#397. Tap som læring og kulturbygging: erfaringene bak å lykkes som PT
78m 41s
Intervjuet med en personlig trener ved kjeden Evo fokuserer på veien til suksess i yrket og lærdom fra hans egen idrettskarriere. Han understreker at å lykkes som personlig trener ikke handler om en snarvei eller enkel oppskrift, men om konsekvent hardt arbeid over lang tid, lik det som kreves i idrett. Hans egen erfaring med alvorlige skader som avsluttet basketballkarrieren lærte ham å se motgang og tap som verdifull læring og kilde til mental styrke, noe som senere har vært avgjørende i hans trenergjerning. Nøkkelen til suksess er en positiv "mindset" som fokuserer på arbeidsprosessen og å hjelpe andre, ikke bare på umiddelbare resultater. Yrket handler om å møte klienter i alle livssituasjoner, bygge sterke relasjoner og være en støttende partner i deres helse- og livsstilsreise. Han avviser oppfatningen om at bransjen er umulig å komme inn i, og hevder at med riktig innstilling og vilje til å jobbe hardt, er det mulig for de fleste å oppnå målene sine.
[Musik] Og igjen, velkommen til Hølskåden og velkommen til Dagens Jestsindra Antomsen. Velkommen. Tusen hjertelig dagesten. Vi har jo diskutert litt rundt og kring i forhold til vårdene og lykke som pete. Det er det som blir dagens tema, men før vi kommer litt til å gi litt av denne införing i vei allverden. Ja, vei jeg. Jeg starter til å ha steg i 2008 og mekkuske helt fær. For meg har en liten få circle og kan sikte deg opp og kronat meg deg på andre siden av orde. Jeg jobber i trendig kjeden erbo. Jeg jobber som pete her i 2019 og pete. Jeg jobber fortsatt som. Har en 60-peri pete i Meruka, og jeg jobber med alt fra toppen det er et suttøvere til den vanlig mannige gata som skjer en livstillsendring. Så sitter jeg også som produkt ansvarlig i kjeden, og jeg ansvar får peteprodukter. Prøv å gå til at jeg kan ha hjelpe pete og lykke så ikke minst rekryteret. Men du har jo noe idres bakgrund også. Den er en ganske viktig, for jeg vil tørte seg litt impå denne införhold til det å gjøre arbeidsoppe. Men du har jo bakere som idresuttøver fortell om den. Det har jeg spilt baskball siden jeg var. Jeg byer inte vel organisert, neike, kjetteglaset. Men jeg hadde jo en fette som var sexoreldrumme, så jeg har spilt siden jeg var veldig veldig liten. Alt i hvertens store drømme nå blir baskball truff. Så jeg lengest jeg kom det var til områ. Da spilt jeg i litt siden, og det var jeg fra jeg var 16 år, så det betert jeg venner var 17. Og så hadde jeg velen karriere der til jeg var en 21. Og så røk jeg korspåne første gangen. Men som du hører da, så var vakket det den endeste gangen. Jeg er rehabiliterte og gjorde meg egentlig klar for sønsong no.2, så klartede på 10 måneder. Det var litt mål i mitt gangen, så fort som mulig. Og jeg ser at du nikkke på hodet på kreffen, for du er natt brapat. Så det er det jeg har dødt enkelt så fort som mulig, det er jo ikke den beste i den. Men for en som er ung og i hodet til deg, hodet lovene, så hadde jeg et stort ønske, og jeg har jo et veldig hart for å bli så god som mulig, og jeg har tenkt det jeg må komme ut og norge. Eise. Jeg kom ikke på college, som jeg var dengangen på måte det springer efter mange av oss i norge ønsket. Og jeg har tenkt det om jeg kom med mert fall til Sverige eller et avansted. 2 uke første songstart i jæren, så røk jeg mennesken. Og har det brukt det mange år på eg enn for å rehabilitere og komme tilbake. Og jeg kom aldri tilbake til littseren. Jeg hadde vel noen kampyr kanskje et par år sennere. Men ikkje noe som var noe å snakke om. Så jeg spilt i andre diversjon og national første diversjon siste par år ned. Til jeg hadde røk korsk på meg en gang til. Så må jeg have måde tre i opprassjon eller postopprassjon og stå på. Ja. Hvordan er det å være på vei en retning og så møter du vekjen som gjør menneskald og sånn? For det er jo at når du er på vei en retning så er det som du ser det, det var det eneste du må du lyst til. Og pludselig så mørte du en skikkelig fattstomp og for den mitt i fraisen. Hvordan honterte du det mentalt? Jeg kan vært for å starte med å se at jeg er veldig glad for at jeg hadde en del mennesker rundt meg. Dernog et namn så kom jeg fram i mye tode mengang og at jeg hadde en mansmet og Thomas. Han var veit en annen på lagen jeg er bynte og tok meg veldig under vignet. Og forstod veldig godt at dette var en sorg for meg var det jo en ting var målet mitt og ble truff. En annen ting var at det var identiteten men. Og det var det eneste jeg egen til så på meg selv som gottill. Jeg hadde mange talentet som jeg har skjønt til sennere tid men det har jeg fått gjennom idretten, gjennom om å møte motgang, gjennom å stå i en lag i det. Hvor selvom du har rett, så er det ikke alt jeg skal ha rett i diskussionen og i nu er for det større feldeskap. Det var veldig tøft, det var veldig veldig vanskelig men det lert meg så ekstremt mye dag. Jeg tror at det også kanskje vært noe av det som er utstagsgivende til at jeg lykker som pett i ettertid. Ja, for det er noe av det jeg vil komme inn på, for du er jo at noen diskussionen er opp gjennom årene noe jeg får all til hvorfor er det så vanskelig lykker som pett? Eller hvorfor sier mennesker oppleve mennesker at der som vanskelig lykker som pett? Og så er vi som begge to hver menn. For følger du bare ikke denne gamle del i oppskriften og derfor vil du ikke som har kalt denne personen her. Tore og jeg kjempe godt nok for at på baksiden er en tore oppose, så står du en oppskrifte på hva som skal til for at få av av muffins eller kukkis eller baller eller hva den er velger og bakke. Så har det som hvis du føler den oppskriften, så får du muffins eller baller eller kukkis. Såp og senker der, det var ingen som da se på baksiden er en tore oppose. Og så simpel jeg, og her har jeg lyst å putte inn litt salami. Så putte inn litt salami og så putte inn litt cola. Det er ingen som køder til den oppskriften, fordi at man vet å til en virkevergang, og så har jeg litt overraskenet hvorfor gjør ikke mennesker det samme gjenn, for at i idret så er det ganske mange enkelige regler, det jeg alltid som frustrerer den når man da som privatperson sitter og hører på det sienne til i junen og som arbeidssører. Eller som med idres utøvret folk, jeg har fokusere på. Jeg har fokusere bare på arbeidssåggavene. Så er sånn, jeg var fattere med kan du ikke bare ha et lager litt mer seksis, så var det. Men det er jo et faktisk. Du gjør jo bare de tingene som du må gjøre, fordi at når du gjør det, så ser det, så ser det, så ser det, så ser det. Og du samer du når du baker baller, og du samer du når man da i principet skal sele pete. Og der derfjellte jeg lyst til at jeg liksom dinkel inn på den i forhold til treningssbaker, du har en forduse i å nå at det gjør det meg jo, my i forhold til det og lykke som pete. Så hvis vi byner i en enden, så er det sånn at i dag så er jo en del postaner som vi hører, er at man kan ikke leva med varipete, det er kjempe vanskelig å lykke til branschen, det er næsten om mulig å få jobb. Du så nå sitter i Ego, hvis vi bare skal starte det her og se ikke de i postanene, hva er din spontane tanker rundt den og jeg ser i tingene i av vanskelig å jobbe, så ellers vanskelig å lykke i som pete, vanskelig å få jobb, vanskelig å lykke til branschen, og du kan være sånn at ikke leva det. Hvis jeg skal være ufylltrett og upe dagogisk, så vil jeg se at det er piss. Men hvis jeg skal eget litt mer ny ansert svar, så vil jeg se at det går så på individet som alt antilevedes og handler om arbeid og handler om arbeid over tid. Jeg har aldri vært talentfull i ingenting, men jeg har jobbet hart, og jeg har i perioder, vart fall hvis man spørre for ellene mener, ikke prøvde å gå over vegen eller rundt vegen. Jeg har bare banket å holde igjen om vegen til den vegen ble stoptene, og det gjør jeg at du lærer med, jeg har jobbet i veldig mye forskjellig yrker, og jeg ser på alt som går erfaring, jeg har jo ikke noe skorlig, se jeg neik på skolen. Så jeg måtte å jobbe, men har brukte av yrkenet til å si, til å kalle det, få en seve og få en utdannning, og så må jeg at jeg forstår hva som kreves, og jeg tror at veldig mange har lyst på verddagen som pete, for verddagen er kjempegej. Det er en ting jeg er at du skal stå i en nøygbogssette, kult det, og for å å opptilå være en lærer i fysisk aktytet, men kanskje det som har vært mest inspirerende for meg, da du får møte menske i alle krikker og kroker av livet. Alt for de som går igjen om noes med kjempe, kanskje mist, dødsfald i familien, til noen som har vært avvekt i hele livet og egentlig sletet med å helt ha ant en mat, men da mat smart beskyttelsen, du får værme på reisen hvor de går fra. Og hver denne personen til å vokse spere fram, se på den nesten som måtte vandre en plantet. Du får låt lov hver den som vandet planten, så får du se den vokse til at det blir et stort magisk tre, og bare har så mye selsikkerhet og tryget i seg selv. Jeg tror det er der feil ligger oss mange at det ikke er forstået at det er forstået at det her krever arbeid over tid, det krever insats, og det krever som alt antaspecialt toppedret. Det krever at det er feiler, lagtlig mye. Etta minne er for vigtig citater eller situasjoner, det er noe kobi brand føller opp en av dagens verdens beste kvinnebaspå spillere, som tappt finalen i markmednis, som er veldig stort på kollidprisation. Og da først ansper uten av en skjøvare mentorhennos var at vi lærte det å ha kampen, så ser du noe vi tatt i åke sett en kampen. Og så ser du noe som ser at man ser hva du menner med det åke sett kampen. Et tap er ikke negativt, og det var han veldig åke tatt av. Tap er ikke negativt, tap er lærdomt, det er da vi har mulig til å bli bedre. Og jeg snurde det i Peterhållen og ser at vegang jeg fikket noe. Hva kunne jeg gjort for endre den situasjonen? Det er ikke sikker at det blir til det jeg, men kunne jeg surget for at det er noen ting i det møte med denne kunden, som hadde gjort at kunden opplevde det som var diffelt. Bra, og ikke minst positivt. Her er to infalls som jeg lyst er en samme tanker som jeg får for å forrene, så støtte jeg det du ser om at det er hart arbeid. Og en av kontaktene vi har i av Peter er det manns med til Dan John. Andre er jo kastadisk og splandvant. Og han hadde jo hatt en trener, når han var ond, og trener han hadde sagt det kjempenkelt. Der som visste vi blir god, så må du løfte tungetting tre dager i uka. Og så må du kaste fyrdager i uka. Og sånn vente litt og sånn sagt, i syv år. Og alle kjøper det ned, jeg kan løfte tre dager i uka og kaste fyrdager i uka. Men de gremer i syv år. De gremer hvor mye totalt