Go back

#52 - kan man elske en robot?

38m 39s

#52 - kan man elske en robot?

Samtalen begynner med en refleksjon over kjærlighet til en tenkt robothund som perfekt etterligner en ekte hund, men som ville vært drevet av batterier og AI. Dette leder til et sentralt spørsmål: ville følelsene vært like ekte hvis man visste at objektet for kjærligheten var en maskin? Deltakerne trekker paralleller til barndommens tilknytning til leker som Babyborn, hvor mekanisk pleie og interaksjon likevel fremkalte ektefølte følelser. De diskuterer deretter om fremtidige roboter kan oppnå en slik grad av autentisitet at mennesker kan elske dem like høyt som levende vesener. Samtalen tar en spekulativ vending ved å spørre om noen kjendiser eller politikere allerede kan være "robotplanter", og utforsker grensen mellom ekte og kunstig. Til slutt konkluderes det med at roboter sannsynligvis vil bli en del av fremtiden, men at evnen til å gi og motta kjærlighet på en meningsfull måte forblir en avgjørende og utfordrende faktor for å akseptere dem som ekte objekter for følelser.

Transcription

3097 Words, 15956 Characters

Norwegian
-Hei, Papa! Jeg synger bare si! -Nå kan vi sette på grøsene. -Ei! -Hei, velkommen til generasjonspåden. -Mekkim og Chloe. -Generasjonspåden på denne vi ønsker inspirere til alle og ni skjer i samtalet. Men de folk får jo selv i samfunnsgruppet. For eksempel to generasjoner. -Elle er to kulturer? -Elle er økonomisk socio-economiske ting. Utaningsnivåer og oppvekster og sånt. -Politisk og bevisning. -Ja. -Ja, det er bra. -Alt mulig andre dørt. Men ok, en ting som fallte i hodet mitt tager om dagen var. Jeg koste med 100 lala. Hun er en dags. Hun er veldig søt. Hun er veldig kjærlig. Hun er veldig glad i meg. Da det handler om at hun har hodet i hodet mitt, så hopper hun opp i ansiktet mitt og bynter slik. -Legget er myke silk hodet sitt el, inte kjine mitt og snuten sinn, inte kjine mitt og sånt. -Hun er her med hos nå. Hållala er her nå, driv å gå rundt hos. Og så tenkte jeg pludselen. Tenkk om noen hadde laget en robot som var helt perfekt som lollet. Og som var akkurat like søt. Og som gjorde alle de samme tingene. Men kanskje nik på batterier, så man slipper plukker og børsende. Men kanskje til meg hadde laget med børsen var for at hun skulle være helt klik. -Det er treglig at jeg hadde gjort. -Hva hadde laget med batterier? -Det er treglig at jeg hadde laget med børs. -Ja, exakt. -Det er den som synes er litt boring. -Ja, jeg selvstod om at hun hadde gått på batterier. Det er sånt kjempe eller lang læsning batterie som kanskje var 20 år eller sånn. Eller hundere. -Ja, en livstid liksom? -Ja, mert fallen. Det var en helt perfekt emulert robot med AI, som hadde studert alle de søtte tingene som en liten hunner. Og som gjør at vi blir gladen og följer kjellighet. Og så tenkte jeg, men. -Vil du har vært det samme? -Ja, sånn det jeg tenkte er absolutt det, men sånn med det spesifik. Sånn vil jeg följt kjellighet. Det var det jeg tenkte. Jeg tenkte noe jeg synes, noe jeg kjentte at det var det jeg kjentte. Nå hun kommer å være så søt. Så kjentte jeg at det er fikk sånn kjellighet innne meg for å lå la. Og så kjentte jeg at den kjelligheten var kanskje litt sånn betinget av at hun var i reanderen. -Oke. -Det var liksom levende i reanderen. -Ja, at hun opplevde datet var en toside tingene. Og så tenkte jeg, at hvis jeg viste datet, det er ingen der. Det