi må holde oss og så venter vi til vi kommer til en do. Det er mange andre eksempel man kan komme på. Vi kan ventet med å spise til vi kan sett oss når å spise et ondlimatid. Det er at vi skal betyde det som forstvunnet litt. Det vi gjør er det som du spiser veldig ofte. Vi er egentlig påfor mye mer belastning på dette systemet. Til at vi ikke har det systemet og fornyser og repareret som mysene skal. Og kanskje særlig skal når det går på bekostningene. Vi kan noen fastene. For dag er vi og genettis programmet til å gjøre disse reparer og reparation til å få nylse. Vi skal må da særlig når man spise sent. Liggere samme matemagen. Stå det langt i fordøyd. Da tar det langt i forkrepen går over i den fasten hvor den byener med reparationen og vedlikhold og disse tingene. Da får man forlitt det og da får man ettervärt akkumerligering av problemer i tarmen. Da byener man å reagere på maten. Hva har du gået med? Det er etter slett enn sådan at en syktarm reagere på ting som ikke en frisk tarme reagere på. Derfor kan du gjøre noe dette mer komplicert når man prøver å finne ut av reaktionen. De som har matensål derhengse, for da kan du ha perioder hvor du har gjort ting bedre for det ser ut noe du har klarer over den gang. Da kan du ikke reagere på ting og så pludselig reagere. Og så er det ikke godt mønster. Det er så kjønner du ikke at det handler om noe anten til maten. Det handler om hvor vitt tarmen er friskelike. Det har vært. Spiral. Ja, og det der er så frustrerende og varig. Det som også er problematisk med det er jo at det er jo min negativitet rundt. Det er ikke sånn når man også møter for eksempel. Det forteller jo veldig mange også når vi jobber med dette. Man blir møt med en negativitet fra legger og som for eksempel. Man møter også med en negativitet, foran nære familie, venner, at man blir sett på en rør, kvalse til og med historisk. Forholdet kan bli sett på en historisk og for hvordan det er grepp til å få barnasinne. Exant når barn har bynnet reagere på ting. Hva er det? Hva er det? Hva måske det det tektige fasen? Så kan man enda opp og gjøre feil ting. Det kan fremst og som koko for omverden. -Jeg satt møt. -Så man prøver å løse hele problemene. Det er beskrivene med min mord som spør meg, "Hva toler du nå?" "Hva spiser du nå?" Det kan endre seg. Nå er jeg mye med stabiler, fordi jeg har funnit ut med å være med. Jeg har blant det andre. Men hva har vært mye som klarer ikke helt å finne ut? Kan jeg spise brøle kan jeg ikke spise brøle? Jeg vet jeg sørge. Nå har jeg en giman bare i oppfor det at rikker ikke å være i denne tilstande. Så spiser man ikke toler. Så blir man togget inn i en ny mer generesstriktiv fasse. Du kjenner til dette. -Det er en hannes. -Det er extremt frustrerende. Både man blir spisevorseret. Fordi man blir redd for å løse ut de reaktionen. Følge at du blir straffet fra matene spiser. Du kan helt hva du blir straffet for. Det er extremt frustrerende. -Sjemt frustrerende. -Hva har du å oppfor meg? Det er mer komplisert. Du ser en bar imatt med smiser. Det kan også spilten i forrykkelse. Det er en episode med sillerhemen. Per tebe handling. Fordi folk har jeg vet ikke om du kjenner til det. Det har folk har jo vondt på steder som egentlig er her friske. Men gjerne det også i plastiskitet. Så gjerne sender ut. Den er jo her en bereskap i de område. -Selvende er friske. -Ja. Det var veldig overfor. Jeg har mange mennesker jobb med med med i bes. Fordi folk med magproblemer vet at. då kommer jeg til å få til maggen. Det har vente på at det skal bynn. Da kan du banen på at det byner. -Ja, ikke noe vendevis. -Det drenger ikke noe vendevis være. Det kan være signaler som gjerne min styrer. Det er en smikkke enklikk. Det er enklikkert renkt å røge på matene. Ikke var i den tilstand. Det er interessant. Du kan sikke et varje en slags