arbeid som ligger bak, fordi at oppskriften virke kjempenkel er sånn jeg om du bare gjør det og det og det. Ja, du gjør det. Men i ukesvis og monosviser, kanskje åresvis, da blir du faktisk god. Og det er jo den som jeg kanskje tror blir enda mer sånn tydelig i dagens samfunn hvor vi har mye mer behofer, at det skal være en instant gratification. Det jeg skal enklare resultatene går, enten er på trening eller valg med ennær, så det er liksom den ene bitning. Og den andre bitning det, og nå skal jeg vaks bil i sånn jævløs av det å kaste, fordi de har sitt trenerne anperson og lyttel på oss. Så ser det der er de tingene man skal si. For du hör i og det av alle disse toppere utøvne. Jeg har tagt ikke tag for det du lærer, noen ting. Og jeg har tagt det så mange ganger, det var der, fordi jeg ble god, alle disse floskelene som han sitter, og så sitter de mennesker som jeg ser. Men det var det jeg klarer ikke å tænke så på en styrte. Nå jeg har tagt på, så synes jeg det er pyt om jeg har lystet litt slående mot standen. Jeg synes det er helt drus om til tapet. Nå, litt som den vaks bilen, lærer tingene ikke sett kampen igjen. Og så har det da noen som deg, eller noen av disse store utøvne som da ser jeg tror til, men du lærer veire ens til gang. Og så har det sånn, ja, hører du siger. Men spørsmål er det bare noe man ser, fordi det er det som høres riktig ut. Eller klarer man faktisk å tegge det fjære sliter med å liksom se på en tap som en sayer og lærde om. For meg så et tap er et tap. Det er våldt og ubagelig å ansett. Jeg vil bare rast videre. Men så har du da mennesker som deg, eller noen av disse store utøvne som ser det til å ta. Men jeg lærer veig gang. Er det noen ting som du tror det er medføtt? Eller tror du du er lært nok til å byen å tenke på den måten? Jeg har ikke hadde noe valg. En ting jeg hadde den beste kampen jeg har spilt noen gang i rikkorspåene terdelskundere i denne kampen. En ting så kan jeg stå der som simpen er kjørd og være bitter og så sins at livet suger. Eller så kan jeg prøve å komme opp at den litt grott er og øy og tenke hva er det har lært at alltid har drivet med. Jeg tror det er det ligger da. Jeg har alltid tenkt at frikten for å feile kan kveldre støren glæden av å lykes. Og du må ikke mis forstå, jeg spener. Jeg er jo er et bitter tapet. Jeg har til å tape. Men jeg elsker å vinne mer. Og jeg vet at vei gang jeg taper så jeg noe jeg kan ta ut av det, det er en lærdom. Og det er ikke noen vendevis en negativ ting, men akkurat det er å da. Som alle andre jeg blir forbammet. Jeg blir sint, jeg blir til meg barnslig i perioder. Jeg kræmmer da meg mange noe dummeret, så jeg har et konkurrenksinstring. Men det er noe med å se på det som hva kan jeg få ut av det. Skal du stå der og sins at det er kjempe kjedelig, at det er sult. Og jeg erjen være bitter og ligget i den egen grøft. En ting er det at du saboterer for det er å da. Du blikker noe bedre, du stagnerer. Men du ødelige for alle andre rundte. Benge venner som måle slå være med deg om du skal holde på sånn over lang, lang tid. Og jeg er da som kommer er en idre et spesielt i Norge, da vår baske dette så stort. Og det vaker så noe jeg var kjempefrink. Jeg var med og for noen godlag. Jeg fik ven på noen god i dresprestationer. Men der i Norge. Vi må sette det sammenengere. Det er ikke noe fyrt inspetalte jobbet. Det er ikke noen miljonærløn i Norge. Så du må være medmensklig samtidig. Og jeg tror den egen skapen er så viktig, da. For det kunde du møte det. De opplever ta hele tiden. Jeg tror det er ofte der du møter det og skapet sterker relationer. Og når du står med det gjennom tyt og tyt og tyt og tyt og brøletet, og til møn vakkan vi hente ut av denne situationen, du gjør en livstil sendering. Og du har jobbet med mange menskerresten, og det gjør en livstil sendering. Det er ikke lignert. Altså, her skal vi feile om og om igen. Ok, hvor er nikt i helgen, men jeg du vet, hvad jeg er skjøyt. Ok, hvor har vi lert at det følte du at det var like en veit nå som til det? Er denne veien fik jeg skjylfølse? Ja. Hva tenker du nå til nesselg? Og jobbe videre med det? Jeg tror noen mensker har lettere for å tenke som du gjør, kontor og gravisene i deg. Og jeg kan referere til en samtale jeg hadde med en god bekjent av meg. Og da som jeg en grubber der, som har en tøddens til, og liksom kværne på disse tingene hele tiden. Og så har den personen livstil som sier på den, som sier på den, som den bør slutt å tenke på det. Han blir dritt for hva han har bare slutt å tenke på det. Jeg kan ikke bare slutt å tenke på det, og noen av dere personer har sånn, men slutt å tenke på det. Han har en person som da ikke får såve, for jeg ligger jo grubber på dette. Person som slutt å tenke på det, legger hodet på buta såvår som en steg. Selv om problemen er det så like stor, så hvordan tror du der store forskjeller på mennesker, og tror du da mennesker som kommer fra den grubber der siden, som liksom bare ser negativ på det, synes jeg er kjipt. Det er å tenke på stift, det er bare burshitt. Tror det med det trenbart, eller tror du har fatt, men de kallet til at det er utgangspunktet som englitt trekkere enere av retning. Jeg tror alt er det enbart. Jeg tror ikke vi mennesker, jeg tror vi mennesker det er veldig dynamiske. Og jeg præder ofte å sammenligge den med trening. Hver eneste personer uten kommer det stærk. Hver eneste personer uten kan få skikkelig god kondition. Kan blette skikkelig spenste. Men det er ikke sikre at du kommer bli like spenste, fått en siale til å bli så spensig som å få det mulig. Det er ikke sikre at du kan bli verden sterkeste, men du kan pokkere meg bli bedre end 85 % i alt, har du putter i Narveid. Og det er veldig obvist om, og jeg tror det er det jeg ligger da. Tror du at det er mulig å forandre seg eller ikke? Nå er du i en megget fremgangsserikke kjede evo og voxio, så det knaker det duker opp evocenter som ham er trodre av. Ja, ja. For meg, jeg må jo sige det til å få en luttad. Det er virkelig en hederspetalelse fra min sida, fjerstynste å gjøre en fantastisk jobb. Og det er en grundtatt å gå så bra. Og det er for at når man kan stoppe utsiden og se på ordlandet, den din amikken det teamwork er, i det som er fallet det som observeres fra utsiden, så drar dere alle samme rettning og tenker, og er innovativet, tenker, prøver nye ting, er uredet og så vidare, og da går det jo bra evo. For det er jo noe avsatt ny omsetningsrekorbet som peter, som all time high. Og når du nå, for vi lausen av ser at du kommer din, skal du rekker å tjeere inn en peter. Og så sitter jeg med deg oppfattning av at jeg tror det er noen, så er mer noen er noen responders og noen er high responders. Akkurat på samme måte så tror jeg, man mentalt er skruidssamme, fra viss måte, at noen er litt mer grupperet det en andre. Så når du kommer inn og så får du et individet, det er som ser det vet vi er veldig erne jobb evo. Hva er det første du ser etter? Det første jeg ser etter, det er mindsetet etter. Det er ikke om hvor flink er du i dag, for det er ikke så viktig. Det er fra etter å se det hele tiden, at jeg har fått de til denne prøvnene tilbake, når de er lagendige 2019, så jeg skal ma meg skikkelig. Jeg har blitt mye flinkere, men jeg har jo alltid hadt samme vision, og det er jo ønsker å gjøre. For det er jo ønsker å være go. Jeg skulle leva av Karrielen, og skulle få det her til å gå rundt. For meg så var det en drøm, og kunne drivet eget foretak, og for muligheten til å ta et boliglom. Og det har skapt selv, mine arbeidsplass. Der var jeg ikke består videregående, og jeg har venner som ta og bætsdagrader og masstegrader, og det ser jo dritt kult ut i reise i orøyret, du er en gjennomstudier, og får muligheten og da å fordisse kulighetittlen. Jeg ville jo få til noen skjør. Jeg ville ikke bløyre håndtverker, som jeg leger prøvdige, men det var ikke noen for meg det hele. Så jeg tror jo, jeg ser møter deg og du har et positivt mindset, hvor du tenker at først og fremst, du kommer ikke inn i en lokal hånd. Og når jeg ser det, så mener jeg at det er ikke sånn, at du skal få betart fra førstegag, du er helt ny, du akker at starte en betikk. Det er ikke sånn at du går i en på treningcenter i førstegaggjen, så får du store biceps. Og jeg husker så godt, frida, sa, be, frida romen, som jobber i Affetta, og så hun har vært kolleggare i mange år, og hun har gjort det med masse, med lyckes, og hun har begge engang. Jeg er så dyllt lege og behører, at folk skal si at tongsyrketrenning for kvinner det gjør det så stor. Ja, noe, du får mye arbeid, jeg har putt deg enn for å prøve for å muskulele. Jeg er kjempevanskledig krever, som jeg arbeid og instatt så over tid. Men hvis du har den holdninger, at jeg må jeg skal stå i processen, jeg er glad i arbeid og reisen. Da får jeg vekk det interesse for meg. Men hvis alt du har opptattet, er resultatet? Hva får jeg? Hva får jeg? Hva kan jeg? Hva kan jeg? Jeg har den lukket ham, og da er det ikke sikre at det yrker passet fra jeg. For du skal jobbe med menneske, og menneske, det er sorgbare, de har ikke erfaring på trening som du har med meg. Jeg er helt sikre på eispen, og du går på treningcenterer, så kan du gjøre en vurdering og 15 sekunder om det er et bra treningcenter på folkprest eller ikke. Det er ikke uten. Hun var på treningcenteret, byte på treningcenteren nå i annen år, og hun ser at jeg er der så fint på evo. Og da du tenker, "Er du utsyrre, du møller, hvad du ser det til?" "Ja, det var jo at du var veldig fine spile, vegger, at det er som centreres og pentasjurent." Okay, det må du bedøve treningcenteret på. Vi er forskjellig, og vi må møte, og kjønter noe i respekt, for det er det i dag. Ja, bra, innspill. Har du sagt noen mennesker på det første interviewer, hvor du var kjenne meg, og jeg vet ikke hvordan det her er. Det er jo sådan i noen tilfeller. Jeg er jo natt prapat, og vi hadde jo noen mennesker i som jeg studerte med, og jeg har å samme åre i laur under i laur over. Så mår jeg ikke hva noen people personer i det hele tagt. Så mår jeg nervøsø ikke trodde på seg selv, og så videre, som du gikk ut med så fyrsat, og da er kanskje ikke for deg, og så hadde du andre mennesker, som har fullstendet urede, som sa vet du, dette er liksom ditt neste hjem, fordi du er perfektig med noen, og det har man jo i noen setttingen, hvor du har noen mennesker som har virkelig passere inn, og så har det noen som du kommer inn, og så er det sånn. Sverre det her kommer noen samsilvis ikke til å gå. Så spørsmål, det der er noen mer enn, har du sagt noe til flere i den setforskje en eller flere i den setforskjøn, og no. 2, handler være sånn, at når du ser noe til en eller annen person, i det første interviewer, at du går grip av den læringskurven, som de ville ha tilflekken, jo, være en ursläppen diamant, som kommer til deg som virkelig er sånn, som du får forstået vet du har stang ut, men hadde du gitt vedkommer og chansø, kanskje dette hadde blitt en stjærende, fordi vi har jo veldig raske på dømme, på vore subjektive oppfattninger på hvordan dette individe skal være på dag enn. Så spørsmål, det må noen mer enn. Ser du nei til mennesker, og spørsmål no. 2, kan det være at man inne, eller har sagt feil, og har opplevt at du bare, fatten, det er kokelig virkelig feil. Enten, at du hadde noen som du virkelig til rådepassar i rollen, så virkelig at det var stang ut, eller noen som du var sånn, "Ei, dette kommer ikke tilgå, men du får prøve at likvæl, og så har det godt så du suser." 