#13 Hva er planvask?

(Løske) -Hei, og velkommen til Hållet og Vingervøy på den. Stedet fra deg syns ariealfaltning og planenbygnsret er noe av det mest spender vi kan diskutere. Det er det, Fredrik. Det er det. Tema i dagens episode er planvask dette utbegrepp, som virkelig har fått fortvester rundt å kring i hele kommunorge. Det er siste darne. Men hva menes egentlig mer planvask og hvorfor å kommunen bruker tid og resurser på dette og kan kommunerisikere og komer stattingsansvar, der som de ender i oppevenn vedt å plan. Det er spørsmål vi skal bare ha en dag fra det ikke. Vi åthaget i å bove for planvask første gangen der vi skrev en utredning samme mulig konsult på opptrag på rekommendel og distriksupport mange. Da vi nøsjøkte vi åsaken til at de gise mange dispensatorer og her så vi at en av hovårsakene til at de gise dispensatorer er at de gammelog og uttatterte. Det vi får å slå her er at kommunen får ta en gjennonggang av vetatet planer, en planerevision som vi pikk til at det populære enda de planvask. Detter begreppet ble å pange til raskdopp, særlig på de dagvarne klima med lømnester spennparteider. Han skrev en kronik som sa at noen var aldri kommuner gjennogførende planvask og Andreas Belane er exempult å med statlig tillskud til planvask. I dag har mer en halvparten av landets kommuner satt det lang en slags poen på det planvask. Men hva betyr det enkelig fritik og gjennogførende planvask? Ja, vi kan kanskje siden litt som enkel, så hamter de opptattere planer, kommunens planer, musikte på kunskapsgrundlag, musikte på jussen, og ikke minst musikte på politiken. Ja, er det behov for dette? Hvor mange reguleringplaner findeste er det ikke noe i for eksempel? Jeg vet ikke hvor mange reguleringplaner det findes rundt forbi norgum, men vi snakker jo flere folde tusen her med planer, og da kanskje specielt reguleringplaner, som er det talplaner. Og det som er utfordringen med dette enorma antal planer, det er at veldig mange har ligget langt tilbake tid, også ble vetet at 60-70 og 80 taler. Ja, og det er like bine som en plan som har vetet i 2006. Det som er litt paradoxe her, en plan, den er rettslig bine, og den gjeller hele tiden formeldt sett oppheves som vi sikkert kom tilbake til dette hvert. Ja, og i disse dagels jobbige og vi hote vingene med et stort projekt i larvikommune, opprason planbaske finansierter andorkes forskningsråd, og der handler om å utrykle metoder for en effektiv planbaske. Og da vi startet et arbete, fik vi også i oppdrag av det på mange, og lagen slags veilheder for planbaske. Og vi tar utgangspunkt til denne veilhederne utredningen som denne grundlag for en veilheder. Og her silles vi mellom tre kategorier planbaske. Nei, mellom. Planbaske har planer med utbyggingsdelserver. Planbaske har gennomført deregulens planer, og planbaske har sott kategorier utgottet planer. Og det som er viktig, er at det er stor forsele mellom disse kategorierne, planbaske, salen hønsen til hva man kan oppnå. Og der det vi skal diskutere i dag i fridig, las går gennom disse teret kategorierne. Blas bynne med den siste kategorierne, fordi utgottet planer hva betyr det at den planer utgottet eller stattet? Ja, han må kanskje silles mellom opplevelsen av at noe er utgottet eller stattet, og det rettsligge at noe er utgott og stattet. Tanken svært ofte når kommunene vet ta en ny reguleringsplan, hvor der ligger en reguleringsplan fra før, det er at en ny plan skal statt den gamle planen. Og i en sån logisk set så er det enkelt å føle en som tanker. Utfordringen rettslig set er derimåt at den gamle planen, den ophevisike eller stattesike, utenvidere. Man må gjøre en øvelse, nemlig få mellt sett opphevenen gamle planen. Ja, så i dag finner det veldig mange planer som er registreført, som utgottet og stattet, men de er ikke for mellt oppøvet. Nett ord for er det et problem. Ja, det er det problem fordi da får vi mange lag med planer som ligger opp oppåvandre. Og så kan man å tenke at dette løsersjø er veldig enkelt, fordi vi har en lå bestemmelse som ser at ny plan går foran elere