#248. Kan nevrovitenskap være nøkkelen til bedring for langvarige helseplager? Med lege Cathrine Abrahamsen.

(Løske) Jett liv, velkommen til Votkassen-leger omlivet. Mitt navn er natte draglon, er utom å læge og lagådene på tassen fra 90 god og spennende skrinskap om kropphelsosin, lätt tilgänglig for oss allegg. Min jeste i dag er Oka Trin av Bramsen. Hå er specialist i Almenenselsin, har en doktograd og har utvikla i sitt et samtale vært på sert på nøyere nevrøviten skap og mindbåd i principet, som åsse skive om i bokka vi har knose ukjent. I denne samtale skal vi snakke om kan vi kjøre når prøvene er normal, men kroppen ikke fungerer, når man for eksempel har smartt at fatig hjertet og hjertet bankele mageplaga, men ingen tidlig forklaring. Vi skal snakke om stress, om sin tome og satser kroppen og mubs, om kort om vi kan forstå sammen og nængen med noen nervisystem, livspelassningen og fysiske plaga. Her er min som er glad og jeg er jettlig velkommen Katrine. Tusen takk, veldig staset være her. Nu har vi flere begreppet, jeg tror vi må bare dykke rett inn i det. Nå er det froviten skap, må vi bruge principet. Ja, det er jo litt sånn at når patienter kommer til meg på kontoret, så kommer det med symptomer. Det er det de kommer med hjernel som du nænte vondt i magen, utmattelse, smarttere og veldig ofte hjernetåket, at de føler at noen klarer ikke tenker i klartlingen og oppleves alt likeviktig og da må ofte noe ut på en av måte. Er det jo litt som det er å prøve å gjenn til å prøve å klare på mange av disse symptomer de har da? Vi tar ofte bloprever og gjør enn på måte en undersökkelig ut, at det ikke er noe av åleggalt det er det første som øres. Men så er det sånn at selve blopreverne eller rynk eller andre prøver vis, når gjerne så betyr ikke det at ikke det er noe. Og det strevde jeg veldig med, hvor de skulle jeg på måte klare å gi en forklaring. Velj ofte så opplevde at patienten var veldig oppdatas fortelle med at du dækker for det at jeg er stressad, er ikke sykig, det er fysiske plager. Og jeg er det som strevde som, og kunne finne god ord. Og det synes jeg er avnskelig, så jeg tenkte jeg må lage en plansje. Jeg må lage en figur, jeg må lage noe vi kan se på sammen, sånn at jeg ikke er begynne missforstålsel. Ja. For det her er jo relle fysiske plager. Det er relle fysiske plager, som man smarter, utmattelse, altså virkelig relle fysiske plager. Så da vil jeg hjelpe av både moderneste restaurier og hvordan jærens roll i symptomer, altså de ti 15 siste åre, så er du trolig med mer kunskap om hvor de har noe forstår helse. Så basert på disse teorienen, så brukte jeg kanskje mye tid på å lage en strand slags forklaringssmodel, som ble faktisk en plansje, som ligger på kontoret i løp med nerefor. Så det er helt grepp. Ja, det skal du på. Det er but jeg har tatt med til deg. Det er jægre dem faktisk, jeg skal have tatt med en gang til deg. Men det er jo at det skal på det som samarbeid, fordi jeg kan se på den sammen, og så kan jeg fortele patienten, at når det er langere belastning, så skyller jeg ikke hjernen på om det er så kalt fysisk eller så kalsikisk, altså, jeg har sett det der sykt om, eller kan det er livsblastninger som stresser, det er hummer, eller "Aa, max fölse, fölse, nekke og kontrolllivet". Når den på måte gå over tid, så tenker jeg en det tryggjerne her med for det med her, en må som skjøy. Men hjernen på måte bli på vakt, hjernen skal oppmatte beskyttos, det er jo at vi har pasier kontrollt hårdnåvart, og da sätter vi som hjernen igang og aktiver i kroppen stresser responser, med nervisystemet, med hormonsystemet, med immunfor svarer. Og dette er jo egentlig ment å beskytte oss, altså det er oppmatte reserig vi kapasiteet måer, som gjør at vi har krifterexer, at vi har trevvøy per odre liv. Men hvis det seres til responsen til manter ikke skru seg igjen, hvis det bare får gå som en tyrke trommel smalere, er det ble fære? Så blir det på måte uberlangt seg kroppen, og da får vi alle disse syntene. Da blir det egentlig de mekanismeene kroppen har som skal på måte hjelpe oss og beskyttos, de blir det stedet faktisk skavlig. Ja, tenkte kroppen seg fra sånn synes vi så veldig lang lang tid, og så. ofte så det er ser og smyne patientat, det har man fått dette synt om, og så er ikke det helt nok, og så kommer ni og så nye. Men vi vet ikke alle mekanismeen bak, men vi vet noen som dette med stress korrende påvirkesfysisk. Ja, vi vet kanskje med det er en sånn ganske etablert stress-turi, det heter allåstase, litt vanskelig år, bedtier regel flexibel balanse. Og der har vi oppmatte mye dokumentation på hva som faktisk skjer. Det er for eksempelvert måte fordøkt cortisolen i vanskelig år, stressormoner, det har vært dorte lungefungssjonssester som har vært unormale hjertetester og til meg gen. Hvor er det påvirkesadet er? Jeg leste en studie forhold til hvordan vi har gena-tralvart på en av de kromosor som har vi noes mette til og merer. Du kan da kanskje annet det. Ja, vi har fortelle til litt nore, og det er sneste jeg var veldig fast ned, hvordan livspelassninger virkelig påvirker og så gena-tralvart. For de se endelstikkerne på kromosomene hver dag. De skal på matet beskyttas mot selleskade. Lengden på de kan sige noen hvor mere sellene er på note skade. Det har gjort undersøkkelser på ektefelle meddement eller anlangvare syktom som man ikke kan vende seg bort for. Så har det sett at det blir veldig kortt på veldig kort tid som utrykker for økskscelleskade. Så det er utrykk om at det er ten og en del på å tåre. Det er enkelt samt hvis man tenker fysisk sett det. Denk det. Vi vet det er jo masse studier også på hvordan det beglasste barn som barnomstrærmer blir sykevoksende. Og da vet man at også de eneste kan på kromosomene hver dag. Det kan være for kort. Vi kommer tilbake til at det kan gjøre for at ikke det skal bli stort skade på de som telomere om at vi kan gjøre for å få det bedre. Før det. Du så at det var en viss del av dine patienter som hattet plaga, relle plaga, og du kjentat en du har lyst til å forklare de kas som skjer. Og fra det så kom du ut og du skal ta en dokt og grad og forske på det. Det var egentlig jeg å til litt å snakke med folk. Jeg synes jeg har verdens bestig jobb som fastlegge. Jeg elsker å gå i Pischenmin som mange neseer på jobben og å åpne døre og på måte bare prøver å finne ut at det er enig samme folk. Og så førte jeg litt med at patienten er lykte å komme til meg at det legger en måte blir. Men jeg lurt på å bli det egentlig nobede de samtalene vi har. Ført ofte at jeg kunne ende med en syk medling eller kanskje enda noen norsøkelse eller at vi bare måtte fortsatt å lette. Det førte jeg ikke at det blir som i bedre. Så jeg tenkte jeg noen med fin ut at det er så gjør jeg litt retursøk, og så fanden jeg ut at kognet i vattfært er at det er pideknoe effekt. Men ikke hvis jeg er hjertet, jeg blir det alme praksis. Det var kunne specialistelsentjenst. Det hadde sætte effekt på patienten og det. Og det jeg syker for det vi som fastligere har jo litt andre rammer med mindre tid i dalte deg. Så jeg har ikke gået kan. Det er jo her patienten er. Og ved nysen halt partner de som kommer til oss er jo denne patientkatkorin. Mellang var det som tomer å plagere eller har, som tomer som ikke vi alltid finner norsak til. Ja. Så tenkte jeg sørn eller det må jeg lære meg. Så jeg tog ikke et år, ikke et år på kurs og tog ikke sammen. Det var helt halv å luge med deg et liv. Det er medbassig. Jeg brukte det på alle som jeg lykker. Jeg tror til man elste hva vel vi har i fyret barnen. Elles var 10 år. Han satte på frukos på det. Så han må få litt søster som kognetiv greie, det antir med lærtssaside. For er det noen? Da var det fyret. Så er det. Men jeg kom tilbake på kontoret så falde en tussiasme en raskt, fordi disse skulle ikke ha psykologisk behandling. Det hadde fysisk prøger. Ja, det vet vi for alle litt rattur. Nå hadde mange følgselig nysen av vissa det. Det er det som tomer i kroppen. Så da tenkte jeg ikke bare gjøre annen ledes. Det jeg skrevene alle de vart jeg hadde lærte på de kurser. Og så