#40 Erik Varden - Målet for begjæret

(Live-satvering) Her er velkommen til podcasten Størstadvalt. Podcasten, der vi samtale om termen to og legning. Eiter simt mot stisen. Kanskje bedre kjent som hinsen en pincepast som kommer i skrabe og en skubrene tanker på ulike menneske med ulike livsafaringer og perspektive. Hva tenker du på når du hører orekysk hælde? Den svært andre kjente for vatteren og kratolske viskapen er ikke baden. Ha forsøkt å revitalse begreppe fra 90. Hvordan pårigtet det ikke er Christian Mojela. Velkommen til Størstadvalt, Erik Kvaden. Hva på det? Velde hyggelig å kunne ha denne overnet. Du er jo en trouble man om den. Ja. Hver dag er det ikke en byrduk, men det er helt viss bare en av dagen. Ja, det er en måde å se det på. Men du er jo blitt et viktig av alle kjentene i kratolske kjerker. Jeg har fått en plattform i alle kjentene i koldesite og stakkomen del av denne temotikkens som i skasnakkomen i dag. Men fast et lidsen åpningspersomene her. Slik du ser det? Hva har vært kjerkerst største pegge på i möde med om å file? Kanske er uten kratolske kjerker som du ser det? Jeg trodde en største svakheten har vært det som ofte har fremstått som en antagelser at mennesker af aktivitet og sexualitet er en enkel greie. Et slags av fyr reformat som kan schematiseres og reguleres og kontrolleres. Det er en tilnader som rett og slett ikke tilsvarer mennesker i alle fleste tilfeller. Det hele ikke en tilnaderning som tilsvarer verken en biblisk utlegning av hva det er hver et menneske eller hikkens mennesker forsolset den kristnantropologie. Så noes metod er og fortsatt å være viktig. Det er på en måte å rekomplexi-fisere og re-shatter. På samme måte derve og kanskje kunde vinde fremtiden større med mer realistisk klarighet. Det er bra, om vi kommer til å snakke mer om dette i denne episode men for disse mye kjenne til det. Den er Erik Wabi. Ja det er et spørsmål i stille med selve hver dag og som vi her før så har vi et vålet ybsesvar på. Sådan i det helt ytterøs er jeg en normann ført helt innert i Inderøstfall i 1974. Som har levt mest partnadset i utenlands. Jeg reiste foran, og jeg var seist på det gå på et gymnas i Wales. Det er ene ført i det andre, så var jeg etter på 10 år i universitet i England og så trådte jeg et kloster i England. Så kommer jeg tilbake til Norge i 2020, da jeg til min egen ståere for fjansels. Jeg ble oppriske om jeg var utnemt til Biskopatronen. Så her har jeg bodd å vikke sitt enn det. Og er noe vel de takne mellig for å gjøre her. Så er noe Biskop her på 7 år. Og bynne vel så småt og få en annen som var det holdet om. Du er et norsk, og det synes jeg synes jeg er enn det synes jeg bare fældes stram med din Norge. Det er jo veldig fort at du er kanskje passivt eller mer aktivt med dem i den norske kifke. Du har jo altså at du har trå alt det vært selv takk for det. Hvordan henter du opp i den katolskirke? Jeg kan ikke ettert veldig langt svaret, men jeg skal være konsis. Jeg første spørsmål, nei, tror jeg på langt ned at det vært i en lysende. Jeg har vokst opp i et sånn typisk norsk gem hvor jeg ble døpt som barn. Vi var ikke kyrkegjengere av den på julaften. Bare åftenbund som barn, men det var ingen veldig eksplicit religiøs praksis på samme tid som det var en stor aklesårestekt for projeme. Jeg gikk gjennom en period som tenorring, da jeg var i veldig opposition i forhold til tross ut øvels og kristendamen forekomnesom. Fulstendig uinteressant og bare en opphopning med kjedligesvar på irrelevantes børsmål. Jeg så med en grad av kynisk fornøyelse egentlig på såne intera kristende konflikter. Jeg