#74 – Utbrent, forbanna og fanget i tidsklemma? Hartmut Rosa har svaret

Da er det min glæde å ønske velkommen til kulturmysjon. I studio så er det meg, Arne Christian Konradsen, sammen med jo heggelig sjøflot. Og i dag har vi en gäst med oss. Vil du si hva du heter? Kan du se hva du har lykket? Ja, ja, ja, ja. Ragnar, misser Bergen. Ja, hyggelig være her. Vi er veldig fint. Vi er veldig heldig å ha med deg, Ragnar, når vi skal snakke om sociologen og filosofen, og den offentlintlektuelle hatt mot rosa, og hans to böker, det utkontroller, utkontrollerbare, og det lykkende hjertet, to små böker. Helt ut på verbenforlag. Men det er liksom relevant, du er forstående en sys på MF, jobber med systematisk teologi, særlig politisk teologi. Så vi har fått det som med, vi har akademisk ryggdektning, når vi har med deg. Vi får se. Og skrevet også lærbok i politisk teologi, så det her kan bli veldig spennende. Og så må vi ha en veldig kort disclaimer for i min tid i jobb, som forlagsef, så var jeg den som antokte disse to bökne. Så det må jo læse sin, når jeg da siger tommelopp, eller tommelene, og vi kommer dit ganske snart. La oss bare ikke vente med det la. Vi har ta to små böker. Det lyder hører hjerte, demokratietrælgjon, og så har vi da en litt tykke i liten bok som heter det utkontrollerbare. Har du lyst til tommelopp på tommelene til begge to samtideller, skal du ha en i tommel opp til begge samtideller? Ja, ja. Hvor lang du lurer deg? Ja, tommelopp og tommelene. Tommelopp til utkontrollerbare, og en klart tommelene til det lyder hører hjerte. Ja, bra. Ja, jeg er landet også på tommelopp på begge to, men noen vil du sige litt til det. Ja, det er styr på meg, noen. Hvorfor liker vi ikke begge to? Ja, nei, jeg synes. Hvorfor hater du oss? Ja, jeg synes vi har gjør med en bok som har en veldig spennende samfunnsanalyser, som også er litt sånn kompleks, og peker litt ulike rettingen. Men det lyder hører hjerte, det må vi komme til, for meg er en bok som over promise under deliver. Den lover ganske mye, og så synes jeg egentlig den ender å være litt banal. Det er ikke minst om det som er et hovedtema om demokrati. Ja. Ja, så kommer jeg å se at første halde eller bygge var jo et forvur av jo hele halde. Og så næste del, ja, eller hver fall kvart det, var jo bare en repetition av det som man aldrig har sagt i de kondrelebare, og så kommer det litt om det til lyder hører hjerte sånn helt på sjutten. Hvorfor lander du med tommelopp det har jo? Ja, jeg synes det var veldig fint. Det har jeg sa. Men det synes ikke at samfunnsanalysen er det mest intersange hos rosa. Men det synes beskrivelsen av resonans opplevelsen. Ja, det som treffer meg mest. Men om man forklager det som mye av hvorfor vi er der vi er og kavis. Og ikke minst kavis kører for å komme oss videre. Ja, det kommer jo snakke mer om, men det vet jeg ikke man får til deg. Ja, det vil jeg ikke som man prøver inn. Jeg har lyst at du, kanskje rønner, snakke litt rann om vem rosa er. Nå er jeg en måtte godt på vei oppi på den akademiske stejerne himmel, og var jo også en nylig orslo. Snå er rann om prøksje blitt ett veldig populärt namen, eller har vært en stund, men han er jo måtte en typisk akademiker fra Sjertyskland, han har fått oppvokst i en svart skogen i Sjertyskland. Det er en svart svalt i protestantisk kultur, så er det sånn det. Han er måkstoppare noen formil, under Martin Heidegger sin berønte hittet, hvor han trøkks til de beskogen er, og filer så verter. Han er jo 64-65, så han måtte 1,68. Barn til 68. Han studerter på 80 og 90-talet i Freiburg og Berlin, og tysk akademiker, så studerer de reiser i en litt rønt mellom mulige universiteter. Han har gått på frangene flykter skolen, så så har han med skolen som de har gått på. Frangene flykter skolen. Han skrev en doktograd, under en som tilhører den så kalte frangene flykter skolen. Alex Honnet, som er en av de mest kjente representant i dag, får det som nå kalles frangkfortesskolen, men en intellektuelle bevegelse fra bynsen av 1990-talet. Roses er på måte fjertig generation i den bevegelsen. Jeg tror egentlig det er en to ting og vitt om den intellektuelle bakrente rosa. Det er en av dette den kommer fra frangkfortesskolen, det andre er at han er veldig glad i Charles Taylor. Ja, kort litt om frangkfortesskolen. Det begynte på bynsen av 1990-talet, en del særlig mellomkrigsteja, en del marxistiske filosofer og social kritikere som var oppdat av samfunnet og ufrighet i samfunnet, så starte et forskningsinstitut i frangkfort. Flere av de var jødisk, intellektuelle av de jødisk bakreun, del kom fra ganske mye penger i instruite opprøttet der, og de var særlig uppdat av spennningene i den modernen samfunnet og hvorfor demokrati ikke helt fungerer, som det bør fungerer, hvorfor fascisme er vokset i frem, og så vidare. Det var særlig uppdat av markssyn kritik av samfunnet, av unertrykkelse, men også særlig fremmedjøring, at vi ikke kjenner oss igjen i samfunnet, og at livet vårt helt i den præges av en indre spennningene som vi aldri helt klarer å løse. Det lager de projekte, de dremen har ble kjent som kritisk, teori, sendere, men se litt mer om fremmedjøring, for det er på centralt, så det er engang. Det er et begrepp som kommer fra sendere marks, men som marksvaller oppdat vi er ufrighet under kapitalismen, men fremmedjøring handler om vårt forhold til ossel og tilverten på en av samfunnet. Vi kan jo alle kjenner på en fremmedjøring. Vi blir med en kross eller en gruppe, som ikke føler oss helt hjemme, så føler vi ofte dette ikke mitt sted. Men ikke det egentlig tenker på som fremmedjøring, fordi det måtte på noe avte eller kan føle seg fremmedt et sted, men ikke tilhørighet. Men fremmedjøring frisse handler med om at for eksempel du skal sjøke på en jobb da, og så tenker du her, skal jeg må jo på seven forteller om ossel. Og så åpne seven på nettet, og så inser du at det er hundres børsmål med hvor du kan berre det ikke, hvor du må lyse om det mann eller kvinne eller annet. Og så begynner du at hvertje inser du at hele selve dette skal inne i et sånn system, som sætter deg visebokser og kategorisere deg på en måte. Og du må tre inn i den roden, som du ikke helt kjenner da selv igjenne. Og den moderne samfunnet producerer som helst i den, og så producerer institutionen av lovarregler, som du må gå in i forholdet til. Men som du må dra deg inn, du er der du hører til, men du kjenner også, men det ikke er helt meg, er passet inn i dette. Og moderne samfunnet gjør dette helt inn. Ja, man snakker det ikke minst om å fremmedjøringen om måten kapitaliseren, strykter dere arbeide på. Sådan tenker du på å dyrke i ora og måten du skal spise skjør og føre din familie eller sitte på en fabrik og putte fiske pinner opp i en box. Ja, det finner jo tusen var i andre av deg i det kapitaliseren. Ja, og hva er fremmedt med, eller? Folk