teste jeg ut ettervært på patienten. Det er lenge sine. Det var 25 år. Og så jaktai jeg på gode spørsmål. For jeg er en dam som liker å prate. Jeg hadde lyst til lærmast i gode spørsmål og lærmavvente på det. Så jeg har forskel kommet for han var jeg selv. - og at det er det som en gledelpe. Så da brukte jeg egentlig min egen patientpopulations som er så forskjøks laboratorium. Jeg tenkte ikke på det da, men jeg spørte for eksempel der. Vi ser stiller dette spørsmålet er det hjelpsamt. Nå, hvis du hele skide sånn, kunne kanskje en patient svarje. Og så testes jeg neste spørsmålet på neste patient, men jeg siller dette spørsmålet er det hjelpsamt. Og så holder jeg på sånn til jeg fikk. Faktisk er sånn liten svart noe tidsbok full av gode spørsmål. Som jeg hadde på måte utvikler jeg egentlig litt i samarbeid med patienten med min ena. Og ble på måte bekreftet dem. Og så var det egentlig for marsjør hele lagt det. Det var egentlig at jeg ville ha en strukturert måte å hjelpe det på. Så det fannt det til at jeg gjør det på lager planen med patientene. For det hjelper det til å endre adferd. Og det vet vi jo at det er det som ofte måte til. Så lang vei fram så ble det da strukturert samtalverter. Men vei det var egentlig ikke forskning, jeg hadde samtalverter i færre. Men så gipper jeg det for folk som skal bli specialist i rammedesyn. Og da lurtede jeg på det samme som jeg var skal vi si og som sker ade. Men den er pas en gruppa. Og så gitt i mötene samlingene vi var andre sykmjøstatestikk. Det er det som et eget tema i möte. Og da så jeg hadde mye flere grader til sykmjølge. Og laver det langtidsfraveig på minlistet. Det jeg tenkte ikke henne på. Jeg tenkte jeg har vel bare friskere folk i minlistet. Men så begynte jeg nye praksistet. Det var 12 år i hårten. Så begynte jeg nye praksist på nøttere. Og bare etter noen måner med 1200 helt nye patienter. Hva det helt likstatestikk som den hadde hårten. Og da var det som sa noen og du siste med at det ser i hvordan du jobber. Og dette må vi se om andre kan bruke. Og da får du noe ute folk som om man nå da forsker. Og se om det var brukandes for andre endt at det er noen av rammen. Så det ble starten på dette doktogrelse arbeidet. Det ble folk redd for at du var den strengen på slagen. Jeg har nok alltid vært opptatt arbeidet. Jeg vet at det er veldig bra. Men det er også litt for at arbeidet er så bra for så mange ting. Jeg har jo selv vært sikk. Hvorlig sikk faktisk. Jeg frisk har men. Og jeg skulle jeg være utet og jobb da. Og når jeg lærer nes butterbarnet hvor er på skolen og så går det med mamma. Så ligt det ikke det. Det er det vi litt de som har pauset da. Fradet som var. Frasikdom og sånn. Men jeg bynte å jobbe litt igjen. Selvvfri jeg var kjellfriske. Jeg bynte å jobbe. Men jeg bynte noe litt. Og da husk jeg det var sånn veldig lett til seg for denne. Nå jeg var ute og huset vanlig tid. Stiltet til frukkos i ordet. Bok så ikke i og i bok så. Hadde du på meg litt glas. Ja, hadde børste å håret. Skulle jeg litt på jobb. Og da husk jeg når de besbørt på skolen da. Og så går det med mamma så ikke endes hit det. Og det her var med mamma jobb. Så jeg har måtte vært litt oppdata. Att arbeid er litt så motgift mot førsteen fremst. Og så fattet de faktisk det jeg har noe lever. Og så motgift mot utenforskap. Så jeg har nok hadde et anfokus på det. Og sett hvor røste kan gå ut dafor. I menn tidligere fastlegge karriere så. Så tenker jeg at jeg er på flere ut i ufølget. Som ikke skulle ha det. Det er ikke så jeg skulle ha det hjelper meg til å støtte dem til hver arbeid. Og ofte er det de mest marginaliserte patientene vi har. Som trenger fastlegge sin alarmist på det. Absolut. Og så syns jeg at den debattene blir så. Jeg syns en litt negativt lata. At vi skal bare ditte folk ut i arbeid. Det er fordi at de er la, eller at de ikke vil jobbe. Men jeg har noen enda til god å møte en person som ikke vil være ut i jobb. Vi kan absolutt skryter om det syns at alle skal jobbe 100% eller 120% som veldig veldig mange gjør. Men de fleste har lyst og. Biter har de fleste har lyst og at samme håll på arbeidsplassen. De alle fleste er møt på min vei. Har du lyst og bare frisk? Den debattene blir så fæll for at han var jo mått. Jeg er sitt og ønsker bare å sitte hjemme og se på teg. Det er færdaste veldig. Jeg er helt edmød. Jeg trolder jeg at den patienten som ikke syns det er skikkelig vanskelig. Det ganger en sykmeling blir et faktement. Det fleste vil ikke det. Det vil bare være friske. Det er som jeg tenkte at det ikke så let å gå på jobbet når man føler sig. Man har sju en tomer. Det var det som var litt frustrationet. Jeg tenkte at jeg må finne måte i folkens sikkle gode forklaring på hva er det som skjer i kroppen. Det kunne följa tryggere at det kunne få en forklaring. Det fik forklart at det er fysisk å ting som skjer i kroppen. Det er ikke din skyld. Du velger ikke hva er utenåt. Du velger ikke hodetbindene. Det er enn som velger ras som tomer. Men mange som har langvarer plager, når vi finner noe, føler det. Man synes ikke vi finner noen som må du være noe med meg. Og legjen ser at det er ingenting. Jeg føler meg ikke bra. Det kan niden velge følelser bli avis og stigmatisert. Det har blitt sett ned på. Det er skikke helseskablet. Jeg tror ikke vi legger julen med vildige. Men det er utsangsmattet. Du er aldri prøvn. Det er normalt å se om dere hva som peler det. Og ikke vet sygsläggene. Det er helle. Kanskje du må bare regne å leve det. Det er det rigtig skelseskablet. Men det er jo på måte korrekt information. Men det er ikke noe måte å møte folk på. Det er jo liksom da han for klaringsmodel. Som er samme som er basert på kunnskap. Det er vare noe jeg virkelig ønsker med. Og det er framtekke. Så da lagde jeg det skjørt basert på den kunnskapen vi har. Men kan jeg det noe nikk forståelsen av kroppen vi. Det hengs sammen rett og så at brustene og en av de begreppene. Den er profiten skap. Kan du fortellme i å høyne det da? Det er veldig lätt hvis jeg er kommet til lagen min. Og så er jeg alle prøve å finne. Men jeg vet at jeg er ikke frisk. At når min lager da ville sagt til meg. Da er det noe oppe er det tonkondene som har føltet det. Det kan du foret ekstremt mykje skam. Og man blir vart for ikke frisk og hansjoner ord. Det er jo mer det er jo på måte mere skalende. Nelpsomt absolut. Og det er jeg har vi kommer in på. I hjernen har jo medlig stor roll i symptomet. Det er på måte symptomet oppfattelsen sitter og hjernen. Og vi kan oftre hjernen. Exant smartt er for eksempel enn alerm. Og symptomet er også et varsl med at noen har vi følge med. Hva kan dette være? Og noen ganger så er det på måte riktig alerm. Hvis du har brekk alerm så får du smartt det. Det er måte smarttende signal. Det må gjøre noe. Ikke sant for armen på plasset og tingene deg. Det er helt åpenbart. Det er ikke sånn vi lurer på om vi har skadadet. Men veldig ofte så kan vi ha mange tror at. Man kan ha. Att smartt det bare er et resultat av en skadegruppen. Og hvis ikke der en skadegruppen så er det ikke noe smartt det. Men sånn vet vi at sånn er det jo ikke. Du kan ha fin, ta smartt i uten av tenjen skadegruppen. Og det er jo på måte inn en masse kunnskapen og som på måte tar. Eller så nye behandlingsformer. Blant det antett som sillende resen er reme og. Det er en behandlingsformer. Men det har det i høyre alst i det behandene. Som tar en i kunnskapen på over. Ikke sant. Så det er det forklare for det. Det er ikke så vanskelenkelig. Som for eksempel, jeg vet ikke om du har hadt Lus noen gangen. Nå du var litt. Heltig vise og undersloppet men man vet aldri ikke har noen gangen. Ja, ikke så. Jeg skal ha fannene om vi var små og så hadde vi Lus. Og det var det et med sånn løbe. Jeg tror vi venter lenge for vi har på sige fikk. Det er noen for det er slag til med lenge. Og jeg kjenner faktisk noen jeg sitter og snakker med den noen Lus. Så bine jeg faktisk klo i hode. Ja, så vi kan sitte litt her. Nå har jeg vært i mitt dagsbesøkte. Så hadde hun har unge ned i denne lekte med risurer. Men det er andre unge som bodde der og den