49 - Transkulturelle utfordringer og muligheter

Velkommen til psykiaten, en podcast om folkfag og forskning fra Norsk psykiatriske forening. Ført er kulturelle, patient og behandle begyr er i dag når du menn snarere en unntake. psykiatri har i mange år hatt høyeste andel leger med utenlandsk bakgrund, brant det medicinske specialiteten i Norge. Andelen utenlandske statsburger, brant, yrkesaktiv og specialister i psykiatri, under 70 år, er 24%. Er det utproblematisk? Hva betyder hvis leger og patient har ulike kulturelle bakgrund? Disse og mange flere spørsmål skal vi gå in i sammen med dagens jester, som har vært interessert i et tematiken i mange år. Velkommen til lære, syrars tappa og Mortens Ande. Det er så døk, det er døk. I en ny studie er det undersøkt vilke kliniske utfordringer, lislege de psykiatri opplever som krevene når nettopplege og patient har ulike kulturelle bakgrund. Dere har korte opplevde til transkulturelle utfordringer. Hva fannter det? Det vi fannt var at det legene opplevde som mest krevene, det var det overleder psykose. Det var mange hjelpmedler i transkulturelle konsultationer. Det gikk en av det var fælles. Så kom også dem overleder en syssel altighet høyt. Så er det utlandske legene i psykiatri i opplevden i større gradene i Norsk. Det er en psykiatri, det skal tilbudde til utlandske patienter, eller flere kulturelle patienter, at det ikke var det strekklig og ikke var godt nok. -Syrars, vil du suplere nå til denne priser? -Ja, vi har rødt under 16 lisleger i psykiatien. Da har vi samlinget med lislegerne med etnisk norske varsås med utlandske bakgrunden. Som måten se, så har vi funnet at de med utlandske bakgrunden hadde mindre problemer med noen problemen, noen de måte, passene med en annen kultura, samlinger med etnisk norske lisleger. Som måten se, så hadde vi begge et ugrupper, så at de hadde utfrontingen med psykosere og psykopoldering og voldsrikker og psykopoldering. Og så vit det. Det er dedusere om at de legene som har anklærer bakgrunden selv og pløder den mindre problematiske. Det blir som spekulationen, men kan det være fordi at de er allerede vant til utfordringer i en måte. Det tror jeg har alltid jobbet i et annet land, en av det de har vokst og pyssel. Det er ikke det, fordi det er en fordel for utlandske leger, ikke sånn, fordi de flesta er oppvexida i denne kultur. Når de flyttet til Norge, måte de i denne kultur. Og det er det opplevdige sante, så er det bare innmendere i et land. Og så har det ikke bedre forståelse for hvor det viktig det er, og da hente til kulturer bakgrunden, måte de måte den passende med en annen kultur. Ja, så der er det en styrke. Vi er tilegs av at det er utlandske leger, og det er fräkt med fräkulturer bakgrunden, at det har en litt mer international holdning i det helt at det er åpen for det. Og det er så en syrarskin, men vi måtte asyl, eller det er opplevd innvandring, selv at det merkes fort av patienten, og så at man er på måte samme banen og halvdøle, og har den del av det samme erfaringene. At det også kan være en grunn i tillegg, så er det også sånn, at de fräkulturerligere har ofte mer språk mekte, kan flere språk, og er ofte plusfaire hanter, så alt fra sitt hjemland på selve det å flytte selve asyl. Det krever jo en god del det også. Ja, som nej, men hvor skal vi se en seleksjonsproceste på disse? Det kan du se, og for oss var det det vi skudterte litt går i syrarskje, og så at det var begge litt overraskere over det funnende, men burt det egentlig ikke være der, for det er det sier seg kanskje selv, men det var ganske tydelig i den undersøksen, at det er utnadsklægne, og at det er forholdsset på patienten med antkulturerlig bakgrunden som enkelere enn det er det narsk åre. Ja, det er jo, og jeg kommer litt tilbake til det, men jeg begynner å ta det dere sa med at, for eksempel, sykose, og da bare jeg, jeg bare kom på en, som er erfaring, for jeg var i psychiateri i Oslo-Fengsel, for det er en del over tilbake. Og da var det en person, en mann, som hvor Fengselspeten er, liksom, tenkt at han har noen sykose, for det er at han ikke rundt inne på