kan du like å stoppe en fabrik og folk kan ha at å arbeide med i ora. Men i ståle på en fabrik så er alt så standardisert, så det vanskelig å kjenne at det du har producerert spilet deg. Det lager helt for ikke spille det, men hvis du lager et kunstverk eller hvis du grav i ora, så vil du unnetlig se at det er du som har laget det, for du får med det på et fisk. Ja, det er låg, men det er du arbeider med deg. Ja, det har vi inn i noe av det som tror alle i dag også. Men fremmedjøringen er forskjellen på fabrik. For fabriken hondverkarne som lager sitt eget skap, IKEA, hond, ferdiglag, de skapet som du skapet med en teinning og prøve. Nei, oppskrift og prøve, fylde ut, og den snekker han så kommer inn å se her. Her har vi et ro mord han skal fylde dette med skap. Ja, det er snakket å selge noen av den andre som gjør det for oss, tenkte vi hvor mye bedre. Vi føler oss med et jemme snekket kjøkken sammenhengen av den som kommer fann fabrik. Det er ene utentisk. Det andre er fremmedjort industrielt. Utenfor går de første her av jordkameradorn og eksempel. Og flere av de drøy og valgt til benjammen. Og flere av de drøy og til USA, eller noen konsekker til USA. Men kan vi telle bare det? En veldig kjente historie fra Frankfurterskående er at valgt til benjammen skulle rømme fra at huskerne. En rømte over andre fjellende mellom Frankrike og Spania. Og så var han kommet over til den spanske gränsen. Og hva fri kommet seg vekk han skulle til USA. Og så kom det noen solater, og da skjøtt han seg selv. Og så var det Spanjoler. Og så var det egentlig kommet over. Så hva hadde denne skolen vettvis benjammen, hadde fortsatt det vi tykker. Etter det som kommer det, det ikke alle som har harte om det. Men etter det som kommer det er en stor filosofa som fortsatt lever i dag, som dyrgen har bemas. Som etterkriegen tar med en del av denne arvene. Og så har Alex Hannett en generasjon. Og så har vi rosa. Og rosa skriver jo en Charles Taylor i sin doctorat. Hvordan tror du han harte mot går han tenke på seg selv som fjert generasjons? Satte på samme kalle hva de en del av som bor hem. Hvordan dag til vett. Men jeg tror ikke han kommer seg unna stempelig. Så jeg tror han måtte å når han går og si jeg vil studere med Alex Hannett, så vet han at han vil få det stempelig resten av livet. Men det ikke jeg organiserer på samme måte som før valget. Instituttig med om Kristinen. Det var et centrumat sted. Men nå er det mer generasjoner av akademikris som har hadde nye studenter. Havde nye studenter som de fører arvene videre til. Vi har miste den kontakte med det tyske som før var veldig stærk i Norge, når vi snakker om 100 år tilbake. Hva skjedde? Hva skjedde? Småker skjedde? Det var ble tyskerne. Det er noe jeg har tjenkt på mer for mitt eget fagfelt som et teologi. Det er også et teologi. Tuske teologi har vært kjempeviktig. Fram til kanskje 90-talet. Og nå er det mye mindreviktig. Det har vært veldig mange viktig tyske filo-suffer. Og har ikke noe rosa. Det er også noe. Men det er ferre enn før. Det har jo en lang orik arv. Jeg tror vi kommer oss ikke under andre vernskrig, som et viktig vendepunkt. Det var så mye skjedde med tyskerne og tyskultur. Og så veldig mange interaktøller ressursene. Det dro på fra traditionen. Det var liksom ikke lett dra på lenge. Men andre vernskrig føler til kjemperik, fedt og sofering i tyskerne. For det hadde et problem og bare. Som var andre vernskrig og var halvekost, og var historie, minne, ansvar, og virkelig også underbygget liberalt demokrati og finne et ordentlig fundament. For det er en kultur som har gått ned i en så fascistisk konnaasistisk retning. Men så føles det kanskje litt som når. Men det er færdig. Men det er en generasjoner to at tenkte gjennom det. Så er det liksom luftag godt litt utavballongen. Det er en kjermidsbenn. Men det er ikke det samme statusen. Vi sier noen. Gå videre litt centrale begrepenet i rosa da. Det er litt la oss bynne med problemet. For den kanskje de ting vi har. Frank Forteskolen er veldig god på et av blere vad som er problemen. Da snakker vi om främediøring. Det er vi aldri da snakker om. Da forstjer det veldig viktig. Ja, så hvordan er det rosa formulerede samfundets problemet? Ja, hvor har det gått galt? Ja. Ja, da må vi egentlig ikke til resonans med andre begrepen som er viktig her. Akseleration. Ja. Ja. Den, eller så første store bidrag er hans i det som hælles Akselerationstheori. Akseler er aldri om at nå går fortre. Og vet en typet teori i samfundsvittenskapen. Det er som prøv å forstå hvorfor samfunden går fortre og fortre. Ja. Og hvordan er det samtendt ser ut når det gjør det. Akseler er her hele tiden. Og han skrev en stodbok om at det moderne samfund er præger av Akseleration. Teknologisk Akseleration, ting går rasker av grøy på grøyne av teknologi. Så har man også føret til at vi må endre oss socialt. Så at vi får iPhone er, og så prøvslig må vi alle være på Facebook for å møtes. Altså alle var annen, var det små tilpastet til det. Og dermed så lever vart andre seg. Bærdagen var den andre seg. Då går den fortre og fortre. Du kan se det som være episode i livet. Brisk, kortere, kortere, kortere. Se det som TikTok sekun. Og du skal følge opp en venn om möten venn, men du har vært timen øter til å møte vennen. Og så må du løpe videre til nå annet. Den her er vi andre følge på. Det prøv han litt til teori om. Og han sier at gjennom mange forskellige prøvselse, så vi har venne meg som samtforn hvor alt må gå raskere. Alt går raskere, men det må gå raskere. Og hvis det ikke går raskere, så stopper det. Vi har ikke vært til stopper, men det går dårdere. Ja. Så vi må accelerere for å ikke bli verre. Det er litt så mye spid. Du må holde opp i den fartale, så sprenges bussen. Så vi skriver det som en rull utrapp. Ja, så du må holde ganske høy tempo. Den bra bilder i det utkontrollerbare. Han sier der som må gå i en rull utrapp og går nedover. Og du må gå oppover. Ja. Og så må du klare å komme det oppover. Eller hvis du stopper, da går det nedover. Og det er jo den dynamiske stabiliseringen. Og det og præger å tippe sånn, at det er så lenge som løfte om et bedre liv, men det er frikten for et verre. Ja. Det som er mye og driveren har det. Og det er det vi inne på noa. Ja, du skal gå in på. Men det er litt kanskje jeg synes er det geniale med råsadat. Den er veldig flink to formulere det i en måte som folk kjenner igjen. Jeg husker ikke om det her. Jeg tror det er i det lydere og hjert og en snakke av demokratisers. Stiller det andre som vanligvis publik umsir av noen spørsmål. Jeg skrev din ned. Han sier på sidet 57 her. Neste år må jeg ta det mer med ro. Alle som har tenkt dette er det å følte på det jeg bliv. Jeg må lette på noe av stresset. Eller så får jeg det for å bli utbremt. Så får jeg noen av å direkker alle på meg. Men han sier jo en av meg liksom her. Achserasjonen. Jeg