neste dag. Så jeg ringer å konna derasere at hun er Lus. Og fortellig detaljer kan feite Lus i gått datte stå i det. En stå Lus opp i badegar. Exakt så kan vi kjenne nesene til bine og klare. Ja. Det er sånn. Vi har ikke Lus. Men vi kan på matet klare og på matet fremkalle symptomer. Selv om ikke vi har det. Så det er så det er helt fantastiske fassonere. Og det er skriver hun med bokamme også. Prøver å få klare med dette på en enkel måte med patient i historier, som er så vøglom for talta. Så ingen kan kjenne seg igjen, så det kan komme fra. Så det er i sitt vertegårig. Kjorddan man kan, for det ikke er lær kan du som bruker det. Vi har vertegåren på først. at man får forskjellagt i hvor man skal bekrefte folk. Se folk. Og så er det å gi en forklaring. Det er det bare leger som kan gjøre dette øre til på legkontoret. Og så når på matepasjenten føler seg jeg forståt, var det fått en god forklaring. Og så at andre undersøkelse i maten, nødvendig undersøkelse der jeg gjort det, for at det er noe avanstrukturelskade, så går vi over på det som er til adfers aktivering. Det er på matepasjent kronkret plan. For å være patienten trinjelt i, da kan det være endt endt, kan det være hvis det er på mateproblemet på jobbelig sykmillingere til, da så lag vi en så kald jobbligste, som er en del i sitt. Eller hvis patienten er veldig sånn tilbake trekken, næstemt miste, egentlig, toar på at noe kan gjøre, gjøres initiativløset, så lag vi en mulig sliste. Da er det på matetsbørsmål og en plan for det. Men kan vi spål lite bak i dag? Korta møte patienten. Ok, du har jo da ta det, de prøvd som er viktig, det måne har ta et mærre kné, eller måne har ta det undersøkket sig er, nemlig tank på migrenet. Jeg kjønte dette i reale kjempevanskele praga for denne patienten. Korta møte den patienten, og du tenker at kanskje det kan være nokka innfor nøverofelt det her. Kan det være nokka der? Korta møte den. Ja, først oppsømere er din usøkel som jeg gjort. Sånn at jeg følg meg at ryggpå patienten er godt nok utredde, og så oppsømere er det sammen med patienten. Det er en del av isit. Og liksom akkurat som du samar, emme er viser normalefund, blodprøvende viser det, nøverologin, foreslå, spenningsode, pine, exant det var litt mer ikke nok konkrete, som ble fundet som, og så oppsømere vi det, og så spes jeg patienten rett ut, føler du det at ryggpå ikke du fæller det, at man må løse. Ja, det er kjempeviktig. For hvis patienten går teken i, noe jeg gjør ikke det jeg er, er det for hva de magsmartene skal være? Er det for at det skal være magikreftet, for eksempel? Ok, som noen gøyker som har vært at han er ekstra undersøkelse, selv om kanskje ikke mistanken om det er så stor, men for at vi skal patienten skal være helt rygg, og så følg oss og legge den. Så det er det første til min. Og da når det er på plass, men jeg gjør jo ofte det paralert, asya, men da er hun for klaring på dette er, så selv mellig finner hun opp urtralider litt på rønken, så er det for klaring. Så jeg går egentlig gans med den for klaringss modellen, som jeg har ligget den for han på putten, og så bruker jeg typ av den. Den er det første ganske godt med på den, og den er mot illustreret, som nåt den er begripelig da. Og så må det synke litt inn. Men så noen ganger så er det også sånn, at selvom jeg kjenner patienten minne godt, så tenker jeg, det er noen som trygger i syssymptomene, så kan det ofte være veldig fint at bli kjenner med patientens livsistorie. Og da skriver det ofte nye, hvor den det hadde, som for han ulike det seks, seks, det tol, litt sånn kronologisk, og hvor den det hadde på en andre se. Og da ser vi ofte også en syssymptomene, nesene kan også starte for mange det, starte at ganske tils. Jeg kan ha todepinnes nei på barneskolen. Og så kan vi se hvor den kanskje livsbelastninger, kanskje være den vurmer som døde, eller et land av antvanskelig livet, som på måtte være med å skapes i mtonmer helt fra det var ganske små, og ser at mange har et utriksformen, demsfor et lydelse da, kan ha vært igjen kroppen. Og det har jeg så uttaget eksempel på, og jeg tar nissen åldre fall, og jeg måtte tenker, at her er den noe historien din som er med å få klare det. Det er så utrolig viktig kunnskap for en fastlegger, fordi da kan jeg se den historien din, så sin syssykeder nå rart i det hele, at alle de som tonene du har. Kroppen din har jo prøvde passet på deg, så gått nøykennet, men du har jo hatt et aktivert stressresponsystem sin du har liten. Og bare får den bekrefter, så var mange som har på måtte hatt sin tomerskind i varshmå, det er nå som har det faktisk. Kan jeg litt som blitt litt kiske på, når jeg lærer dem den magen din, når man kommer der ut, og kanskje blir kalt forlater, når man du tar det sammen, så får mange somene besked opp igjen ham, fordi folk ikke har først stopt kanskje hva som er skjed, og da får jeg å ha det som du har. Det er en som færdig gode, endet til å faktisk bekrefte folk unkle. Og det er også en del av det til samtaleverter, faktisk gjør et unkle research arbeid. Vi driver å ta bloprevere blotryk, men vi tenker at det er at han livs i store folk er likeviktig. Og så er det bare jeg kjenner at han blir trykk. Bare du sede, jeg er sjønn, hvor viktig det er, for å smøne sko. Og det er det svært, kanskje jeg blir gladt nok å salle litt mer vekt på, da i hele segvesene. No, også, jeg tror vi har jo hadt kunskap om at barnen av strømer kan gi på om at krenkabarn kan vi sykevoksen. Det er jo annenlig sikkil kring ståk til grad. Og bok som unne laget. Men det er det å sistematisere. Det var kanskje det hadde li på hofer. På matet hadde bofra laget en sjokstrykter- strykterert metod. Det var jo litt laget med noen, at det er en stryktyr, som gjorde at det ikke nå brukede å med præcis. Og det er så viktig. Jeg har bare tenkt på i segen til en studien, så vi visste at mennesom har blitt utsatt for å veg grep som barn. Det var jo fra kommet, da vi kjømde å løsten studien. Hadde 50% større risikfor for hva hjertet en parket. Selvom man hadde. Og set på alle andre foktor og så den spillen. Og luke av det, så frem til eleste har den så mye høyere risikfor for hva hjertet en delt. Det dette er. Storere eller symptoma kroppen, kom gi. Viss man ikke får roende revisystemer, at det så. Jeg har rett også litt. Og det er den større risik, som vi kaller for alle å stasik, så det går jo gradvis. Det er ikke sånn rimelig balag, så kan man bli sånn. Det beglasste hva man er en gurson om du ville. Da man bynner å få symptomer og nervisystemer, og i min forstår og hormås til det er litt aktevert og litt tid. Og hvis man da ikke på måte får det være skjertet, så hvis det ikke er skru seg igjen, det blir det fortsatt å fortsette å komme op. Vil ikke bli sikk. Og jeg kan snikke til tenke meg noen mere, ved de full konsultrationer de gangene, hvor på måte patientens livsistorie kommer fram, diskriver hjemme da. Det gjør de hjemme, de sitter ikke på legkontorer, det er aofåvandskle. Og jeg må si mange patientene, men jeg er stolt av det, jeg legger så mye arbeide. Nessens jeg får en liten bok til baknungganger, selvom det ikke er bedt om, så har det på måte virkelig godt innede, det jeg setter mye på plass. Så hvis vi har kjenne livsistorie, når vi har et prøvn er normale, så er det på måte da føler de seg set, hørt og fått en forklaring, da kan vi gå igjen og jobbe litt med endredfald. Og endredner vei systemen, som har gått i hyggel over for langtiselsindviselsmonger. Og ting på någonting var, jeg opplever å gjøre skikkelig du, at mange blir ennstel for at jeg er så mange forskjellige søntomer. Det henge ikke sammen med kanskje jeg er litt på høvenstre siden, og så får jeg ikke så høyre siden, så er det noen sørre riggen, og så er det så mange forskjellige søntomer, og før jeg var en ingere legge, så var jeg ble med ennstel for det, og tenker at når jeg hører den også, jeg dette drær som et overaktivt stress-response for det hormonsystemet kan nye litt med varmefølse, i sådne ting og kanskje i utmattelse, men set aktivert immunforsevere over tid, kan noe i temperature, ökning, følsen av blir