planen. Men det er med et liten præcisering. Ny plan går elere går foran elere planen, der det er motstrid. Og veldig ofte så vil de ikke nødvendig være motstrid mellom disse planen, hvis nacken om her er en ny og en gamel plan på samme område. Det betyr at man kan få sitt forseuner hvor den gamle planen er rettslig set utfyller den ny reguleringsplanen. Ja, det er som er interessakt, fordi vi betyr at disse planen ikke nødvendig smister til rettsvirtning, at det er stattet. Og så de kan jennopliven ser i aktiver, så viste seg endringer en ny plan og så videre. Det er oppskriften på konflikter, usikker, et tåkningsproblemer, og så videre vet de disse planene liker der. Og da er næste persmål vårdagen kan komme underblikkvit, slikke utkottet planer. Ja, det er jo enkelsvar på, for de lovens processregler har jo nettopp svar på dette tanken i planen bygningsloven. Det er jo at man får mellt sett opphever gamle planer. Altså, nå tanken er at man ønsker rørstatte en plan med en ny plan, så må man ikke stoppe med bare det å veta en ny plan. Man må også få mellt sett, trefet vet jeg å komme opphever den gamle planen. Ja, og her kommer vi in på en funnulhet. Og det er at opphever en plan, det er etter full process. Det er utganspurt i 12-14 førstelød, kanskje paka som man vet her en ny plan. Men det kan også tjeje til så kalt for enkelhet process. Ett til 12-14 førstelød. Men da er det krav. Det er jo at du kan opphever en reguleringspannet for enkelhet process, hvis den er i strid med overunderplan. Men vil det være tilfølge? Alte? Nej, det vil ikke være tilfølge. Og tanken her har jo typisk da at man har en ny kommuneplanse-arraler, så da kan beteiden som en overunderplan, og så har man en gamle reguleringspannet. Man hevbevister ønsket og styrer albruken på en anmåte i kommuneplanse-arraler. I forlengelsen av det ønsker man da kanskje opphever den gamle planen. Da har loviver gjennom lovendringen i 2017 gjort det englere og opphever disse gamle reguleringspannene. Det trenger for så, vet ikke hva er gamle, men det er at fall eldre en kommuneplanse-arraler. Alte opphever disse planene, der der er i strid med overundernet og nyrere planen. Ja, men tilfølge dag er det som vi ser, er det at det er ofte planer som er nyrere som ikke er i motstrid med den underliggene. Det er samme arialformål, men det er nye utformingen og så vidare. Og da må disse utkorte planene opphevers med full process. Det er unnen i tungventet, siden. Jo, det er vanskelig å beteiden og som unnen. Det er vende tungvent, det er vartfall det loviver har valgt som løsning per dag. Men man kunne se for seg en forenkelig process på oppheving av disse planene. Når eller der hvor kommunen bevist ønsker hver statte for siden som. Og at man da kunne få en opphevings process som er renkelige. Når det er sagt, så er ikke helt sikkert på hvor kompliceret og langdryg for bruker de utrykke. En opphevings process etter lovens ovedregel er. Det er helt ene. Det er bør ut for sikkert videre. Det er en som får stilling om at full process er ekstiremt omfattende og forenkelige process er veldre enkelt. Men jeg har ligget det veldig graderige hele veien. Jeg vet roda mulig å gjøre en del parallell processer her. Og så treffen de parallelle vetak. Det viktigste er selvfølgelig at man har passe på at man ikke står i en par rådde uten om planformrådet helt. Ja, og då bynter vi å med den kategorien som er mindst kjent der uten utkottet planer. Vi skal se på kategoriet to og det er planer som er gjennomført. Det vil sige at det er en reguleningsplan eller området i kommunplan ser elder for utbyng som er helt delvis bebyggd. Og la side dette typisk generer regulensplan vet at på 1970 taler for et bolen området som i dag mellemindere er byggd med bolir. Hvorfor er det et problem? Hvorfor kan slike planer skaper problemer i 26-prødik? Ja, det er viktig undersrekket at alle planerikner enda skaper problemer selv om det gamle. Det kan være veldig mange gamle veldfungerende planer. Det handler om at kommunen løpen gjør en modering av om disse er veldfungerende