beting. Jeg opplever det i gangret. Jeg tenker at nå er jeg ut på. Det gikk jo fint. Hvorfor gikk du fint? Så spiser du veldig safe. For man overreaktioner er litt veldig. Det er for ferdlig uttør. Det er jo så forstikkelig. Så er det like veldig oppstøre. Det er veldig uforutsigbart og veldig vanskelig. Det spennende er at mange av disse deltagare har vært med. Den studien vi har gjort ser at de bynte å tole veldig mye mer. Ettervart også har vi repitert disse persimole nætter et år. De effekten har vært vart. Og om de har fortsatt, veldig mange har fortsatt. Veldig mange har dant seg på måte nye som. Jeg gjør det er litt strengt i djukedagene. Slåk jeg litt opp i helgene. Det er nok på måte. Men har fortsatt go bedring fra det. Så det og kunde bidra. Viss er det vi klarer nå? Da kunde bidra til en praksystem man også kan få vitt om at dette kan nå så hjelpe. Vi får forkampa mindre problemer med matentollerunkser og fordøyelsutproblemer. Det er veldig nødvendig. Det er så mange som sliter med dette. Det får så mye sekundere. Fölger oss som hodepinner med greien og ledd og muskelsmartere utmattelse. Slikting som mentala helstproblemer som veldig mange sliter med en kombination. Kalle videre med de sine ufoklørte plager. Det er god forklaring på det. Det er en bedtensisk tilstand i fordøyelsutsystemen. Det er en veldig som får folk med problemen. Det er en lavt herkjell ting å prøve. Værks veldig vanskelig å gjennomføre. Det har de som er helt avingen fra okosten. Men i løp av 14 år så du går renten av henge. Måste du pressere så ellers vil jeg post og min erfaring. Det er så stær. Helt det er sånn at det må jeg å holde ikke. Det er så stær. Nå må man da bli vant å få mat på tantetspunkt. Så blir man sulten på tantetspunkt. Så disse hos monna i stær. Og så er det også sånn vi må poengter det. Det er ikke sånn at man månene vende vise spise sine frukkos eller skive på det første måte. Det var en god spise til det. Sluttet spise litt til det på kvelling. Men poengier er å få mer tas det da i løpet av døyene. Og så er det også veldig viktig å poengter det. Og det poengterte vi også i denne studien. Folk skulles spises jeg mette til mål til denne. Det var et mål. Hvordan man skulle forsøke å åpe det tolle vektaske og ikke forsøke å gå ned i vekt. Og så var det noen som gikk litt ned i vektaske veldig. Men det har det da gjort utross for at jeg spiste seg å hva å mette da. -Hva er du vinnig? -Ja, jeg gikk sånn. -Hvor visste det var ønsket? -Måen måte. Men det har vært for en lavt hengende frukt, så det er ikke vanskelig å gjennomføre. Litteren som mental omstilling og så går det også litt av seg selv. Nå man får en bedre engang for dem så går det også litt av seg selv. -Ja, avslut. -Måret denne samtalen blir alt jeg håper til at jeg har brugd. Vi har vært litt åvå ble, så jeg har vært innom mange forskjellige temer. Vi har vært et vært kjempebra. Jeg synes det har vært kjempeøy. Vi fik ikke det ikke i tingene. Vi skulle innom, og vi ville kjempe deg innledningsvis, og vi pratt om disse kallede stormene. Du har stått det som kanskje ser vært uten i kanskje opplevels for deg. Vi fik å tennere om en del spennende faglig, som så forløy å ha hovedmåret for samtalen, og tusen døk for at jeg forlåttle å komme og tusen døk for at sild opp. -Jeg bare hihlig. -Pådkrasen har noe fått vips. Det er et projekt, jeg legger det noen av et med tidig, og det innebør også reale kostnene, reproducijon, utstyr og dift. Det vil alltid være gratis å lytte, det er viktig for meg. Men hvis du får være dia samtalene, og du skal byrre at jeg kan fortsette å gjøre det til her, så har du noe muligheten. Du kan vipset til følgene vipsnomme, 4.0.6.5. eller søk av mann i krisse podkast. Jeg legger inn information i episodebeskrivelsen. Tusen takk for at du lytter, og tusen takk for støten.