kan bare noe som er typisk. Eller så noe vi ser. Og det er det som definerer et vår tid. Og for jeg vil som trekk ut hva er det som definerer et vår tid. Hva er det som definerer før moderne tid. Eller andre titsepoker vi er inne på det. Ja, og det er jo på alle psykiatreslepper. Det er jo ikke alle blogger. Det er utbremt et frikter av en grunn. Sånn så ser jeg. Jeg er noe tett på noe som ikke bare er en som teoretisk samfunnsanalysen. Nei, noe merker du å kjøre alle? Achserasjonen har sørget med ekonomi. Ja, ikkje samt så har jeg taget et eksempel. Akonomi innan må av voksen. Sånn er merke det har vært ordene av meg. Hvorfor har jeg taget en eksempel? Vi så mye av ekonominvart basert på lån. Og lån gir ikke menning uten renter. Og grunn til at vi tar opp som mye vil lån som vi gjør, er for det at ekonominvokser, og da blir låne relativt mindre og mindre og mindre og mindre. Så at hvis du tok opp et lån på at bolognier stå på 90-talet, så vet du selv om du ikke har betart denne. Så er det på en million. Og en millioner er ingenting i dag. Så må vi tar opp lån på krevevext, for eksempel. Og da vi liksom inne i USAs politiske situasjonegende, masse beråk nå nå krangelig, og når vi spiller den dette, så skrangle det i Elon Musk og Donald Trump, og om det er butsjettet. Det kommer bli stiggere og stiggere. Og det er fordi USA har lånt alltid veldig billig, og baserer sig på akkurat den i den du egentlig får en enkelt ha formulering. Men når vi tar opp for mye lån, og du kan jo en oppmatter ikke klare å betjene det. Og da har du et problem, og da har du et problem at du vokser mindre, når vokser kan du se. Så du kan ikke å vokse ute og låne. Og da kan du et vært låne byn å ta spids og pelle økonomien den. Kål du kunk. Og da har vi inn i USAs modell egentlig helt akkurat som du starter. Fordi hvis vi ikke vokser, da går det til helget det. Ja, men jeg kan have en ting for at vi snakker å ta ut på den teltiden, fordi jeg tenker det et nøkkenpeng, økonomien må vokser til den. Så hva er brymeikom? Stolten berger opptatt av at vi må vokser to procent i året. Det er stabilt, for eksempel. Det kan han falde med, men hvorfor skal jeg bryme hva har dette med mitt liv å gjøre? Jo, på enkelt. Nekonomisk acceleration, at jeg går fortet fortet, påverkar alle andre del av samfunnet, og politikere og systemen har hållet i sammen, og tvinger alle til å følge og hållet i synchronisert, så livet mitt må gå fortet fortet for de økonomien, og også fortet, og noen må tvinge med det jeg har befolkret, fordi hvordan skal økonomien også gjøre? Ja, jeg må bli mer produktiv. Ja. Jeg må gjøre med, og da må jeg stå opp tidligere på morgen, eller at jeg må gjøre med det på dagen. Eller du må gjøre med hver effektiv? Ikke sånt, og for å tvinge alle eller livet nå har det til å endre så fort, strang vi masse systemer, processer og krav, og da kjenner vi fremme til å gjøre engen. Ja. Og det beskriver en bra syn sen, de med de alle stedene er hver en effektivisering, så opp til malisering kravene. Jeg er et ind på soveromøt til folk. Ja. Det prøger alle dere laver livet. Vi har også det her med aggressionspunkt, som man har opptatt av, som borde mye prøver å kontrollere noe i avgivelsene. Og i kontrast til det, så har vi kanskje noen av det som jeg så var det fineste fra den her. Det u-kontrollerbare er inledningen, det inledningse seg, som heter om snø. Og det er en lese litt utragsfond. Ja, det finst. For man er en slags smakbitt på å råsa. Husker du den første snøen? Da du var liten. Det var som en ny värden. En anvirklighet pludselig brøt inn i det vante. Som et bløkt kjeldvesen hadde kommet på besøkt, laksa oververden for vandeten, uten at vi trengte å gjøre noe, som en uventet gav. Snøen er det u-kontrollerbare manifestation i sin reneste form. Vi kan ikke lage den. Ikke kommandereden. Ikke en gang planlegge for den, med noen grad av sikkerhet. I vartfall ikke over längre tidsrom. Og ikke nok med det. Vi kan ikke gjøre snøen til privat eiendom. Ta viden i homm smeltret den mellom fingene på oss, ta viden inn i huset er renner den vekk. Legge viden i frysen, slutter den å være i snøen. Kanske har det der forstå mange mennesker. Ikke bare barn, længter etter den speciellt i jul. Mange uker i forveien, bynner medien og spørre. Ja, bønn, fallet, metrologene. Blir det vidt juljår? Hvor store er sandsynligheten? Det mangler seg følgelig heller ikke på forsøk, på å bringe snøen under kontroll. Vinter spors steder reklamere med snøgaranti og fremstiller seg selv, som snøsikre. De suplere med snøkanoner og utvikler kunstnøen som holder på formen selv om det er fennt og plus graderute. Som i en kutster av kule spiler den moderne verdensrelasjonen strammer seg i vårt forhold til snøen. Den kulturelle drivkaffenbrakinstillingen til verden vi kaller moderne er tanken ønske og bejære etter å underlegge verden vår kontroll. Så siste sætning. Følsen av å være levende, av å bli rørt, opplevelser som teller, oppstår i middeltid, gjennomøte med det ukontrollerbare. Ja, jo, og det er det vi gerne kommentere med to exemplere fra populærkulhund. For det er så noe vi har da i konflikten med med om det er ukontrollerbare som mulig gjør det så langs og det kontrollerbare som er bra for trygghet og så vidare. Ta. Det er eksempel at du bruker en kjørdå. Ta for eksempel en fotbalkamp. Hvis den er fullständig ukontrollerbare så er du ingen vitsa å spille. Men hvis den er underlagt for stendig kontroll så er du kjølinger et spille. Og sånn er det med livet kjørdå. Det er ingen spennning. Det livet utfaller seg på grenselinja med omkontroll og mange på det. Og det viser at denne mange er påkontroll er en kjærne element eller en fortsettning for mye av det vi opplever som alver viktigst i livet, altså på et relasjonelt og existensjelt plan. Sånt i kunst, i en samtalve, i leken, i kjærligheten, så må det foreleggen og fritt og oppent dinamisk måleysersjørlakti. För de ting er, kommer det åre i TV. Så har vi jo samtidig et leggetimt behov for å bevare kontroll i livet, trygghet, overskjekt, forestygbarhet, som å tweakes av gradet for fenglighet makt behov. Så det og den skriver de hele tiden. Konfrikten med de behovet for å finne utav noe, arobere, beherse, bruke, ordene, klare, mestere, rekkeløse. Og lytte, leke, skapet, føle, og svarer. Så oppsommert dette er konfrikten mellom bagere og balod. For de som har sett jungleboken. Ja, bra, bra set. Ja, kult. Ja, da er vi oppsommert. Men nu kan vi da få gå in på de prostive tingene for Resonantse er jo da også en avmursdag når man skrev et kjernevirret. Ikke sant. Det er måtte motsatsen til fremmediøringene vi kjerne på i livet, og motsattelse til dette behovet for å få kontroll. Så han prøv å beskrive enligt to grundläggene til nærminger, til hverden. Han ser det på et sted at han driver en verdensrelasjons-sosologi. Mærkelig