og gode planer annen og 26 for å bruke det utrykke. Hvis man for eksempel fra kommunen står stille ennske å bevar området som det er med en i bolir fra 1970 så kan man selvfølgelig bruke den gamle planen som en verne planer. Det er også rett i restriktionen. Men der som kommunen ønsker en viss utvikling av området og kanskje spesielt. - i disse dager, hvis kommunen sykker en form for fortetting av et gamle ut. Så kan det være både riktig og viktig. Uptaterer planen, også gjør det endringer i planen for unngå at alle disse ønskede til takene ikke utelokkende skjer i en om dispensation, men i trå med en ny uptaterert plan. Ja, og det er som er, kan man se slags måleste oppom en plan, regleresplan, fungerer i å om den kan gjennomføres i trå med plan eller om det kreves dispensationer for å gjøre endring for det etablerert område. Detta er en problemsting som er svart, og i en veldig mange kommuner for de planer er i å gjennomført. Det er bygget med folk ønsker at byggengedirationsbordlig i hagen er eventuellt at man ønsker at det gjør et tillbyggel på bygg. Og så åpter ikke planen for det, fordi den har planen bestemmelser som ikke åpter opp for noe smerisk utvikling utfra det som er bygget på sette nede, og da må man søkker en dispensation. Og alle vet det er en tung vei å gå, fordi det har vi ind for jutspore og ikke en for politikspore, og så videre. Hva kan kommunen gjøre i det som tilfly? På å få denne planen oppsateret mensyn til dagens politik? Da kan forbruke litt som folklig utryk, da kan kommunene drive med løpen, hva vi liker og allsene planer. For å kjøle åve en soljød, det er et stort handlingsrum til å endre vet at planer. Da kan man starte på en process med å endre endre plan, for eksempel en plan fra en 19. søttetale, som kommunen mener ikke fungerer godt i 2016. Da kan man enn ten velge dette, genom full process spore, også endringen av full process, eller gjøre en vurdering av om din og den, det endringene eller ønsk, den drenene kan se genom såkjalt for enkelt process. Ja, og du får det til å høre så enkelt ut, fordi det er det bare at det kommunen, ja, noen ender vel i planbesemmelser og sånt. Vil dette være vanskeligere i process, fordi det er et problemer, og det er følgene. For er utbyggen. For veldig mange av de reguleringsplaner, kommunetastilling til dag, er jo privat initerte reguleringsplan forslag. Men en reguleringsplan som er gjennomført, så er vel utbyggen, når det er drahtagårig for veldig- og veldig mange årsiden, og man står igjen med en rekke ulike grunn og er de, skal de bekostetet, er de som skal utrede konsekvensene av dette også videre, eller er det kommunsel? Nej, altså, man kan ikke i et alrederegulert område på legjon, andre og gjennomfører et planerbeid. Så dette vil jo typisk skeve at kommunsel tar et initiativ til å gjennomføre en planendring eller planendring. Har de kapasitet ressurser til å gjøre det? Nej, men det er litt vanskelig å svarre generelt på desperst målet, fordi det er klart noen endringer, kan man se forsløs, som er veldig enkle, og som ikke krever mye ressurser. Og så har man da det store bilder, hvor du kan gå fra det veldig enkle som krever litt ressurser, til det svært komplicerte som krever mye ressurser. Det er vanskelig å svarre generelt på det, men i tillegg kan også understrekket det kan jo, man kan jo slippe frem initiativ fra denne inbyggen, som har eind om innfor planenbråde, for å se på en planendring initiert og så fra private. Ja, det er det interessant, fordi de har ikke dette noe eind om hver dine, og så gjør det. Nå tenker jeg egentlig høyt samme av det fra det. Lassid, du har et område som er regulert i bolig på settitalet, men det står det der. Hun låter bygge to etasjere eller enn å holde etasjere. Det har disse markle bestemmel som at der byggningsrådet som gitt i lalt sett i fargevalg og så videre. Det vi kan sige planen er ut at etter den fungerer ikke for gjør noe som er stegendringer, det krever dispensationer. Og selle en eind om med en plan fra settitalet, det er noe antiden å selle en eind om med en plan