settlasi og så snakket med sin avdøde far. Men når vi fik snakket sammen, så hadde ingen sykose og fik det rådført med andre, så var det sånn at når husker ikke jeg akkurat, hvor han kom fram, men at i hans kulturer forstår jeg det sånn at det var ikke helt uvaandlig å snakke med slettinget på den måten, så da fik vi litt sånn lanna det. Men det er det sånn at tinget eller hva er det som gjør at han vanskelig overdere sykose er det symptomene, for symptomene forskjellig kommer litt forskjellig til uttryk, eller hva er det som gjør sykose spesielt vanskelig overdere? Ja, det er mange tinget som du beskriver, det er ikke sant, så først og fem seg må vi huske på at hvor går grinset, det var normalt, så var ikke normalt, og det er veldig kulturer av venget, og så i mange kulturer som du beskriver, så er det vanlig å snakke om at de tror på at de kan snakke med avdøde forldra eller også noen er besatt av spart magi eller underkrifter. Det er det som gjør sykket i veldig spennet, for at det ikke sant var det, også for det er mange forskjellige tipper kulturer av forstrojelser, for sykket er problemet og det pleager, og uten et mann er noen kjenskap eller med mindre mann ville veldig nysgjære på først og vålden passer der selv, kun noe forklærer synessymptomene, så byr det veldig vanskelig over diagnusere og riktida. Fordi alle disse diagnosystemer er egen delaget, eller utvekkelige i Vestligevärlden, som ikke noe begynner vi så ekstant at ta fangeret alt som forgår eller som fald tror på i ikkje Vestlige samfunnet, og det som fire og fem her også er sent at det finner som en kulturer, kalser barnsyndrom eller kulturer betinget syndromer, som ikke er beskavet i Vestlige diagnusere systemer. Så sykoserve samsaks, var prangforslinger, ikke sand, varhorsselad, så det kan variere veldig, så det er uten et mann går i dipden og så prøver først og vålden passer den selv, har oppfattet det passer den ledere og simt ledere, og så vålden de andre i det handskulturer, tolker dette synessymptomene, så byr det vanskelig over diagnusere. Så det er viktig å ha litt i vart fall, noen bruker endte enn vartøy som finnes for å først og passer den kulturer betere, eller varanisjert i ikkje sand, og så har vi en åpen for å først og passer den betere. Så ansett så er det sykoserve utfrøyende, men det gjeldre også andre diagnuser, ikke sand, det kan være prøsjon, det kan også være portioner forstjelser, for eksempel, eller spiste forstjelser, som kan variere veldig kulturer, som gjør sikert i veldig interessen. Det er som jeg kom på nå, det har jeg hadde tenkt på mange år, men det er med sykose også som en kulturerligt fenomen, for jeg kan huske det jeg var prøver i assisten i psykiatrien, for å lytte til alle, så var det mange som hadde i radio, eller trodde opplevd, at det hadde i radio sennere i tennene, og at det var overvåker av KGB, for eksempel, men de siste å være klinisk, så var det jo mye med det som opplevelse av å ha. og implanterte en data chip i hjernen. Det var sånn at jeg satte litt overvakning. Jeg bare tenker at det er uttryk for at også blevelsen man har i sykose er påvirke av om givelsen og kultur og politik og samfunnet forøver. Det er hølsatt. Sykose er også definert på en måte som en realitet brist. Det er en realtetsbrist. Men så har jeg spørsmålet hva er realitetene og derlig har du kommet litt inn på at de skifte jo. De også påvirke av politiske fornoll ikke sant og tekniske fornoll var mulig. Det var ingen platen under å ta det som følte at jeg hadde en data chip i noken eller hadde implanterte i holden. Så det er også påvirkelig. Jeg tækte på denne historien du nøyte fra fengsløen. Men en insatt som du har kommuniserte tydelig med sin avdøde fra er det på. Men det er også relativt fordi mange vi jo så langt for øysikotisker vi også har med seg sin avdøde for å rældre på ennere avdøde, kanskje inn i avdøde hva jeg ville føre og tenkte hva jeg ville mører og likte. Det synes om dette er såvide det som at man har det mer eller mindre tydelig. Vi er noen som kanskje blir gåne mye alene. Vi kommuniserer kanskje mer i høyligt med det. Det