lesste senere i en siger i udnsett hvordan hun som ungdom oppfattet at kristende bestod av forskjellige gruppe mennesker som pernvet varandre med stene for at være sin stenderøyse. Det var litt et sånt indrykker. Jeg var veldig kynisk og selvret færdig i min egen overvisning som man kun kan være når man er som 15. På samme tid var jeg læste mye. Jeg hørte mye på musik. Jeg måtte en regue over så en kristensensibilitet, i motsertlig brans i hærimann hessig kan bliksen og i Sigurds av den saksjul. Det forberettet veldig en slags indere oppvåkning som skjeddde da jeg var 15.6. Genom musik. Da jeg rett og slett ved å lytte til musik en kveld, hadde jeg kjenner seg snabbet var noe som brast i mig og at jeg fik ikke ful. Det var ikke på et ful så splanet. Jeg tog ikke at jeg kan se er kjenner seg snabbet på etterland vise hva den noe i mig som hva er større än mig og som er regelt og levende og personlig. Det brynte en process som ble en søke process. Det sammenfalt, som at jeg byte mye utlendighet og kom på en international skole, der jeg møttet stort. Manfall er elgjøst tro uttrykk og hadde ikke minst som en viktig samtalepartner. Det er de vi årene der, en av mine romkamerater som var, for en deles er en irakisk muslim og som er forblitt en goven og en viktig samtalepartner. Det var der jeg ettervett gjennom lesning, gjennom liturgie, gjennom venskap, opptaget mer, at en katholsketraddension som jeg møttet første gang som velde i bevisst på et besøk jeg avlemerlig mindre vennfertag vil se et kloster i Wales. Men som gjordet stod i intrik på om at vi er møttens en form på liv som sockerer til meg litt legentlig i sin radikalitet. Men som også berørte en dyp streng i meg som ettersom ordene gikk på det en vesenklige streng. -Od det er ble du? -Ja, det er ble. Så fint er du sånn at du har fortalt en lille historie og i 2024 skriver en bogsmette omokastisk, om hysket, penffekt, skudla, omokaktisk, hvor jeg har gladt å siste av det feil. Det var også der jeg leste korrektur på boken så forkondet som en sånn automatisk. -Både forlag, det blir en internt vits. -Den ikke bare er som har gått i denne fjell. -Men du skal ha i valstet. -Det ser noe om relevant forventningen i forhold til kastigtaskysket, hva det digitaler universe an går. -Det er en måde å se det bare. Men kanskje er det nødt oppdæfag. -Både for skriver en bog om det? -Får de. -Jeg selv har det slitt med det emene. -Jeg skriver på en engelsk, som det blir et overshot tenorsk som det blir til andresbrok. -På engelsk så har man jo. -Altså vårt begrepp hysket vil til svarre det engelsket tjester til. -Det er på ord som har forskjellige tilblivelse i storiet. -Det engelsket tjester til, som vi også fenn på franske utlagelser, har en latinsk opprindelse. -Case på engelsk er en anglige siding av det latinske kastus. -Ou! Jeg tror at jeg som vel de mange andre, det jeg har hørt med er farringer, snakket om denne boken og tegmatiken med mange med venske i mange forskelsamen henger. Utgikk fra som tenoringsomvaksen fra antagelsen om at kjysket tjester til har med en forniktelse av sexualitet å gjøre. At over å være kjysk, det er også i næyte seks, og at det er for bundet med sexuala- -holdenhet, men også at det er for bundet med en slags indre forkreppling. Nå som jeg bemærker i forrådet i boken er at hele den orfamilien på engelsk som på norskighet hverdige som på de alder fleste moderne europeiske språk som gjertil om tilverkfald. Så er hele det semantiske knippe, aset betydningsregisterer, blitt fullstændig ubruklig. Det kan ikke bruke sted satirengang, det kan ikke engang morsomt i sketser. Kjysket