sjuk, asånn influenserfølse, og ble vei veldig ofte at mange kommer til å se, at det må være noe gans med immunforsevere mitt, så er det noe gans med å se, og så ber du ikke til å se, og så blir det noe utsiden, og så blir det noe utsiden, - og sånn, at dere er en kjantanna, kjentat og relle fysisk plaga. - Kan vi stu den? - Ja, da var det sånn at i oren sånn er det andre enda musert kontrollert studer, hvor vi samlinger fastregers brukar isit med vanlig banling. Så da fannt vi at når vi så at fastregers brukar isit, så blir 3-4 bedre. Det fik mindre symptomer, det fik bedre funksjon og bedre livskaltet. Samlinger med 83 % av disse enn fik vanlig banning. - Ja, så det har historieffekt. - Men vi vet også at de syns som to man øker. - Ja. - Det er flere som har som det plaga. - Er vi mest stressen før? - Har vi et medere overaktige verkt, når vi synes det er nøen før? - Ja, jeg er helt et med det at jeg også ser. Det er det er det der er at mange går opp, og jeg er veldig slitene, ikke sånn som nå. Og jeg tror at det er tilfølgelig kanskje jeg er dvs. telefonen og vår skjerdmenene. Det er en bekymring. Det er vanskelig å skru, og det er mulig å jobbe hele dine, for for de har jobben vi har peset seg. Ja, litt som koronstompen er til rettene, så vi er ikke bær på jobb, så kan vi gille på et meddagen, det er nok å skjere hele tige. Og ofte som om man kjer eller om for å komme seg på jobb, eller så det kører på veien hvis man bor i byen, eller ikke så mange faktor er så kanskje jeg var så tremmt redd og nesfør. Og så har jeg uttæk ikke på det der, for jeg er så forkjempe, for at det skal være liket med de kunder og mene. Men når det blir et somføn, det er du på måte, du må både mange kunde i huset må jobbe vart for 100%, for at man skal følelse at liket vært det et somføn. Det synes jeg er problematisk. Kanskje i periodet så ville det være bedre for alle i familien, om man ikke må jobbe 8-4 var i nesdag på i familien, og så bringe jeg å frakte og kjørte jobb på bruken timet. Og så er det bare sje litt mellig bekymring på koronstompen, da jeg er til rettene lagt, for at vi skal ha en god halser og jeg føler egentlig ikke det er veldig til rettene lagt for det. Så tror jeg at en ogrund, at det er mange som roper utet i stammelig, det er ikke rett. Og da tenker jeg at det er å mye av disse samfunnsynne får vi litt mer påvirke direkte sjør. Jeg har fått mange formene gjerne, så jeg har liksom tyrt at jobbet mot et trøvler i hattet, flinker de her hvert i prioriteret, hva jeg skal bruke til med på det. Kanskje bare godt at det er noe det forhold med en aktivitet eller det får du på måte at man begrenser det som kan begrense. Og så fyrglig er det mange arbeidsprasser, og så smer flinker til rettene legge og så noe, men der klart jemme kontoret har jo sin pris, det er vanskelig avflutte. Og når man jobber når man er syk? Ja, jobber når man syk ikke sånt, og men det er det å kanskje blitt enig hvis man bor samme noen da har en partner, at man skal blitt enig vett av noen er bare nesmå de nesståere, så vil det være et travilt. Det er litt lille samt, at man blir enig hva skal det viktigste være for oss, hvor skal vi legge liste, og så tol og stå om emot med det. Og jo mere hjærenetåker vi har da, hvis vi er overblasst og aktiverte det jeg liker at bruker det ordet, så klare vi ikke sortere problemene. Det har påmatet bare gove in spin, og han har vanskelig å si noe, så det er med hverne med grønsene siden rett og slett. Det er nok, at nå er det kun nok til kjære familien, og så må vi jobbe for å leve. Og så kan jeg ikke være en palt ans, selv om det er veldig kjødlig, at man er litt sånn fornøyd med husker det har den veldig gove nynne, hvis man kan treeningen gans på sånn vidn innri kvulse, og jeg får ikke til nesten til å gjøre så fokker jeg tremmt. Jeg skal gå tur i tre år må. Gå fram tilbake til jobben, to kjilmet og var vei, det er det jeg vet at jeg klarer å få til og det jeg har acceptert. Det er snakkelig å være veldig fit, og så kan jeg trene noen rungene flyttet ut. Jeg må gjøre det, men jeg er tenkt mye på, og litt er bedre nynning, jeg kan jo. Ja, ja, ja. Jeg er jo overfølgelte nå, og du er jo tremmestyrke. Jeg kan snakke beskrive hvor kjødlig jeg synes jeg. Så nå er jeg besømpe at vi sagt har det ten minutter. Tre gang bruker. Så får jeg en kli litt fremgang bare av det. Ja, det akkurat det. Ja, det ved likehold man. Det synes jeg er så deilig å kjønne på at tørsten for at jeg har fornøyd med det jeg gjort er lafare nu, først tenkte jeg at jeg måtte spise sånn eller måtte å få trant en timen. Men kroppen trenger faktisk. Kom skal litte eller den trenger. Men det trenger ikke som vi tror da. Nej, det er nettoppet. Det er så viktig, så det er at å gå 4 km hver dag. Og det er jo fantastisk. Det er så bra. Og det er kjømpe bra. Men jeg må leleit at jeg må det bestempe for de timen uten av det. Vi ser for eksempel at jeg har vært på å tøle å gå inn av trend på sykrummer, ha et kurs. Og så kommer jeg inn i sykrummet, ta de 10 minutterne og gå uten. Og så har jeg det på et kursen gang at jeg synes alltid bedre ningen ting 10 minutter. Og da jeg ser at folk lurer være å trur og at å trend, må jeg lille. Jeg har vært heret. Da var det noe som hadde liksom lagt merket dem. Da lov i sikkeligheter, da jeg var på det kurser med legner. Men da er jeg som minese på at de kan sige til folk at jeg trender stykke. Men da er jeg da en halv til mye kala til sammen. Men det er så veldig mer bedre. Ja, ingen ting. Og vi har jo så mye forskning på denne. I det minutom dagen kommer enormt mye kjøs i medtonke på trening. Men det er ligt også veldig godt det der måtte klave hver dagene. For at jeg merker selv hvis jeg har mye gør valgistresa. Så fallet alle de samplar med om. Og så dere går i mye tomte, menste jeg er en nye person. Så da ser jeg enda mer jeg. Selv mer enda mer gør. Enda mer jeg. Jeg er klar i å stoppe opp. Og jeg kan flere av meg selv, men det er oggonsk skitsamt. Når man aldri er det halv mye, at man då legger på seg ekse. Det blir til litt svolt. Jeg så følgelig skal jeg fixe det og kjente at det blir en. Det å bare være bevist, det kan være så trolig vanskelig når man har mye gjer. Og det er akkurat som du ser, man mister enda til å sortere og grønse sette. Og det er ettervartene og så iset er det. Det er å lage en problemliste som er rett og skrivene rubbelbitt. Det er det som er for mye eller var det som jeg ser det jeg må nå alt for. Det er der løsjon hele vanske til å ikke få vannere blomsten. Jeg kom for eksempel på at det var en blomst. Det er ikke vannere. Det er sent sin sommer. Jeg ser jo i snurkelig flensere slopp. Jeg har ikke fått vann. Men liksom det kan være alt mulig da. Og da er det for skrivedene og lag den sortering. Og veldig godstøttet i å få hjelpe til å se at vet hva du kan ikke forandre. Menske for eksempel er det ditt ansvar. Det er sånn jeg, det er kanskje ikke det. Jeg tror ikke det. Da kan vi kanskje sette en liten pere anteste du ikke at nå varfatt. Og så heller jeg kanskje finner et enn ting som du kan gjøre. Ok, så går man videre da. Og man har lyst til. Jeg har god med hjernetakehet og magplaga. Jeg har kjempontet et knæet ikke pinut av. Og jeg lyste få et bedre. Og prøvd og skikmelte. Jeg har ikke blitt bedre selv om jeg føler egentlig at jeg har to måned og skikmelding. Og for dro helt ned. Men jeg føler meg ikke mer rolig. Det er kanskje typisk å se på lagkontoret. Men veldig. Skal man pind? Ja. Vi sente å da kom ut se for å se for å da har fått en at vi har gjort undersøkter godt nok. Vi er igjen med at det ikke er fællig det er når du skal du ha. Og så har du fått en forklaring. Og så er det å gå videre med en adfers aktivering en plan. Og da er det å finne ut førstelige som var. Er det finne ut litt voreskående tricker? Lager denne problemliste. For ofte kan du være at man ikke vet hva det er. Men noen ganger så kommer ofte det helt på sluten. At det er noe ofte. I ikke selvene så er det dårlig samvittet. Det er det mange som pragis. Ja, det kan man gå genagisk med. Kanskje man litt elder og foreldre. At man