som åpner noe for utvildelse. Og nye utvikling i forområdet er ikke dette også interesse for grunnerne og for en ofte etterplan. Det kan være tveldverde, men så har man interessangelsborspålet, der de ikke alle grunner er som er ikke interessert i å starte en plan process. Man kan kanskje tenke som et utgangspunkt at man har et kindreger i formet at kommunen ønsker en ofte etterplan, og grunnerne ønsker en ofte etterplan, fordi de også skaper bereddiger på egneinom, så kan utnytte eind om en din mere extensitsforbruket de utrykke. Men som sagt, de som eventuell ikke har de samme ønskerne om utvikling i området, hvis han synes hele ikke være med på bare kostnaderne med planen. Og jeg tror kanskje at de er i flertal, fordi de ønsker ikke at det skal komme hygge bolig blokker i sitt fine nabblag, så det er jo kanskje ikke interessert i at plan skal endre selle over det. Men da får det tilfølge at de som ønsker endringer gjør det gjennom å søke dispaksationer, så blir det bare enkelt eind om vi er det isolert, i stedet for at vi får en hele tillemming på arsdagsutvikling, og skal vi videre innfor dette planen området. Så her er vel vårt utskaffredig, kommunen må ta dette ansvaret selv primert, og setter igang en planereversjon av etter planer som ikke dag fungerer som et syringskulllag, de ser det er behov for å gjøre endringer av hensyn til innyggere som har enkle behov innfor planen området. Jeg tror ikke jeg vet tilfører da at de kanskje også bør undersøke viljen blant grunnærne til å være med og finansierere og gjennomføre en planprocess, og det kan ligge såp på store verdier i den typen planprocesse, at selvom man ikke får med alle grunnærne på bekostetet, kan det svare seg i alle hensene, for det grunnærne som gjennomføre planprocess. Kjender du til noen enn de utrykkelige som jobber med å tilbe planvask for gamle reglensplaner for å øke verdieren på en annen? -Nei, det gjerne du med. -Nei, jeg har noen redd om. Ok, vi har behandlet to kategorier planvask, det er utkaterplaner og gjennomførte planer, og så skal vi årtiden tætte og siste kategorien, og det er vel nokt en kategorien folk flest forbind med planvask, det er nemlig planvask av planer med utbyggingsreserve. Og med utbyggingsreserve betyr det at vi står om for en kommunal-ariealplan, en kommunplanserrealder eller reglensplaner, som har trettelagt eller godkjent at her skal det bygges ulike for meg forbyggd, det kommer bole, det kommer hittet, det kommer næringsbygg og så videre, men hvor utbyggingen forløbe ikke har sett. Og det har man et område med så kalt utbyggingsreserve. Og dette er et tema som flere kommuner har blitt oppe i eksempel på, at det er kanskje ikke så lurt, at man har slike planer ligget nu ute. Det kommer være planen ved at for fem år siden, men det kan typisk være at man på dette lurtle legget utbyggen for 20-30 år siden. Og de siste årne har kommet en reker rapportere som viser at kommuner har ennår mange ariealder store områder avsatt i frentide bebyggelse. Og at nylige lad den t-fremmer rapporten viser at det er trettelagt på seppert myytbygging områder som har antat og har svart stor var de, for naturer og fridelsse var de. Hvorfor er det et problem at kommuner har a-satt eller regulert området til utbygging, og det enda ikke er byggelig fredig? Ja, utfordringen ligger jo at man legger til rette for og kanskje også skaperen for vente om å bygge ned store områder som kanskje i dag ikke ein i tvutving i det helt lagt. Det som du var inne på i sted, mange av disse områdener er lagt ut til frentide utbygging i planer så langt tilbake som kanskje 60, 70 og 80 talle. Og det kan betyert i 26 faktisk er noen realism i det helt at bygge ut i så områdener. Entenfor de, det er rekonflikt med viktig naturverdige. Det kan være flommutsatt områder, skrevet utsatt områder, viktig vil rejen områder, og så vidare. Det har egentlig ingen realisme i seg, og har disse liggende i planverket som frentide utbyggingsområder. Eller sagt man an måtte, det vil sann syne nu hvis blir stoppet uansett. Altså, for eksempel i en