står for noe inne stengt og fengslet og dødelig. Det var litt av det associationsgrundnager jeg utgik fra, jeg kunne se at i krisken asgetisk som en heng i et klosterliv, så levernet selv i battert liv, og det kunne jeg se at kjysketen kan ikke kunde stå for den slags heroisk asgetisk ideal. Men det som fikmet og tenker var det at jeg bynte å lese grundig den hele benediktse regel, som er grundlag for alt klosterliv i vesten, alt benediktinsk og sistasjensisk klosterliv, og der i fjære kapitel av den regel så oppsumenerer benedikt til han har å si om kjysket i to år på latin, og latin er mer konstis en vår moderne språk, og at se rett og slett kastitatem er mærk, lad dem elsker kjysketen. Og da jeg låte det gjennklang i møst, så satte jeg der og tenkte, "Hee?" Jeg kan kjønne at kjysket som sagt kan være heroisk, men hva kan være elskverdig i kjysketen? Bård er kan man elskere kjysket, så det var grundlaget for boken at jeg ville skjønne hva benedikt med en mer etter med et så på denne doxalt utryk. Du har ønske å gre, hva som ser, grevig palisere dette begynner befor vår tid. Hva har dette betyffet i vår tid? Det er en etter opp, når du bynner, i hva jeg befannt med, da jeg kom fra en tert med den motsikkels mellom, de som var min forventning og det som åpenbart var gjennklangen begrepe at hadde for benedikt, som er veldig for luftig et ligent mennenske liman, så tenkte jeg her måde være etter at jeg har skjønt. Og da for å forsøke å skjønne betre, så gikk jeg først tilbake og så på historieen til å orde er alltid en veldig interessant og viktig ting å gjøre. For et ord er jo på mann måtte en levende ting som har sin tilbjøligste storie, og da gjord jeg en veldig interessant oppdagelse. For da så jeg at dette er ordkomplexel, kastos, kastitas, på benediktstid, 4-500 tallet, ikke var et utryk for affektiv for krepring. Og ikke var primert forbundet med sexual moral, men at kastitas, kysket, stor for en måte og være mennenske på. Og i benediktlattin så kunne man bruke kastos, kysk, som et synonil for et andelattinsk ord, interger, som vi jennfinner i vårt begrepp integritet. Og hva er integritet? Integritet står for helhet. Og hver et integrert menneske er og hver et menneske som har klart å forrenne i seg selv forskjellige elementer og utryk for egen personlighet, eget depraban og så vidare. Og da jeg så den forbindelse der, så ble det hele prøvtslilandt mer interessant. For hva er en maus ønskeriko hver? En mann eller en kvinne av integritet? Hva er en maus ønskeriko integrere? De forskjellige elementer av oss selv som ofte kand synet så trekk oss i forskjellige retninger og gjøre vår virkelighetsforståelse, hva som var selvforståelse til noe fragmenthet og smertefult. Og det var da jeg begynte å kjønne hvordan dette her kunne være noe elskværetig og noe atter å verde og noe friktlig nittelig for det jeg noe har sandet i egen erfaring og sandet i pastoran erfaring. Jeg har hatt privilegje av å kjenne ledsaget at opplevelsen av fragmentertet er veldig utbett i vår tid. Kanske er en tidløs erfaring, men kanskje er en mer intens erfaring nå en noen gange tidligere på grunnen av alt et digital og det viftuelle som vi har utsatt for. Så derfor mener jeg at det var gjennoppedag, kjuskehetsbegreppe, integritetsbegreppe som en mulighetserklering for at fragmenteringen ikke nødvendig vi skal få sistore kan ha en humaniseren i menskljørende og en pastoral og en krisner eller vansie vår tid. Så kjuskehandsligje bare om en ekte sexualitet med det handelige. Det handler egen til om det motsatte for kjusketen forstått på de parameterisere som jeg forsøker