går pragisk med dårlig samvittet for noen man skulle ha gjort. Det er bare finne ut. Hvor er det skolen virkelig tricker? Og noen ganger så gjør vi å det. Andre ganger så er ikke så let. Men det er det som er de kvittig tid på det. Jeg husker jeg hadde en man som skrev et omgboka. Det er de omfortealt historie seg føkling. Han hadde vært slitt ned lenger i tid. Og kom egentlig for å bli sykemelt. Og det er blen ikke noe seg. og så kom det fram til at det egentlig var problemet, hva er det at han nå vel agde den liste, så kom det fram hert i sluttes, på det er flere ting som du synes er vanskelig. Nå er det ikke det. Så satte jeg venter litt, og så sann jeg det er det jeg føler, jeg må ta meg, "Mama, hva er deg?" Så hadde han en mamma som jeg ville grei, og så drødde han innom henne "Var deg et i jobben?" og kom for sent i en fikkigespisk middag, så det kjørte jeg rett bak, det vi tæte er, det ble litt sånn veldig stressene et med det, for han følte at han kunne ikke kjøre forbi husene, så uten å stoppe. Hva er fantastisk ikke sent, så veldig omsorgsfull, og så. Og så hadde han. Det var en lang historie da, det går han å lese om den historien i boke. Hva er det vi fant ut, var det det som på matet, fann at bydde såve då, for det må man ringte, kunne ringe mitt på natt, at vi synes var redd, og de måtte hamme ringte deg legge, det blir veldig mye sånn det ting, og det tenkte han dette kan jeg kjøre med, det er min plikt. Og det vi gjorde da, var faktisk ville jeg lage den plan, for også kan du være den omsorgsfulle senden du vil for må man din, og som tid de tade fra millen din. Så da, entede jeg med at man skulle gå til dem, det var bare her landtilmetet, en av uka spise middag, så vi kunne sette barnen med sine, og så skulle han kjøre den hjem, når en instjent er skulle på tun, og så avtade det en fast telefon til en dag uka, det var mandag klocka 4, fordi jeg hadde en litt kjøre vei, og hadde litt god tid til prate, og da hadde de to fastepunkter, middag var to årstæ, telefon vendag, og når hun da ringte mellem tiden, og så kunne han se, men da snakkes vi på mandag da, og da kom vi litt oss på to årstæ. Hun var kjempe, og den begynner man, det blir en forutssigbare etfør her nå, og da kjeddde hun oppe her, så det var en eklig, så det måtte vi hjælpe, den har da gått med utmattelser, for det var en ganska lang tid, og det blev, for det som i kjølvene, det var jeg, det har blitt en del konflikt med konna, og hun prøvde å si, "Havn du blir forslit, nade ped, du kan ikke stoppe verdag, men det har du ikke hva hun sag, og så har jeg ikke sagt, "Nei, så, jeg hadde må komme infre, så når vi lagde den plan, så så, så flinkte jeg hvert nå, så heggelig du snakker med mamma, det er så fin, at du sann og ses, vi må ha, så gjenne hun bare støtte ham, i det ham gjorde. Ja, da hadde hun gode, så hva vi tjede til å mime, og så begynne på natta, og ble en helt hamma. Så det var jo bare et eksempel, men man må riske ikke isa da, og da må man tøre veldig et allige med seg selv, ja. Hva er egentlig som plagge med? Ja, og så, kan det være nå en ting som faktisk per ford på egret, tror du, den må være husk og så godt, ja, hadde en patient som, fantastisk mamma, og lein og mortet to, og jobba på sykehuset, og hadde om å mote være der ten misti, er fått lov til å fortelle en historie. Og om å være der ten misti, men det var kjempevanskje vil måtte levere inne, på skolen og inne i barnagen, og det var, det var så hektisk, den halvtiment, for å konkurreniske da, 10 minutter forsjent på jobb, fra å åpe en hybbar nagen til nok. Så fære innan stag starte om ekstremt mye stress, og selv om å hate snakket med kjæfen, kjæfen sa da bagretet at å komme på jobb, så var denne følelsen av at det var etter, var uttruelige belastene, så det var jo litt kordene, tro, at jeg hadde fått mange symptoma på stress over lang tid, og hva har du tøtt selv dat, når jeg var om å beitt i opp, så får det bedre opp, beitt i opp, og fikk en helt annen hvert dag, fordi jeg ho startet i dagen med å få en normt mye kjækort i sol ut i kroppen, som gir, som kan gi ulike plagad avert i, så sa jeg da, jeg klarer ikke forstå at de 10 minutter skal have så mye kjøsje, da kommer vi bare 10 minutter forsjent, men hele dagen bleis passt, så at den her, det er jo jo hver måtte, og det er jo jo hver måtte, og det er jo jo hver måtte, og det er jo hver måtte, og det er jo mer eller som overbelast av hver, og det er jo vanskelig å ta gode vag, og det er jo vanskelig å ta gode vag, og det er jo problematisk i livet. - Okay, måskelig livet det som små store ting, - små store ting. - Det er en vomseng, eller jeg gjeneste er slitsomt at jeg har to ostøvlar. - Ja, ja, ja. - Ja. - Ja, ja. - For aldri ryder en hagemøblerne. - Ja. - Det fik ikke vi gjort i fjord, og nå slipper vi å ta det ut i enda, fordi jeg står ut i vinter. - Ja, ja, så småte store, og da har jeg noen som er en skal se hver dag, men som er ikke artitel. - Ja, - eller som strukturerer omsørgen for folk. Altså, allsom du måtte tenke, at du både er dålig samvittighet, for det er det. Ja, små store ting. - Ja. - Bruke en litt tid på den liste, og så jeg snakker med en patient her om dagen, så jeg kan tenke på denne store, det blir det klær seg. Ja, ja, ja, men da må du skrivene på telefonen, for det går så fort, men det som får denne, besett at kanskje en tid, når du måtte føle at du har litt drova, for noen kan du være på lørden, og herfor eksempel, når man ikke skap så til, ja, kanskje ongen, når hvis jeg bare nu huser drimmen og and, så du kan ha en liten stund for det er selv. Og så prøve jeg hvery, denne herlemes og selv, skrivene allsom hervanskri. Og så sortere det, hva kan jeg ikke gjøre med, hva kan jeg gjøre med, og så særlig på måtte forløfte jeg, og det du ikke kan gjøre med, at noen. Så min venindag, jeg skulle gjerne et rent, men det ser at jeg klarer ikke, at noen, det blir de 10 år. Jeg går tur. Hva er det som etablerende noen sånn, og ting for seg selv, som er litt avlassende? Men hva er det alle mes seg selv, som har kommet til det som er det egentlig problemet? Men noen gang seg er det ikke tringet ikke hver så stor problemer, eller hva er det for i dag litt og avklart litt? Ja, så. Det er å kjenne at noen har kontroll på et et liv. Det er noen med det. Det er så utruleviktig, og jeg kjønter vi vet jo nu fra forskninger på plasset, hvor no se, hvor kjenn, og jeg kjønter håret må jeg inte sett at "Hva er med noen for trend nok vi har gået med tur?" Og det er jo gjorts undersøkelse, jeg kjønter den der han er. Og jeg hittet en studien, jeg hente risert på de som jobber på hotelen, og rett oppsengen og vasker på hotelromen. Vi fik besked om at halvparten fik besked om at dette er en trendningsøk du får færdag. Mot halvparten som ikke fik besked om at dette var noe trendningsøk. Den ganger en dag som jobber. Tror du dette var en trendningsøk tverdag? Det fik også med musklaatur, det fik med denne sjivertagen, de kunne måle på hofte og mitt hjertet, de hadde blitt slunkar med en fået med muskla data, og dette var med et meinsett mot etiepersonen som tranna, og de så jo også på at de hadde hjort stor endringer eller sju livet. Mot de som helfod besked om at denne besked, fik ingen endringer muskel. Det er en veldig interessang, så den der endringene meinsett, så som jeg er nå tenker at jeg er trendersdirke. Og det tenker jeg du ikke trendersdirke. Og det tenker jeg ikke. Og det tenker jeg kjempeviktig, og det har gjort den veldige spennende artikel om det ikke så lenge siden, hvor de så på ungdommer, som var ferd med fallet utet for skolen og presterte dårlig på skolen. Så fik det en ganske kort intervison, hva er et kort kurs, i hvordan de på matet kunne endre meinsett til sita, til at det er fult mulig å levere på skolen og intelligens, det kan utvikles, så det ikke sånn at det har født med viss intelligens, så fik det på matet noen vart det på hvordan de kunne få litt hjelpte og lese og på matet kom med satt ita, og det var jo ikke kjemperesultater. Så difn, fik bedre skådresultater, det tror du ikke utvikler med det intelligens. Så. Det