er bare machine. Som jeg programmerer til å ha en adferd, liksom. Så til å oppføle seg på den og den oppen for at jeg skal leke den. Men det er ingen der. Det var et komputerprogram som løper å gjøre. -Jeg har en inveldning. -Ingår jeg hadde en som babyborn. Da jeg var kanskje seksiv år gamle. Så førte jeg veldig sterk i ting for den babyborn. -Ja. Og kanskje jeg var litt mindre utviklet i hore. At jeg stilte mindre spørsmål ved det her. -Oi! -Oi! -Gå la! -Hvis hun var en e-eirobot nå, så ville jeg skryd ned liden. -Men hun hadde kanskje gjort det helt. -Nei, vi hadde satt den på sånn nere. -Nei, jeg tror vi må bare vente litt. -Nei, det er morseont. -Hver blir det så trolig slitt som en krigene lider. -Ja. -Like du? -Mindere vi serke protesteren måte. -Jeg styp. -Jeg styp. -Men vi hadde vært for satt den som alt en public modus. -Ja. -Jeg har følt en sterk i ting for babyborn. -Ja. -Jeg skulle putte her etter. -Ja. -Jeg synes det var veldig i når den berre. -Og sånn. -Din mekanisme, hvor jeg kunne matet i munnen. -Ja. -Pleige. -Of. -OK. -Då du förstår hva jeg følte da. -Oi, jeg likte alt som hadde med den babybornen å gjøre. -Men specielt alt som gjorde at jeg følte at det var ekt. -Mmm. -Då inklusivet berre og bleige sifting, og sånn var helt latt. -Like jeg? -Ja. -Maten var helt sin syke. -Mmm. -Hva fick du? -Det var som specielt mat som du kunne matet, babybornen med. -Nei. -Hva har du puet? -Ja. -Hva har vært så hekk i det og babyborn systemen, og så kunne vi trecke hva jeg ville inn. -Ja. -Så lenger av. -Ella. -Git sånn brenden konsistent. -Ja, ja. -Kål tenke meg, kanskje sånn. -Må jeg senn har utgøvning, eller hva jeg ser? -Ja. -Evning. -Ele bare med, eller vann. -Anyway. -Hom mye pose har jeg slå på å ta stillen til deg med spart nåt inn. -Ja. -Maset den beborne det, tok på såne mikrobleier, som var specielt for denne beborne. -Ja. -Alså, bessen den beborne beborne. -Ja. -Ja. -Hva er den beborne der? -Ja. -Hva er den beborne? -Ja. -Hva er den beborne? -Ja. -Ja. -Hva er den beborne? -Ja. -Ja. -Hva er den beborne? -Ja. -Extrerien. -Extrerien. -Ja. -Effekt. -Ja. -So, det er jo så for at argument for at man bør det behålle barserfunksjonen på hunner og bottena. -Han orden sånn. -Ehh! -Weeee! -Weeee! -Ha ha ha ha! -Ja. -Vartfor, liksom, for det her er du på måte begrænset med ting som. -Jeg tror det viktigste er at vi må føle at den er ekte, at den er motan i mer. -Ja. -Hvis det er riktig bruk av det åre. -Ja. -Om med denne beborne så har det på måte begrenset hvor mange ting som gjorde at den følte selt ekte da så alt som bider å til sånn ektehet. -Ja. -Ja. -Ja det for meg var det hvert fald veldig viktig den ble i siftingen. -Ja. -So, den var veldig siden, den avveringen som kom fra den billere plastik du ikke hadde. -Ja. -Kanskje man kan sige den ikke hadde så mange kjipkalt i hvert fald. -Den var en ekte beskjolata. -Det er ganske måte at det er ikke barsen i seg selv, som viser som er problemet her. Det er enkelt i kvaliteter. -Ve barsen er bra koldt etter, så man bare har bort de som ikke har det. -Eller om den beskjøt utsynne små som er. -Ja, det er jo en pikert sju figure som man kan samle hele sett og sånn. -Han blir det funkt. Det hører jo elige i utsynne. -Jeg tror jeg føler den her som måte når vi, så er det søttet i praksis. -Ja, vi kommer jo dit, og det er på måte litt kanskje ditt jeg vil med det her. Hvis vi skal lade som dette er en