å utlegg i boken og som jeg mener er den antikke kultunes og derve også den krisner kultunes grunnlag står for et ja til det mændeskelig ikke for et nej til det mændeskelig. Men det står også for en sorkeering og en ordning. Det er en stor et handke vi er inne på her som er nytt for mange tror jeg. Og som vi tar går litt impolette som går på sexualiteten. Så er det som et ideale i den katholskige kyrke hvis vi takker at vi skal kåbla til sexualitet. Så er det også der kåbla til det selvfattere livet eller ekte skabe. Jeg vil sige det i mot så at rekkefölje. Det som de beskæt og antropologisk sæt er den normative uttrykk for menneskelig kjærlighet. Fyrkstbarhet og derve sexual uttrykk er ekte skabe. Og så det selvfattere det vikslende liv har det forståelse i katholsk traditioner. Og alt kyrkenskrelsen tradition. Man på teologisk, som finnspråk vil ha en epital namisk dimension. Det har også en slags avgålands av den ekte skabe liet pakket men utlet på en annen måte. Så ekte skabe er på måde. Det har just i det all for denne på måde. Nå prøver jeg at det berøker min eg noe. Den er enheten eller den der er mål på måde. Vi ser for nå til å justere ord for ord. Helt er det noe snakket om idealt for at ekte skabe det vikslende forhold på livet med noe mann. Og kvinne er den normative uttrykk. Det er så mindre for å gå og hva kan de som ikke lever. Her normiske min uttrykk. Hva vil dette ideale? Når de er enormen betyd i måte med de som ikke la oppe den er normen da. natur Exam Tamamen, 25 i regnene Freshhhh udel bag brinkte kiste litt og karrikkene, cirka som er overstatteted i virus, de har aldri fått manden på et annual subscribe og k наг politikerh own vi ؟ vi vet ikke en lokelle operation com for å få annet næ ( Misterlyumentalmaskern 바리торов - vi ser ikke igjen) Er langt din frem med bortmindelse? Det najcro thinknn opp har noen i kirensfriederen ha undere åاء partet Zakhar - og sånn at hun som sikkert i unsett jentkjente er at krystene er - - sosialet typer som perne ved å andre med Bibel Versch. Det ikke sånn. Bibel er en lang historie. Det er ikke for noe ting at vi snakker om frelses historien. Nå som kommer vel til å uttryk ikke minst, noe vi har mit i fastet tiden. Hvor beretningen om israels exodus utvater i gupt, - - gis oss som et bildet og som er slags paradikema for vår egen tilverelse. Vi kommer fra utlendighet, fangenskap, - - en ufrighet og vi kalles mot hjemm. - mot hjemstavn, mot fældeskap og helhet. Det går ingen, det er et linjal strek fra utgangspunkte til ankomsten. En ver som har sett satsene med at Bibelsk Atlas, - - troket en linjal strek fra ankomstpunkte ved sidsjøn - - til grensenfor isøvlig har sett at det er ikke en kjempe lang reise, - - men den to kasser 40 år. Nett opp for de, det var som jo om og men, - - og som jo rynganger og så mange i rynganger. Og det er noe som Bibels tar forgitt, - - at reisen fra mitt utgangspunkt, - - som menneske, som troende, - - til det som er måle fra mitt reise, - - som ikke er noe mindre enheten med den levende Gud, - - det er å se Gud ansikte ansikt på hans helgefjell, - - er en lang reise, - - som kan före gjennom yrken landskap. Og hvor å asene kan synes få, - - men hvor det guttsjellog er venskap og støtte og fælle skap, - - og finne underveis, - - og hvor jeg kan finne både i rettesettels og oppmyntring, - - og hvor jeg kan få støtte og manner og vann underveis, - - når det trengs. Men det å bevege seg mot det som er, - - og her kan vi bruket det kristende, - - det bieble, skal det ikke ideal, - - det ser ikke i et øyøblik forgjell. Det ser for noen extremt begavet, - - og