begrepp. Ja, men det er veldig fin. Vi er alle nærverden. Vi er kontakt med dem. Men vårdan, vi får håndlås til verden. Vi vil si vårdan vi oppvatt oss selv som et subjekt som er fara, og så er en person som er fara. Og vårdan vi er fara bare verden er. Det er fra tid til tid og sted til sted og kultur til kultur. Så vår relation til verden på grundläggene må få rumme av disse kulturelle konteksta og samfunnsbetingel. Men han vil beskrive to grundläggene er relation til verden. Det er ene er denne relation som behandede som et agressionspunkt til verden, som et agressionspunkt du nætter det. Fjellere til for bestigelse. Så verden er noe. Og agressionspunkt kan høres noen. Jeg syns næsende er litt for normatift lader, for han får det gjørte. For det er som at du må er sint på verden. Det er ikke. Men det er at du kan håndtere den uten og bli endre av den. Du kan si jeg skal finne ut vognene over verdene og så har jeg fånet ut uten at den egentlig påvirker man noe. Jeg skal bygge om husmet uten at det berører meg. Jeg skal håndtere verden på alle munemotter. Men det er ikke ett samlespil med de meg og verdene når jeg gjør det. Det er et forsøk på kontrol. Men jeg kommer det utkontrolleret bare. Jeg er kontroleret bare i noe. Jeg er kontrolet bare i noe. Det kan jeg gjøre noe. Det er ikke kontrol her nå. Det blir spennende å se hva så skjer. Det er jo det. Vi snakker en poggast. Det ringer telefonen. Hva skjer her? Jeg har full kontrolet at jeg satte på fly modus. Jeg skal gå på fly modus nå. Det er jo et hyper modern teknologisk fenomen. Så skal jeg hjert på dette og kontrollere livet. Og så bryter den noen gang inn fra sildene og ødelægger andre denne livet, hvor du også ønsker kontrol. Det er jo en annen listen i det vi kontrollerer bare. Det er at samtidig som vi forsøker å skapa med kontrol. Så kan det slå tilbake. Og skapa nye former for maktesløset. Men du nevnte jo i fotballkamp. Det finnes en annen form for mange på kontrol som vi etterstrebe og vi gjerne drømmer om. I denne fremmedjoktige verden vi lever i. Og det kaller han resonans. For han er det et sånn grunn. Det er noe vi kan føle på bestemte måten. Men også en grunn der gjerne måte på nærmese verden på. Det har 4 nivåer, så vi heter Husken. Det første er at verden påkaller deg eller berør deg. Ja, at vi ser ingen. Du blir påvirke verden. Det verden som kommer å grippe deg. Ikke du som gripper i verden. Men så må du et oppen måte påkalt. Ja. Og da må du svare. Seller virksomhet som å mente. Det stopper, så ser vi hvis du ikke svare på antviss. Ja, så her har vi relasjon eller dynamiske. Ja, men det er en pus i en hel hel. Det kan nevne enn eller fjert. Men om man må ha enn om at du kan ikke kontrollere resonans. Du kan hellre ikke kontrollere helt i en respons. Da hvis du berder en grieper i det og så denk du noe med svare på den og den måten. Så er det egentlig ut av resonansen. For da forsøker du å kontrollere øyberikken. Det begynner snak som punkt en. Ja, det er veldig for å fortsette ingen for deg. Så kommer de 3.5 for deg. Du sitter på restaurang med den kjære. Så reiso seg. Jeg bor også. Går hå på næ på knæ og åpene. Er ingen. Du blir påk. Ja, ja. Men hvis du da. Og det skal jeg være der vakreste. Men det er så noen til øyberikken i livetet. Hvordan skal det være? Det må bli helt riktig for dette. Det viktigste øyberikken. Det må om du får frem med å gjøre så fra det. Det bruker jo daften. Det er en veldig godt eksempel. Vi har sånne som kommer jo daften før. Ja, ja. Det skal være så mye glæde. Hva er det med å gjøre stemning? Akkurat noe på akkuratene mot den. Så det er en enorm fall i det. Det er ikke en retning. Det er noen som har barn. Nå skal vi ha stemning. Hva skal vi frem med diortetsfølsene? Det er aldri stærker. For øyber det beskrevet. Velde godt i Jonathan, Franzen, Boka, Corrections. Ja, det er det vi ikke gjør da for helvete. Det er jo ikke en rosa hannest. Træddige moment. Det er jo kontrollerbart. Hva er det som kontrollerbart? Hva er det som du kontrollerbart? Du har verden påkaller deg. Du svarer. Træddige momenten. Hva har vi å gjøre med her? Vi har en måte å relateres på verden på å komme i kontakt med. Hvor du aldri har fullständig kontroll. Og hva er et slagsomspel mellom det har vært? Og dere resonerer. Men det resonanz er jo et musikkbegrepp, egentlig. Så kan dere nå det. Så nære å klinge. Og nå gir jennkrank. Så det er det som lyden i guitarkassen. Eller strengene i ditt hjerte som slåsann. Ja, for det er at hvis du slår en som stemmer nøkker. Nå har den tidligere siden her. Så tog jeg den. Hva er det som har lyden i belger? Ja, det vi treffer varandre. Og ting kan å resonere i et hersjyn egen beskaffnet. Ja. Så du kan ikke blive påtongen den andre resonanz. Så du resonerer med dine synninger. Og den tingen som har skapt resonanzen. Resonerer med sine. Ja. Så der er i hvert ans i ord. Det er frihet spygreppere. Men det er litt interessant da fordi nå er vi jo inne i det litt på en måte. Geniale med Rosa, men også det er veldig banale. Det er veldig lett. Det er en teorien oppstører. Han beskriver det et intervju som vi tenkte at skulle anbefave segner det. Men de er med leser på noe jordelhalder. Som har vært her på besøken gang og Patrick Hagmann. At ideen oppstår i det han det som står og så ut igjen om vindelig sitt i naturel. Og det er jo romantikeren. -Rosa, og det er jo her er god min tomene er bynn å komme litt. -Omene liker jo romantiken, og romantiken, jeg tenker ikke først å fengst på en som liker romantisk rekommeter, eller roser. Men en kulturell og ondelig, og philosophisk bevægelser som særlig hadde et centrum i Tyskland på bynsene av 1800-talle. -Rosa er dyptypt en romantiker, og han er professor ved universitet i gjerna som var et av hoved centrumene for romantiken, hvor store dikte en gøte var innom skiller var der. Men også fyldes ofere som fikte og skjelling og andre var innom det er universitetet. Så han bærer videre den nærven, og hva er den nærven? -Hva er det viktig hva? Du må tekke en vatt respons på det bare i samfunn, i moderne Europas, før både man lass veldig frengelig, man både på landsbygda, så bynter folk å bo i byen her i en sluttabel landryk. -Må sluttamme er landryk i byen her, så kan man flykte fra familier og forheltere og kommersjoner og tradisjoner, og findes her skjær, og hva er det som man er? -Som tidig som man bynter for individualitet i en moderne forstående er kremer på denne måten, jeg snakker på denne måten og så videre, så kunne man ikke bykke sin her egenhet på annen måte en av låne fra andre. Så kommer det nye måter og trender og så videre, som man ender opp man helt i den sammenningene som andre, og føles er fremmet gjort, fordi jeg er denne er ikke som de andre. Men så må jeg låne fra andre, og når jeg låns andres måte så interior, men det er jo hverdeles måte vekker min. -Ja, det