er noen av det som gjør i Vanskje og så selvfølgelig. Ja, det blir jo litt der det kanskje ønske om å forstå spesielt central så du var inne på Suras. Det der og hveren er seg det på hva betyr dette for deg, hvilken betydning har det, hva er det du bruker denne kommunikation til og så kan man komme litt nærmere. Det er noen av det som jeg har større spekt for i Syka Tris og Fag, er det helt at det er rett i respekten for individuelle eller individuelle opplevelsen og allting hvordan jeg satte inn igjen en samler innan. Men jeg tenker at jeg har at pårørende alltid er viktig, men det kan jo høres ut også som å snakke med nærre pårørende. Jeg vil være av stor betydning her også som kan fortelle om at har personen måtte forandre seg, eller der det som personen er til vanlig. Ja, det er sent på viktig poäng som du nøyner noen, jeg kan standa så ut til fra det jeg sender til kulturer utlandet, så er det veldig vanlig å innmere pårørende. Jeg pleier å sitte til min minne minne studenter, hvis dere kommer på legge besok, eller vi sitter på som at de syker til å sikkert. Så der er det alltid mange pårørende måter, jeg kan standa også noen igjen i græte nærmere pårørende, så kommer det å besøke, og de er tillistettet der, og så det er helt andre holdning og veldig vanlig å innmere pårørende. Og det måtte vi også ofte her i Norge pårørende ringer, fordi dere vanlig å innmere pårørende, ikke standa så for å få vita om det som får gå til hos dere er barn, selv om de er boksene. Så den kulturer for nye studenter, som er laget for det som 4 og 5, så der er den egen modul, der er en lispasjon som kan instille stil pårørende, for å først bevedere pårørende simtomene, så det er veldig veldig viktig, fordi det kommer fra en kollektiv samfunnet, så det er det veldig viktig å innmere pårørende, så som vil bidra til å førstå pårrende simtomene. Så vil vi bidra til å bygge en gode allian som passer til å bidre behandling, så det er bare plus og innmere pårrende tenker det. Og i tilegg, så er det også en modt av demonstrationer, kulturer, forskjeller, ofte jeg på se, fordi at en del i en invandrer i kulturer er med det kollektivet i sin natur, og hvor det er naturlig, og trekk i en familien på en annen måte, en del i kanskje er kulturs med mer individualistisk den, hvor det kanskje kan være langa avstand til pårørende, ikke sånn. Så det er også en illustration på noen som kulturer er forskjeller, som kan ta sentsyntil, men også kan beruke spør en positiv måte, eller til forhold til det med psykose, så det kan også pårørende ha sin noen funksjomsfall, som blir viktig i forhold til om noe er sykt eller ikke, for det er jo opptatt at det er veldig måte på virkelig dette er patientens funksjon, i det daglig, endte jobb, eller forhold til familier eller pandermatter. Ja, og det er viktig egentlig for alle, for man snakker med mennesker med psykose, og så er det ikke så mange egentlig som opplever, kanskje det er positivt som to mennesom mest forstyrende i hver dagen, men det er et tap av funksjon, og at man ikke får vært på jobb, eller ikke får oppre tolvt hver dagslive sitt. Men det er jo mye jeg har lyst å høre, så må jeg ha høre litt med dem, og hvor er det selg måens risiko, og så var et funder i året, det var specielt vanskelig. Hva, som fikter det, takk i hva med det er det som er specielt utfordrende, når man møter på tvers av språk og tvers av kulturer. Ja, og så selvmors problemet er promatigen, og så kan man også være kulturlig bedttinget, og så forkjømme vasdagsmetodermalbrukere fra Beguse-svissiet, kan også være jære, og det er månger landet, og det er veldig vanlig å ta indåkspå og insekte sider eller noen som er det ikke til englige fra eksempanet i Norge, men mennesker endelene er det en annen måte, og Beguse-svissiet, og så er det holdning til svissiet, og så er det ikke så kjenstintjenet. Det er selvmors forståk. Jeg kjenner det noen land som har resultat i strafe. Man får i strafe, hvis man er Beguse-svissiet, så de kan til å møbelig fengstet, eller man må betale bote, ikke sånn, så det er det vasdraholdning, og i forhold til svissiet vil jeg