bennå det de individer i et øyøblik, - - og betraktet som liv er både fascinerende og skremmende. Men for det alle fleste så vi det vil være en lengere, - - og en konfliktfilt og en fragmentert reise, - - men som er likevelig god mot et mål. Og jeg tog bare så grundleggende, - - og had den modellem klart for øyø, - - og had klart for øyø ikke minst, - - det som jo äldre er blir fremst og for meg, - - som det største tronsmisterium er egentlig. Og det største bieble sker mysterium, - - som er gutstålmodighet. Som må bør og må reflekteres, - - i det krisende fældenskapstålmodighet og i kirkenstålmodighet. Jeg synes det er veldig spørre, - - og så har jeg vært fortele, - - fordi jeg er jo protestant med protestantis på - - valgund fra Pinsenbevegelsen og det er et næretfollmodighet, - - så du beskriver, - - at jeg kommer fra en samling, - - der min har stakt ho og forbentning på mye rake, - - at gøykes kan gribe inn og virke her og noppelmodighet. I minne sammen, - - så er det der forberkt en veldig sånn, - - så på stakt forbentning, - - at man skal ha en skrepp, - - eller for livet at finke i denne ramma, - - som man tenker er et. Om man har ikke denne rammeverket, - - som det virke på meg, - - er at der har en stærke stålstål, - - så er det en kathotskihikkje på at livet er reise, - - der vi på modet er i process mot noe. - - Men min sammenhens er litt mæsene, - - det trenger ikke, - - min trenger bare den helig onskast, - - og så prøvslige jeg med i næsten teleporterterst, - - de et miske vare, - - men så har vi langs min reise, - - komplette disse tingene her, - - hvor opple, - - der ikke det er som man har skjølet på dem, - - og jeg gjorde med blind på en del av min menneskelighed. - - Og det synes jeg på modet er interessant med moden, - - det er henge mer process, - - det snakker med at det er fjellse på moden, - - og så er det for eksempel som skjiles er litt fra den moden, - - og at det er tenke i min sammenhengda. - Det er et tror også på Gudse, - - evne til å gripe en, - - og jeg tror på virakler, - - men det er sander ikke minst bare vi å lese vangjelige, - - er at Gudse for et trokne metoder, - - det er ikke for ingenting at lignelsene som dominerer i vangjelen, - - er lignelser om vekst. - Ja, enn nå hadde jeg ninsisteret på at Bonn, - - jeg hadde bare gået der og plisteret, - - men senserer at Voxer og han skjøter ikke vekken uten med at de er ble flatt anjør. - - For det bruket antbildet fra det kloster det og ord forord, - - så er det noe som jeg har fortfarge fasenert med i vangjelen år, - - at Benedikt refererer til kloster som Gudseverkstedet. - - Det er et interessant bildet. - - Det flere kapitler som jeg referertet til, - - det var en serie "Elskjystheten", - - det bare overskriften redskapende for god hjerninger. - - Så det får det sitte til det at mogen, - - den kristenne som ønsker å gå ind i dette her, - - i slags læring som må lære å brukere et skapet som fintse i verksedet. - - Men når du leser videre det gulten, - - så ser du at et lagt viktere motiv er at mogen er først og fremst rådmaterialet. - - Han er leieren som pottemakeren formet og over tid. - - Og nå er det fascinerende i et sånt liv er et av ordentlige ser. - - Det er utgrunnene, - - det er Gudsmiskeunds tollmodighetsmisterium. - - Det er fullstendig banal historie, - - men jeg setter med min egne medbreddere ordentlige. - - Kanskje noen har slitt med etter antiden, - - det er en av den slags temperat mansvakhet eller sinne, - - eller en bitterhet på grunnlaget, - - hvor han har kramelt såre nåt nå. - - Du ser hvordan åretter og så er det der som et motiv