reguleringsplan process. Nå, men hvis det er en reguleringsplan? Hvis det allrede er en reguleringsplan, så vil det kunne bli stoppet i en byggesak for eksempel. Hvis dette er skrevet utsatt områder eller ras utsatt områder, så det er vartfall viktig å ta ut i hele realisme i seg. Men så handler det vel mere om at mange av disse utbyggingsområdener, heller ikke har en infrastruktur som i seg selv kan betjene den utbyggingen, så det ligger langt tilbake tid som sagt. Og kommunen har kanskje utviklet ny områder, hvor det er viligt til å satt opp infrastruktur, men dette hänger egentlig gjenn som gamle utbygning som våd. Ikke sant, og det vi prøv å tennet bilder her, at dette er ikke nylig vett at det planer, dette er ofte äldre planer. Det er kanskje bare en god idé og legget et området til utbygningen, et nyttefelt eller et nyt boligfelt eller offentlig næringsanleg. Og poängen her er jo følgene. disse planene ble vet at uten en kunnskapen vi har i dag om påvirktning av utbygning på bevaringsfaldir, om farreriske å. Og uten den kunnskapen vi har i dag om nødvendigheten for oppgradering av ulike intrasraktur anlegg gjennomføring av slike planer i 2006 kan være direkte i strid med både loverke og den politikken kommunene ønsker å føre. Når kommunene har veldig mange utbygge sommeråder som har det enklig stynyk på vilkage sommeråtene blir realisert fordi disse sommeråtene ligger ute klar hutbygging, det er månlig bare et initiativ og her med også silden med de ligger klar i kommunplanser aldri, eller regelmerinsplan. Lige regelmerinsplan ser aldri, så må det stort sett være en reguleringplan så kommer. Da kommer man å sørge for å innhente en ny kunnskap av så videre, men en bild i mange av disse planer er reguleringplaner som ligger ute som ikke er realisert eller bare delvis realisert. Og da er på engal til kommunene bør ta en vurdering av slike planer uten at jeg tilkjøt til en konkret søkdad om til at seg fordi da har kanskje en utbygge gjort investeringer og så videre i området nylene, da det er mye vanskelig på politikene synes jeg. Det er en proaktighet til lærming, vi tar en ene gang av status på disse områdene, for å se på disse områdene er aktuelle for utbygging uten på de hendse inne du sa. Og da er på engal mitt prædek. Forfor skal jeg kommunene gjøre dette? For de dv opplever noe er ute å holde kurs på folkvalkte, det er jo at de synes dette er svært urigimlig om for grunnerene, som har kanskje pensionen sinnet av sat utbygge sområdet som de kan realisere en landbackerdag, og de følger at det er veldig grunn er finkle og å gå inn og ta ut området som de aldri er bestemt her kan det bygge spå. Hvorfor skal det gjøre? Noe, hvorfor kan det sikkert få ulike svarer når man stiller desperse måle? I det helt alt så tenker jeg denne viddlikholdstanken er veldig god. Det er viddlik åle planeris og selv det bevever en målsætting for kommunene. Men kanskje det alle viktigste i en, det er jo at man gjør en voldering av disse planene for på den måten også sikkre effektive processer i det videre. Og det tror jeg er veldig interessant dagt uttelt i tema i dag når man snakker om effektive plan og byggesaksprocesser. Nå er forklaringen på hvorfor plan og byggesaksprocesser i dag er eller kan være langsommer og tidkrevne. Det er at man bygger ut i 26 etter planer som er vetet at kanskje så sent som er det så tidlig som 1970 eller 1980. Det betyr egentlig at tiden har løpt fra planene, og man vil nødvendigvis få mange flere utfordringer knytte igjen og for adi planene. En reguleringplan som har vet at for 2 årsiden som er nettopp optateret med tanke på faktum, juts og politik. Så her ligger det mange gavister i å ha et bevisst forhold til dette. Ja, og det er etter handlige nødvendig som at kommunerskal tilbake før de sområdene til elenefformal, og de diskaltene burdering av om vi har til segelig kunnskap, om det er politisk ønskelig og utviklommel av det til ulike formet forutvegging. Men dette er også resurskrevene, det kan jeg ha til kommunen og sett at titte dette eller kan man se det sånn hvis kommuner