så påvirke selvmors fordering, ikke sånn til ham. Det er også ikke min sekertisk simtomere og diagnosere, ikke sånn, hvis man gjerne er det strutt av og gå til sekertere og snakke om sekertisk er lydelser, men den når vi sitter og sklovolerer selvmors er risiko, så må vi ta hensel til eksempanet, alt for historien og selvmors forståk selvmors i familien, så må jeg ta på det lagt tema i månger sampe, så det vil påvirke. Det vil i ofre enda vanskeligere gjør jeg en god selvmors fordering, og så er det en annen ting, så jeg er vedt at Islam er det ligesom på en måte påbud og Beguse-svissiet, så det er det ligesom når du måtte din passende med muslimsbakkerun, så kan man også følelge kanskje litt mer triggere, og sender passenden hjem, fordi de fleste, ikke sånn, det vil ikke beguse-svissiet, fordi det er en syn, og så det er både kulturell fenomener og religiøsitet og gesprudget, så jeg henger veldig sammen med en sennmors, og så det er det man måtte føstå litt og så ta hensel til alle disse faktorien og sociale faktorer, betydning og familien er så viktig, så det er litt sammen satte og det er som gjør det vanskeligere gjør jeg en god belering, men så kan jeg selvmåelse i skuldering er jo noe av det vanskeligste sykelig at det er i det helt alt, fordi det er så mange fasteterter, og det er sånn vi mange helt synes skal ta, men det som syrarser, det er selvmåelse forbudet som jo er i Islam, det er jo også vist og verden som serstendig, ting som vi reducerer i sekun, sånn at men så har spørsmålet sål som syrarser, vil ikke en grad, kan man stå det på det, vil ikke en grad, kan man ta hensyn til det, for å stippasentene så vil du andre forral, og så teller jeg meg, så det var sånn, er det krevene, men det er noe av det som kommer høyt opp som både norske utnalseke eller frekrytter eller legger opplevde som krevene det, og du nede selvmåelse risiko, og spasent med annet kulturell bakgrunn enn egen, så kommer det en sånn tilleggsmoment som gjør av ekstra krevene. Men jeg vil jo, det er bare sånn mildbart, at jeg tenker at det må jo kunne da gå hann og snakke med patientene om hva sier din religion eller litt kultur om det, og hva tenker du om det at din religion sier det, fordi at kunst i beste fall så virker det forbyggende, og at man er mere åpen for finne andre måter og håndtere er livet på, men i beste fall så blir det bare at det enda mer skambelakt og snakke om det, og at man derfor ikke snakker om det, Og så kanskje vet jeg ikke jeg forskjøker. Det er jo selvmås forsøk som kanskje virker, som det ikke er selvmås forsøk, men fingerer det som er ulike, og at man prøver å komme flere det enda med det. Da blir det jo enda vanskeligere å oppdage det. Men det tror jeg at etter mange år nå, hvor vi har blitt måtte opplært til å snakke mer å om det, og at vi har fått avkreftet en del fordomme. Folk tar ikke sitt eget liv, fordi man spør om det har sånn å tanke. Det er jo i tryggje på et av hvert. Så burde det jo gå an og snakke om det, også med mennesker med andre kultur å være å open på at jeg vet ikke hvor andre dette er, for deg i ditt liv. Det går an å ta det til at de samler passenden, vi har vinget med sånn kultur vi kommer fra. Det går. Det er det vi er til længere av transklusikatteri, sier at man skal være en nissjærligere å open til å utforske både en passende forståligere sante, hvordan det er å begynne det i din kultur, så da får du noen, passenden er egen forstrelse, så kan du kanskje bruke til forbegynnerbeid, og så til en riktig bordering av sier. Det har jo noen med den måtene se på tagekulturell psykiatri, og det er jo også endra samer i retning av at man skal være kultur-sensitere. Se på vilje måte kulturens spillere inne dette er i religioseiteten, spillere inne dette, lokalt traditioner, spillere inne det, familier, ting, spillere inne og så vidare, så da er det måte en tilleggsting i forhold til det vanliga. Men så er det også sånn at det er ikke veldig sarte eller veldig specielt, og det fleste også tilhør i en rann minoritet, enn at det kommer fra et specielt sted, når man kan ha en urofok bakgrun, så er det religiose