1, 100%, ja, til alt du spørt om. 1st og fremst, og jeg kommer nok til en bruk i mange baskeleonologier, fordi så tegte jeg. Men Michael Jordan, han ble ikke valgt ut i haiskolag i sitt førsteøringen. Han vil ikke beskje at du har ikke god nok. Sett i rettromerske, det er absolut all over et var er Jordan er. Han har ikke spilt på 20 år. Så liksom det er noe med det at se følgelig kan måtte ha feil. Jeg er ingen super talentgje, jeg er ikke en steilig. Jeg kan gjøre en verdering, men jeg kan ha feil som alle andre, og så har jeg også troen på at det får neidag. Det kan skapa en insikt og en motivation i deg i mål, som gjør at du er mye bedre metter. Så jeg er jo alltid extreent transparang når jeg pratar med peter, selv de som får et nei, så ser jeg at jeg håper at veien er vår krisisjen. Jeg håper at du beviser de jeg tror i dag. Men jeg vil ikke kjellig ikke i rettnei, fordi den første tankene har her, hva er den største risikom? Så det er eneste jeg er opptatt av, når jeg skjer den chancelere, og jeg tror til innan førsteøyene så må du ha ut av dem, så jeg kan ikke gjøre det uten, fordi vi har et drønt segreff, så så egentlig der det. Men der etter, er du en risiko for timet? Kan du ødelige arbeidsmølø? Ja, peter er individuellt, og det er du som skal selle din etje nødser. Det er din bedrift som skal vokse eller om du ansatt, så er det du som peter som skal få kunder og lids. Men det syns extreent godt oss, de peterne som lyckkes flere ofte i store timet. Så omsetningen per peter er høyre, og de som har store timet. Og da er først måle mitt, er det vært den for meg nå å ta deg inn, er du kan du være negativ, kan du være gifte i familieøen, kan du rett til å stette være en peste eller et virus, fordi jeg har mødt peter på jeg tenker i hodmet, og du jobber deg la innne, så du gjør det deridt. Men vi kan ikke ta deg en chancel på deg og ta deg inn her, fordi det er ikke vært, det kan ødelige for alle andre, og det funker ikke for det ødelige for merlem, så plevelsintussiv og siste, fordi jeg ikke alle som skal bli peterkunder, jeg har bøttervis av oppstartstimer, peterstart, kald og vaderlig. Både jeg vet alle redde i førstømende, at du blir ikke kund, men, men jeg skal være for å surge for at du skal få en hel sinnsyg å bløvelse, og du skal få den hjertet på at du bare om, som det er et treningsprenning, og skal jeg finne fram nå enkelt til deg, fordi jeg er ganske tryk på at det ikke gjennomførre, det ikke er programmet som er problemet, det er gjennomførringen. Så lamer, verket for giden, det er det du tror er viktig i dag, så kan du et handprater mot halter, eller kanskje du anbefallet med til noen rundt der, som gjør at dette er poststift. Det var hundre presentering og det er jo. Vi har jo akkurat det samme oss, i ofte til når du har vært 11.000 studenter vi har hatt gjennom deg, og jennvåg og post, og at du har vært fall ved første möte med studentene, og det her blir litt en sånn joksjellapte, det er som kanskje møter forholdelse i første gang, men det er jo, hvor du kommer i noen og du møter en person som ser det ønynne siger hei, hannhilser er heflig, du ser at vi er et kommende passe på andre flyttet rundt ting, rydder både sine ting og andre sting, er det kommet alltid i tid det, og så videre du kommer til å se det vet du er, du kommer til å lykkes, fordi du har bare noen som grundlegende smærer, og så har du noen som du opplever det sånn, du bør til kanskje ikke være ter i det hele tatt, og noen ganger samme er virkelig, hvor det er åvrasket, hvor de menneskerne har funnet sitt denne stegjem, og virkelig bare blir tjempel bra, og da må man se at det er der toke jeg feil. Men det er også mange teveløv, hvor vi får en studenter, og specielt nødagen som mennesker som kommer inn og ser, at jeg alltid syns at skolen var kjedelig, så jeg vet ikke helt hvor. Ja, jeg vet ikke helt om dette, fordi jeg holder det aldri liksom klar til å sitte i ro på skolen venken, og så tar jeg vansklig å streke de fagene og de fagene, og kanskje ikke generell studikompetan, og tror ikke jeg kommer til å passe inn. Så er det noldfattning av et, jeg tror jo, jeg har at nå blir jo det her litt som benzin på et alrede brennende mål, men alle disse diagnosen som vi kastar runt og sidaar med adhåde og konstruersonsvansker og restler, og se at alle disse tingene, min oppfattning er jo at alle de kallitetene som mennesker har, de. det er ingenting av disse medsynns og med vise undtagsfellig, men alle kalliteter kan ses på som en fordel og som en ulempe. Og hvis du har adhåde, så er det klart at hvis du er en rostløsperson som skjelite med konstruerson, så blir det jo vartfalligke bedre når du sitter på bakersdøbenk og skal lære norske grammatik av verdens kjedeligste lærer. Men du får jo stemplig panna, at du har adhåde, du har liksom tilpastning, så hanske du lærer valgsker. Nå er du har bare null interesse i fager og en ellende lærer. Og da har du så vatt viste du da med den liksom det utgangspunkte, så er det kanskje det du har hørt hele livet, det er forfattende du kan kjelere på skolen, og så skal du noe i en skoderomsetting. Og så får jeg det adhåde en førstinsisk, når jeg er for meg fokket til skolen, og så kommer det der, og så finner du kanskje den lærer som er kjempe inspirerende, og har du kommet høllere? Har du rå interessertig? Helteslig så var den adhåden, den vakkende negativt i den settingen, og hvis du da har den adhåde, eller en litt ekstra energi som jeg velger du kallede, så har du et gjer ekstra. Du gjør litt mer enn alle andre, så hvis du kan analysere den energien, så har du plutt siden og funkt utyrket, hvor du får totalt fullständig utlepfer og bruk for den den erkin. Og for meg så er det et ok, men i alle settinger, hvis du var en tittelsnortevakke, og en stammes, skulle du gå nå sted, så har du en rann spider som ikke får veien, som stack og går og ser vet du har smart og god dit, ikke smart og god dit, der er det fjell, der er det andre stammes som vi må gå dit, som kom tilbake og satte i engen, at vi må gå den veien i kontra den veien. Og det var jo en fordel og kunne ha, og så er det som faggebrinhet, og så jeg er faggebrin, så når det er hver dag, det vil sige mitt på dagen og dagslys, så ser jeg i dårdere en folkfresker. Men så viser du så at når det er skommring, så er mennesker som er faggebrinne, de ser kontraster bedre. Så det viser jeg at når det er skommring, så har jeg faktisk en liten fordel i det. Ja, jeg er faggebrin, og er annen ledesen de fleste andre på hver dagen, og det er et lite hendekap i anforskjus-tein, men i en ansetting så er det her sjehmepositivt. Så det er så veldig mange såne nye angser, som jeg gridt og så sitter, og vi gjør mannen gjennes såne i rollet vår, og kan vi vårdamske evaluere, er dette en person som ikke kan bli bedre, er dette en person som selvom handler om, og om man blir bedre, så blir det ikke bra nok. Det er en innmare i vanskelig evaluering. Vår den gjør du den, det blir langs av inlendning av spørsmål, men vår den gjør du den evalueringen selv, fordi du er jo den som gir folk-sanksene lika, hvor du ligger gränsene på, hvordan du evaluerer det. Det ligger på det helt medmenskelig, som du nøver deg. Jeg er jo 18, der folk er sikk. Jeg har vært veldig hende, og to beste foreldre, som har vært beinhøre på det. Du håndhælse ronkle, fast hondtryk, du ser folk øya, du er tydelig. Og så er det jo sånn at du skal ha respekt for folk rundt deg, altså en verdensfint i grudet deg, du spiner i en stor velgen. Og alle sammen har vært som små boblere og går en om ting, som du ikke andre noe om. Så hvorfor ikke bare smilet til folk, hvorfor ikke bare prøver å gjøre verdagen bedre, holden døra for nån. Det er veldig små ting. Jeg har jo hvis jeg opplever deg litt som du beskrever deg, hvis jeg opplever deg som en hyggelig person, og ikke minst som en som har lyst til å bli bedre, ikke lettere til hva som ikke er nok, hva som ikke er bra nok. Nå, det skulle være den benken. Det skulle være sånn, så jeg sånn, men også så sjoer det fuckers. Jeg er jo lært og glidig i deg, da jeg spener hvor jeg er tenker da. For 10.000 årsjert så kommer jeg i kjempeform, og ikke noe treningcenter. Når du ser på oerledere korrider, så verket din også en hinsidig smyr bedre i dag, endet i hva er på 60-tallet, 50-tallet, og mennskelsfysologi er ikke våldsond mye bedre, og selvom vi har fått nymere av angserte treningsmetodir og hinsidig kult utstyr. Jeg er elskere, fordi jeg er litt nørd, så jeg synes det er gøy at tester kjørt. Men hvorfor leter du etter problemen, hvor du ikke bare kan se etter alle løsningene? Og hvis du er en sompersjon, da har jeg veldig troet at dette, det kommer til å ordne seg igjen sett. Du må bare være veldig til å stå i det. Jeg hadde jo for mange årsjeten, så heller jeg sat inne på "World Gym", som lo er akert skat, og der var den norske tervistan grepper, så det var 21 jule i en året der, og da var vi på jobben og det jeg skjedde her. Og når vi tok over det sente det, så hadde vi så godt som ikke existerende petvirksomhet, og det var et økonomisk selmord, det egentlig heller sente det i seg selv. Han testes ikke mensker som jembo der, men vi hadde ingen kroner som vi kunne tape, og da var vi sånn, når vi norske rekryterer mænsker, små vi være beinhære på det i mænsker vi får en de øldlig gik emere madiskaper. Og da var det sånn, okay, hvorska man byer, og da huske jeg, da var en akriterene hadde, det var at jeg satte ulang inne i lokale, så når du kom mænsker som skulle putte petret ind i u, så måte de først til er reception. Og så måte det være slettbesfølge reception, og så skulle de jo gå til mitt kontor, og da var oppgavend til vedkomne, så står i kontore, eller står i reception, det var jo ringen med en av vedkomne- og gi med deres først de trykker den person. Hva er det en person, så kommer det så