serie som taler. -Ja. -Får det er litt en veien, det er på veien. Nå er det robot kjerster og sånn. -Jeg har kjerster og sånn. -Sitt så her i ut. -Jeg er litt som bare nå som ser. -Ja, det er nå som ser. -Ja, det tror jeg er helt sånn i stopplig. -Sånn som jeg har forståttet hvert fall. -Då er vi eksempel ned, så er det jo real. -Det er real, de føler, de føler. -Då jeg har hengt med det som har det jeg har kjert. -Jeg har oppen har jo hørt om det som er. -Haller kanskje det er bare den som er og greia. -Jeg er ikke etter særlighet, det er bare den som. -Får det gå igjen og blir sammenomt på etter så som du ikke er føleysærlighet for på den måten. -Nå som å måtte fide det er god ditt. -Ja, jeg husker, da jeg var lyd. -Hva så hadde jeg sånn plakhater av. -Sånn filmsterne eller popsterne. -Heller jeg kunne se på en video av en liten husen og bli litt for ells. -Det kan jeg godt og så skrivene på. -Ja. -Du ser just in building, ever seen, ever seen them. -Ja, du føler ikke. -Dette var kjellet. -Ja, eksant. -Dette vet man jo helt hundre prosent sikkert at den personen hadde den måttark i den besjene. -Ja, det er utfamme. -Dette måtte føre det. Du løver på et slags håp. -Ja. -Håp, det måtte at han skulle komme av det som er på skånen. -You are my biggest fan in Norway. -And the prettiest 10-year-older ever seen. -Ja, det kunne jeg jo skjære liksom. -Jeg skulle være som ells stor systemen. -Hva som gammelokte, og gå på som just in bible-concert. -Ja, hva gjorde det? -Hva skal jeg ha? Nå var nå som skulle på som en midten greet. -Ja. -Jeg skulle ha nå som hadde vi kjente en hjemte som hadde en bra år. -I tror jeg kan mulige svæd og hende og lenger ut til at det var kompis. -Ja. -Men som hadde vært på den midten greet. -Ja. -Od da herliggudte kan man kunne betale for en midten greet. -Ja. -Ofiseren. -Ja. -Det var helt vilt. -Ja. -Hva kunne gjøre? -Men jeg hadde dette tok jo helt av da. -Nå alle skulle ikke ta på hun som var nærmest. -Nærmest i Næringskjøk. -Ja. -Till oss. -Ja, var det sånn? -Hva hadde tatt på den her homnet eller ham beroen og så. -Ja. -Hva skjøvde det? -Ja det var sånn. -Ja, ja. -Hva måle kulet i justen? -Ja, ja. -Det reise gjennom tolv tre personer. -Men der var fremdele svælligt. -Hva har du skjrag motid og sånn? -Ja. -Nå er det nemlig. -Den personen hadde på måtte gulstøve. -Hva hadde været i Nånistisk langstid. -Skalkesjule i det minste dag, at det er en kunstnerisk. et produkt. -Han er bare en sånn bare ting, som folk vil se. -Han er bare en sånn bare ting. -Han er bare en sånn nasa mat. -Han er bare en sånn nase mat. -Konstusene stak. -Jeg har jo robotene som har perfekte hunner. -Jeg har jo perfekte hunner. -Bandin. -Han er bare en robot. -Ja. -Følgelig som dette. -Når jeg føler kjærlighet for å lå la, så sender jeg litt som kjærlighet. -Men til henne. -Følgelig jeg vet at hun er der. -Nå vet jeg at hun kjenner den. -Tro jeg da. -Exant. -Men jeg føler liksom at hun kjenner at jeg er glad i henne. -Men hvis jeg bør vi vet at det er en sånn machine, der som ikke kan blokke opp på den kjærligheten jeg føler. -Føler liksom da har jeg ikke noe sted å sende den kjærligheten. -Jeg kan være fel personen å spørre, fordi jeg er den som jeg inklinjer til å gi en klappe, og det er der grøssklipperne. -Jeg synes det jeg er extremt søtte. -I robot grøssklipperne. -Jeg vil et definitivt ført kjærlighet for den. -Jeg er dog. -Hva sa du, Alice? -Jeg vet ikke