minoriteter. Det finnes minoriteter på veldig mange område, det kan være sær interesser som gjør at man tilører en rann minoritet. Når klue her er jo ikke gjør det mere specielt, det er noe man interesseret i. Det er jo ikke måte bakgrun og spillere inne i symptomer og sånn, sånn at det er en tilleggsting, men så måtte jeg egentlig gjøre litt mer interessant for noe bringer i endekulturelle perspektive. Og så er stimulerende for nysgjerighet nå til å se, og når man opplever og får patienten selt og fortelle om dette, så setes det også perspektive til vårt eget, når noe er forskjellig så blir han interessert i det. Men i selve måten og nærmeset er det lurt å heller henvendse til det som er likt, da er det reduceres avstånd som er i en kontaktmese, i segenfor at man begynner å være opptatt av det som er veldig forskjellig, så er det lurer å henvendse til det som er likt, og det kan for eksempel være i roll i familien. Man henvendse til så mant en mandig patienten, for eksempel av barn, så kan man henvendse til at han som far ikke som muslim, men som far, da er det pludselighet på samme baner. Og da er noe jens kjendelig, og det reduceres på en måte avstånd, hvis man bynner å henvendse til det som er forskjellig, så øker ofte avstånd. Så det er sånn triks for måte, men så kan man være lurt å ha med seg, at man hører det henvendse til det som er likte. Ja, og så tæker jeg. Nå har vi å sannke om at det blir litt kultur eller forskjeller, men jeg er nysselig på å komme fram også noe på vilken måte. Det er utfordringen, når man ikke har et fælles, eller jeg kan ha et fællesbråk, men i hvert fall ikke. Det er litt som et fælles måte språk, man har vokst opp med. For å tæke det utenlandske legger, som kommer til Norge til lærer seg og norsk patienter også. Men det er jo med det kreven å snakke om vanskelig følsesmessige problemer og utfordringer på et språk som ikke er en seg eget morsmål. Det kommer fram nå i undersøkelsen om det med språkliga utfordringer. Vi har ikke tokker ikke opp det spesiellt, kan du se hvor er i undersøkelsen, men det som går igjen i internationalt undersøkelse, er at det er en del strev med etterlyser, egentlig. Det er også opplæringer jeg kunskap om, det er medsinske og medsinske fagspecifikket timer, men også også en del. Det er en del som er dagspråk og selvfølgelig de har legktespeciele uttrykk og såvide det, men spesiellt det som har med fag og gjøre og syke spesifikke. Det er en spesifikke ting at man blir god på det som er at man forstår hva som se, men det er klart at språk det finst språkbeide er det som åvindes. Nå er det som er en spetje er ikke seg i stedet som har gjort undersøkelse i forhold til utlandske legger møte med norske helsevesene, at jeg har vært en tøvset, og det var en vanskelig å ta opp ting, at man an unngåer og ta opp ting både språk problemetspråk forceller og sånt. Nå er hensigten med det vi håll på med at det egentlig ikke er så er det farlig at vi stinget legges på bordet og en kan snakke om det, så er det et mål i seg selv. Og her er vi opp på engay med at de utlandske legner har de som åkløver den som minst krevene, at de utlandske legner så kan bidra mye i forhold til de norske legner. Og der det vi har høres hønskom, det er som kalsføydringen, i en side i læring, at man lærer av er andre, og det er mutual learning. Men å da kreveste, at det inviterer spennende å til kommunikationer rundt disse tingene og en åpenhet, at det er ikke så farlig. Det er et retmat når et rollet kommer ut og får lys på seg, så sprøkker man det. Det er ikke så farlig, men det krev en psykologisk trygget. Det krever trygget på fra kolleger, ikke sant, og det krever seg at man norslands sosial trygget og så på ikke minst på arbeidsplassen. Det er egentlig sosial trygget på arbeidsplassen og inkluderingen der som er viktigst i forhold til. Vi kunne tøyret å ta sånn tingene. Ja, og hva vil du føy til Narsyrrars? Ja, som så mortensieres, er det ikke set i dippen. Det er ikke sant om i sprøk. I denne søkkelsen, men det er åpenbart at språk er en større skaff som vi her i sikkert igjen, og i mange. Både