gjør denne jobben i dag, så kan det være veldig resursbesparenne for man unger å komme i diskonfliktene. Hvis kommunen vi bare videre fører disse planene i veldig regleringen og kommunplan kan jo faktisk brøtte min segelse. Og da får vi se at det er mye bedre at det er proaktiv her og gjør denne burderingen i dag, slik at det slipper gjør den eller blir pålagt ur den av statsfalt til en sendere process. Ja, et ordet hverdvendig er riktig bilder av situationer, at vi å gjøre disse burdering i dag, så vil man sikre og kunneskapet mer effektivere processer sender. Og så kommer vi til et interessante spørsmål. Endring eller oppheving av en leta planforutbygging. Beror det på just eller politik? Det beror på politik. Endring og oppheving afplaner, det er forutsatt å være en politisk avgjølse. Vi har selvfølgelig saksplanningsregelene for dette som er justen, men selve besluttningen om man skal eller ikke skal opphevenplan, det er forutsatt å være et politisk spørsmål. Og der er det som faltningslov utvalgisk river, at når du kommer til oppheving og endring afplaner, på planenbygningsrettens område, så er forvalgningen i den veldig vi hadgang, till nettopp og gjøre det. Selve de tilfellene, hvor man står opp for en reguleringplan som gjør reinen som et enkelt vetak, så står forvalgningen svært svært fra fritt til å endre plan, selv til uugundst for borgarene eller den som da er girare av dem. Netopp og det er vi interessant for det da for det å justen er saksplanningen, men på mye utredingskrav ligger det i det og gjør det om en plan skal tilbake for det stillet eller nøyformelode. Jeg tenker det ligger svært svært lite utredingskrav i det politiske viljen og det politiske ønske om å før tilbake etarial fra utbygging til for eksepelælde. Ja, men noe må det, at det vet dere skal godt opple som mulig som alle andre enkelt vetak for det er et enkelt vetak oppe veldig enn reguleringspannarfar, en komment på ansaraldel, så er det vel for alt inslom på rattrettessiv, så ser dere samme saken skal være så godt opple som mulig. Men det må være mye mindre om patterkraftet utredinger når det skal tilbake for utbygging som råd det endte å trettleg for utbygge. Så det vi juster er jo ikke så dominerende, men politikken er svært dominerende i forumav, at det er fulgt ut enn politisk valg om en plan skal endres oppeves eller videreføres. Da er du et paradox, at kommuner blir metrussler eller faktisk søkspå når de varseligheter i bakeføring av et utbygging som råd det til eller nøyformel. Men hva er det de abokaten de menderer er det siden som er i styd med lov? Det er godt som små. Det lurer jeg også på. Man kan selvfølgelig anføre at når man tilbake forrører og realer kan man brute noen sakspanningsregler, så kan man selvfølgelig angrippe vetak med det som utgangspunkt. Men det er ikke det som er tilføle med de fleste anførsler om at kommunenskak hun holdes er stattningsrätselig ansvarlig disse sakenne. Da er det ofte en postan om at kommunen ikke står fritt til at de bakefører, altså at man ikke fritt kan ta bort den utbyggingsinteressen eller den utbyggingsverdigen, som en grunn her har oppnod for bruket det utrykke, gjenne må få vett at en reguleringsplan. Ikke sampen er det for de der en oppfattning der utom at den reguleringsplan så åpne utbygging, gjenne utbygingsrätighet, som er stattningsrätselig beskytt. Jeg tror mange tror det at reguleringsplanen har rettsværl mot inngrippen, sjenere inngrippen, fra for eksempel lokal politikere. Men det er jo ikke tilføle. Det som er tilføle er jo at det som har rettsværl mot en rettsværl mot en rittselig beskyttelse er jo selv til atelse 90 med å la byggesaktel. Den kan ikke bare trekke tilbake. Nei, det har vi også høystrettspraksis på at når du kommer til dette vei skille forkaller det, så du har fått en konkret bygg tilanser til lanser til å gjenne for et bestemt tiltag, da kan man ikke endere plan med virkning for den gitte tilansen. Da har tilaldsene en lev tid i utgangspunkt på tre år, og vi ser gjennom fører tiltag inn for denne tre årsfristen. Eller