hei jeg heter "Ola Carlsen", jeg skal på at jobbe interview, klocken 11, jeg er 10 minutter til Iuna, eller er det fortilig, er det någonting jeg skal gjøre i mellomten? Hva er den høftlige person, så var det, eller var det så så hei, jeg skal på at petret ind i u. Så vedkommer reception, er det en petret uvelig bruk, og noen er hva hverstand, tar med en mengang. Da var jo det første, jeg liksom, checkt punkte var jo sånn, det er folkersjukk med ukehender- mennesker, som er kjempeviktig, for at de mennesker det skal jo jobbe med disse menneskerne, og skal jo møte deg 1.000 medlemmer, som du har på til reningssentere. Punkt 2, jeg hadde i dette, hva er det at når de kom, da for at kontore, eller for er receptioner, interkontore, så låte jeg alltid døra stå på gorelet. Og da var Iuna, liksom disse checkpunkene, som jeg hadde, det her høres jo, som verdens, rekryteringsprocess, og det er jo vårdige vel påstratet hva jeg tog. Men da var det checkpunkte, var det rettenperson, for det satte, og så lape jeg, som jeg hadde i en telefon samtale, så jeg hadde, liksom, produgger i ørende. Og så var det da noen mennesker, som hadde buser i din, på kontore, og liksom, "Hei, og så var det andre, som liten bankat på døra." Og da var det sånn, de mennesker det, som da var, liksom, "Buser, rettig, så var det sånn, det var knupplustine." Og så har det noen, som ser og høres av banket på, og så har du respekt nok til å se, at når jeg er opptatt, så buser du børke inn og er opptatt. Er det noen som å ødelige, da sitter og ton som jeg sitter i? Det var de to første checkpunkte, det hadde jeg pointe noen med tre, som var kanskje det viktigst alle. Da lape jeg som jeg, liksom, "Hålt for øres, så er du vet du hva?" Jeg er fem minute forsinkat, det er bare minskjyl. Kan du, mens du nå, venter, gå ut i treningcenteret, få navende på fem medlemer her, og komme tilbake, og får telle meg noes specialt om de mennesker det. Og da var det noen, så ble helt satte du som var, "Nå, nevne det kan jo ikke." Det er jo ikke forberett. Og da var det sånn, "Da har du litt åre i forutsettning." Og så har du noen da som sa, "Sjilfølgelig, og kom tilbake med femten naven, og fortalt en livsistorien, og liessene om navende på hunnen, og alt mulige, og hvorfor det er treent og så vidare, da du liksom, checker på kjemme, "Da har du de folkerskiktingene, og då har de menskläggenskapene til at du hvert fall kan lære ting." Og det var de tingene som var kjempevittig, for meg så var det noen som var sånn. Er dette en del arbeidsentie, det er vei, du har ikke vist dem, men jeg har. Vi kan ikke, og sånn, vi kan ikke få i noen, som ødelige miljø, for etter åtte en teppelige miljø her, det kan ta strofer oss, det er priviläget, det har vi ikke. Og da kunne du være et verkomene at vi har kjempegopp og treninger i kjempedårige, men det spiller egentlig ikke noe roller hvis du ikke har fordkursikken. Og det samme tror jeg liksom både du opplever, vi opplever med studenten, når jeg opplever det i den sattingen, at det er en sånn viktig ting og ta med seg er dette en person, som jeg vil kunne ha tillit til og så får meg et loføle meg vel, og det er liksom en sånn checkpunkt på det. Lang digression. Vi ser noe plåk videre, du har kommet in, du har kommet in, du har kommet in, så er det vel sin till du, og så kommer noen til deg å se, ok, sin til den noen skjer, vi når jobbe, vi skal begynne jobbe, og så stører jeg. Bårdenlekkers her. Hvis du noe skal lage denne ballovskriften, og siden du må gjøre disse tingene, det er sånn, noen de gorschebols. Det er måde å gjøre, fordi at alle som har lekkers, de gjør dette i stører, mindre grad. Hva ville det være? Det første, det er å få navn i vegen på centrede ompa. Så det går tilbake, det er ditt eksempel, og så den digressionen er ikke helt perfekt. Fordi vi snakker å gjøre noe vis i usago-kommunikation, og at vi vet at det bruker vi å eksempel på metoder som er raskest veitig mål, tre grevetig mål. Den raskest veitig mål, det er å gå gulve, åke til flor som vi kaller det. Og hvis du kommer til meg og ser at jeg vet å være likerig og pratt med fremene det, så kan du ikke se det direkte, men du se det indirekte, det blir jo mitt først til tanke, men det er jo de mensker du skal jobbe med. Du skal jobbe med de som ligner på deg. Du skal jobbe med alle som går i den døre her, for alle er en potentiell kunde og er en som tæring i hjelp. Og hvis du ikke er virlet til å stå, derfor du ser på det som bortkastatid, du byener å være et setetiden utifra, hva du står du skal ha i timen per petetid med. Og så glømrer jeg at jeg er ikke til gulve råtene, det er egentlig med dallen, vegen du får en kunde, så har du fått en gul med dallet. Jeg setter sjo prispalekundene her, og da har jeg gjort det allår. Jeg kjøper kaffe til det. Vi ser at bursdag og jeg husker det, jeg går og kjøper det kakestike. Det kostet meg en hundrelap. Kunde ikke brydmet seg kunde jeg for kjempegå på talt, og jeg får lov til å være med på nere, så jeg får til det til at du skal bli jeg får til det til å være din petet. Du investerer din egen helse igenom meg. Vi syker du har vilet å gjøre det første prømst. Da har vi et problem. Nr 2, så er det at du må jobbe med oppstalt samtalene, så vi må jobbe for bocking-konsultationer. Det er ikke allersom å gå og gulve. Det er helt greit. Du vet fall i ringet elefon. Du kan ikke sige til meg at jeg prøvde kontakt 150 stykke på SMS, for du som jeg spener og som har sikkert allersom å høre på. Det har fått myes bennmeldelig på telefon, som det aldrig gider å svare på. I en hektisk verden er det som jeg husker andre alstjettene, som har lært meg masse og hvert en mentor for meg i mange år. Han sier til å ha en viste, at jeg hadde bare tre måneret på lykkes, fordi jeg var ulike lærlig. Jeg har det rett til å gå og innfor, og jeg sier ikke at alle skal gå og inn. Det er jo jeg virkelig ikke, fordi det er mennesker derutte, som har lyst til å ta denne sgangstynvoksenalder, som har barn, som har boliglom, som teringer en sikret. Men da må du også akkurat, da blir det tuffe dager, det blir dager hvor du er sliten, litt som du har sett sett, stort mål, da du går og ta et 3-ton, for eksempel. Det blir noen øktor du må ta, hvor du har 40 % i tanket. Det er ikke bare i sultinsøkter, det blir veldig mange renværsøkter. Men det er kostnaden, det blir, for du skal få verdens beste arbeidsverdaget på. Så det er jo en lang forklaring, men da har vi jo gott en orto ting. Du må få et navn i veggene, så du må jo vilje du blir kjent med merlemene der. Og det betyr du kan gå og prat med de mitt i et set. Men verft fast hils på de inn og utøre. Stå ved reception, være approachable, kanskje trene ut et headset. När jeg byns om etetet, så har jeg det ikke headset på, og jeg trente alltid øktnemeene på evo. Men jeg accepter til en ting. Jeg er ikke et oppdere, så det er vel enige. Öktnemeene, da handler du om det er klar med. Så jeg skal få en øktneme feller og trene. Men førstens, så jeg vil ha en jobb. Jeg vil leve av det her. Så i dag så trene jeg ikke på treningcenterer og oppå. For nå har jeg vi ikke unne vi har. Så nå kan jeg være et merlemene, og bare ikke tenke, for er det som alle andre og kose meg. Men du må acceptere det. Vi må offre nå på veien, for å bli gode. Så kommer du et oppstart samtalene. Er du derfor å gi kunden, det er kunden, trenger og ber om. Eller er du derfor å gi kunden, det du egentlig har behov for. Ok, du trenger oss selv for eksempel en kjutelep spakke. Er det kunden egentlig bad? Eller en bad kunden om et treningspuramm. Kunde du da får klart det at du har taget litt lang tid og læres et treningspuramm, og jeg kan godt skrive ut det til den å. Den har vært farring, så vet jeg det. Er ikke noen døndes det som skal tilfor du likkes. Så jeg kommer til å trenger om åtte følde deg på en 50-ganger, unneveis, trenger du kjør det, det er ruke, du kan også gjøre den nvea ukeleengen i månen. Du må finne kunden på hod. Du må avdekke deg, og så må du komme med riktig tilbud. Og hvis du kjør det, så kan kunden både bli for nærmere, eller du bruker de se enkelt utværende som du har må tenke litt på deg. Du har må høre med de hjemme. Jeg prøver litt på egne om først. For det er ikke tilhetsvekkende, når du kommer med et tilbud som er helt stikkmotsatt, at det jeg er egen tilbav. -Veldig med digressioner, men gir det mennig. -Veldig, veldig veldig. Du prøver opp et ord her som jeg synes var ganska interessant. Det er et protsjøbl. Og det er mange årsjiden, men jeg er trentig på elixie, koloseum. Kjempestortcenter, og det er en pete, der er mange årsjiden. Stor man, skal la ikke nå for det lureren på med det, og det er et hempersjukt gulse. Det henge nødvendt alt, han var pete nærda. Og han så ut som han var sinne hele tiden. -Ske ikke rundt deg. Jeg var jo bare et vanlig mellem, og trente det bare. Og den hele liksom. Og så hutte jeg kom i snak, man ganset seg. Du vint ikke bare prate. Og så er du klar over hvor skummel du ser ut? -Hva var verdens tider? Hva mener du? Nå er fens, men du er 20-sankmetter hører meg. 40 kilo tygger det. Du har et hempegulse i høyet halsen. Og så ser du sinne ut. Jeg lever i dag, og jeg har treter i mange år, og så er det hele mange ganger. Det blir reddvangene jeg ser deg. Det ser, han var. Det er aldri tenkt på sånn, og når du snakker meg så hva det er, han var så hyggelig, og var så trevlig, og var så idmek alt mulig, men. må han være på, hva er sånn, at han virker skummel, og jeg husker jeg hva sånn. Det må være vanskelig for han og for kunder, fordi at vi kan se hva vi vil, at det er vi bryrer, vi dømer ikke på førstlig drikket. Jo, det gjør vi. Det har vært for noe stort del av det, og det er klart denne approachball bitten som i hans tilfeller. Han var skremt på der kunder den man har fått. For jeg har bare såsut, helt ure bytter snakket med denne styrriveligstige gutt. Så når du ser approachball, så minner det med denne manden i store, hva tenker du er approachball i dag, fordi at vi kommer jo i mange stølser, og får meg. Hva former? Hvis du skal sagt approachball, hva legger du i det? Det første jeg har, du møter brytket i mensker og som går inn, du har eirskap i butikken du jobber. Jeg er veldig opp at det er service, jeg har vært servitor i mange år, og jeg er elsket og veres servitor. For de, den gangen dag, så slap jeg jeg skulle ikke selle no. Du kommer i butikken og visst at du ville ha noe, og du visst ikke hva. Nydelig la meg hjelper da for en god opplevelse, og jeg vil sørge for at jeg er veldig sikker på at tid, det jeg hørte, jeg husker ikke vanheter, men jeg hørte om jeg har velger kjent til en formarkensföring. Han ser det at i stedet for