forleggene som gjør denne sabakronen eller pasen gjør denne sabakronen, eller minne sabakronen kan det være uttrøyning og uttrykker seg på et antispråk, ikke sant. Og på samme måte som de kunne ha gjort i det des morsmål. Og så gjer vi nottelig bruker tolk, men der har seg en uttrøyning om de all uttorkene vil ikke gå. Og så er det en del ting som man misten, når man bruker tolk. Det er faktisk en uttrøyning når det er et språk å sikkert igjen. Og det er jo en av de tenkte at det er et måte på det at doksatt å sikkert tilgjære det er frage. Det er en veldig sinske spesalteret som har flest utladske legge i om at språket blir så viktig i formindling både begge vei, både fra panseenten og fra regnen eller behandlarn. Det er en snakke om at morsmål er det emorsjonelle språket. Og hvis man skal ha henve en snakke på et antispråk en morsmål, så er det som syrarser at man kan miste en del av det emorsjonelle trykker. Og spesielt i forhold til, hvis man bruker tolk, så stopper det emorsjonelle innholde ofte hos tolken. Det bringes fra panseenten til tolken, stopper hos tolken, tolken blir sitt med det emorsjonelle innholde, men det bringer et neutralt innhold videre til behandlarn. Og det kan være vart å være opp meg som på. Etter at morsmål er også beskreisende emorsjonelles språket. Det er jo sikkert for meg som har denne erfaringen, men da jeg var i Turnus, så fikk jeg jo ansvar for alle som bodde på sylmottake i kommunen. Det var spennende og utfordrende, og det var jo i en byggt innholde orgen. Men da brukte vi faktisk ganske mye telefon tolk. Jeg må sige, at jeg synes, at det er ikke overraskende bra, for da satte vi jo på hvert vårt gjørne av skrivebordet mitt, så stod telefonen i mellom. Og så var det ikke. ikke noen person som i gårset her, da forstyra med sitt nærever. Da synes jeg faktisk at det er fikk med en del for da så jo jeg er på patienten snakket. Og når det blir oversatettet på så hadde jeg jo med meg kroppsbråket, og jeg tror det ikke begynner veier, så jeg kan se det mest spennende jeg gjorde, og jeg var kanskje at jeg faktisk satte inn en spiral på en ekyptisk kvinne med telefon, tork og borde vid siden av gitturlig bra, og så synes jeg. Men det var, jeg tror, det var vi, alle var vel som positivt instilt, og vi hadde en god relation for at føre det, men det er jo trurlig, så går det apter, når man vil, og når man er åpen, når man til dette får vi til. Men jeg ser jo også i det. Det er fantastiske historien, det er mølselig. Men du kan se undersøkte det, men min mikken også en mimiske responsen fra behandleren, hvis man behandler over patienter, ulike kulturell bakgrund, som blir den, er ofte den mimiske responsen. Då er det fra behandleren til vaket til patienten, og forstår vi et visseverser, en visse, visse patienter og behandler har likk kulturell bakgrund, og det kan også være et filter, eller en slags spære, for vi er også open meg som på responsen, exhalte i forhold til, og med mikkos videre i beseltet i forhold til depressionen, men det bidrer å teke kontakten i det helt, om man responderer mimisk, altså med ansiktsutrykkel og så videre å gå bekreft, men det også kan spille en roller sånn for kontakten. Det er det, som du ser, den måte man kan gjøre noe med, det er å starte med en bevissthet rundt at det er sånn, og så kan man se hva som er mulig å gjøre. Men og i glandt begynner vi for det for vi har sennelig gang en egne besoder om det med å bruke tork, for det er veldig interessant. Men det er veldig sånn skjer vi på hvordan dere har jo begge to interesserter, for denne tematikken i mange år, og hva er det noe som overrasker dere i funnene med alle disse listleggene, hva er det noe som dere ikke hadde tinget på og som var sånn nere, eller hva er det egentlig fikk dere bekrefta dere, og dere hadde tinget? Jeg synes, vi har kanskje hadde mest overraskerne, og det er litt pindlig at det er overrasker, men det var at det var det norske legnet som å pløde, det er de transkulturelle mötene som mest krevene, for å med en egne eller våre egne fordomer på en måte, ser å tilpier hva er det egentlig det motsattet, og