hva det føler litt. -Nei. -Den var det ikke en magisk svar. -Tro du en kalkulator føler ting? -Jeg tror jo ikke det. -Men du vet å. -Nei. -Jeg synes det er stillet om å spise merkelig fra føler. -Ja. -Hva har man kanskje merkelig svar? -Jeg tenker jo av til sånn vi ser på stranden, for eksempel annen å finne på et eksempel, og så skal jeg ta meg meg en stenn igjen, og så skal jeg velge meg om to. -Da hendler det ofte at for sånn eller jeg blir så limeer på veien av den stranden som jeg ikke velger og sånn. -Jeg kan forstå det, men det tror jeg ikke jeg opplever som vi vet. -Jeg er oppleverde. -Kan jeg opplever det? -Ja, jeg kan opplever det. -En annen ting er at det finnes jo ekte mennesker i annen første strand som oppferes seg som robotter. -Som. -Som. -Oj, man kan like gjerne måte bare i sin frudelsjellige til. -I følge at jeg føler litt mindre kjellig. -Enkelt de mennesker kan også være fremstår som litt sånn jeg har i akte. -OK, så der jeg egentlig kommer fra litt sånn da det er noen gang mulig å elskje en machine, like mye som man elsker et ektevesen. Så kanskje svarer egentlig her. -Det kommer machine som er mye mer elskelig enn en havme folk. -Det kan være. -Ja, da føler jeg at fremtiden egentlig kun kan bli bedre. -Bri in tank. -Jeg er ikke blod robotter i barslandet. -Ale no? -Eller noen. -Som vi ser må velgen om man fisker fortsette ut noen limit som gjør noen som gjør noen av elskelig. -Så her. -Men da føler jeg at vi må ta sluttet med kanskje mye robotter. -Men machine robotene kan lagge seg selv. -Men hvor går grensen for en robot egentlig da? -Ja, da må vi ha gjort veldig mye som fabriken er gjør noen for hon. -Ni klarte det før. -Ja, men det var jo flere døpsfall. -Ja, men jeg tenker liksom alt alt hen at vi være at mennesketen går rundre. -Jeg ser robotene på litt slige gjør et opprøyr og klare lag seg selv, så kan de lagge flere seg selv. -Nå så kan de bare knusas. -Hvorfor skal det knusas? -Det blir leia at vi bestører med hva de skal gjøre. -Jeg er ikke en motion til at mennesket synes jeg så gøy å lagge flere om akkurat dette. -Ni synes jeg vil gjøre lagene med riven og flere om at det er robotene til å styrse måte. -Hvor synes jeg en vilja synes jeg. -Ja, det er sånn ikke veldens mest original i det jeg kommer sånn her. -Hei, jeg har en dritt bra i det. -Det er litt manus. -Det er en roboterexant. -Så plutselig en dag så kjenner robotene at det er robotter. -Hva mange så mener at det er robotter? -Var det hette for nå sånn der er blab plent? -Husker det hente? -Ja, det er sånn der det. -Husker det hette? -Sånn at du plutselig duker opp artister og sånn. -Nå de synes det bare kommer ut deg ingenting og det er sånn designet for å kjøre et publikum. -Er det nå som kallere for en sånn plent? -Ja. -Ja, ja, ja. -Hva er det mange som oprikte da mener at det er en klik er et nønt klimatere en robot? -Sjøne. -Vis er deres skulle alle avslutningsvis velge en sendesundere? -Hva skal du tenke på at hva er plantet, hvis denne teorien stemmer? -Nå de har kriterene altså at det på måte det er ingenting speciell grunde for at vi har kommet til ramplig seg egentlig. -Det er bare pryslendag så var det i der. -Ja. -Olså var alle super oppsatt av vi. -Oke, papa er jo gode først. -Oke. -Paris Hilton. -Ja. -Hun har. -Hun kommer før roboten. -Hun har kommet så langt. -Exakt. -Hun har ikke kommet så langt. -Exakt. -I robotakket er. -Ja. -Person? -Ja. -Hun