at bruke 20 millioner eirølen, og sånn, det brukte på hjernbanen i London, og på at den skulle gå 10 minuter fortet. Så ser han. Putt din, og det er jo velger i fjåset, og det er jo en fjåset, og det er jo en fjåset, og at den fjåset er velgjondet, putt din de mest sexy menskerne på togstationen, og på de til hilsepale sammen, da går det til jeg fortet. Da går det til 10 minuter, så skal jeg skapen higgladnose fjøset for i som kommet. Så jeg skal hilsepale, jeg vil at du skal bli anerkjent for å være her, og så skal jeg prøve å bli liggjent på meg. Så når jeg da trener, jeg skal ikke gå bort og prate, hører det på meg. For det er ikke approachable. Det kan være ganske irriterende. Jeg er jo på trening, det kan sikkre til å prate på dem, men jeg liker at du ser hei og halv til meg, og en gang i brandtag kan slåere av den prate å bli kjent over tid. Det er jo ikke å løse på det kjent på første möte. Vi er litt resisive, og kan å togje og litt redde, og jeg har møtt feil i mange melden med, som syns det skummelt. Jeg får dog med mot treningcenteret, og det er livredde for å bli dumt, for ikke være god nok. Og er det en i dag er livredde for? Så er det petten. Så vi sikkier i smiler, når du går i en døra, sikkier jeg anerkjene at fanns du bra jobba? Ja, men du er jo kjempesterk, jeg så er det at jeg har mørkt luftigst. Ja, ja. Men jeg tog da det er i mattenen. Altså, og fjose du om du har forklaret det har du hadde. Du har din et talenter som du har jobbat med mange år. Se hva flink du har blitt til dig. Og annen er kjenner vi for å flink i det er det i det. Og så skryter den insatsen. Det bier her i dag. Du skal ikke konkurre med meg. Du skal konkurre med den du var når du ikke en døra. Og hvem er du i dag nå? Så rett og slett møte menskende da. Det er det her. Då ting som kommer opp i forhold til det er det nær. Jeg vil nu bli en voksmann, og jeg er våg jo påstå. Det kan mert fall se nøgningsnit til at vi er litt mindre flink til å være sosiale i dag. Jeg må have hva kanskje vi har til dere. Vi kommuniserer penne hele tannet måte før, så snakker du ikke å ringte på hos nabogutten i dag, så sender du deg som jeg så avtaler ut hårstag krokassiv. Vi kommuniserer med emoji så smarligst, og jeg sendt en teksmelink til sømmen her før i dagen, og så satte jeg på en smiletine. "Nå bare pappa, du brukte feile emoji." Det synes du det der var søtt. "Er det det denne emoji betyr?" Jeg var ja. Og han er 11. Jeg var. Men det var jo bare mens som et smil, og jeg nevnte betydset. Jeg har ikke søtt det til valgsmenguttegrar. Han er sønnne ikke, så den kommunikation er helt anledes nånn man har vært før, og jeg vågger opp hos at vi er sønnnevelset litt dårlig, det er på kommuniseret mensket til menneske, fordi at vi gjør mindre av det vi gjorde til dere. Og så punkt 2 er jo at vi står ut og går en tur på en lød amarn i Lyslveiper, for jeg er for eksempel, og du möter den person. Hvis ingen ser hei, hvis du ikke ser hei først, så er det så en senglig danskje litt, for at den person ikke ser hei hei hei, han er det høyste, vi pikk nede bakken, akkurat som du gjør. Og hvis du går da og ser et hei, så skræter din næsten der som, "Nei, hei, som om det var någonting." Er det uvanlig, være høyflige, vi er ut og borg i skån, klokker, på morgenen, pølgøyde amarn, det er fin, sådutte, vi måtte være andre tilfeller, hvis de to enste mennesker ni i Lyslveiper, er noe gjerne til å se hei. Men da blir den sånn da er det, når vi har skjærestriktiver, og vi kommuniserer ikke med andre mennesker vi i kjenneløs. Så ser du noen endringer i mennesker ni dag, eller om de åre noe som du har jobbet, fra tillere til nå, da er vi eksempelvis, når du har vært i petterbranschen i noen år, så ser du noen endringer det. Ja, hva valg du om til å høre det? Jeg prøver å si at jeg er bune å reldre det, og jeg vil ikke si det. Ja, jeg gjør faktisk det. Jeg tror noe jeg har ingen psykolog og vært for noen afsikolog. Men jeg tror at det er veldig lett å sitte på den her, når jeg har noen telefonen, og da sitter du her. Du får aldri en motere spons på ansiktsutrykk og gillmek. Du får kanskje mellig, og den får du 2 timesehene. Du kan velg om du skal svarer meg en gang eller ikke, når noen endringer er, så kan du trykke på lydløs. Når du får en stapp, så kan du vente må svarer. Du har full kontroll på kommunikation til en vertin, som betyr at du kan bare sånn, du trenger bare svarer når du å rikker religiere. Men jeg tror det er lika veldig behov for hva er det samme. Jeg tror bare at vi kjønner hva viktig det er i perioder. Så jeg er jo ganske synke på at en del nå, de kjønner ikke verdien av de enkelte tingene som du har prater om å må. Jeg tror for deg er en sånn enkel sandet selvfølgelig øvn mande. Det er jo verkt å prate som jeg får, det er jo hyggelig. Jeg begynner å begrepe seg at du kommer ikke inn i loka homm. Det kommer fra min fard. Og jeg gremer for at du kan ha høfte. Han er ikke verdens mest ekstra vart det mann på noen måte. Men han er høfte med folk. Han prater til alle. Han respekterer alle ikke bare seg på titel. Men bare seg på hvordan du oppforer. Jeg tror du blikk ikke med et smiler til meg. Jeg må ta da sker smilet til deg. Og det tror jeg man unner dere effekten over din av i dag. For jeg mener at det er mye gruunt at jeg liker. Jeg er kjempe her. Vi var så heller jeg møttet en mand som et er en hatt for noen av å bakke. Han var tilret i Narkoman og bodde på K.Y. En av de hav jeg ansket i. Han starter en stiftelse der som heter Kalea Foundation. Han har vært tilret i Narkoman og klartører i habliterelse. Derfor er byggdert kvasfittgiv, byggdene en stiftelse. Inne på det trening senter du som man hadde, så var det ikke bare trening. Bara kom de for å gjøre lexer og så videre. Og så kom vi pratt med han. Og så var det som. Han bare vet hva jeg har lagt med en ting. Så han har en regels med eleveretter. Let it begin with me. Han tager jeg alt i den som ser heivørst. Jeg alt i den som holder døre. Jeg alt i den som kunde det blitt gjort. Ja det begyres og det begyres da noen. Da er det samt. Han hadde han som en læresetning og det synes jeg var så bra. Han var virkelig til han levede virkelig etter også. Han hadde begynner alt i medleisant. Så jeg ser alt i heivørst. Jeg smiller alt i først. Jeg gir alt i litt først. Jeg knå push over sånn. Men jeg er alt i den som ser heivet jeg tar initiative. Fordi vi sikkje jeg gjør det. Kan jeg i dag forventa at noen andre gjør det. Vi sikkje jeg vil litt gjør det. Hvordan kan jeg forventa at noen andre skal være vil litt gjør det. Så han sa det var det som kjempe viktig regelsen man hadde. Det er en forkerskikk. Mensker, liker og mensker, så er hyggelig å henge med. Det er veldig lenge. Jeg har noen lyste være med med. Det er jo min filosofi også. Jeg har litt sånn om du beskriver det. Jeg har la meg ikke blir trokk på. Men jeg er veldig sikkje på at du kan ha en dårlig dag i dag. Lama har vært for søg for den kan bli litt bedre på det jeg er hyggelig. Det koste meg ingenting der et aktivt valgverendstyrgang. Og misforstå med et etter folk til vegang er jeg her. Jeg jobber de forbannet, jeg er og dript med og jeg skammer meg etter tid. Men jeg prøver så godt å lage hører og være grei hele tiden. For jeg liker slits og det er mere slits om du er syr og bitter. En del er å bare gå og si, og da, hei, jeg må holde døren fra deg. Du er de postene som skikkelig tunget sker løfte til deg. Ja, men du skal jo og det er jo langt fra deg. Ja, og så. Jeg har da gået for meg klareret at det er det. Du har setet på bussen, så det er små ting, da. Det koster ingen ting, men det gjør fedig mye med verdagen. Og der er vi tilbake på god service, så det å bare skap og gå og blevelse for folk. Det koster jeg ingen ting, men det er så bare de fullt. Du er inne på hva inne på et viktig spår her. Og det var du sagde om at det er noen menker som jeg ser ikke at de skal gå all inn av det løde brukte. I setningen. Fordi at noen har forplikkelser vid side av noen kan ikke gå all inn. Og i dag har du blitt en. Skal ikke se at jeg har blitt nesens som en standverkrav, men veldig mange er både centrer og kjeder, så skal du jobbe så som du jobber hele tiden. Jeg vil sikk så kan du ikke være oss oss. Og det hører syn veldig bra ut utgangspunkte, for hvis jeg argumenter er fører å være hele tiden, så betyr det at hvis dette er det eneste du gjør, så bruker du mye tid der, når du bruker mye tid der, så blir du god på det du gjør, og så vinner alle. Mens har du som det ser noen mennesker er snekker utgangspunkte. Og så har du et kall om at vet du at når jeg lyste til at jeg lyste til at blitt pette, eller det jobber med noen av det, så når jeg lyste til at jobbe med noen ting som jeg i brenner for, jeg lyste til at blitt pette. Men jeg har forplikkelser med hus, og med barn, og med bil, og med mår kjøpe, betal du stremmere enning i alt mulig. Jeg kan ikke hoppe in på treningse, og på at jeg lykkes, og da har du noen mennesker, hvis du virkelig gikklig brenner, så gjør du det som skal til. Ja, men det kan jo være at du ikke lykkes, og den usikkerheten, den kan jo gjøre at noen mennesker, da ser jeg kanker, for jeg kan ikke jobbe hele tiden, det jeg turik og gi op det, og den turget, når jeg dag trenger, for at det ikke de basale grundlegge som jeg i og min familie og min omgangskrets har, og da må man i åpne opp på hver deltid, så det lyste byen med den. Hva tenker du rundt det? Hva tenker du rundt at man i dag generelt sett, ser at du må jobbe hele tiden, hvis ikke så kan du jobbe såst? Det er jo fordel, må jobbe kanskje i Evo, for da er du den egen her, du fyrer hva du vindes idmal. Jeg skal trekk i en et eksempel både du og jeg bruker et i stag, du bygde videre på det. Jeg sa jo det at i min nydret skjer det, så var det mange gangerbård. Min samnet kanskje ikke var den som skulle fremme det der, og da får det større fældeskapet. Så jeg står og krangerne, og det er en situasjon på banen, og jeg vet det har rett. Men så tenker jeg å ta, "Er det så, jeg er veldig viktig at det har rett akkurat nå?" "Det er veldig enkelt, ikke det." Og så sier du just da, at det er veldig mange lære som siger, "Ja, det har jeg da ha det, sånn og sånn og sånn, og bare de agnocerer i stedet for å tenke." Ja, en kul utfordring. Klar jeg, og får deit og like det farge her. Klar jeg, får deit og følge meg. "Vakker jeg gjøre her?" Og kan jeg gjøre for å bedre situasjonen? Og det tror jeg er litt som vi møter oss selv litt å døre på i treningspransjon også, hvor vi har nok alltid vært vel å ta vatt den letteste måte og nyke spott. Det er å gå fyrtet, og det synes jeg selv. Det er all argumentet du akkurat brukte. Det er mye