vanskelig å utrykke sin individuelle stil, igenom kremer som alle er gårmen. -Absolutt, og det er fremmet gjørringer i den moderne samfunn, men så rom man tecken, det reagerter på denne fremmet gjørringer, har tenkt at det er et problem med den moderne verden, og vi må tilbake til den slags en helhet med de individe og verden og samfunnene, og hvor individartistår er en relation til et kosmisk ordent, en helhet som hvor jeg hører hjemme og har min plass. -Kosmic Connections. -Ja. -Hvor har du sett en bogtjettel? -Archardstælder. -Resnons er det, veldig frengelig, så er Resnons fortsatt denne romantiske drømmen om alt er nativet eller fremmet gjørringer. Og må komme i kontakt med verden igjen, og ikke bare leve som et individ som egentlig løper etter alle andre, men å finne en slunn harmonisk sammenhagen med de meg og naturun, meg og samfunnene meg og Gud. Men jeg synes jo det er fascinerende, at akkurat når de nemte i staden med nønne skogen, når hart mutt rosa står de ser på trærne og da kjentan i sitt hjemten. Jeg synes jo det er jo det beste med rosa, men da er det vi når du er rinke på nese, så det må du forklare nærmere. -Ja, hann se jo i en av hva er det i forraget, der lydhører hjerte, som jo er i vårt spørg, forrann katholsket. -Det er et byspedømme, tror jeg. -Ja, forrann katholsket, katholiker og kathlekker, og da ser han jo kanskje litt fraterende, at det er alltid oppledt som sosulog, at teologene har alltid sagt dette bedre før, og jeg bare strøver meg å komme ned. Det er en retti. Det er en person av det, veldig mye av den sier følge for meg. Nå har jeg friktet det, at han måtte bruke masse sosologi, for å sige noen ganske grunnleggende på engels, som er sagt for flere hundra årsiden, og som er en blitt banaliteter i filosofien, og han gjør det på at jeg takker mindre eller gant måte. -Ein er romantikkerne. -Jeg gjør två logen, men la meg et eksempel. Det er slommende, jeg lest det fordrage. Det var jo vårt spørg. En av det skremer en doctorat, så skrever blant ant om filosofien kjelling, som også hører tid i denne greikken. Han jobber i vårt spørg en liten stjøn, og det var et katholskbyspedømme, og han provosert det kathlekkerne om å gå videre et vært. Men han var så romantikker, og han var så opptatt av det, at å brysingstiden moderne samfundet forsøker kontrollere ting forklører alt med forneften, men under her ligger det noe vi ikke kan kontrollere. Men han så at det er utkontrollerebare. Ja, det vi lengtheter det, vi håper på en helhet som vi ikke kan kontrollere. Vi kan ikke bare gjøre liven over det hele, men det utkontrollerebare er noe positivt. Det er også et spora noe dyp negativt. Det er også en følelse, at det finner skavskrefter i verden, en som mørk, utkontrollere i barehet, som også finnes, som ikke bare er positivt. Og selv om Rosa noen ser nære resonans, ikke bare positivt, du kan nære resonans i vonderplevelser også. Så brukandet over alt som et slags quick fix, han ser det over alt på det han liker, han finner resonans i metall. Ja, en musik. Ja, en musik. Han skrev en bok, en siste bok, han salde jo med alt. Men han har det marrottomløpning, for det andre om kontrollen lager vi rett. Men vilke forensett næringer? Hva antar det da? Når du ser et metall, det er resonans og det er fantastisk åp og oppnærføring, men marrottomløsningen er. Men du er kul at han har skaptet begrepp som ikke lever sitt eget liv, eller han har ikke skapt det han har gjennupptaget av det utformade. Så begreppet resonans er kanskje bedre en hans egen anvendelse av det. Hvert fall en annen stadig blå oppring tar som listere og kan driva syns over de begreppene her i det vi gjorde brejen i fortsettelsen. Det råsa gjør godt er at han som sosolå kommer inn i de første bøkene, sin speciellt, og systematisk grundig går til å verke vek så sier dette med den her opplevelsen av kavinger, denne vekst. Denne tenkningen som skal inn i alt, det viser han på, vilke samfunnet, vil han det blitt etablert, og systematisere, viser det, så fyller så fin og tenkningen ikke bare i ekonomien, og kritiserer det. Og så næsten kommer han med løsning, som er veldig lett i en kjennerlig for alle han ryddo en plass for kunsten og teologien og litteraturen. Det er det jeg føler, hvis råsa får gjennomslag brett i samfunnet, så vil det være en helt an existens berättigelse på plass for teologene og for musikerne og for forfappene. For det er at han ryder den der yttere punkten rundt, så kommer man det som kommer med, ja, vi har bedre begrepper i teologien og alt det der greien, men det ikke er hans jobb, den ikke er. Hans jobb er å push ut den her tingen, og da har det så sier hvorfor jeg syns det ligger en skjult potential i det lydhøre hjerte, for hovedbudskapet i det lyrde hjerte ei ganske van alt. Han sier at demokrati får bine vi ofte med det, at alle skal stemme, skal det bli hørt, og vi skal ha en debatt, og det er alle stemme må bli hørt. Men sands argumenten som spoiler eller lørter er, og det er det vi trenger er og lærer, og så lytte som at når noen stemme blir hørt som er noen som må høre, det er ikke bare det å få sakt det du skal si, ban alt. Men under der ligger det ikke veldig noen, i hans samfunktioner, så ligger det egentlig en veldig sånn tydelig beskrivelse av et stort problem vi har i alle valgkampere, vi er gjennom noen med føler og amerikanske valgere, tyske valgere og spredgere, det kommer det på de terte veier i norgå. Og det er enn her det er vi i økken på at egentlig så er det veldig lite politikerne, det kan gjøre at den opppiske folk med på stadig mer vekst, så er det egentlig bare små variationer, vennstersie og høresie. Vi har å tilbi, fordi det er den her modellen som alt fungerer innfor, vi har bare acceptert at alt skal vokse, og da er det veldig små justeringer du kan gjøre i et stadsprojekt for hva er et godt liv? Det er veldig lite igjen, og det skriver en ekkonderm, men likavelser er jo inne på det at da er det jo bare symbol politikerne, der derfor den får så enormt gjennomsnagskraft i dag. Auntie Walk, det kostrikker nå, symbol politik er ikke indelig av økonomien, det handler mye med om identifisering, så vi får en sånn debattelige præg av spørsmål som egentlig ikke når den vise koster som mye økonomien, men som blir veldig mye med. Det her identifiserer meg, jeg identifiserer meg med reinburgflagge eller ikke og så smeller det ut, men den er i reale debatten om god livhandlig om hvor mye skatt skal vi betale, hvor mye om fordeling skal det være, for eksempel om vi snakker om økonomien. Vilken vei vil vi a i skal ta hele samfunnet, der snakker vi om reale store politiske valg, og det er det, jeg så tenker vi samt, der viser han hvordan den her møla bare malen på, og så sier han jo, det positiv liv er lettet med resonants, og da er vi å vinde det utkontrollerbare, for vi kan ikke gi men bestemmat nå skal vi ha