liker være en av tusen dissen kjenne, dissen kjenne folk og så plusselig så bare. -Digger alle denne når jeg kjenner ikke hvor det kommer fra. -Mine er du alipa. -Nå er du plusselig med denne. -Tette er. -Catch me. -Catch me. -Jeg vet ingenting om hva som skjedde denne med henne før bare var i ansikt mitt. -Alde plusselig digger du alipa. -Jeg er søt, men han syker ikke flink til singen. -Men det er veldig mange som er det. -Hva er det med på et program, eller. -Mama har du en? -Jeg har lyst å holde oss under politiske feltet, men jeg tror det kan være flere kandidater ind for det politiske spektere. -Jeg men det er morsomt. -Arna. -Det er ja. -Messen synes egentlig alle de som er mest snakket om. -Jeg går kandidater for at muligen er. -Nå er en debatt mellom, Arna og Jonas skal støre, så er det store roboter. -Nå snakker jeg om USA, for jeg kan ikke noe om norgespolitikk. Men jeg tenker alle de som er mest snakket om. -Fer å si det som da jeg ser, de som har laget Biden, roboten har litt jobbet med. -Aha! -Det var morsomt. -Det er to der, det er tre som jeg tenker på som muligens er en plantet. -Ein speciel, som jeg synes er litt sånn robotaktig. -Altså så veldig Trump og. -Has Trump roboten vel også hattet litt et tips til skapen? -Nei, kanskje tenks jeg over to ganger før man gikk for den harfeirven. -Det er veldig morsomt, men det er for å skapen. -Ein reaktion, liksom. -Ja. - Så den har fargen er bare, ja, vi sätter han det på hver eksempel, så blir han der. -Det er det viktig inngredient. -Så Trump Biden, Harris, eksempel som er noe som er litt mer i bakgrun som aldrig kommer ut frem. -Kommer frem som Sariasa politiker er muligens ikke plantet. -Ja. -Hvor er den definition på en som er plantet bare døkkt opp, og du kan helt sønne hvor de var før det er på Biden. -Om så blir det karpet. -Det har jo nysen prioris. -Jeg vet faktisk ikke ingenting. -Nå er før hun bare sange din, liksom. -Ja, som veganer. -Vasjoner, du har liper som vasjoner, "Watch me as I go, tahini". -Som jeg synes, hvor er det. -Vel din 90'er, ja. -Ja, men ønset. -Ja, det er litt sånn inkonsklusiv dette er. -Det er enst ofte vi vet ikke om vi kommer til å älskere robotene eller ikke. -Eller om det kommer til å være helt mulig å älskere den på sammåte som en tvessene man vet er riktig. -Eit eget spørsmål er hvis man ikke vet om det er en robot eller en ektevessen. -Da blir det enda vanskeligere. -Jeg tror at det er enst ofte vi kan fast slå med å sikre til dag er at robotene kommer. -Om det får vi prøve å finne ut av det. -Er også alle rett i blantos, da? -Det er blantos, og det kommer til å få jævlig bra. -Ja, ja, ja. -Vi skal justere. -Ja, og. -Bra tema dere. -Ja. -Ovis. -Ja, og. -I er robotet. -Ja, og hvis du er ute, har et bedre svar, en oss, eller kanskje til å møbe bare et svar, fortell om det. -Kunde du elsket den robot? -Love your robots. -Tag, for er. -Tag. -Oi, der er den råttet. -Nå kan ikke sånn længere den løpende bak gjerne. -Den er kanskje mange råttere. -Jeg tror kanskje å lå la, ja, hvem fikk det med seg? -Hva fikk faen? -Det er helt evidett med det. -Ja. -On savanna. -Life and death. -Life and death is a matter of everyday occurrences. -Eat or be eaten is the simple law. -Anyway. -Det var David Attenborough. -Ja, det jeg tenkte, det er faktisk ikke å vise mamma, så det var jævlig bra. -Thank you. -Oi, jeg sykte bra. -Ja. -Jeg er følt du er ikke ting for babybornen.