er vemmoinsett, det er å påbesked om at dette kan. Ja, kan du gi oss så håp og energi om at det var sånn. Ja, når man vet at ting er helt hårpløst, og det er å kjempevittet, det er det spennende med placebo og sebo forskning, på prøvforlessningen min til dr. Graden, så får man at det får på matet tema, så man skal lage en forlessning på. Hvordan kan fastlegen bruke placebo og sebo i alene å prælsis? Ja, det får vi ikke spennende. Det er på hvordan vi kan tage annet personer på en agang. Ja, det er så, at i bokomingserskrevet kan pitter om tankenskraft, akkurat om dette, for at det er så utrullig spennende, kan gjerne din, kan gjerne din fysiske hälsa. Så ja, vi gjerne et kapitel, når jeg er en episode om det. Men nu har vi gått ut. - og gjennom en del ting. Lass deg kjørne toke og mange plaga og ønsker for det bedre. Ok, når jeg er kartlagt, små og stor irritasjon og problemstilling og plaga i hvertaget, - jeg er freddene overskikt. Da skal vi lage plaga. Da vil du det som er viktig for deg. Det som du måtte lyst til og tenker ikke på plikter, - da var du lyst å gjøre. - Hva vil være viktig for deg? - Kanskje vil det være et land du hadde lyst til, - - som vil være viktig for deg gjøre? - Kanskje la oss til å se, - - jeg vil bare komme tilbake på jobb? - Ja, da vil jeg bløkte en plan for det. - Ja. - Hva vil være viktig for deg gjør på jobb? - Ja, for man kan ikke bare rett gå tilbake på jobb. - Jo, tenk at alt vil endreser hvis du kjender atvært, - - eller endra koden levelige det. - Det kan være finn til å tenke på hva vil være bra på jobb, - - som har det nå hva jeg lyst til å bynne med. - Det er viktig, for det har noe mot varsjon å gjøre. - Ja. - Og start med hverdelig lyst til å bynne med de oppgavene. - Jeg kan ikke bare gjøre det. - Ja, men kanskje du kan det nå i starten. - Hvis jeg på måtte du få en frisk medlegge meg, - - ja, da er det det du skal gjøre. - Ja. - Så start med det man har lyst til, og det som har lyggig. - For da å åke forventningene, - - jeg er en hjert forventning til at det er nå jeg lyst til, - - det er nå jeg klarer mestre. - Og det med forventninger er jo kjempeviktig, - - for å faktisk klare å komme tilbake til arbeid. - Det er faktisk viktig den som tome. - Og da lager en real konkurret plan for oss, - - den skal gjøre seg for eksempel. - Ja, da kommer jeg korte åka 8, så jeg bemer dette korte 10. - Og så har jeg kanskje den gjør nå annet, - - og så spiser jeg lunch, - - at vi lager en retterlet en døksplan, - - med det er den passenden din synskvallige. - Og så er det en masse tenker jeg, - - men hvorfor er det viktig å skrive ned å gjøre seg konkurret? - Det er fordi jeg kan ikke bare måtte tenke seg, - - for at jeg måtte nattene som jeg kan ikke bare, - - hvis vi skal få hjert med det som har vi endret adfærd. - Ja. - Da lager vi nye spår gjenn. - Ja, la to. - Sånn at hvis man lager den planen da, - - så ville du kanskje mærke at åke, - - men jeg blir jo mere sliten jeg kommer på jobbfri. - I hjerten min har lært oss og ser i jobb med utmattet. - Sånn med utmattelse, for eksempel. Det er jo beting og læring. - Akkurat som har du vært natt fift an en gang. - Ja. - Ja. - Gruset. - Det husker vi at det var jo. - Ja. - Vi skal åke det som jeg spiste. - Ja. - Kjøtpollet på den som utenblas. - Ja, ikke. - Det er ikke en typ. - Ja, så da tok det litt til for du spiste kjøtpollet et par. - Ja, ja. - Ikke sånn at da har jeg pommat det i hand i din lært. - Kjøtpollet. - Det er så ser jeg med, - - at jeg lærer til kjøtpollet med oppkasta. - Ja. - Og akkurat på samme måte som en matfiftning, - - så lærer jeg enn og så ser jeg mange ting med, - - for eksempel smartet utmattet. - Så det kan være ting på jobb, - - det kan være sociala aktivitetet, - - det kan være fysisk, aktivitetet. - Og det akkurat samme prinsipp. - Og dette er jo ikke noen om man velger skjør. - Så selv om du på måte at det går på jobben, - - da jeg tenkte at det i dag skal ha ikke bløtmatet, - - at jeg skal gjøre noe jeg synes jeg gøy. - Så kan det enda at du fremdellig blir det, - - men ikke gi opp av den grunne på måte, - - bare si at vi har ta i hendien, - - gjør som bestilt i starten. - Men dette var et som du får opp mot en ny og gode erfaringer, - - med å være på jobb, - - så vil jeg her en opptaterefarventning til, - - og jeg må det var jo ikke så farlig. - Du er ikke en tringer ikke, - - så skulle du på samme timelærmen så med. - Og så viden om at opptaterefarventningene, - - og så vil det bli mindre centomer. - Og det er så spennende åke dette, - - fordi jeg er på måte kunskap fra en stressstør, - - som er til ikoniet til Vak-divation Theory of Stress, - - men jeg er på måte utviklet å noe forskere, - - uksynene er i riksen. - Og de kom fremtene modellvor, - - så de satte hva som gjør at stressstør, - - så de slikte ut for oss bestemme seg gjerne. - Exant hvis du liker og klattere gjordet der, - - du er redd for høydelig, du er kanskje redd for høydelig. - Nå synes det artig klattere. - Ja, det gjør det. - Ja, det gjør du. - Ikke det helt etat. - Ja, jeg blir bare svimmel, - - bare jeg ser det litt fjell. Jeg takker storeheisel nåt. - Det var enkelt fin texempel, - - så hvis du hadde fått besømme at nå skal du gå på den bratte fjelletoppen der, - - og stå helt ut og se på utsikten, - - så ville det for deg kanskje være. - Ja, det blir glad, tanket. - Ikke sant at du ville da. - Og så din stressstørre spunsta, - - ville jeg gerne sagt, ville jeg møste det der. - Ja. - Ja. - Og hva betyder det her? - Det er en superfilter. - Ikke sant. - For meg, så ville jeg kjenere at jeg blir svimmel, - - bare å se for meg, som fjellt opp, - - så seller jeg meg fysig, sitte at det klartes, - - så ville jeg det betydde angst og utmattelse. - Ja. - Men så er jeg akker at samme situation fjellt ut, - - men for de jeg har noen erfaringer, - - også og er etsel for høydere. - Ja. - Så mye at for meg ville det stressse med å gå en tur, - - blitt utsynt, så kunde jeg selvfølgelig treant med på det. - - Gradvis eksponering, godt på mindre fjell, øvdelig samme. - - Men problem for meg er at jeg har ingen motivation, - - fordi jeg kan gå turet ut med å gå fjell. - Ja. - Men det jeg har måtte, - - det er at stressstørre spunsta styrings av hjern er en slags mellom manda, - - som bestemmer om stressse blir synt for oss eller utsynnt. - Ja. - Ja, og da får du brite de betingere sponsene da. - - Mellom for eksempel jobb utmattelse, - - så måtte lagen plan som hjertet hjern og få nye og bedre erfaringer. - - Men pør ikke det jeg sker gratis. - Jo, - - men ikke tringer ikke så så lille lang som tældig faktisk. - Ja. - Men man måtte bare være okay, selv om du får tilbakefall, - - det går så bra. - Ja. - Det er fordi hjern har ikke helt hengre ikke hjert med. - Du har bestemt at du skal gjøre det, - - men hjern gjør som den har bestilt hjern her, - - og som en supermetrolog. - Ja. - Så bare hoppas jeg blå sider og bare være trygg på det du gjør nå, - - det er riktig. Det er helt tryggt. Det er ikke farlig. Du blir ikke mere sik, - - eller sånn etting da. - Ja, okay. Så da har man lagt en plan, - - jeg ser at det går fint at jeg har to ostøvlat. - - Det er ikke en stor plagge i min verdag. Se borte fra det, - - men jeg ser at å det er målpleg min sikker, - - må være i neste dag, at det er jobb, - - det er en stor, et stort energischluk. - Okay. - Der er en ting jeg må se på, - - som har også se på disse han har gemøvlagt som aldri blir, - - så at inn eller ut, - - fordi det plaggomme er vellgomme ser utav ind i du er så ser det er det de. Også ser jeg også at jobben min har klart så knøy på opp, - - så jeg har bare taget på meg mer og mer, - - og jeg blir sliten bære tenke på å komme tilbake. Okay, da har jeg tre ting da, - - som plaggomme er vellgleg eller som betyr - - mykje for mitt energischluk i verdaget, - - som jeg ser på det. Går du sammen med patienten, - - da kan jeg gjøre dette hjemme og la inn, - - de som lystet på. Korsk at gå videre, - - for det er latt å stengse om det inn, - - men jeg kan gjøre med å følelse en håpleset. Det er veldig vanlig. Byn med