jeg tenker at det er også fint for hva skal se selvfølgelsen, for det uten avske legnet er at rettenet er en ressurs inn i tverkert kulturelle mötene, og de mötene er ikke selvfølgelig vandliga, som du sa til å begynne med at det er rettenet gjør at det har økt, men det er rettenet normen på det at det er uten avske patienter, og det er også uten avske behandler miljøer, eller blanda med det miljøer med både norske og frikurter eller legger, så det er rettenet rettenet normen. Hva kan vi gjøre? Sånn har dere jo nevnt dette med kulturformuleringens intervju, er det for alle opplæringede, så vet dere hvor mye har man i grunn utdannningen, hvor mye har man i specialiseringen om det med konsultroner, og når det er igjen i om det er noe at dette er vanlig, men er det nok om det i utdanningen og i specialiseringen, til at dette er blitt et tema nå. Hva inntrykker dere? Jeg kan prøve å svare kort på det, og det svært ikke nok, men det gjør i sendeldingen, ikke sånn til både for eksempel i medicinuddannningen, så jeg selv underviser legger senter litt om KFI, eller kulturformuleringens intervju, så der er det de lærer noe der, så når både mårten og jeg var på å tage for å sikre tre, så der var det også obligateris for alle slikkerne og tæendagskors, i tage for å sikre tre, der var det vel de med å pokas på KFI. Der fikte jeg over på eksempel både man skulle bruke kulturformuleringens intervju, og da bort det vi også både videoer og roller spill og listen, så jeg er litt usikker noe om det fortsatt er obligateris, men hvis man vil fordippe seg, så hadde vi også en nemontes fordippning til ansvarsikatteri, og noen nysseligene som bare sikker intervjøs til ansvarsikatteri og ville vise litt mer om så hadde det så måliet, etterligere fortsatt måliet. Og så hadde noen sendtere, for eksempel, sanks i karasåker og transkurresenter i stavanger, hvor de må til passende med minne å tage baggrun, så bruker de KFI. Også i Oslo, Sturby, der hadde lovisenberg, og så noen avlederinger eller dapet som på årslømme sikker, så der bruker de. Men selvfølgelig, vi ønsker den enda bedre bruker for KFI og med mere oplaring. Og fordi denne her, jeg kan også nemme denne her, at dervarte ganske man kan undre sukkelser, og for eksempel er en som er Sofia Barnheim, har gjort i stakom. Etter at hun er de brukte kultroformister interview, så måtte hun endre diagnosir, fordi noen av de hennas passenden er fjell diagnosir, ikke sånn diagnosir. Så KFI bruker for mange for mål, denne er for det første passenden til beskibelser for eksempel er mer for kanskje modeller, og så bygge allianser, og så for var i stresser hvor den familien første passenden er problemer. Og så mange av de passenden som har noen erfaring med KFI er veldig positivt, de mener at det er åpner dem. Det blir en mål i et anledning til å åpner dem på en annen måte, en å kjøre en vanlig skive deler, mini pluser, så vidare. Så det er en veldig en bra retskap, og så det kan bruke seg en liv i Norge, og med mellem enda skal han tere på noe passenden, og det kan samt for det i Norge, og så lyser han her, og så forsegler jeg selv kulturer. Ja, så man tenger å ventre til å man må tenke passende med en vanlig bakom eller samme bakom, og det er mange senere risper som kan distilles fra KFI, og det er ikke sånn at man må bruke, men noen opplever det veldig krevenne, for det er et alittid, men det er ikke sånn at man må bruke hele moduler. Man kan bare plukke noen som er mest relevant, tilvett kommende, er det en passende til å tere på den måte? Så det er mange måter å bruke den, og. Ja, og hvis man skal tenke den, at man skal utvide den bio- og psykosociale modellen til å være bio- og psykoso, i å existensiell, så er vi jo inne på det du snakker om nå, at vi må snakke med alle passenter om om hva som har viktig for dem i livet, hva de tror på hva som gir med hjemmenning og volgja. Så sånn sett, så høres du å egentlig spennert, hvis man kunde tatte med de bruke alle møte. Helt om det, ja. Og det har jo da en holdning på en måte, og så som representerer jo en holdning som du sier av da, og hvis man snakker om, for