Podcast Summary

Key Points:

  1. Diskusjonen utforsker muligheten for å føle kjærlighet til en robot, spesielt en som etterligner en hund, og stiller spørsmål ved om følelsene ville vært ekte hvis man visste den var kunstig.
  2. Deltakerne reflekterer over barndomsopplevelser med leker som Babyborn, hvor troskap og interaksjon skapte sterke følelser, og trekker paralleller til fremtidige roboter.
  3. Samtalen spekulerer i om kjendiser eller politikere kan være "plantede" roboter, og diskuterer etiske og filosofiske spørsmål rundt menneskelig tilknytning til AI og teknologi.
  4. Det understrekes at for å oppleves som ekte, må en robot kunne gi og motta kjærlighet på en autentisk måte, noe som utfordrer dagens teknologiske grenser.

Summary:

Samtalen begynner med en refleksjon over kjærlighet til en tenkt robothund som perfekt etterligner en ekte hund, men som ville vært drevet av batterier og AI. Dette leder til et sentralt spørsmål: ville følelsene vært like ekte hvis man visste at objektet for kjærligheten var en maskin? Deltakerne trekker paralleller til barndommens tilknytning til leker som Babyborn, hvor mekanisk pleie og interaksjon likevel fremkalte ektefølte følelser.

De diskuterer deretter om fremtidige roboter kan oppnå en slik grad av autentisitet at mennesker kan elske dem like høyt som levende vesener. Samtalen tar en spekulativ vending ved å spørre om noen kjendiser eller politikere allerede kan være "robotplanter", og utforsker grensen mellom ekte og kunstig. Til slutt konkluderes det med at roboter sannsynligvis vil bli en del av fremtiden, men at evnen til å gi og motta kjærlighet på en meningsfull måte forblir en avgjørende og utfordrende faktor for å akseptere dem som ekte objekter for følelser.

FAQs

Generasjonspåden er et konsept som ønsker å inspirere til samtalet mellom ulike generasjoner og samfunnsgrupper, for eksempel gjennom diskusjoner om kultur, økonomi og oppvekst.

En robot kan muligens etterligne et kjæledyrs søthet og atferd, men den vil ikke kunne gi den samme ekte, gjensidige kjærligheten som et levende vesen.

Det kan føles meningsfullt hvis roboten oppleves som ekte, men det kan også føles tomt hvis man vet at den ikke kan gi eller motta følelser på samme måte som et menneske eller dyr.

Det er viktig at roboten har realistiske kvaliteter, som mykhet eller naturlig atferd, og at den kan skape en følelse av ekthet og gjensidighet i interaksjonen.

Ja, mennesker kan utvikle følelser for roboter, spesielt hvis de er designet for å være elskverdige, men det kan føles annerledes enn følelser for levende vesener.

En robot er en maskin uten bevissthet eller følelser, mens et ekte vesen har en egen vilje, opplevelser og evne til å gi og motta kjærlighet på en autentisk måte.

Chat with AI

Loading...

Pro features

Go deeper with this episode

Unlock creator-grade tools that turn any transcript into show notes and subtitle files.