godt liv nå skal vi ha en bra jul, men vi kan legge til rette for at det er skjer. Og da må jeg nå skjer, da må jeg nå av vår livsje, men samfunnet, og det er liksom, at man hadde mer at det er selvfølgelig å få et virkelige trøkte inn i den politiske debatten, da hadde vi vært andre steder. Så er religion så rollet for rosa, og det er at han er ryddet den plassen, at religion har en plass, jeg kunde sagt kunst og kultur også, har en plass, i dag når du er som argumentere for økter budsetter i literatur, eller det kan være forskning, for teologi, honom å ha det her, så handler du om dette hjelper, fordi at de må vi bruke i ekonomien skal argumentene om vekst igjen, da blir folk smartere, det raskere, de blir mer harmoniske som egentlig gjør at de jobber mer, ganske flabla flabla flabla. Det er også blikke utbrent, så det er litt fint med musikk, og da kan det jobbe ena lenger, kanskje det kan jobbe til DS-75. Det er en del i render seg. Du går til å selle, jeg vet ikke det. Jeg syns, at det er det jeg syns er det har vært alltid vanskelig. Du ser det, bare hennes slusser i ombudsmandebattene, så går det nok og jeg går trepp inn i akkurat det her. Og jeg syns er så pinlig på veien av særlig kulturfeltet, at det ingen så klarer å finne på noen god argument, hvor vi har satt opp denne staten, som han sier noe kostet 2 miljoner og kunstner, eller at noen har fått et statsdepend for det berser maling. Det er ingen sånn nandskommer, det er ingen sånn nandskommer, det er ingen sånn nandskommer, det er ingen sånn nandskommer. Det er ingen minne tommel opp på ned, og så er lik i samfunksandelsen, liker jeg lo, han er utrolig god på det som du ser og avsløre, det tingene vi tar for gitt at sånn måde bare være, vi må vakser mer og en tingene du kan gjøre med. Og så noen gang ser vi, at det er ikke stemme ikke som tar pandemin. Vi hadde levt i 2030 år med en ny liberal syn på politik og stat, hvor det alltid en sånn følse av et staten kan ikke bygge for mye pengere på diverse ting, og det kan regulere markene. Men kan ikke være tung aktør, så kommer corona så bare rener med der den er ut, og staten har projekter, og så gammel historie økonomien John Maynard Kainsa, anything you can do, you can afford. Og det har vi prøvlt å oppdage igjen, at jeg må faktisk kan vi gjøre veldig mye mer, ender vi tro vi egentere å til, hvis vi bryter med noen av de forutsettningene vi alle tar fitter. Men det og avsløre det, jeg synes er en veldig god på, og det er resonant, bra som er sånn kontrast, men det er rett for det parker mange, og for resonant. Vi ser, hvis vi prøvs sånn, jeg tror det er for å oppent og utenigens hert begrepp, og jeg tror det er veldig lett at det blir kuppa til at det fortsker bli det sånn. Altså, apropå det, Roman tykken kjiller drømte om det vakre samfunn, har monisk samfunn i vår ting resonertet med hvordan det er. Det er på vei mot fascismen egentlig. For hvem skal bestemme de betingelsene som gjør at det blir resonant, og hvem skal sige du resonerike? Altså mange vanskelig debatt av frihet, og besluttninger kommer i rast i bakken. Det er mellige, det er for å være pessimist, jeg tenker han avsløre, at her mist vi noen, men måten vi er organisert samtomord. Vi misten før, så får jeg reljon forbøn, for eksempel. Det bønner nesten svagt om bønne, og så forbønner jeg jo et så godt eksempel på resonantens erfaring av å bli påkalt og svare og bli endra. Og så stil det sette dispossession for noe du ikke kan kontrollere. Og gjenn som du ser, må legge til rette, noen ganger må man tre i nye tromm, noen ganger må man gjøre bestemte ting. Det innebær en viss kontroll, men det er for å legge til rette for noe du ikke kan kontrollere. Skilker om, for eksempel, jeg har gå argumenter for betydning av det, men er det rett for noe det blir et programmatisk prosjektet. Vi må ha resnans, så er det friktig departement. Du liker også hans problembeskrivelse, egentlig. Men jeg får du skreve å gjenn semessere at han er ikke frank før til skolen, hver det. Det er en droelig fallet. Jo, det er kjørbar. Det var som en kritisk teorien, og ikke bare en abstrakt teoriet, de skal å avstøre virkeligheten for å komme med en veividere. Det lykker kanskje ikke helt etter litt syn. Han gir oss ikke noe veividere, og dessuten virker som at mye hadde han sier om resonnans trekke veksle på en romantisk tradition. Det har de sammen ting jeg formulert en da berre for. Men jeg hadde lyst til å diskutere der eksempel. Han synes det var noe litt morsomt der. Det var robotkater. Ja, det er robotkater, for det han bruker det. Han har mange eksempel nu veis. Av tilltreffel er veldig bra, og er en pyrisk belakt. Andre ganger som er basert på hans synsing. Da mener han for eksempel bestemt at en resonnans erfaring, det er en som møter else vekte som møter else vekte. Det møter med det an. Det er en katt en robotkatt, og selv om du programmerer inn i en robotkatt, at en ukontrollerebart element, det er en randomness. Når du skal gå klappe den robotkatten, så i eksempel tiltreffel er det flere som går vekk, i så du får ikke la opp til å klappe den. Det vil aldri kunne å nå en resonnans erfaring, og tenker det om det. Vi ser robotkatten dritt. Vi ser om nå kan vi briste av i innen, og den i tillegg har helt forskjel på peelsen. Det vil også gjøre litt anskje det. Og den jør og lag i lydrakeret som en annen katt. Ja, men kanskje ikke glem osport, det er et svagt å gjøre brikk for litt del i resonnans. Villers ro? Ja, helt denne med jo. Det her tenker jeg eksempel på at han er veldig som har bestemt syn på hva er kter resonnans er. Men gittensier som måen være oppen også for å ha resonnans, men stein. Og det er no. Ja, så er det jo det, og da må vi også kunne ha resonnans, men en robotkatt tenker. Men det er så noe valg med at betingelsen er for det er då svakere, fordi det er så med som er kontrollert. Og hvis du selv nærmer det robotkatten som et kontrollert fenomen, så kan det være vanskelig å få den opplevesen av resonnans. Men som sagt, å gå in i en grøtte for eksempel, finnes det noe mer resonnans. Det er faktisk rent fysisk til om jeg kan høre ekkående noen gang. Men det er helt stille, men et samspindelse er det. Og sammen med teknologi er farende, enn hvis vi går til dette for svarer for humaniord, for kunst, for kultur. Hvis vi går for langt og sige dette, vi må ha mer av dette som er nå helt forskjellig fra teknologi. Og så blir teknologi en så god at du skapet noe som er minst likebra som en kunstnær kunne ha gjort. Ja, for det er liksom det er jo tjuring testen rett på. Tjuring testen er det som du kan vite, når du er på mot robot går inn i det å være mennesklig når man kanisk eller teknologi. Når du tror du å brinde, det er ver om du kunne hjette om det var en mandel eller en kvinne som var bakent, kan du senneskripplig sparsjon så får du svart i baket. Og nå har