eksempel, så vi tar inn på nå med "liftsmål", hvis man spør folk på gata, hva er det viktigste livsmål, så vil det få beldig forskjellig svar. Man har helt forskjellige mål for livet, det flest av oss. Hva man sett til pris på ønsker, og så vil det. Jeg har et spørsmål til, som jeg gjerne vil, at det skal sige litt om i dag, og det er, hvordan er det, og hva er det "liss" i Norge, når man kommer fra en ankultur? Hvordan er, blir man måte inte greit. Hvordan er det kollegere i mellom? Er vi flinke på å støtte varandre på tværse av oppen inn, eller til slam på tværse av språk. Hvis det kan sige litt om det er kollegiale aspekter, og om det hvordan er det? Det kan jeg så kanskje dele min egne erfaring, som "lissleger", ikke samtidig å komme til Oliver Sikius på akkurat sikkelsadling, rett til etter tunos. Og da var det ikke så mange "lissleger" med å ta næsket bare gull, men det er blivet veldig godt varotat. Både med veile dyr, og brantene var måtte sammen med veile dyr, og en period. Og så var mig var det, så var ejeg medsut udánning fra utlanda, hvor det er hirjærki mellum leger og overleger og egisantas og leger asillisleger asillisleger asillisleger asillisleger asillisleger forselektvinda. Men herra er lisen næsten flatt sistam egisantas var det var vellig. Ja, så vi har fyrg stotter kolligealt og det var bedre larni og læren i ting egisantas og så det var. Jeg har bare positiv varferinger som en lisleger med utlanda som bergon el nåskasikus faktisja. Ja, det er vellig. Det er vellig godt, godt og høre. Men igen, ja. Isef kan följa til det nødraksensvioerur bland blant i lislegerne i syka tre. Så kom det også fram et litt merre og var i hjert bildet. Det var egentlig utlandsk legernelegernelegernelegerneleger med freger till bakgrunn som rapporterte i minnsgrad føltser inkludert bland kolleger på arbeidsprasen. Og det samt også i forhold til at sosial stotter også til dels. Jeg har mangredet da, så er rarsan og kanskjuerrt heldig. Vi får få det kommert fram i den siste delen av den nødraksensvioerun som eg ennog ikke har publisert da. Det er ett halbordlig ting i forhold til at det er med sosial inkludering og psykologisk trygget på arbeidsprasen. Og så får mulheten til å ta og tænns og ind på ecstar mulheten for læring trygget i forhold til å spørre. Openhet i forhold til hvis man har usikker brut ting. Det er en ting som har vært opp mig som på arbeidsprasen. Man tar speciellt gått varir på det i forza i alle kolleger, men ikke minns i med utlandsbakgrunn, netto för att den skal føltser trygg skald. Att törrå spørre og at en iren er en helt ann mulhet for trygg læring som igen kommer patienten til går. Det er også åpnog, fordi man kan ta inne den specieke kunnskapen som de utnaskeliggene der har med bakgrunn i sin egen kultur, liksom at vi kan være åpnar lærer og sånn. Og de har jo sett det, syrrar sega möttes på urlval. Det har jo beidet noa, det vi har hold på mig, har vært noa det mest intressange og morsrumme og hyggblia, som jag har gjort i det, syrrar tre lever hvis jeg har kalt den. Det har også vært flere gånger i katman du på seminaris som syrrar segr aransjert, det har nede i sammehveg med trygg hval under universitetet og professurlar nede. Det ser tema, det er en del psykiatisk tema, det har vært tattab og sett på dels fra adepalskider, men også fra adorskider, så det har vært både nollke og forraut, og så kan adiske utnaske. Nås sånn er palske, forglasere er runt det samme tema og hvor man nett og pas sett på det. Det er tema, men det forselg jeg innade, men det har vært veldig stimulerne, så på den måten har så ras bidrat veldig inne i hvert fall mitt min gläd og befager. Det er typ hver kanskje passen, som en visi en sånn tippe uppsummering, når som den armersjæ avrunning, at det er viktig, var det nysgjærtig, både i möte med patienter som har behova behandling, men også i möte med kolleger, og at når det gäller kolleger, så er det egentlig vinnvinn, fordi at den var i jensidige läringer og den jensidige støten. Tusen takforatt er i kom, Siras tappa og Morten Sandu. Takforattig kom, takforattig kom. Mó gálum eða.