lettere. "Alde fulfokus, du er da verdag, du bruker tretitionen, halte i meg plus-plus på jobb, selvfølgelig vil du gå fortreund, kom så til mor." "På liklingesomatt å trene fem ganger ruka med godt treningsprans, vil være mye smartere og bedre." "En to ganger ruka tre ganger ruka litt sporadisk." "Men du vil bli bedre." "Od det tror jeg man skal i det respekt for, så er rettorslet utfordresessel og det prøve å vi og gjøre." "Las utfordre oss til å hjelpe petten og lykkes, for det er sånn at kunder." "Det er i å komme i segeste og komme i alle mulige for songer, kropper og aldre." "Så det ikke sikkre at du lyser på han 20 som petta, men det kan noen til 20 å slå han 20 som petta." "Det kan henne av hans med 50 og 60, og lyser på ha en smer 50, kanskje hans med 60." "Ska jeg da si jeg du skal opp fra alt du har jobbet for hele elever, for du må satsa her?" "Det blir veldig lett for meg å si, for da slipper jeg å utfordre meg selv." "Det er det som da vi vet at det her, det er vi lelke og lykkes." "Eller skal vi regionslæde deg og jeg, alle som sitter her, skal vi prøve å gjøre så godt, så vi kan prøve at du kan lykkes." "Krav og varte veldig enkelt, vi gjør en huslag og vet hva, den blir ikke høyre og den blir ikke nabre." "Dette er det å konstruå på oss, du tjener så mye det veldig og du jobber så mye det veldig." "Ja, jeg er kjempebra, og det er fordi det som har kommet opp i kjølvande av krav i en fersulstein om hele tiden." "Jeg har jo ikke noe intekt, og da har jo diskussjonen kommet rundt dette som har med garantiler. Og før jeg er stillet deg spørsmål, og sånn sånn, så kan jeg si hva jeg syns. Hvis du er fysioterepeut eller kyrpraktor eller tanlege eller etterdantedag, og ser at jeg skal starte på egen om. Jeg starter jo noen av prøpetkelig nikkvegen om." "Det var ingen jeg kunne gå til, som sa at kan du gi meg garantiler i tilfellet jeg ikke lykkes." "Det tror jeg de alle flesite fysioterepeuter, redna preparater, rostig-patter, kyrpraktorer og peter, og så virre sigret. Ingen som gaden garantiler nikkvegen utgangspunktet, hvis du er en randfar, hvor du ser dette er den veien jeg ønsker å gå." "Og så har man noe kommet til et punkt, hvor da noen siger at du må jobbe helter." "Og da er noen som kommer dit som er livrede, for om du faktisk klarer leverer og i mellom tiden ser det jeg må i det minste haddekk av mine basale behov. Og så må man da gi vedkomlen garantiler, og bare som et eksempel av hvis det hadde vært tilfellet. Du har måer mange peter av det, 200. "259. 261 i utgangene femrerar." "Jeg har bare bruket der rundt av at 200 peter. Og så skulle du der, og de kom til der, ser du sinndere jeg i må ha 15.000 i grunden." "Hva har du tre millioner i måten som du måtte betalut, enten du ville ørykke?" "Du har ingen garantie for at verdkomene har vært pegnet i sinne. Du har ingen garantie for at dette vil være bærkraft i på siktet helt etter og ingen garantie for at verdkomene vil bli, men du har reininger." "Od da er jeg at en oppfattning av et hvorfor skal trendingsbranschen ta risikom, og mensker som ikke tror at de kan leverere?" "Det syns jo jeg er faktisk for trendingssentan i sin del. Jeg syns det er uretet ferdig, de får jeg sikkert masse sikt av mensker som ønnen og ant. Og det er helt om dette er bare mitt personlig synspunkt. For jeg er det at ditte risikom, for jeg er lykkerser i rikket over på trendingscenter. Det er pratar meg litt fallhøyder." "Da vil jeg, med all samsynligt og jeg tror kanskje de fleste mensker vil jeg sagt, da trenger jeg ikke gjør som jeg, fordi jeg har vært forlengar antilen i bom." "Vis jeg hadde gått inn og sagt, at det er noe groner, da har jeg ikke noen valgen å lykke. Da har jeg vært forlmere tror jeg, enn var jeg hadde gjort, der som jeg hadde hadde hadde en garantilen. Og så kan vi gå til hvera det gjennens til latsabene i huset. Men jeg tror kjenner elset mange vil gjort som jeg sett. Jeg har en garantilen i at det ringer ikke gjør mer enda vende, fordi jeg blir det ikke å ansett." Og så får dem som soft-lon, sin i vette og litt som halve i sinnsats, fordi jeg synes ikke det er et færdiget man skal dykter over på trendingscenteret, at de skal ta regningen. Specielt, ikke når man ser på marginet til trendingscenteret generellt, fordi hvis det hadde vært en kostnad som du skulle lagt, inni de eksisterer en reinskapen til trendingscenterkjæder, verfald i tidligere årene, så hadde vi bruken oppfarte til denne trendingscenter i nøygesmatet, og det gott rundt i det helt tatt, fordi at den riskoen hadde blitt alt føy. Og så har riskoen også stor, at de ventker nømsen om du ansett å betalde en fastløm for. De har egentlig lyst å være her, de er der bare i tre måter, men da har de kostade 50 000 grungene. Tregang er 45 000 eller tregang er 15 000 grunder, og du har fått noe lgen, fordi at vi er kommende, har de kanskje ikke lyst, eller fiktig ikke til, eller vandene ønske være. Og så blir vi jo det da, ikke verker ofte i pasikt. Så har jeg respekt for at mennesker som får et krav på seg om at skal du jobbe oss oss som må du gå al in. Og da har du da tilbake den diskussjon, hvis du da er frisøere eller ørleger eller snäker. Men hvis jeg skal gå al in her, så må jeg ha noe garantie med langtiden. Så jeg kjøper det aspekt også, men det er ikke sånn helt svagt vitt at der som du byner i jobbet så skal du ha en garantielen, fordi det finns ganske mange yrkesgrupperer, det som ikke har den garantielen i en helt ett som bare du får krystefingene og hopet det gode bra. Og utallig eksempel på at det ikke har gått bra. Så hva tenker du, det er diskussjon rundt garantielen, jeg vet at den er friklig betent, og når jeg har sagt at det her, så er det sikkert noen som har vært veldig uendermag. Det er helt ok. Men jeg har jo sitter på vege sidder, jeg har både vært pette og na prepat og selvstøvningene næringsdirevne, og hverte endes som har da ansatt pette, så jeg sitter på vege sidder og borre. Og jeg ser flere ulempefottereningsenten, når jeg ser fordeller, kan jeg vel se utgangspunktet. Hva tenker du? Kan du starte meg eksempel i mitt i stade? Jeg har den drømme om det toptet i den støver. Jeg jobber veldig hartt. Det er enstig jeg såt, og jeg jobber kjempart for å prøve å gå ut og gå ut. Men så prøyper jeg så mye å se det, at jeg er veldig morse om at jeg har fått til 10 ganger som mye treningsbransions, men jeg har fått det på spint vansket hele livet. Men det er lærdomen jeg tog deg fra alle tapen, og jeg tog deg fra som har gjort det at jeg har fått til her i dag. Så skal jeg da se at meg er var tover vekker vekker, prøve å jeg en prof karriere. Jo, du skal jeg gitt mål med dine. Så hvis du sluer drømene til mål, gjer det, stå og får det. Men så er næste spørsmål. Du skal ha en ganger om tiløn, for å sikre i tilfeller du faller. I tilfeller du taper. Jeg ser jeg så et tap er ikke farlig. Men hvis du har taget de til å lykke seg i et andre enden, vil du da bli like stolt og få hva du har fått til? Så vil du ikke följe sittrømene da. For meg så var det jeg fik jeg også muligheten til å få gjerne til den, men jeg så muligheten her, og så stå jeg en situasjon, og jeg tenkte, okay, her i dag har jeg ikke borlig dem. Jeg har ikke unger. Jeg har ingen store risiko-anten at går til helvetet, og så går det virkelig. Det går til helvetet, da har jeg ikke penget. Men vi bor i en orger så hvor ileg kan det egen til å være da. Ja, jeg vil bli set på som en tap er for veldig mange. Som jeg har vennerer som har masse grader, de doktor grader, lykkes kjempevåt, har gjort kjempe mye kult, og så er jeg han så ikke består videregående og ikke ble toppen det resten overheller. Okay, det er jeg god mitt som står og blir trykk på la. Men la oss legger for oss det da for å följe den drømmen vi egen plønlig spå. Og når jeg sitter her i dag, så jeg kan stå et varedage og være kjempefondøyd. Ja, det er ikke varedags med like kult, det er ikke varedag, og jeg går ut med begge fødtet og tenker, "Ooooh!" Det er fettas. Men det er vartfallen varedage. Jeg er skikkelig stolte om det å kunne være med, fordi jeg skatt. Nå kjør jeg det. Jeg har fått vareme på reisen, jeg har fått vareme på fordrymmen. Og jeg tror det er at en gøy av en tilund, førstens utfordre treningssentene. Det er mål det er litt tilbake til det du sa, og hvis vi da sammenliggene er det med toppedret, for jeg føler at pete er veldig som toppedret. Du må satsa, du må sette jeg klarer mål, og du må virkelig jobben for de målene, og du kan ikke stå pekket fingre om du skal lykkkes. Jeg ingen så får gjerne en tilund som toppedret i støvret. Altså, først og frem, så var du kommet til mål. Det er ganske mange, så står på parongen og drømmer om at det skulle være de som kommet. Det er ganske mange, som var mere en god nok, så sikkert vinde gula som i dag sitter ut som en skade, som syns det er skikkelig dritt. Men de har jobbet for det, de har stoppet på, så hvorfor skal du ikke gjøre det som peter da? Jeg kan ikke ta den chansen og siden, og dette står på meg, for du syns, og siden er det faktisk det du gjør, for jeg er sikkert på at den beste peterne sats, den beste er, og i fresj i MOVA, så d'ha ikke noe sier vilke treningskjede eller vilket område. Du kan sennne det vores som helst, både i Norge, men også i hele videnverden, hvor du har masse kulturforceller, og de kan du lykkkes noen sett. Kan man ta en sallid lang tid, du flykter til, ja, han bor en helt angkultur, men jeg ganske sikkert på det, så tilbaksen en dykter det, at de kortens si, ok? Båten jeg gjør det på dag, det funker ikke. Jeg heis, og jeg må gjøre det på den måten. Det er det der jeg har nåt som er litt politisk ukorrekt, men jeg hører 100% i det med det, du kunne ta til vilket som er stadiser peterne som har lykkkes, og så er det som å passe her til med tansdag, det som du må gjøre det til på nytt. Det var jeg, og så hadde gjort det på nytt, og så sitte folk sier, "Han er så jeg helde, eller humme er så jeg helde." Nej, det gjør bare det som du ikke vil i til å gjøre, fordi det er så mange som vil ha resultatet, men det er ingen som er vil i til å gjøre den jobben du har gjort for å få det resultatet. Og jeg har jo den oppfattning, at det er finst 2 ting som driver mennesker, enda er den inspirasjon, andre ser den desperation, og jeg er helt utentvil, sikkert på at desperation, den er viktigere. Aller sånn inspirert, og så videre jeg hadde en pratt med en person her for det par dagersiden, så så hadde det liksom bare ikke tøft at starte av peter og så måde, og så vi reiserer ved tval. Skulle så veldig gjerne ønske å ta komplemanger, men vilke en fall høydet hadde jeg egentlig. Jeg hadde en utdanser fra førre, som jeg kunne