som det kjempesmåt. - - Kanskje mot slutten har livet så harmoniseres vi har likevel. - - Eller hvordan et vanskelig medbreddeske i forhold. - - Enet eksempel fra min egen erfaring, - - hvor han to meter det, - - det er en to utmærkete gode medbreddesker. - - Men som bare, - - alt i den ene i rettet, den andre, - - hvordan de mot slutten endte opp modelle et rum i vår cykels. - - Vi hadde en slags preinstation, - - og jeg tenkte hvordan skal dette her gå. - - Men, - - hvor jeg spurte, - - han spjerte kjente beste og smade for tak, - - men hvor vanskelig hadde vært, - - egentom 60 år, - - hvor man bor, - - ikke så hadde lebt samlet i et akvarium som toer jo et fisk. - - Og hvordan ser, - - du er kjert fantastisk for alt, - - alt det som var konflikt er løst, - - og nå er han min beste støtte. - - Men, - - jeg forteller det bare, - - som et bilder på det som får å komme med, - - som en klar biblesk pedagogik, - - som inngir stort hop, - - og som bör inngir i oss alle dypfred. - - Eh, - - på det er det ikke smidt og samtvis du tar dette, - - og før det er med som en homofil person, - - som ønsker være kristene ønsker å gjøre det. - - Men vet, ønsker å få lesesus inn i en formene min sirkre, - - det er jo litt lille sirkre. - - Men på tidligere, - - du har blattat med her, - - og for eksempel skrev at så kan kyrre det bryve - - og seksualitet i 2023. - - Men det har blatt an det er min formelering, - - men da i hjertelsnærker blattat det måtte være, - Det er et relasjon gå for å innebære til fældig på forhold, forhold til å bevare for kikta. Så er det et stort sprang i riktig retning. Det er ikke den som lenge det. Kan du få teller litt om det? Jeg tror, jeg husker den for i belegge. Jeg tror ute, det kan være et kvantesprang. Det er et stort nettopp for den andre kjennerlsen av at vikst er faringen av og balanceres i en egen affektivitet og sexualitet. Jeg præder å insistere på at de to tæremene høres sammen. Jeg tror noe av det som gjør samtalet, diskurs, om sexualitet så overfølgelig, veldig ofte ikke minst i kristens avning, er at man tenker på sexualitet kun ut for det som er med møgg. Hvordan ser man det på Norsgen, i tralt utrykk og gjør det, det er en fysiske kortpoli, men sexualiteten, og så berører det noe som berører mennesket skjæle. Men at i den vekst processen der og ordningsprocessen, hvor vi befattere oss med en dimension av livet og av medesket eksistens som berører oss alle, der hvor vi er mest sorgbare, og kanskje føler oss mest trut og hvor mange opplever og er blitt dybt soret. Så kan man ikke alltid reine med en fulsendig linear fremdrift fra kaus til fulsendig ordnet. Men at vi der også kan gjennom gå en pedagogik, og at et menneske går fra å søke, det kan kjøre det av en dybt eksistensiel henger som kan syne som et eksistensielt imperativ, en intimitet som er rent erotisk fysisk og går fra møte til møte, er kjenerat, det på dybt belengte retter er noe annet ennærhet, et intimitet, et forhold et reelt møte med at annet mennesker svarer på pliktende dimension, at det er en gedigend fremgang som vi har høsket, som vi påperker det brede på også, som skal apluderes og næres. Det har jo bare lyst til å sier at det er så interessant, for eksempel, når jeg fortalte min hans påstok, at når jeg har fint en part, så var det noe og det var friktet rist. Og når vi er sikkert samborg, så ser jeg, "Ja, hva tenker du da?" "Er det bedre at mye i fjertes?" "Nei, nei, det var ikke." "Nei, er det ligge i hilde for det og mer ligger rundt?" "Eller om jeg får pikk til med den person?" Og det er klart ikke annet svarer på, for i den teologien som