du som gjort det samme med en robot, til å med folk mengde det, hvor man statistisk skal stemme på, tror vi dette er et menneske til høyre og en robot i venstre og så en motzatt. Og nå ser vi å språk modeller som klarer og høyre flertalet til å tenke at det er de som er mennesk. Så du kan jo lage nå i musikk på sepp og så noe kan vi som jo han så basste en bakskriver stadig ny sonater. Ja, det kommer, det kommer til å bli bedre. Ja, hva tenker du om det? Jeg tror joe inn på nykter, og her er en grundlata å tenke at resonans blir for simpel. Han må se mer og han meden er egentlig mer analyser og han har med bestemt syn på kunst og reljon analyser. For jeg tror også er kunst tilfølge hvis vi bare ser kunst er å produsere et objekt eller et produkt som har viste kvaliteten, så vi kan igjen se denne brale dårlig vakket, komprext, sublimt. Så vil kunsten egentlig gjenne gjøre. Er det vært? Eller er det allerede? Men hvis du tenker på kunst som noe som faktisk skjer mellom kroppslere mennesker i et bestemt feldet skapet en bestemt historie, som utriker noe av bådares egen egne liv, og som er så faktisk et reljonelt produkt. Kunstens soskapet samtidets kunstene i Oslo, skapet av samtidets kunstene i Oslo, og har et bestemt publikum i Oslo og kanskje internationalt også. Men uten i en sosiale konteksen, så blir det så produkte noe litt andes. Så jeg tror vi måtte baket til dette med kroppslere og sosiale kontekstene, for egentlig så med jennensinde hva driver vi egentlig med. Eller hva driver vi når vi skriver en bok? Og det tenker jeg sammen når jeg jobber med studenter i akademienen, og jeg tror vi må næsten. Jeg vet ikke om dystopi eller uttopi, men jeg får noe som føles at for å lære studenter å skrive i dag og så læser i dag. Så må du næsten gjøre til det som esoterisk hemmelig rett ritualet. Det er vanligvis i verden lagen, så sitter du om å vil la sit på bussingsvirret. Men her nå låser vi døra legger ut alt, så sitter vi sammen av bare vi. Og la ser denne bokersammen. Og så må du gjøre en liten endte. Ja, ikkje sant. Men det får opptvinge fra den sosiale og konkrete levde konteksten, hvor dette gir meningen nå. Vi må gå litt heromvider, fordi du har en diskurs forbette. Det har du stegyo. Ja, det bynte med noen refleksjoner rundt en lungevittig bevegelsen. Det kan vi skal kalle for. Så folk som gjør cad skal være for å gjøre livet så langt som mulig. De sitter med blodoverføring her i verden, fra en unge sune folk. Plagget posthaster og snakker om det, for eksempel. Men Ubrace sitter da tenker vi å kje gjøre det. Kanskje liv skapar du som du skal driva levere som ni kjempelenge. Nå ber jeg jo ikke diskursen handelene om det ligger vel. Men ja, la meg bare går rett på. I Dahlsbergstein har vi fått et nytt apothek. Det der er bort. Det har en storsherm ut mot gata som viser et pollenspredningsdiagramm. Av sin hadde, en kjerm med et stort hal som angjyr, er kor vi til en ver tid er på UV-strollings skalene. Det er på teken, men disse kjermene går er forbi flere ganger valg. Utsatt for denne jævne strømmen av quantificerende visuell forholdensning, så merker jeg kod om den objektive tryghet, nære den subjektive uttryghet. Det er en enn se, jeg smør meg med solkrem og så en skakse objektive tryghet. På den andre se, jeg blir mer opps på kreftfaren, subjektiv uttryghet. Hartmut Rosa beskriver rette paradoxe som at makten til å kontrollere verden, for eksempel i en om solkrem, ser ut til å forasjake en av makt i den subjektive verdensrelationen. Det som jeg har vært inne på, kundskapen, om man kan gjøre for å håndtere alle farene der ute, gjøre verden med trune og individet med av makt i. Så han får ikke bare forholdet til UV-stroller, er ble bett om å ta ansvar for, må passe på og smøre med en solkrem uten akrylamid, checker om jeg egentlig toler vetet og vilke eståffer pienet som jeg har. Nu kan jeg bytte ut teflonpan med epplesgrel fra hardanger, og type munner jeg jogger. Og får jeg med devet om inn, men husker på ikke bare mye i solre, men liker veldig være masse ute og gå masse i trapper, og husker å ha gode relasjoner, for det er en som heter verden røkking. Og samtidig passe på, så jeg får noe alene tid. Og husker at stresser liker for det som kola, ser og brændt mat. Dessuten går hundere tusindskrikt hver dag. Sitter riktig på solen, det vil se ikke sitt, men tøy og husker hver i flyt. Ikke ser på skjermet i kl. 5, bruk bare lyser fra kristaller etter kl. 8, og ikke snakket etter kl. 10, og følge meg på hver en blosåker målen, blotrykke og vektøen. Men passe på, så liker for et usunt kropsfokus. Som det står krevet. Som det står krevet i vivelens tredje beste bok. Tredje beste? Ja, okay. Forkjennan. Ja, det er noen mer enn. Ja, det er den tredje beste. Den tredje beste den. Den som øker sin kunskap, øker sin smartt. Ja. Det er ikke bare denne parametriseringen av kroppen gjør med avmäktige og redd, men måten den gjør det på, gjør kjør vi livet andre leddes. Kroppen min, blir en skjaks forvoxetama-gotsi, som er må passe på, og er blir en skjaks vaktmester assistent i verden? Ja. Der er måte ha flere avlæsningsser under hver dag i min ujest mille kroppen. Men stadig flere strømmere, luftfokterer, termostater, radonvarslerer, asbestindikaterer, berannalarmere, typerialarmere, og strållingssporere. Nånt, kroppen og verden blir et skjaks direkte og indirekte objekt i en settning, som blir stadig mer komplisert. Jeg blir fremmed for meg selv, og verden, og så både på grunnaden av standen som parametriseringen og quantifiseringenskapet, men og for de grammatikken eller regelne for behandlingen av kroppen i verden, genom dette, jeg har blitt unilaktet kontroll og optimaliseringsserasjime, som skaper et helt annen liv. Og selv måten eller ser biven på prægesadet. Eller ser kanskje i Mathias 627, for eksempel. Ja, det gjør jo. Det har du ståer, "Vem av dere kan med al sin bekymring legge en eneste al til sin livslängde?" Og så tenker vi det. All det kan du. Oh, ikke bare kan, men vi bör. Vi bör jo passe på kroppen i lys av all til lengelig kunskap. Som i andre år. Alle livstils, hyppokondere, puls, klokke, coacher og miker og grønt spisenne Instagram gurer derute. Og ikke minst historikontroll og optimaliseringstrukturer, som disse har vokst fram i bidrar til å skrive oss inn i en kroppsovervåkningens kaffka roman. Hanter går igjen kontinueilig, låse og avlæsningss runde. Bare for å få lenge denne låse og avlæsningss existensen, som ender med døden. Likker den. Så. Konditionen kommer no. Jeg forsøker på Kontroll, som Rosa beskriver, kan ha ut til siktere bivirkninger. Litt som forraler til sex, brandt de som ønsker barn og gjør alt de kan for å få det til. Noen av testikkelene må holde optimale temperature, og alle de riktige kostilskudmotas, eg løsninger, morsjonal føres, og alle andre tenkelige fortilitetsföremenetilltag utført, så