det, - - byn med det, du har lyst til og byn med noe her, - - bitter bitter lite. - Okay. Ja. Byn med kanskje hagjømøblerne. - Ja. Ta en hauparten på lørret har resten på sunda. - Ja. - Ha liksom en plann. - Ha en plann, og det skriver vi ned. Og den plann skriver faktisk inn i sånn av, - - og så printved du så får de mest her igjen. Men det kan noe litt hjøre igjen måsere. - Ja. - Så går det noe lagens som plann sammen med noen av bor sammen eller en venner, - - eller bare gjør det selv. Men pass på hvis du er din egen projektleder, - - hvis du som skal lage den plannen, - - pass på at de blir helt genomføbbart og realistisk - så i bokame så har jeg faktisk en konkret veiledning - - på hvordan man kan lage sin egen problemlistet. - Hmm, man får en guide og gå igenom det. - Jeg kor den kan noen gjøre det. - Ja, det er på måte de ser trinne først skriver jeg hva du syns er vanskelig. - Rubel og bid bruket tid på det. Og så er det og sortere. - Hva er det til kan jeg ikke gjøre noe makere at nå? - Og kanskje er det godt at få litt hjert det, - - for noen andre ser jeg, men det helt ene det kan ikke gjøre noe med. - Men da kan jeg ikke døkere at nå, og det er veldig nars kifriørene. - Det er sånn som du skal jo oppandre med, - - når vi hadde masse øre plusset, det har du inget inget øre. - Nars kifriørene også er det om det var jo min negativt med det. - Men når vi ikke kunne gjøre det ting, så kunne vi ikke gjøre det. - Det kunne ikke påverkete. - Og så er det på måte at velg ut en ting som du har lyst til å gjøre noe med. - Som jeg har viktig for det, som for eksempel har gennød å gjøre noe med det. - Hvis det er viktig og for gjort det, så tar det først. - Ja, jeg tror alle egentlig kan kjenne seg gjenne i det og innemellen, - - bare rytte i et sko-skap eller bare tørke støv i bestiktsskuffen. - Det ser resultatene, når du har gjort gjør noe med oss. - Ja. - Det hører spennelt ut, men det er nøslaks start, - - som kan øke mot version til å gjøre noe ting et par. - Så det er som jeg egentlig var det er. - Ja, men natur, også vi har en tendens, så tenk at - - det går noe finter og ta en di ha glem øbe, - - og herre minne, må du klare deg i kveld, klokkott eller - - og jeg har lyst til å jobbe, må du bare komme tilbake 100%, - - og jeg har noen ting jeg egentlig at ta fatt innom min mor, - - hva er det? - Det må jeg å klar. - Kjønnskjønne det at vi har en ekse. - Vi har en eksept strangstemme. - Inne oss, og så har vi også en stemme - -men som forventing må vi så klar som ikke med den vi er egentlig skal. -Ja. -Så vi lager ofte veldig ura listiske planer for å ventinger. -Ja. -Så det er å måtte vettne seg til at vi kan lykkelig vere på allommere, - og det vil vi stå ha en jobb da som du lyverer kanskje en del på. -Tag må det bli mindre andre steder. -Du kan ikke både være toppidruss utøper og antravelig. -Vas du kjønne hva jeg mener, kan vi lykkelig vere på allommere, -dags man må være veldig gutt. -Ja. -OK, så fall og så ta det. -Men korten vet man at man har prasset så for hatt. -Altså det er jo, hvis du kjenner at å høyke kroppen er litt aktivert over tid, -dat du kanskje ikke får du er sliten, men du får ikke sove. -Du kjenner at jeg var en skole rosa ned. -Od det kan du være irritabilitet, for eksempel, at man blir veldig rösklig irritert, -håller at alle forstyrre er bare det snakket at det er det som. -Det er irritert utsevård en textmelding. -I irritabilitet, forstyrlig som en søvn, kroppstlig symptom, vi får ofte det vi får. -Jeg får for eksempel rundt mun, veldig upprattisk, selvom jeg gleder med at den nå. -Så er det det jeg kan få da. -Ja. -O andre kan fortelle at det er vålet til magen eller vålet til hodeler. -Så når vi kjenner igjen de symptomen, vi pleier å få med det her for meg, -så rammer seg jeg kjøven. -Så ta det som et varsko på at nå er det litt for meg. -Så er det viktig å se at det er det som er gøy, ta å krefte det å. -Det kan nå bare være gøy i ting, men da hvis man drømme mange gøy ting, -men man gjør min bare så tæd ut hva det gøy skal jeg veldig videre. -Hva plusseles er det ikke gøylinger? -Ja. -Sjert å tilgå regjende at det må nå å vanskelig med å sille deg, -vanskelig for å satt freggere ennså? -Ja, det ser jeg går igjen. -Og mer er overblasstavig her. -Jeg vanskelig deres i nei, sånn du sa oss. -Kort den lærde andre og sette mergelt, så er det gøy på det selv? -Jeg tror jeg er blitt god på det selv, jeg var ikke. -Jeg var dålig på det. -Men så er fart. -Jeg husker jeg faktisk hadde samtale med en psychiater for noen å tilbake, - og så sante meg prusseles og samtale, -tår det du dårdes av vittet? -Od jeg husker jeg samt, "Hæte jeg tode ikke det hele, ettert?" -Jeg er det høre for du lever livetit, for å sikre det at ikke du får dårdes av vittet. -Od jeg er å se jeg ikke samt for det har favret dårdes av vittet. -On jeg kjønte det at det var kanskje noe å prosjekte mitt, -så tenkte jeg at det må jeg bare tore. -Det var kjempevansklig starten. -Sette jeg ikke til. -Det skulle jeg gjøre, men det får jeg ikke til. -Lert jeg måtte ikke nikkere, særlig det jeg sa noe. -Jeg lert meg setninger til hva jeg skulle svare hvis noen spurt meg nå. -Då sa jeg at det er det jeg skulle gjøre, men det får jeg ikke til. -Jeg kommer ikke med innskling, fordi da skal jeg dele. -Fer da åpne opp for en diskussion, men det er sånn at jeg ikke kan løre det, men kan du komme sende da. -Seg lert meg litt å si besten i først. -Jeg er en god kollega som jeg har høyne seg. -Synne er i en gang, kan du ellers si jeg er nætter på. -Det er mye lett. -Så begynte jeg litt med det, men for meg så var det noe å kvanskelig. -Då det som vittet er deres her første fremst om i forhold til andre mennesker. -Alt jeg næer skulle gjort mer det der og jeg burde det ringte. -Ja. -Alt jeg skulle som strekket malit. -Hva jeg så tenkte at vi kan gi, hvis du skal matte i, så kan du ikke bare i sånn. -Hva kan du tenke at alt er bedre, nænger ting, men noen ganger så krever. -Hvis man skal følge opp en relation, at man faktisk er der også når den trenger det tilbake. -Hva kan du kan få for mange omgangene, kanskje? -Tenke at nå er det deg som jeg vil fokusere på. -Hva kan man kanskje ikke få mange andre her? -Ja, det åker at det. -Vi toler jo veldig dårlig samvittet med ångere, for eksempel. -Jeg er vart for å være i kjempevansklig. -Jeg er lert med det der å tenke at det kan gjøre, for eksempel får noe er å bare ångere da. -Våksene er vart det er det å være på matten til en gling person, at vi kan komme med med å få pauser, for eksempel. -Var er det tryktst det, hvor det er pauser fra alt det som skjer der ute? -Lager kveldsmatt og kanskje en koppakha og bare i den pausen, det er det som vi vet er bra med mestres forskning, og har noen som kan buffere deg og i det pauser. -Så sånn det ting i mer som bøter på den kunskapen, nu er det at jeg må dø, at jeg kan dår det som vet det, for det vet jeg at det er alt til tilbjør. -Ja, det er fint å klara husk på sånn det ting. -Ja, kan jeg gå det gjøre? -Ja, vi tenker ofte på bare på det. Det dålig, vi har vi gjør. -Jeg pleier ofte å spere hver dyr, hva du bestet du kan gjøre for i Barnardin og sånn, når du føler deg som en god mor? -Ja, det er jo når jeg er etterstet og i ro med ångere med meg, da vi kan pushle i lag og klare hverterstetet. -Ja, da får man som noen enn de som. det som klæte. -Jeg har alltid vært veldig glad, jeg står laget kveldsmatt, når de kommer in for at regnet inge eller hvert ute, og står smør på skiver og pinte med salat og lage gode matpakker og innemellig føler meg veldig, for jeg kan ikke slage smyde. -Olsom bare ser vi her, det er på et fat å gjøre det litt ekstra, og det er jo så glad å bare stå ved kjecken benken der og i joggerbokser og bare litt med hatt tid til å gjøre det. -Olsom at det er rydde kjøknet i kvelden, det er sånn, det er jo mer veldig ro, det er sånn veldig omsorg for meg da. -Ja, det blir så glad, det er blommende veldig glad, så det er jo vant at jeg laget veldig smatt det. -Ja, det er litt som da føler meg, som en god mor. -Omne befallet du at vi prøver å skrive deg ikke