har forfekter, så var det som etter du drone strek, enten er du inne for eller ser utenfor. Og hvis du er en promotier som på noe som helst viser, at seterer eller lever i disse tanken, det er et yttenfag, og det er det for stendige ligge i hilde, i et debet perspektiv, var det jo oppen måde. Og det er ikke så nære fyske dag, det var denne rølsen av verget. Det samme det, hvor den er leverige, for måde i folkseuren, så var det jo noen innemessens at "Nei, det er det ikke." I møte med min samvittjett med gult, så er det det fin, et iftige samme. Men samtidig denne fysen av verget, og at man ikke kan forstå med det hei på det gode innan, eller hei på det innan som ville rette. Men bare det har følt at man vet opp. Det synes det er bare veldig vanske, og noe som er satt enten seng til meg, bare se på min egen fall, for jeg kan bekrefte deg, og det er det, at. Hvordan det er en lang slun som er på måde, er det ikke at man har noen i liv i samt, som er prøvd at finne, hvordan skal man funtera dette, i noe folk skal gi meg vårt i min sammenhengelse. Ja, det er overseksualiserende. Det gjør det bare den som kopslig greie, eller tyses greie som er langtet. Men for min del så har det jo langs. Og har noen i liv som er den viktigste som står sammen med, eller prøv å tere med foran andre ting. Det er noe det, at det er så lett at man bare gjør det tenner, det er fysisk greie som er så. som er på mange er så syden i dag. Gurtselå har du hadde en som interprotest for den, den var sund. Ja, og det er jo det til noe, det er det som gjør at jeg prøver det er en liten på søkens i en del av disse spørsmålene, for jeg ser at en del er den, og jeg kommer nok. Jeg ser ikke for om jeg blir katolikk, men det er mye jeg mener, det er jo en etter brevet, jeg er jo mye mer imødt til kommans og pragmatisk, enden der stengte døra som man fik smelt i fleisen og opelde som en direkte avvisning. Og når du er utenke på noe nondrigsige som måtte mye banskelig med, har du trosset stodset at et galt liv, men jeg har jo hadde velnes om ikke sånn at jeg pushet det på, at jeg slikte med syken eller vandet skulle være. Og for minne har jo noe det denne fagene jeg har måtte gjort som har vært litt vandsklig, det er jo vært denne fagene, det er faget, og bare det vil si og være menneske, er jo være kisten, og jeg har tenkt jo at den kistenene jeg stegn som klarer å få til å leve opp til det som er kravan for en kisten, og som vil lage den box, men noen krav som jeg skal have til at du er innanfor, og så er det jo sånn i dag at jeg tenker at jeg er bare oppelættet at jeg på med noen kylappet, og vi ser noen ting i livet som ikke er helt på stel, men som har legat velb at de har ikke tilstet at man strømde med. Og så var det en ting han som var definerte veldig tydelig udefor som er virkelig måte å holde med å måte for. Og så raken er heil en livet, for det er forgjert som jeg pakser, er forhittet, og være en kristens som lager inn for denne rammen, petler av viss. Og det er jo hapet måde noe med det til beskribe med at livet er en reis, men bedegger seg mot noe. Som er syns det er veldig opprektivt, for det gi en fri, en slags fri i alle livet så sønger vi, og man sætter bare du penner meg. Vår er det du ønsker bedegger? Vår er. Ja, men hvordan reisen og den processen mer er når du skal på måde. Definerer noen ting som byggter en andre, og så tenker om det selv at du lever inn og får at box slager i avsønd og sønd og sønd og sønd og sønd. Som om du nesten er færre det. -Nå. -Heller gjør at vi skal. Og det ligger jo også i en biebe, skal vi kristent. Et møndeske er et rostlet ikke