igångsetter, har det ikke det som har krav? Inne tre år så er det en beskyttet rettiet som du har ettert må ekspropere for å trekke tilbake. Det er interessant for de det du ser nå, det har en beskyttelse, men bare for det har fått til atelse til. Og jeg vet, du tenker på en ting nå, du tenker på bratskott. Hva bratskott? Ja, det er siden jeg har høystrett nettet oppsetter rette på spisen, det er hva det taler om en utbygger, et utbyggingsarral, men å huske at det var i halden kommunene. Hvor man hadde fått vetat en reguleringplan, man hadde forsovigt kommet ganska langt i projektet, blant det andre, så hadde man bygget ut vei van og avløp inn fyrsping som rådde. Ja, han fått til at det var i van og avløp byggetid. Nødlig hvis man hadde bygget ut og så fått til alse, så det var i orden vei van og avløp. En før man på mange måte kom videre til en konkurret byggesøknad, på de olika boligene som var regulert inn, så endret kommunen reguleringsplan blant det andt i for en viste stelle område med hensyn til utnyttelse og byggegøyde. Også kom jo da spørsmålet på spissen, har grunnere her et vern mot den type endring, og det er forsøkte jo grunnere og anfører at det måtte være en nær sammening mellom. Det å få en tillalelse, det utbygging av vei van og avløp og det å ha en beskyttelse mot senere planendringer, som da er det ikke vel kompombebyggisen. Det her er høyste rett ganske kategorisk og ser at det du har beskyttelse til, eller forhøyde, det er det du faktisk har fått til alse til. Ikke får vengningen om å få uttrykker til anser. Den er streng, men rett færdig. Den domen, når vi forteller om den, så regerer om mange på dette. Men det er helt avgjørne at vi har dette kjille med de planer og til atelse. Men kan man se at halden kommunen har det sier fuller rett gjør det? Men det er utrolig litt på det sige vårt politik. Ja, men da er vi nok mer over en diskussion om man har handlingsromøp på næenside. Og man bør utnyttet handlingsromøp på nandside. Ja, og det er jo den diskussionen skal ikke vite av den siste. Men at kommunen kan gjøre det. De kan endre oppe over planer. Er ingen som er er statningskrav mot kommunen, så fremt ikke har fått en tilatelset byggersaksstellen. Det er drullet i den prøsif. Slott fast der hyste rett gjennom. Lange tid. Ja, og det er jo en klose et veldig viktig prinsip i planen og byggningsloven, som jeg tanker på hva som skal være det lokalt politiske handlingsromøp. Vils kommunen ikke står foritt til å kunde endre planer som er vettat i 1970. Men ikke bygget ut i 2016. Så ville man jo kraftig og så inskrenkje handlingsromet i dagens politikere for styrene og rødbruk, som da ellers ville vettat i 1970 og styrene for dagens politikere. Det ville jo kanskje også ikke bare være jo helde, men egentlig stride mot hele tanken om det lokals helst gjør et plass i planen byggningsloven. Nett opp. En ting som er litt teknisk kan vi kanskje sige også, det er jo at en kommuner ikke kan risikere kommere statningslandsvarvel endre lope planer. Men de kan bli holdt ansvarlig for det som heter bortkastet project heringsutifter. Slottfast som et princip i den så kallet det herlåsendomen fra høysret. Og den er kanskje noen som lyder på å betyr. Kan du sige litt om hva er det kommune kan bli holdt ansvarlig for deg? Her er det kanskje viktig da som alt er jussen og å gjøre oppmærksomhet. Nå er vi inne på det som må reinen som et snevigt undtag fra det som ellers har hovedreglen, altså at kommunen står fritt til å endre planer uten at det får er statningsrettsligere konsekvenser eller følger. Det høste rettart enn til et bildet av der, det er i de tilfølge man prosjekterer, altså noe har vi mellom dag en vetatt reguleringplan, og det å få en byggesakt. I tro med den reguleringplan som gjeller for område, man pådra seg visentlig kostnade. Det har ikke vært noe på tiltagshaversjon som tilser at han kunne eller budde forstå at kommunen her vil gå inn å endre plan. Da har høsterretet at de regjent undtagsvis i disse situasjonene kan kreve er statet, de svokalte prosjekteringes utgifterne. Kostnade