bare problemen, men også det som er bra? -Ja, det er jo det vi drivner i mulighetslistet i sitt småsa. Det er å finne ut hva er det du gjør som er bra for deg, som du kan gjøre med deg. -Och jeg sko meg den skine 8 dag, at jeg husker å rejse en gang og ram og. -Ja, det kan jeg gjøre med en gang, men jeg er litt opptatt av, vil ikke en følse, dere er ikke sånn som du beskrev jo veldig, jeg sådere på det, at det har du bra. -Du pusser meg gøyte av det noe. -Ei, ikke sånn. -Ja. -Hva er det de som gjør det i? -Ja, det er jo de i menn følse at nå er jeg mamma, tenker jeg, når jeg står og smør på alle de brøsjene som ligger ut og føler det. -Hva er det som vi har mange familien, så der mange brøsjene vil å smøre? -Ja. -Det gjer meg som gode følse, og så liker jeg det opp. -Om det er det, er det ikke jeg, men små, men ikke så gøy deg. -Den så vi anlager med det midt, så vi er bittelig spasjon, og det spørt på patienten, men om det var giden gode følse, -for det er følse, men ofte husker, husker ikke tankene, husker følse. -Når var du leidig, siste, jo, det var da, når du sinte, det klarer, hva husker? -Men hvis jeg spørt, hva tenkte du i går, når du var det, det klarer du husker? -Det er føle, før meg så ser det, hvis du har gjort følme, det er stress og korte i sol, -det føler at nervesellen blir frinsatt, og se føleme, hvor den er. -Long nervesellen ser ut at den er frinsatt og kise frisk ut, og så ser det føleme, ikke at de som gode følse, -som er kommet og glottet over og reparere. -I tror det er jo akkurat som det skjer, men jeg tror at det har de som ten stunden i løpet på dagen, -dag kjen på glæ, eller mestring, eller takknemlighet, det reparer, det reparer er det som blir skata av stress og vont, og de skal etter. -Det gjør det. -Det er en del av det i sita. -Ja, det er det. -Ols så, jeg har en ting som du sa, så det er det, hvis man kan klare bruke litt husmår på ting, selvom det er tungt, synes jeg at den damen skulle bynne og gå tur, -så så jeg gjer "Nå skal jeg gå i skogen og det er ikke sikkre kommet jeg med i øde, det er vanske å gjøre det, så jeg er nødvanske å gjøre det." -Det er da, før jeg bare ikke mannning, så kommer han i trillet, "Hva er det så ta du med?" -Jeg så bare lobe for ferdlig, det er vi så for oss, men liksom bruke husmård er vi kanva. -Altså endelig måtte vi se at laughter is carbonated holiness, og det synes det er så godt si ta til deg. -Oke, det er det. -Det er så viktig, livet. -Og så lært jeg begrep og skjære av ejen, det er noen som får dårlig samvittet, eller det synes at det ikke har husmår, det er ikke det der høyt og godtlig samt. -Ja, du lærer høy og gode lette det jeg er, så. Men det er jo mange som ikke lærer som, men Alikvill har veldig husmård, og han lært meg at begrep smetter husmåriglede. -Oke. -Hva kan gå sånn små husmårig og hun med regn om dagen, uten at det er de største lattere om faen, eller sånn? -Oi, det var jo veldig komiske egentlig, og så. -Jeg sa at på havar som bakker i fer kommer i til dag, jeg så mange tingsyn kan man litt husmåriglede, men så sa jeg at det er. -Ja, og da har du fokuset ut, og det har man sånn, sånn, men det er i sinne sånn. -Hva er det som du har trette opp til? -Jeg er veldig opptatt. Jeg blir veldig norskjære på hva folk ser og valg det gjør. Da bare bor jeg til at jeg var så veldig. Og så uvenn jeg på prøvde sammen. Jeg tenker at det funker for meg, så tar jeg meg med det. Har du bruket at de er etter unnever plasticitet? -Ja. -En drarater slett strukturen. -Jeg er en løn. -Jeg er en løn. -Hva er det som du har slett strukturen? -Jeg er en løn. -Hvor er de kopplingen? -Hva er det du bruket at jeg er etterlig? -Ja, jeg har det. Og så kunne jeg sikre hva er det enda for linkere. Men jeg gjør det. Også prøv jeg at de er bekymringer. Jeg prøver å oppmatte såter jeg det. Ut det jeg ikke kan gjøre om jeg sånn at jeg unger for meg bekymringer. -Hvordan gjør det det? -Då ofte snakker jeg med folk som jeg står på da. Du nå tenkte jeg på det. Det brukte jeg kanskje ord. Jeg vet hva det er ikke ditt ansvar nå. Så viser jeg til litt. "Nei, det jeg er jennig." Og så jeg oppmatte såt det enda prantese og såt det bort. Og så sånn holder jeg litt på det. For det grubling er jo extremt denne sikrevene. Jeg ser at meg tre gjør det der og jeg har blitt mer med bevis på det. Jeg prøver å finne en som brod. Det er først så kunne jeg være veldig redd. Vissa tenkte jeg negotivert hanker. Jeg kan bli redd for at det skulle er skollert i som bekymringen. Og tenkte jeg kommer til å ske faktisk. Men så jeg finner ut for meg så hjelper det og lag en brod som. Jeg er veldig bekymra for at jeg ikke kommer til å rekke handbaltrøninger til min elsteg. Jeg har til min dag siden jeg har som jobb i dag. Ja det er kanskje. Jeg kan så lage med tellen brod der jeg sig. Ja det er kanskje. Jeg kan være så kanskje med det. Ja, då blir han skuffa. Men er det som synes det er kanskje? Nej, ikke så veldig for at jeg er ferdig klipp av fyret og treninger. Jeg er klipp av halv fem. Jeg er rekke og kjør. Det kommer som synes det er ståkopp. Jeg er liksom bare litt prøv å gradvis i stedet først og tenkte sånn. Og meg tenkte å større skjer og så gikk jeg på sånn stres hele dagens om. Det kommer ikke til å rekke det. Prøv å finne litt brot til det positiver som er eventuellt ganske. Ikke sant. Jeg har noen av tennet at vi tranker til det. Ja, ja. Ja, det er sånn smået et trenghjøy å ta så langtid som jeg har beklart den umen. Det bruker et halvsikunt. Ja, men ikkje sant det er det. Det er det uveld seg. Kjempe smartt. Ja. Men er det nok å ha på tanten du har lyst og deler nu når jeg så helg jeg det her? Som du føler jeg jeg har fått sagt. Det er viktig for meg at folk som sliter med langvarysm tomer. Ikke at det de forstår at det ikke er demsjyr. At det er den fysologisk forklaring, altså en fysisk forklaring. Og at det er håp om å få hjelp. Og det er muligt for å bli helt bra. Og at det finnes myr i surserute. Det er podcaster som din podcast. Det finnes masse ting man kan lese hører på. Og så kan man også få hjelp av fastvegens inn. Men det er det jeg håper at det er å få en forklaring. Og at det er mulig å på matet få det bedre. Og kanskje det er kjempe viktig. Det er så trull i den statistikken. Hønne bare studien i en kur mye bedre. Man kan få det. Folk som blir frisk fra veldig langvar i plag og store smartt. Det er ganske trull i. Kavik kan hjelpe kroppen til. Og kur mye vi kan hjelpe kroppen til å helle. Ja. Og det gir så håp da. For at vi kan få det betre. Og det er så trull i. Fiktig at den kan skapa når ut til flest mulig. For at så mange mennesker kan få et bedre liv. Få en bedre hølser etterstrett. Og i den studien var så hadde vi jo veldig dålig patienter. 80 procent hadde ut matelser. 70 procent hadde misplåset litt smartt. Og det var ganske unge gjennomsnitzal på 46 år. Og de kom seg også tilbake til jobb mere asker. 70 procent kom seg reduktioner sykefrave i samlingene med 40 procent. Og det er at matet målbart funksjon. Hvor man faktisk viser at man klarer å holdes er bedre. Ja. Da har det jo plitt. Ja, fordi det blir skådre. Ja, det har jeg ikke klart å verte baket på jobb. Det blir skar. Det er noe med det. Sist spørsje. Kan du ønske at alle vissten er fra vittenskap? Jeg vil at alle skal vite at symptomer ikke er inne billing. At det er en forklaring. Og at det er mulig å få hjelp. Bra. Hvor kan mine littere nå? De kan sende mellig til meg på Instagram. Jeg har jo en egen nedside. Og så. Jeg heter du på Instagram. Jeg heter Barikaterina Abrams. Det var tro profosjonellene på det. Nei. Nei. Ok, og nåt se jeg det heter det. Ja, jeg har bare gjugelig katterina Abramsen, så kommer det in på det. Eller isit. Og bok av det. Den heter Diagnose Ukjent. Og den er de forholdsalgn og på ARK. Ja. Denk det. Gratulerer du med bok. Takk. Og meg kan du ikke nå på Doktor og Nathedraglund på Instagram. Og hvis du som hørper den av personen, tenk at den her har det skikkelig lyst og delen med nån, så delen det som vi får til en god kunskapen. Og med det, så ønsker vi dere en kjømpefjindag. Hade godt. [MUSIK]