skapt for en lever i en box. Vi går tilbake til deksd motiver i bagelske lignelse, og sånn til ikke sånn du kan. Du kan soet frø i en melkepap, og sette det på kærmen i kjøkkenet for at det skal slår rått. Men et frø kan ikke boxe i en melkepap i alerighet. Det er en langt kristentisation på å sige at den oppfattningen som du sier at de har vært en kristent, det er de holdelse på matta inn for boxen og hånderereglende som vil peke mot det som en vranglære. Fordi det å være en kristent som som traditionen utrykker det. Og som de fleste og selv er farede er landteller, og nå frem til en stadig mer intense. Intens opplevelse av ens egen utilsreglighet. Til ens egen khaos og ens egen uvarten. Og på samme tid å kunde sanna at Gud sjærlighet tross alt er trofast. og kan bære, og kan repare, og kan forme igjen. Ikke sånn tidlig, eten kan tolte ikke, så har vi en stor og farverig litt naturen med helgen biografier. Og sånn sånn, det var din norsk sabben heng snakker de helgen her. Så tenker man da ofte på et full kommet inbakset mæneske. Det har jeg for, som en av de for eksempel synes det er så friktlig provosere, at de har også en helgen for da sierfakken. Han gjorde de ditt og ditt og ditt og ditt og var med på så mye så av giking, og alt dette her, han var deg ingen helgen. Men og er olav som helgen går ikke på siert han fra barnspjen av var en gutt som altid hadde gode man næret. Og er ham som en helgen er å siert han er et eksempel på et konfliktfilt mæneske liv hvor guttsnåde over tid sieres. Og er en traditionen i en full historie nettopp om den selvgode seller et fære dige, ofte munk eller noen som går på trine. Og som nettopp ved å befinne seg med ansikte i Sørla, det kan være etter mange års dyrde plosterliv må inse, hva det betyr og byr i sandhet, her er Jesus Christus Gudsen, for bare m'n deg over m'n jeg en synder. Og hvordan et mæneske som har levt innfor et ekstremt regulert liv, igen og igen, altså det er et motiver litt natur, en konflanteres, med et mæneske som har levt et kaotisk liv og som sann er at det individer har nåt en langt større grad av Christuslikhet og guttsforjending enn den selv. En fantastisk historie, det er som jeg snakker om i en anbok jeg skrevet, den som heter "Lengslämpetvesen", er møte mellom er en historie fra 5-600 holder om en gammel munk som heter "Sossima", som har vært et dydsexempel fra barnspenn av, som møter ut i palestinas øken en kvinnesøte Maria, som levt det som prostituerer til Alexander i 17. år. Og møte mellom dit to og samtal med om den, larskjeik og oppsummerig på to-per-deter, som jeg ikke prøver gjøre nå, men er et eksempel nettopp på det vårt den. Man verker at guttskraft og forskjinn, det er en fantastisk utrik i eredakirket spønder som ser at guttsforsjinn som er ufæld bare. Nettopp i at det er et halmordig kan virke ofså gjennom det som kan være objektivt urordnet i vårt liv for å føre oss mot det som er et helle mål. Vi kunne snakke masse ned om mye hæste mærke mye og begynne, men vi ser på klokka begynne to at. -Jeg er den går. -Den er til jeg er ved enden. Jeg håber at vi får mulig til å snakke med men seg nere ledning. -Tag vi ikke hvervester? -Ja, vi får gjøre det. Da får vi ta et midtlattilipotum og takk for det vi vil bli bedre med i denne episode. -Tusen takk. -Tak på samtalene for i video. Takk for at du lytte til podcasten største av alt. Har du inspril til baggimelling eller en historie så kan være værte for teller kan du ta kontakt for ja bare Facebooksie største av alt. Jeg håper du ligger podcasten, blabber nere på den og anbefald den tander. Lykke deg med samtalene. [MUSIK]