kan du selv sagt henne at selve erotikkens kor forrengelse. Og det er jo kanskje vart det i en avgundssaparjode. Men når dette blir selve livet, så ligner vår existens mer på en serie, veld på en lagt sed av ganger, en på et realt somlei. Det er ditt vi går. Det er ditt vi går. Det er ditt vi går. Jeg var i klokket i gruppen med jo et par år. Ja. Vi er en månbinten på denne måten. Det er en set, så vi kom den som månandet. Mån rent. Det er en vekte i mange avsussessioner, men en avsussessioner fik i bynsten. Det er en studert i engljen, så er det en studiekameratt som er også både med, som var disponert til kontroll, for det ser på dem, at man har behov for kontrollet i det vi sitter over alle tingene. Men også der til en del angst. Her kommer det i kontrollet i bare inn, Nåkengang. For det er nett opp dette, det skal handle dem, for min gode venn som bor england, og der vi aldri ville høre, at det bynte på "mindfulness curse", for å finne Ronien i verden åke. Det førte jeg selvsagt til, at når vi satt på biblioteket sammen, i store stille biblioteker i Cambridge, så 200 personer i hele romen. Så to tre ganger umdagen, så ringer personler i alermen på iPhone. Det overestermen står det "be mindful" i store bostavet med utropster. For på dag selvsagt min gode venn, hopper ut av storeen og fammre mobilen for å skrua den alermen. Og så skal jeg gjennomgå sitt ritualet om være mindful. Det er en gode kritik av alle hvorfor jeg försöker på leve længere som virre, men det er litt en kritik av resonomsbegrepp. Vi så mange av disse kravene vi lever med, er også "be mindful" ver i et med det selv. Nå har du kvalitetstid med barnet et, og her sitter du på bil. Og den lengesen, etter og gislipp og bare mørte stedet, er også når vi hele tiden forvandre til et krav, tenker. Er det det vi avstyrtet? Hva skal vi skjøte? For å vende tilbake til min lille feide med ragnar om feide? Ja, om råser er bra, eller? Ja, finten feide. Fordi er ni i at det er ikke sociologiske teorier med en enorm forklaringens kapacitet. Det kjønns hank forklare koffer alt det som det er, gjennom dere som hans virreppet, eller i frank fyrtere skolens om avdeker underliggene strukturer som mørke logik. For å så komme med like syrskarpet endringse filosofier. Men han beskriver noen få trekk med menneskettssituation, menneskettskor, og der er han ikke sociologiske, han er livsfyrtosof. Så det beste med rosa og for mindre larfaldet som er likt det beste å lese det og der han er dårligst sociolog. Så hvis det er banalt, så er det selvfølgelig, for de som har lest kjelling og vet kun han det egentlig kan skrives, så det tror jeg å på, at der er kanskje noe forslitt med det. Men jeg vil si at der rosa beskriver dem, er lilyene på marken, et grimt av selve uten egåen, en grunnleggende relasjonaliteten, den universelle lengesel, eller den kosmiske lyd som strømmer gjennom alt. Så han står egentlig ikke i traditionen på det punkte fra Marks og Hörkeimer og Adorno, men fra planen av amantra, eller platen, eller Dionysius og Europagitten og kanskje rilke. Ja, oj, ja det var flott. Makert. Ja det er en fin oppbitt slutte. Når vi har sluttet så har vi alltid kommet med noen ombefalling i det, og da kanskje skal vi gå til deg først, når du som er jæst. Ja, sånn det satte med dette, så bynte jeg å tenke på en litt mindre kjent katholsktholåg, men jeg tenkte dette ikke et akademisk vært. Men som heter Roman og Gurdine, som levde på 1.5 eller 19.5 eller skrev den, og i mellomkrigstia, så hitt jeg huske. Han har skrev en liten bok, som jeg veldig finns med "Letters from Lake Comma" brede fra kommersjøn, og han vokst opp i Noritalia. Han måtte før moderniteten, at det er som stadset i Noritalia, og det er områdene på det. Eller han ble fett i Noritalia, så flyttene til tyskeren, og vokst opp det, så kommer han tilbake til kommersjøn. Hvor båtne ikke lenger drøva vinn, men av poengsmotorer, hvordan bina er intatt, og så reflectorer han netto på over den samfunnen, og mange lund på resonant som er der. Den vaker litt reflektion. Du også går selv og böker. Ja, veldig bra. Hva med deg, jo, har du kommet fram? Ja, han ser noe måtte greve dippt her, fordi jeg lager bare selv hjelpes, så bøker jeg. Og det er jo litt som flyttes. Jeg synes jo det kjørt på selv hjelpe. Top 1 har du bare tidig. Den beste selv hjelpesboka, som jeg no skal reklamere for, er da bokhatterangner, og politisk filosofik. Ja, det er noen med faller. Det ser selv hjelpesbok, men den bra bok. Den bra bok. Ja, men det var bra. Ja, jeg skal få penge nat på. Ja, jeg vet ikke, jeg skulle foro slå hva jeg snakker om politik. Og jeg er vart litt nysgjerig på Ruslan, vi har sagt å ta USA. Jeg lest akkurat nå en bok av en smetter Peter Pomerantsev, der jeg egentlig brite med Rusiske foreldre. "Nothing is true and everything is possible" må lese på engelsen. Slagsklassiker. Om Ruslan fra etter i fallet av Soviet Union, og hvordan kapitalismen går inn i den helt anbeldede skulpturen. Det er offentlig politikken med det, hvordan samfunnet fungerer. Det flytter Rusiske som mange tar han som er egjen, og så forteller han hva engelskapen han ser. Det er det vi får se i det offentlig, når Rusiske myndigheter eller poten eller andre uttaler seg. Det er veldig morsom leseng, så det er veldig meddrivende skrevet. Ja, det er veldig veldig god bok. Det er noen gang vi helt vil't, og noen gang har virkelet en bedre infektion. Det var som skjedde i Ruslan på 90-talet. Det var pengene strømmen og freden kom, det var helt koko. Det andre ting er helt kort skal anbefall på sluttene. Vi har hatt vidnevnt så vite Joel Halder for Patrick Halgmann sin på. Det er jo noen indi du med rosa en måsepsoder, jeg har tre episodeer om han. Da har det snakket med en mann i min selv, det har jeg litt morsomt å høre på. Og det kan jeg anbefalle, så det kan vi sikkert legge i notaten til episodeen. Ja, så har jo hann de anbara på 90-årslo. Ja, og det forelager ligget folk sett ut på det. Tatsiet med sittet, så det går rundt av seg. Ja. Kult. Men boka dirangde den hette vi kanskje politisk teologi. Jeg vil ikke poppe ikke. Ja, men det er etter den. Den russiske oppsettvesen er veldig breng. Ja. Etter den er veldig fin. Det er veldig stort market. Ja, men da må vi se i tak for oss. Og hopper det her. Det er en bra episode, og det blir føle. Ja. Det er et sykt bra. Ja, uttag kontrollen, men breng. Du har litt til Ariopagos podcasten, kulturmissionen. Lese mer om alt hvad vi er å gjøre på Ariopagos.nom. Og klik på lencke av i episodebeskrivelsen for å motan nye sprøve av å være. Musiken er bra dagdæk. Og og dagdæk med kjertelig hjelvet, og så kjent som everhandt. Og dere, ikke grømmer just stjerner og gode omtalen, så blir vi mer syrlig. Ja, jeg er stianke lørbrugd og protuserer denne podcasten. Vi er kulturmissionen. Vi er sterkrum til loggen i kulturn av sterkrums.