som er påløp til etter at det reguleringplaner vet at føl som høsteret bruker etter en av slutet regulering, når jeg vil utrykke høsteret bruker, og så pådra med så da kostnade til architecter, insgenører, på den sagt skyld kanskje også av advokater. Det er viktig å skille med dem å kreve er statet prosjekteringes kostnade, og det å kreve er statet utbyggingsverdere, så tappt utbyggingsverd. Det kan du aldri før statet. Det siste kan du aldri før staten. Men dette med bortgaste prosjekteringes utgifter, det må gjelle planer som er litt nylig vettatt. Det kan ikke gjelde en plan, for at han 1970 taler så skal kommunen oppe. Jeg hadde architecteret ift til den i fjord. Kan man sige det? Jeg kan ikke se at høsteret trekker noe skille her på alderen på regleringsplanen, og så principiell handler dette om en av slutet regulering. Det handler om at man pådra seg visentlig kostnader, og så ligger et element her at en kommunen burde gjort tiltagsavråp, at man burde gjøre en endring, eller at tiltagsavr selv burde forstått at her er ikke raktremm. Men da tenker jeg at vi er fremdeleside, principielle er en reguleringplan fra 1970. Jeg liker binde som en reguleringplan fra 1994 og 2024. Ja. Eller 2016? Det skal til 2016, så er det også at vi har findt. Vi må gå i en forladning og det er sett, er at en planvask er det tre utgjøyke type planvask. Vi har snakket om planvasker, så koldt utgåttet planer, som er med, og det blir stattet av nye planer, de må oppøves for å miste sin rettskraft. Vi har sett på planen av gjennogførtet planer, og det er ofte noen det er, hvis de gjennogførtet planer skal med for mange dispaksasjonssøktnader. Og så har vi tattet siste nå fra det, det er planvask av så kjalt utbyggingsdelservig. Det har også forklart at kommunen står helt pritt politisk til å bordeere avgøre, om en plan skal endres oppøves eller videreføres. Det er nok som enningsløst og tryv med søksmal, hvis du er utbyggeret, der uten med et kram, at kommunik kan å endre oppøven en plan. Da prøver å bringe et politisk personen, det er ikke noen omstående, og da vil du ha glivissvis et spesiellet ting, med bortkasseprojektet, suttifter og det vi har snøvet, tapet dit søksmal. Er farere er at flere kommunen bynner å forstå nytte hver din av det her, og gå gennåd i splan med de ser, et var dette er i suskrevene. Vi har så mye gjøre med hva handene nye planprosslag, eller søkne alder om dispensationer, og det er og det vi vil lorvere i et såp og lenge. Og det siste er det så spørre deg, hvor de skal kommunen klarere denne jobben, må de står i hette alene, eller er det noen så kan hjelpe dem i oppfordelsektor. Det er et ledende spørsmål, fordi jeg vil lege en løft om en aktør som virkelig kan være den ressurser fra de kjønner du, hvem jeg tenker på? Jeg tror du vil at jeg skal alt peke ut fyrkes kommunen, men aktør som kunde komme ut på ban her. Ja, ja. Det er det, og det er det ting jeg ofte sier at en fyrkes kommunen er å gå ut og vise, det borde han dere kan være i ressurser fra kommunen. Nå har fyrkes kommunen godt syklige i brøsjene for å lage bedre kunskapskennelag med arialde renskap og så vidare. Det er jo medle samme noen de hjelpe kommuner opprationalisere dette, og jeg tenker at det kan være troligere, hvis fyrkes kommunen kan lage et slags pakket i kommunen. Vi biste år med planmask, og så slipper kommuners pøl at vi må gjøre dette på egne noen og ta disse ubeha og glødbesluttningene og for grunnere og så vidare, men tenker at de fyrkes kommunen kan være en facilitator for å gjennog for disse processene. Det må være en motion tanker fra de kjønner. Ja, veldig motion. Og da er det også veldig artig å se at flere fyrkes kommuner er langt frem i skolen på disse spørsmål. Fin bak fyrkes kommuner, akkurus fyrkes kommunen bare får nemne et par er veldig akteve på dette umråde. Og som du er inne på, her kan fyrkes kommunen ta plass og de kan ta plass med rette og de kan utgøre en viktig resurs for kommunen fra mål. Ja, om det er noen på det inget, så ser vi det i en tak for dag. Takk for dag, for dag, for dag.