fallet tilbake på, som jeg hadde parallelt, mankte jeg starte at jeg døtte. Det hadde en familie som hadde tagt meg mot oppnørmer og lapp meg bort på prumperommer til jeg var 40, visste hva det som skal til. Hva er det voreskje som kunne skje for meg? Se jeg hadde ingen fall høydet, så når du ser det skulle ønske at jeg kunne ta komplemanger og se et vet hva jeg har vært så tøft, men jeg har bare vært inspirert til å gjøre noe. Den person som jeg snakker med, får ikke ut som seistnøring, fordi jeg vet kommer i kom fra ganske trimotisert og tøft hjem. Den person var drevt av desperation. Det er tøft. Den person får tjenneret i kroppen skolen. Ikke meg, fjert hadde lammet et sikkeresnet, enn på min egen jobb eller hjem og smammat pappa for den saksjøl. Så for meg, jeg var hældig og skal ha gjort heredlig mye jobbsefølge, men jeg har vært herren inspirasjon. Men den person som jeg liksom snakker med, det har vært herren desperation. Så om det så bare, jeg har du ikke mell. Men det har jeg gjort at du har fått det ganske mange ting, hva jeg har. Så følg jeg har gjort det. Det er ikke det. Vi sikkier det hatt den ballasen, på det var det pisteol mot åde. Det var sånn her, hva er det du måtte bare lykkes. Og så er det ganske fast ned, den er fris noen, jeg hadde spurt meg i dag. Jeg spenn du må have skaffen million kr. løper nøs duka. Det er det jeg vet, det er det litt vanskelig. Det er vet jeg ikke jeg har fått til. Lids noen dag, Gud Furby skulle komme med pisteol i en i husmet, og søtte bare når vi er nå for dem er. Og så jeg vet hva, du er en uke på dem, og med en uke så kommer det med miljon eller så synes jeg bare når de er. Så skal jeg lovere, jeg har det fundet miljon, vår, hakpeiling. Men den desperation, den hadde vært fall gjort at jeg hadde kommet veldig mye närmere det må det. En var gjøre i dag, og så er det et dramatisk eksempel med at roll og sjønne var jeg tenker. Jeg er jo helig, hvis du er inspirert og forlåtlig gjør det. Men desperation er friktlig mye tøferen, og da er det jo sånn, hvis du har garantiler nøyban. Og det er ikke det sted, pratar. Ja, ja. Ja, gå en greit, jeg liker hver, liksom. Det går rundt ikke bra, men landet mykst. Og så er det litt som du ser så finter. Vi bor i Norge. I det aller fleste tilfølgende, respekt for de som da sitter i andre uhelde i situasjoner, men for folk fleste i Norge dag, hvor gjernt kan det gå? På det friske vanliga mennesker, jo vil lande og worst case må du bo i bare en 50 grader mensjelærlighet, men iPhone 15, og så må du ha en billig del i kanskje ikke en råte bil, du må ta teban eller bussen. Men du har fartsatt mat på borde, blir fortsatt at være på, du får fartsatt tengene regneran sett ting, du å knål uksyrøs livstil, men du bor vartfall ikke i gasset, eller i sudan, eller etter andre andre sted. Og det er litt og der det perspektiv, og de mestetingen i livet handler liksom, perseksjon og perspektiv, og perspektiv, og perspektiv er din følsa hvordan du har det. Perspektiv er sammenl. Det er når du løfte blikk, og se, du volgene er det egentlig. Og det vi er litt dårlig på, Norge, er litt litt som har fav til å brennale brone, og så er det sørnheller, og test og se, og så får det gå som vi går, og hvervilligt lov til å ta den chansen, og då tror jeg for dere mennesker, vil jeg lykkes, for de er en helt annen typet drivkraft i bonn. Det tror jeg, og jeg tror man står i en møfølsa, at det er noe du virkelig ikke går til å angre på. Jeg har jo sett i sammenens situation hvor, okay, jeg kan endte nødre her, eller så kan jeg stoppe på runget. Og angre. Men jeg har vunnet gulbeletten som du ser da. Jeg er frisk. Jeg har sett til synes, at jeg er frisk. Jeg har ingen ting som hemmet meg i min vardag. Jeg ble føtt i Norge, jeg har gulbeletten, jeg har reddett der. Lama utnyttet den, og på veien av alle andre som ikke fikte en chansen, jeg kan ikke reddett verden. Lama verftet på prøv å lage litt lanspid, og prøv å gjøre så godt jeg kan faller rundt meg, både en om inspiration, motivation, og lærdom og discipline. Jeg har så mange god mennesker rundt meg, som jeg kunne løfta fra meg, jeg kunne nemt huset mennesker jeg pratar med livet, som jeg ser så opptil, og så elsket sitt alt som Mark Tyson sa, og han holder på sitt beste, fordi han var en sånn sa, han var jo helt vil. Altså jeg er ja på ekseverne datum, men han var en helt avvant alt. Mr. Narkert stik ikkje han, og han sa der som morsamt, for det var en sånn sa, "Da så heil det du!" Så ser han et så interessant at du ser det, fordi det har det jeg har vært, det lukker jeg har vært avgatten. Ja det er sånn. Ja virkelig sant det var, han gammelig, Jack Nichola, og han gammelig, "gå spilleren". Han hadde fått blitt interuva, som var det en som hadde sagt den, men jeg hørte at det var en stort talentfull gå spiller, så sa han at vi tog, "Det kan gå tenke, så det er det som en", men han har ikke tenkt så mye på det, de kan velge noen nettene som jeg har stoppet på Driving Range og slått baller. Og det er så godt, så for det er sånn, ja vi har alle våre talentet i de hundsettinger, og så noen bruker i godt og noen bruker i dårlig. Men det er som de sier for det første, så har vi både noe i det gulbeleten, og vi står på palmen til at byen de med. Også lenge du liksom har gode mønske rundt er, så har du enda heldige, så jeg tror til de med, og verksfald en majoritet med møkkesbefolkning har du bedre den 95 % av hvermensbefolkning bare i utgangspunkter. I hvertelig, og i hva er det, er litt sånn respekt, fullt både, for de mennesker mange rundt, men også av respekt for de har utsett ting man har fått, for det er at samtidig som du er i bleføtt i Norge, så ble det fettet hendikapa barn i en grott i afgavningstann. Kan du snakke om det var litt ulike for utsettninger? Og det er handeligt om det, men det er så vanskelig for oss alle, det er til perspektive og vårt største problem i dag, det er liksom at vi internet er legge litt, det er liksom et uthøring vi har, det er hun menn kommer gjennom, men det er så lett å komme inn i den bobbele hvor man grømmer bort, hvor den der og sagt jeg har den oppfattingen av at man må liksom kjempe for alt, fordi det er jo det deeste versioner man må gjøre sånn, men ikke i barna din ene matet på en uke, fordi jeg da blir det skikkelig gran når du får mat på lørna, er det ikke sånn du funker, men man må etter pris på perspektive, var lika veldig si farra helde jeg er, og det er kanskje noe det viktigste som er. Jeg er så ene med deg, spenn, og jeg tror hvis man har den holdningen, så blir det også verdag lettere, det blir mye morsområleve, fordi jeg er det sånn at jeg går ikke litt på dette med fixer, går at man setter, og jeg har graset ut halvfult eller det har halvt omt, og for meg, det er mange dager hvor det føles halvt omtøt, men så er det det jeg prøv å trekse seg litt ut av bobbele at se det, men det er også egentlig ganske bra, som då det er røkt igjen, da jeg er spilt og baske nå, så jeg er så bare i kamp, jeg synes det er kjempe kjellig ikke for å spille det, jeg synes det er dritt, men det har fildig mye kanskje miller for det, jeg har en jobb, jeg trev os godt på, jeg har en leder som jeg bare, jeg ser en ting er at jeg håper ikke han hører, han er fantastisk, han er kjempe, for en kart en mentor for meg mange år, og virkelig stilt oppdagen på veien og gitt med en gode råd, og til rettelagt nå når jeg opprette kne, jeg kunne ikke bett og ber, samtidig som jeg ville ha med, men det bevek om det ville heller jobben for. Ja det er veldig enig mellt å se i denne settningen her, og så synes jeg, det er litt synes om i avslutningsvis med treningspransjonerat, jeg synes jo kompetansten i treningspransjon generelt er frukt delig god, og som er rett og er den litt sånn farga av at vi har noen kåbører som viser fram litt ting som kanskje ikke oser av professionalitet, men treningspransjon generelt, næsten uansett hvor du vil kjenteere udeldele treningspransjoner å jobbe det, det er masse gode kompetansten samme deg, og det synes jeg synes synes jeg synes jeg er at ikke den kompetansten blir ammerkjent inn i det helser arbeide, og nå har du som du sivt 261 peter. Det hadde vært innmær interessang, til hvis man hadde klart å si hvor mange ekstra leve år har disse 261 peterne dine skatt for mellemere på ev og gjennom den tiden denne jobbe. Det er så ufattelig mye livskalitet, og det er sånn etting som man ikke tenker på i det hele tagt, men det er noe trossalt sånn at vi har fått eksempel år her på planeten, da handler man å gjøre flest mulig av de årene best mulig, og det er nett opp det som peterne gjør, enden vet de blir set og hørt som du ser, eller at de blir ammerkjent å få reklapp på skulden, fordi jeg har fått til etterand som de ikke har fått til før, uansett om de er bra litt ordet, det er jo någonting med livskaliteten. Vi vet uten tvilat fysisk aktivitet har postiv effektiv på, stort sett alle helser parametere. Du har det sosialer som ligger i det, plus at man skal ikke gøyre med porten ting som hvor mange arbeidsplasser er det som er skatt i treningspranschen, og hva genererer det av skatte penger som gjør at jeg kan få gratis tandlegge på å kjøre på gode veier? Den ringverkene er så gigantisk stor, og at de blir ammerkjent liksom totalt et synes jeg er friktlig syn, vi vet jo hvor god risær, og jeg vet jo også da at det er pågårn arbeid i forhold til både virke i Norge og fysisk aktivitet på recept i Sverige. Men et sted så må man liksom se at vi toar la modimenskjentreningspransions, om virkelig brende for det jeg de gjør og er god på det de gjør, laden nå for gjør et ting som gjør en forskjell. Hvor mye pengen er, de kan man snakke? Hvor mange kroner øre har ikke dit 160 enn petene dine, spart samfunn for i forhold til helsutgifter? Det er utfattelig som er, men alikevenn skal være dua bare pete. Bare pete, bare fattende som er en av de viktigste åvner som finns, spør deg meg. Jeg kunne ikke sagt med meren i alltså, nå hadde vi akkurat en kickoff, hvor det er nesten alle pete være med. Si 166 stykker det har møter opp på kickoffen. Og jeg kan se at det er en enn i synesalen og det er enn enn i stupette i kjeden som er ikke stor på. Det er drittfrinke. Det er så den uten enn gammal måtte fatt. Det underlærer man i meg inklusivt. Jeg er en satt på skolbeikken, som vi begynte spennende å vakke den skolis helt i byt og stere. Ført møttet jo forlæser det som var dyrit inspirerende, ekstremt dykte, og viset både at det var mulig å få en vei og at fag er egentlig kult. Det føler det på når du prater med pete nøvåre så. Personligt renderen i Norge har av skjihøy kompetanse mye høyrende av behov for. Det tuller om hele tiden, men jeg liker veldig så er det behov for der. For det duker opp så mange situasjoner, hvor jeg tror den del kunne du tenke, hvor den har færdende viss. Hvordan klartet du eller om dukereste, hvor de fampt du utade? For det er mange ganger hvor jeg kunne du komme til meg med spørsmål som jeg er helt over min kompetanse. Jeg kjenner noen, jeg skal ha høyrende, jeg skal lese deg litt opp. Så kommer du tilbake neste duket, så ser du noe jeg har funnet litt mer utade. Er det slik og sånn og sånn? Ja, du destemer hvor de viser det. Men det er kompetanse jeg har fått av at ta den utdannningen. Og jeg tror vi samfunnede satsamert på den, så tror jeg man har det virkeligt for å se det større perspektivet. For der som du ser, du har sett mange flere petret med, lykkes, og du har også sett akkud, du har fått det en mange flere kunde stårer. Og det er helt synsygt, vilken endring man ører livet i folk. En ting er som du ser effisologisk og helsade at du får flere lever, men en anting er livskaliteten, og den underdere man så inn i granskeven. Det er veldig veldig lene, og så er det litt som den er i forhold til yrkes og selvfølgelig en ting jeg kunnskapen av det behov for den. Men jeg tror aldri, og da mener jeg aldri, at jeg har møtt en petet som jobber som petet som ser at ikke liker jobberens inn. Men jeg har møtt veldig mange i andre jobber som ser det for et far. Jeg har prøv at jeg drummer til hver manda. Mastigst, ja, aldri, møtt en petet som jobber som petet som har sagt "ja misslike jobber min". Og det betyr at de mennesker som er i det ikke bare har de fagkompensakt. Men jeg er frukt til li inspireret og dette er det de hassel lys til å gjøre dette her. Men gi nå de fritt spiller om da til å få gjøre de tingene når du så når du båda har en entusiast med noen motivation til å gjøre ting. Og lov til å gjøre ting de elsker og kan sopa smyr. Det å få denne entusiast med en smitt over på folk, hvor det er stvilig og vart fantastisk og noen er utrods av så mye kan sige hva vi vil om det. Godt over halt parken av norskebefolkning er ovvækte, så bedyr ikke det at den person som er ovvækte i beøveret være naturligvis usund. Men statistisk, så vet vi at det er kaste penger. Og vi skal bare må mensker til hver i litt mer reaktivitet, fordi de finner en person på treningcenter som gjør at de får til å ducke opp. Så er det fattelig med hverd. Det er vart som i penger og som i livskvalitet og som i glæder. Og så er det de extra ordene man får. Det blir næsten litt som vi har så dålig på at pranktere hvor viktig de åren er. Og det visst noen av det kom til meg, jeg spener. Vet du hva vi skal gjøre dette med meg. Så trener med meg som pette, så gi deg 5 extra lever. Statistisk, så hvis du går ned 5 kilo, får litt bättre vei og 2 max. Vi vil gjøre litt og dette, så får du 5 extra lever. Så vil jeg bare som 5 extra år med barnet minne mensker jeg grei. Affiffrat, jeg har gjort vans som helst. Og da ligger en video på Youtube som du til 5 mågers. Og da avsluttersdenn med, liksom for at få mange barn før spørsmålene, hvis du har fått 5 år til hva du gjort og noen av sånn. Jeg vet ikke, jeg vet ikke. Jeg har gjort det, jeg har ikke gjort det, jeg har ikke gjort det alls dronett. Og så avsluttersdenn med en setning som er så sterk. Så er det litt njenter som ser 5 extra år. Så da har jeg gjort alt. Og det er så sant, og det glemmer en bord på veien hvor fattelig viktig det åren er. Og det er for at du får å tilbringe da noen extra år som er mensker du har grei. Og jeg har vært så av en hel del, og jeg har leit å set på Youtube, jeg har jo friklig, som patologisk godt at jeg universeer. Og bynner liksom at få liksom perspektiver på tid og rom og størlsalt, måle sånt. Og så stiller jeg en altes perspekt, men jeg får sånn service 80 år her, hvis jeg er helig. Og så er det for alltid hvor jeg ikke skal være her. Jeg får ikke sånn. Så hvis noen kunne komme så spørt til 85, har jeg et fattig i 5 extra år, bare for at jeg skulle selvfølgelig ha det gjort det. Men det blir man sånn. Jeg er pit pit. Men det er som jeg har vært. Jeg har et virkelig at branschen blir ammer kjent for det de kan, og jeg hedder ervo, for at dere er voxer og i hva er det at jeg har vært til peterne. Vi får jo masse tilbake medlingen fra studenter, som skryter av hvordan det blir funtert når de kommer til dere se, hva er det vi godt i hvertet blir set og hørt. Vi får alden hjelpe med trenger, og hvis de ikke med forrøy til trenger er, så la dere de var i fredag. Så nevne for å klare deg noen av, vi har hjelp. Så er vi her, for at det lykkes du lykkes vi. Så det er liksom bare lyst å avsulte om man ser at det er kjempehendelspaterne. Og en til det gøy jeg å se, at dere duker på overallt, og jeg må renske gang jeg oppne, treningsyndustiden, letteran så her. Det er jo åpner på, jeg har satt faget. Så det er jeg hoppe virkeligere fortsetter. Det er sånn som dere som driver hele den braksene videre. Og det er noe som er i kjene og det er jo deg og Andreas også, som har vi sitter i et plattet for den jobb dere har gjort. Og det er virkelig tar meg at du har hatt not upen, for det dere gör, så hva er så snill å fortsette? Tusen ettert, jeg må jo takke deg i likermyespen. Altså, vi er nette snakket om dette bare honn, det å honn hilser og se folk øa. Min første tim i arbeite, så honn hilser du på meg. Du honn hilser på alle som går i endøre. Det er noe jeg husker til den dag i dag, før jeg skal ha så satt ut når jeg kommer i en korkativ på køring. Det er ikke det jeg har helvet her, det er det han står her og honn hilser på folk. Det er noe jeg har tenkt, ikke det jeg har en styre og hele greie. Men det er jo det jeg lærte om hvor mange år da, og du bryrer så med, du har så lyst at det skal gå bra. Du samarbeider mås, du sätter opp møt, hva kan vi som skole øre bedre, for peterne lyckes der ute. Og så utfordrer du oss hva kan dere øre, for at studentene våre skal lyckes bedre, eller bli rekker uttet eller føl at jeg har en plass, vite hvor det skal gå. Vi bygger hverandre opp så godt, og jeg tror vi er snakket om at jeg lærer neste av det. Hvis man må da vel set på elevet, smeligt vanskelig, men mås som utfordring. Jeg tror vi staten har gjort det samme av det her og tenkt. Ok, de har årsjøt ansø. Bården kan vi samarbeider med de her. Ok, det er kåbøyr, men de har veldig måtte være til kåbøyr. Kan vi gjøre noe for at vi sammen kan gjøre noe bra, for det er til rettelagt. Det er det som vi åpner i krydselger hver og vi er ikke det gjenneste. Og det er nok kapeter på tungsten her det. Så laf finnen vei sammen da, så kan vi hjertet på enda fred, fordi vi vil sparte samtune. Vi vil jo være effektivt, og det vil være pengelig det for alle sammen. Jeg tror vi er jo skjønske at jeg har så smartt at vi kom på dette her, men stier en lagen som jeg har brugt oss av. Han satte på din termet for tre uker tiden. Og så sammen jeg slangen bare ut og så her. Men vi må ikke brembeort at vi skap i morgendagens helter. Det var frattet så bra hvorfor kom ikke jeg i på det utsaggelser. Det kom jeg til å skjære, jeg kom til å sida det som jeg kom på det. Men det var så jæklepe. Hva tenker du? Men det har jo perfekt utsatt, det er jo nettopp det vi gjør. Vi skap i og morgendagens helter. Fordi de menneskerne i vareta er det skapet bedre livskalthet, for det er det gode levere, sparte det jo jo alt, og det gjør det samtidig med någonting som de elskere drivene. Så igjen, vi skaper morgendagens helter og da gjør vi det sammen og det synes jeg er kjempegøy. Det er helt eneste. Da skal jeg takke det, masse over tidningen andre, så nede jeg ser den også. Da jeg stjerter til jeg har landt timet, så jeg frier de måne her de moro. Heltig kjempegøy. Du har ikke hadde noen timet. Tusen takk, sender jeg en skreld straldne helg, så hører vi. Ja, vi absolutt.
Podcast Summary
Key Points:
Intervjuobjektet har en bakgrunn som idrettsutøver (basketball) med flere alvorlige skader som avsluttet karrieren, noe som lærte ham verdifull mental styrke og å se motgang som læring.
Han sammenligner suksess som personlig trener med en oppskrift
Vektleggingen av "mindset" er avgjørende; en positiv innstilling som fokuserer på arbeid og prosessen, ikke bare resultater, er nøkkelen til å lykkes i bransjen og håndtere utfordringer.
Han understreker at yrket som personlig trener handler om å møte mennesker i ulike livsfaser, være med på deres reise og skape varige relasjoner gjennom gjensidig respekt og innsats.
Summary:
Intervjuet med en personlig trener ved kjeden Evo fokuserer på veien til suksess i yrket og lærdom fra hans egen idrettskarriere. Han understreker at å lykkes som personlig trener ikke handler om en snarvei eller enkel oppskrift, men om konsekvent hardt arbeid over lang tid, lik det som kreves i idrett. Hans egen erfaring med alvorlige skader som avsluttet basketballkarrieren lærte ham å se motgang og tap som verdifull læring og kilde til mental styrke, noe som senere har vært avgjørende i hans trenergjerning.
Nøkkelen til suksess er en positiv "mindset" som fokuserer på arbeidsprosessen og å hjelpe andre, ikke bare på umiddelbare resultater. Yrket handler om å møte klienter i alle livssituasjoner, bygge sterke relasjoner og være en støttende partner i deres helse- og livsstilsreise. Han avviser oppfatningen om at bransjen er umulig å komme inn i, og hevder at med riktig innstilling og vilje til å jobbe hardt, er det mulig for de fleste å oppnå målene sine.
FAQs
Jeg hadde støtte fra mennesker rundt meg, og lærte å se på tapet som en del av reisen. Det lærte meg mye om motgang og har bidratt til min suksess som personlig trener i ettertid.
Mange forventer raske resultater uten å forstå at det krever hardt arbeid over tid. Suksess handler om å følge en 'oppskrift' konsekvent, akkurat som i idrett, og ikke søke øyeblikkelig tilfredsstillelse.
Mindset er avgjørende. Det handler ikke om hvor flink du er i dag, men om viljen til å lære, arbeidsvilje og evnen til å fokusere på prosessen fremfor bare resultatene.
Et tap er en mulighet til å lære og bli bedre. I stedet for å bli bitter, kan man spørre seg hva man kan ta med seg fra situasjonen for å forbedre seg i fremtiden.
Jeg ser først og fremst etter et positivt mindset og en vilje til å være en del av en lagkultur. Teknisk kompetanse kan bygges opp, men holdningen til arbeid og samarbeid er grunnleggende.
Ja, de fleste kan bli betydelig bedre med dedikert innsats over tid. Selv om genetikk spiller inn, kan de aller fleste oppnå gode resultater gjennom konsistent arbeid.
Chat with AI
Loading...
Pro features
Go deeper with this episode
Unlock creator-grade tools that turn any transcript into show notes and subtitle files.